Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling kapittel 14 (bestemmelsene om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annen lovgivning)
Dette dokument
- Innst. 249 L (2013–2014)
- Kildedok: Prop 61 L (2013–2014)
- Dato: 05.06.2014
- Utgiver: energi- og miljøkomiteen
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
Innhold
Til Stortinget
Klima- og miljødepartementet foreslår i proposisjonen endring i § 14-2 i plan- og bygningsloven.
Forslaget innebærer at de nærmere behandlingsreglene for tiltak og planer som omfattes av bestemmelsene om konsekvensutredninger, fastsettes av Kongen i forskrift. Formålet med endringen er å åpne for at det i forskrift kan gis bestemmelser som innebærer en mer tilpasset og effektiv behandling av de mange mindre tiltakene som omfattes av dagens regelverk om konsekvensutredninger enn hva gjeldende ordlyd i § 14-2 gir rom for.
Forslaget til endringer i kapittel 14 i plan- og bygningsloven fremmes av Klima- og miljødepartementet i medhold av kongelig resolusjon av 19. desember 2013 om endringene i ansvarsforholdet mellom departementene der ansvaret for kapittel 14 i plan- og bygningsloven ble lagt til departementet.
I henhold til gjeldende § 14-2 er det krav til utarbeidelse og høring av melding med forslag til utredningsprogram for alle saker som omfattes av krav til konsekvensutredning. Det vil si at det er samme prosedyreregler som gjelder for de store tiltakene som alltid skal konsekvensutredes som for de mange mindre tiltakene som skal vurderes nærmere og konsekvensutredes, dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn.
Opplistingen av tiltak som alltid skal konsekvensutredes og hvilke tiltak som skal vurderes nærmere, er gitt i henholdsvis vedlegg I og vedlegg II til forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven av 26. juni 2009. Forskriften vedlegg I og vedlegg II er gitt i samsvar med tilsvarende lister i Parlaments- og rådsdirektiv 2011/92/EU om vurdering av visse private og offentlige prosjekters virkninger for miljøet.
Den foreslåtte forenklingen innebærer i følge departementet at det ikke lenger vil være krav til en forutgående prosess med avklaring av om et vedlegg II-tiltak har vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Det vil heller ikke være krav til utarbeidelse og høring av melding med forslag til utredningsprogram for vedlegg II-tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn.
I henhold til ordlyden i gjeldende § 14-2 forutsettes det også at spørsmålet om et vedlegg II-tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn må avklares tidlig, og før det kan søkes om tillatelse.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det er et overordnet mål å forenkle og forkorte saksbehandlingen i plan- og byggesaker, og at de foreslåtte endringene vil bidra til dette ved behandling av mindre tiltak som omfattes av dagens regelverk om konsekvensutredninger.
Komiteen har merket seg at høringsinstansene oppfatter forslaget til endring som et forenklingstiltak, og at det fikk bred tilslutning i høringsprosessen.
Komiteen peker på at konsekvensutredninger skal utrede tiltak som kan ha vesentlig påvirkning av miljø, naturressurser og samfunn. Det vil være fornuftig å differensiere mellom hvilke prosedyreregler som skal gjelde for store og mindre tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønnemener det er uklart hvilke unntak en eventuell forskrift vil åpne for, og viser til at flere av høringsinstansene, deriblant Miljødirektoratet, i sine uttalelser til Prop. 61 L (2013–2014) har uttalt at det er vanskelig å komme med innspill til endringene i plan- og bygningsloven uten at de antatt tilhørende endringene i forskriftene er sendt på høring. Disse medlemmer mener at det i eventuell forskrift må gå fram at kunnskap om eventuelle virkninger for miljø og samfunn fremkommet gjennom høringsprosessen forutsettes fulgt opp av ansvarlig myndighet i form av krav om tilleggsutredninger, slik Miljødirektoratet foreslår i sin høring.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i høringsnotatet fra regjeringen påpekes at endringen ikke skal medføre at det lempes på kravene til kunnskapsgrunnlaget eller utredningsomfanget for de reguleringsplanene som kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Dette må understrekes og gjentas i veiledning til en eventuell forskrift som unntar fra kravet om planprogram.
Disse medlemmer vil legge til at lovforslaget føyer seg inn i rekken av flere initiativer fra regjeringen som potensielt sett kan svekke det kunnskapsbaserte vernet av natur og miljø, til fordel for næringsinteresser og rask saksbehandling der miljøkrav spiller en mindre rolle enn tidligere.
Disse medlemmer ber derfor om at endringer i forskriften som skal følge opp lovendringene som Prop. 61 L (2013–2014) nå behandler, forelegges Stortinget.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling kapittel 14 (bestemmelsene om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annen lovgivning)
I
I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven):§ 14-2 skal lyde:
§ 14-2. Utarbeiding og behandling av utredningsprogram og konsekvensutredning
Kongen kan ved forskrift gi regler om hvilke tiltak og planer som omfattes av krav til melding med forslag til utredningsprogram.
For tiltak og planer som omfattes av krav til melding, skal det tidligst mulig under forberedelsen av tiltaket eller planen utarbeides melding med forslag til program for utredningsarbeidet. Forslaget skal gjøre rede for tiltaket, behovet for utredninger og opplegg for medvirkning. Melding med forslag til program skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn før programmet fastsettes.
For tiltak og planer med vesentlige virkninger for miljø eller samfunn som ikke omfattes av krav til melding, skal virkning av tiltaket utredes som en del av søknadsbehandlingen.
Søknad eller planforslag med konsekvensutredning sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.
II
Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen fastsetter.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 5. juni 2014
Ola Elvestuen |
Eirik Milde |
leder |
ordfører |