VEDLEGG
Jeg viser til brev fra Stortinget v/Næringskomiteen den 8. mai 2014 om representantforslag fra representantene Farstad og Breivik om en helhetlig gjennomgang av rammebetingelsene for enkeltpersonforetak.
De fleste bedrifter i Norge er små og mellomstore, og 99,5 pst. av bedriftene har færre enn 100 ansatte. Disse bedriftene er viktige bidragsytere for verdiskapingen i Norge og viktige for å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i hele landet.
Representantene er opptatt av gode vilkår for enkeltpersonforetakene. Jeg deler representantenes syn på at det er viktig å legge til rette for etablering og drift av lønnsom næringsvirksomhet som vi kan leve av i framtiden. Dette er også en viktig del av regjeringens plattform for 2013–2017. Regjeringen vil arbeide for at næringslivet skal få gode generelle rammebetingelser, et forutsigbart skattesystem, bedre infrastruktur, mulighet til å ansette kompetente medarbeidere og tilstrekkelig tilgang på kapital slik at verdiskapingen sikres. Dette er næringspolitikk som vil berøre hele næringslivet, også enkeltpersonforetak.
Et kjennetegn ved små bedrifter er gjerne at de har en relativt liten administrativ kapasitet. For småbedriftseiere vil de administrative byrdene pålagt av myndighetene ofte utgjøre en forholdsvis stor kostnad. Regjeringens arbeid med forenkling vil derfor spesielt bidra til å gjøre hverdagen enklere for småbedriftseiere. Regjeringen har som mål å redusere næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017, sett i forhold til kostnadsnivået i 2011. Dette innebærer en reduksjon på 25 pst.
Dette er et viktig mål, først og fremst fordi forenklinger kan føre til økt produktivitet og konkurransekraft i økonomien. Det gjelder både i det private og det offentlige. Når bedriftene bruker mindre tid på administrasjon, kan de bruke mer tid på å utvikle og drive virksomheten.
I tillegg til de tiltak som ble gjennomført tidligere, har den nye regjeringen allerede gjennomført 14 forenklingstiltak på tvers i forvaltningen, og 18 tiltak er under gjennomføring. Gjennom å senke kravet til aksjekapital for aksjeselskaper fra 100 000 kroner til 30 000 kroner og gi mulighet til fravalg av revisor for selskaper som har under 5 mill. kroner i omsetning, er terskelen for å stifte et aksjeselskap senket betraktelig. Dette har bidratt til en betydelig økning i etablering av nye virksomheter og til at flere nyetablerte ser fordelene ved å velge aksjeselskap som selskapsform.
Et av regjeringens viktigste satsingsområder er å sørge for en mer kraftfull og samordnet digitalisering. Det er et viktig prinsipp at opplysninger kun skal rapporteres én gang, og at det skal bli færre og enklere skjemaer. Skatteetaten er i ferd med å forenkle selvangivelsen for bl.a. dem som driver enkeltpersonforetak. Den nye næringsoppgaven vil være nettbasert og spør bare om nødvendig informasjon. Målet er å få enklere selvangivelser for de minste selskapene. For dem som har enkeltpersonforetak, vil tallene fra næringsdelen sendes videre til den personlige selvangivelsen når næringsdelen er ferdig. Deretter vil alt sendes inn samlet i Altinn.
Norge skal fortsatt ha et av de beste systemene for kommunikasjon mellom bedrift og forvaltning i Europa. Dette handler om større forenklinger i regelverk og prosesser som regulerer og digitaliserer bedriftens arbeid fra bokføring og regnskap til rapportering, årsregnskap og likning. Dette er et arbeid som også kommer de mange enkeltpersonforetakene til gode.
Som en del av en større gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak viser forslagsstillerne til at det er behov for en større grad av skattemessig likebehandling mellom enkeltpersonforetak og aksjeselskaper. Generelt sett er jeg er opptatt av at det er så enkelt som mulig å drive næringsvirksomhet i Norge. Etter at aksjekapitalkravet for aksjeselskaper ble redusert, er det også langt enklere enn tidligere å registrere seg som aksjeselskap. Ut over dette vil jeg i første omgang avvente hva som blir innstillingen fra Scheel-utvalget. Jeg vil deretter se nærmere på problemstillinger som gjelder dette området, og som ikke er behandlet av utvalget.
Forslaget om en ordning kalt ”Kapitalfunn” slik det er presentert av forslagsstillerne, vil være et indirekte virkemiddel, da det er rettet mot noe annet enn det egentlig er ment å påvirke. Slik jeg tolker forslaget, er tanken å påvirke investors adferd for å utløse investeringer fra flere investorer eller høyere investeringer fra eksisterende investorer, til nytte for andre foretak over tid. Forslaget innebærer endringer i skattesystemet, og bør sees i sammenheng med det arbeidet som gjøres i Scheel-utvalget.
Når det gjelder problemstillingene representantforslaget reiser om sosiale rettigheter, vil jeg vise til at næringsdrivendes tilknytning til arbeidslivet er forskjellig fra ansattes. Det er få land som har valgt så klart universelle løsninger som vi har. Spørsmålet om eventuell ytterligere likehandling av personer som har valgt ulike former for arbeidslivstilknytning, må vurderes på bakgrunn av dette. Samtidig må det tas hensyn til at bidragene til finansieringen av folketrygden er ulike når en skal vurdere graden av likebehandling på ytelsessiden mellom arbeidstakere og ulike grupper selvstendige. Dette vurderes løpende.
Jeg er opptatt av å sikre at det offentlige virkemiddelapparatet generelt og Innovasjon Norge spesielt til enhver tid er i stand til å møte behovene til morgendagens næringsliv. I regjeringsplattformen sier regjeringen at den vil gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon og videreutvikle Innovasjon Norge som organisasjon. Regjeringen vil videre gå igjennom organiseringen av Innovasjon Norge, herunder eierstruktur, kontorstruktur og virksomhetsområder. Formålet er å bidra til å videreutvikle Innovasjon Norge til en mer effektiv virkemiddelaktør. Regjeringen vil prioritere virkemidler som kan styrke innovasjon og nyetablering i alle deler av landet, med vekt på gründere og entreprenører. Videre vil regjeringen videreutvikle virkemidlene med høyest innovasjonseffekt og prioritere de landsdekkende ordningene som forvaltes av Innovasjon Norge.
Arbeidet med å bedre næringslivets rammevilkår er omfattende. Etter mitt syn er det behov for kontinuerlig å vurdere rammevilkårene, herunder det som gjelder selskapsformer. Det betyr imidlertid at vi må se på helheten og hva næringslivet etterspør, og ikke se selskapsformene bare enkeltvis. Jeg oppfatter representantenes forslag som svært relevante, og jeg vil løpende ta tak i problemstillinger som er sentrale for mange selvstendige næringsdrivende og iverksettere.