VEDLEGG
Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen av 10. april 2014 vedlagt representantforslag 48 S (2013–2014) med forslag om klimabudsjett.
Vinduet for å kunne unngå de farligste klimaendringene er i ferd med å lukkes. Verden er allerede 0,85 grader varmere enn i førindustriell tid. I løpet av de neste 15 årene må vi redusere utslippene raskt og mye for å begrense den globale oppvarmingen til to grader. Det krever betydelige utslippskutt, også i Norge. Jeg er derfor glad for at Stortinget er opptatt av klimamålene. Klimaforliket står fast og det skal forsterkes. Arbeidet med å følge opp og forsterke klimaforliket har høy prioritet.
Norge rapporterer jevnlig til FNs klimasekretariat hvordan vi overholder våre forpliktelser under klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen. Norges sjette hovedrapport under klimakonvensjonen (National Communication) ble rapportert til FN 10. mars 2014. Rapporten leveres hvert fjerde år. I tillegg skal det leveres en oppdateringsrapport hvert andre år som blant annet inneholder informasjon om hvordan Norge ligger an med hensyn til oppnåelsen av våre utslippsmål. Rapporten gir et godt grunnlag for vurderinger av videre politikkutvikling på klimaområdet i Norge og tilsvarende i andre land.
Alle statsbudsjett er også klimabudsjett i den forstand at de legger føringer for utslipp i Norge framover. Det er allerede slik at alle departementer rapporterer om klimagassutslippskonsekvenser av sine større satsingsforslag i statsbudsjettet, der dette er relevant. Dette er en ordning som ble innført med det første klimaforliket. Det framlagte representantforslaget innebærer at det i tillegg legges fram en oversikt over hvordan regjeringen planlegger å nå klimamålene for 2020, 2030 og 2050. En slik oversikt vil måtte inneholde tiltak og virkemidler som gjelder både budsjett, reguleringer m.v.
Jeg ba i januar Miljødirektoratet sette opp en slik oversikt over hvordan 2020-målet kan nås. I kjølvannet av Miljødirektoratets rapport har det blant annet vært tatt til orde for en forsterket rapportering til Stortinget om oppnåelse av vedtatte klimamål. Klima- og miljødepartementet har startet utredningen av hensiktsmessigheten av å innføre en klimalov i Norge, etter inspirasjon fra Storbritannia. Den britiske loven inneholder tre elementer: en uavhengig klimakomité, regelmessig rapportering til parlamentet om status for utslippskutt, og lovfesting av nasjonale klimamål i form av rullerende karbonbudsjetter. Representantforslaget angår to av disse tre elementene, og må etter min mening ses i sammenheng med den vurderingen vi nå er i ferd med å gjøre av en klimalov. Jeg vil derfor ta med meg dette forslaget inn i arbeidet med å utrede hensiktsmessigheten av en klimalov.