3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre Pål Farstad, viser til at frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia ble signert 25. november 2008, og at avtalen trådte i kraft mellom Colombia og henholdsvis Sveits og Liechtenstein 1. juli 2011.
Komiteen er meget fornøyd med at avtalen nå etter nesten seks år kommer til Stortinget for ratifisering. Det er komiteens mening at avtalen vil kunne åpne et nytt kapittel i forholdet mellom Norge og Colombia.
Komiteen er kjent med at USA og Colombia fremforhandlet en frihandelsavtale som ble gjeldende fra 15. mai 2012, og at frihandelsavtalen mellom EU og Colombia ble iverksatt fra 1. august 2013. Frihandelsavtalen mellom Norge og Colombia vil, når den trer i kraft, hindre at norske bedrifter og selskaper kommer i konkurransevridende situasjoner overfor Colombias øvrige handelspartnere i USA og EU.
Avtalen inkluderer handel med varer, tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser, immaterielle rettigheter, konkurranse, tvisteløsning og teknisk bistand. Komiteen merker seg at handelen med ubearbeidede landbruksprodukter er regulert i en bilateral landbruksavtale mellom Norge og Colombia, og at samtlige andre EFTA-land har inngått tilsvarende bilaterale avtaler.
Colombias posisjon i Latin-Amerika har styrket seg de siste årene, og landet har i samme periode opplevd en økonomisk vekst som overgår de fleste andre land i regionen. Komiteen merker seg dette. Colombia har det siste tiåret jobbet intensivt med å internasjonalisere økonomien blant annet gjennom inngåelse av frihandelsavtaler med en rekke land. Veksten i direkte utenlandsinvesteringer har også vært formidabel. Komiteen er kjent med at handelen for varer mellom EFTA-landene og Colombia og mellom Colombia og Norge er av relativt begrenset omfang i dag. Norsk eksport til Colombia omfatter blant annet maskiner og kunstgjødsel, mens Norge importerer landbruksprodukter som kaffe, frukt og blomster. Det er imidlertid komiteens mening at inngåelse av en frihandelsavtale har potensial til i betydelig grad å øke den bilaterale handelen mellom avtalepartene.
Komiteen er positiv til de oppnådde forhandlingsresultatene, som blant annet innebærer at Colombia fjerner tollen for de viktigste norske eksportvarene etter at avtalen trer i kraft. Komiteen er videre positiv til at avtalen gir Norge betydelig forbedret markedsadgang for industrivarer og fisk, og at eksport av tjenester fra Norge gis bedre betingelser enn med WTOs avtale om handel med tjenester (GATS).
Komiteen viser til at handelen med ubearbeidede landbruksprodukter reguleres i en egen bilateral landbruksavtale. Komiteen mener det er positivt at Colombia får bedre adgang for sine landbruksprodukter gjennom denne avtalen enn gjennom det eksisterende GSP-systemet. Videre merker komiteen seg at avtalen forplikter partene til å søke ytterligere liberalisering av handelen med landbruksvarer seg imellom.
For tjenesteområdet merker komiteen seg at forhandlingsresultatet i det vesentligste svarte til de norske forventningene. Komiteen vil spesielt trekke frem skipsfart og maritim sektor som viktig for Norge. Colombia har i avtalen fjernet alle restriksjoner for internasjonal skipsfart, samt visse typer innenlandsk sjøtransport. I tillegg muliggjør avtalen at norske rederier også kan utføre veitransport i Colombia når dette inngår i det generelle transportoppdraget. Komiteen er kjent med at norske skipsfartinteresser i Colombia er relativt beskjedne på det nåværende tidspunkt, men at økt markedsadgang vil kunne skape større vekst på dette området i fremtiden.
Komiteen viser til at en rekke petroleumsselskaper, også norske, i økende grad har vist interesse for Colombia de senere år. Colombia har store forekomster av olje og gass, og produksjonen har økt. Komiteen er positiv til at Colombia har forpliktet seg til å sikre markedsadgang for norske selskaper som tilbydere av et bredt spekter av energirelaterte tjenester.
Komiteen viser til at Colombia har signert bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler med blant annet Sveits, Storbritannia og Spania de senere år. Komiteen er på generelt grunnlag positiv til inngåelse av slike avtaler der hvor dette er hensiktsmessig og basert på næringslivets behov. Det er komiteens oppfatning at rettslig bindende investeringsavtaler bidrar til økt forutsigbarhet og redusert investeringsrisiko for norsk næringsliv og for investeringslandene. I et globalt og konkurranseintensivt næringsliv er det særlig viktig at norske bedrifter ikke har svakere investeringsadgang og -beskyttelse enn konkurrerende bedrifter.
Verdensbankens Doing Business-rapport er en årlig oversikt og rangering av land som har gjort positive endringer i rammevilkårene for næringslivet. Komiteen merker seg at Colombia ifølge Verdensbanken er blant de beste landene i Latin-Amerika på dette området. Colombia har gjort en rekke positive reformer de siste årene blant annet knyttet til reduksjon i byråkrati, styrket etterlevingen av kontrakter og gjort det lettere å etablere bedrifter. Komiteen mener at det bør vurderes hvorvidt norsk bistand til Colombia i større grad også bør rettes inn mot tiltak knyttet til næringsliv, investeringer og handelsfasilitering og at dette kan ses i sammenheng med ratifikasjon av frihandelsavtalen.
Komiteen er positiv til at regjeringen i større grad vil samordne og innrette bruken av virkemiddelapparatet opp mot næringslivets behov i utlandet. I dette mener komiteen at forutsigbare økonomiske rammevilkår og diplomatisk tilstedeværelse er av betydning. Komiteen er kjent med at det tidligere har eksistert et Nordisk Handelskammer i Colombia. Komiteen mener at et slikt handelskammer, basert på næringslivets behov, kan være et viktig instrument for både å øke den bilaterale handelen mellom Norge og Colombia, samt å bistå norske selskaper i Colombia.
Komiteen viser til at Norge gjennom EFTA har et av verdens mest omfattende nettverk av frihandelsavtaler med land utenfor EU/EØS. Komiteen er samtidig innforstått med at flere av landene som EFTA har inngått avtaler med, har til dels store utfordringer innenfor menneskerettighetsområdet. Dette gjelder, slik komiteen ser det, også Colombia. Komiteen er samtidig innforstått med at myndighetene i landet erkjenner og er åpne for disse utfordringene, og har iverksatt en rekke tiltak for å bedre situasjonen. Komiteen er kjent med at både USAs president Barack Obama og EU-kommisjonens president Herman Van Rompuy har berømmet Colombias regjering for fremskrittene som landet har gjort innen økonomisk vekst og sosial utvikling de siste årene.
EFTAs ministermøte vedtok sommeren 2010 en felles plattform for å inkludere miljø og arbeidstakerrettigheter i fremtidige frihandelsavtaler. Norge og Colombia undertegnet en bilateral Memorandum of Understanding (MoU) om politiske konsultasjoner med referanser til arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter i februar 2014. Komiteen merker seg dette.
Komiteen er kjent med at Norge har et betydelig humanitært engasjement i Colombia, både gjennom bistand til norske, internasjonale og lokale organisasjoner og som tilrettelegger for fredsforhandlingene mellom Colombias regjering og geriljagruppene FARC og ELN. Komiteen støtter dette engasjementet.
Komiteen merker seg at menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) i sin rapport for 2014 slår fast at geriljagruppene FARC og ELN, til tross for fredsforhandlingene med myndighetene, fortsetter å begå grove overgrep mot sivile, inkludert drap, bortføringer, trusler og omfattende rekruttering av barnesoldater. Både FARC og ELN fortsetter bruken av antipersonell landminer, som ifølge colombianske myndigheter tok livet av 13 sivile og såret 107 mellom januar og august 2013. Komiteen merker seg samtidig at det ifølge HRW har vært en dramatisk reduksjon i påståtte drap begått av sikkerhetsstyrkene siden 2009.
Komiteen viser til at hovedintensjonen med frihandelsavtalen er å øke det økonomiske samkvemmet mellom Norge og Colombia. Avtalen er, slik komiteen ser det, således ikke primært en avtale som har til hensikt å løse utfordringene knyttet til menneskerettighetssituasjonen, arbeidstakers rettigheter m.m. i Colombia. Komiteen viser imidlertid til at handelsliberalisering kan ha en positiv effekt på beskyttelse av menneskerettighetene. En studie utført av de to norske forskerne Eriksen og De Soysa (2009) ved NTNU/PRIO viser at økonomisk frihet, slik som blant annet måles i den årlige indeksen Economic Freedom of the World, samvarierer sterkt med bedre vern om menneskerettighetene. Komiteen merker seg at Colombia er blant landene i Latin-Amerika som har høyest grad av økonomisk frihet som målt på indeksen. På denne bakgrunn mener komiteen at frihandelsavtalen med Colombia vil kunne bedre, heller en svekke situasjonen for menneskerettigheter og arbeidstakers rettigheter i landet.
Komiteen merker seg at hovedmålsettingen med frihandelsavtalen er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene. Komiteen har merket seg at handelen med Colombia i utgangspunktet er liten. Da Columbia er et land i utvikling, er det viktig at en handelsavtale kommer på plass.
Komiteen viser videre til at Norge og Colombia har undertegnet et Memorandum of Understanding (MoU) om politiske konsultasjoner som inneholder eksplisitte referanser til arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter. Komiteen merker seg at MoU-en ikke er direkte knyttet til frihandelsavtalen, men at den etablerer en mekanisme for jevnlig dialog med Colombia om arbeidstakerrettigheter. Ved å sikre MoU vil det bidra til at menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter blir ivaretatt.
Komiteen ser det som alvorlig at det fortsatt pågår omfattende overgrep overfor flere sivilsamfunnsorganisasjoner i Colombia, og har merket seg at situasjonen for menneskerettighetsforkjempere og fagorganiserte i Colombia er spesielt vanskelig. Komiteen ser det som positivt at Norge gir støtte til bl.a. ILOs arbeid for arbeidstakerrettigheter og samarbeidet mellom LO og colombiansk LO (CUT). Komiteen ser det som positivt at regjeringen varsler at den vil fortsette å benytte etablerte multilaterale og bilaterale kanaler for å ta opp situasjonen for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter i Colombia.
Komiteen merker seg også at utenriksministeren i brev til komiteen datert 13. mai bekrefter at regjeringen aktivt vil følge opp spørsmål knyttet til arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter i de kommende konsultasjoner med Colombia. For komiteen er det viktig at regjeringen holder Stortinget jevnlig orientert om status for arbeidet knyttet til dette.
Komiteen ser det som positivt at det er fremforhandlet en MoU som legger til rette for politiske konsultasjoner, og som har etablert en mekanisme som legger til rette for at norske myndigheter regelmessig vil kunne diskutere menneskerettigheter og arbeidstakeres rettigheter direkte med colombianske myndigheter. Komiteen forutsetter at regjeringen følger dette tett opp.
Komiteen har merket seg synspunktene som kom fram under høringen om at en ratifisering av avtalen kan virke forstyrrende på den pågående fredsprosessen. Komiteen merker seg imidlertid at regjeringen varsler at Norges engasjement i fredsprosessen skal videreføres og styrkes, og støtter dette. Komiteen merker seg at statsråden i brevet til komiteen, datert 13. mai 2014, varsler at for å støtte videre opp om fredsprosessen vil regjeringen videreføre Norges bidrag gjennom FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner, samt videreutvikle den nære kontakten med de faglige hovedsammenslutningene og presidentens menneskerettighetsprogram. Komiteen ser dette som viktig.
Komiteen viser til at internasjonalt varebytte og gjensidig forpliktende avtaler om frihandel har hatt og har meget stor betydning for Norges egen økonomiske utvikling. Det samme gjelder de fleste av verdens industriland. Komiteen ser det som viktig at også verdens utviklingsland i større grad kan dra nytte av gode handelsvilkår, men vil samtidig peke på at utviklings- og fordelingseffektene også avhenger av de politiske rammevilkårene i det enkelte land.
Komiteen viser til at forhandlinger om frihandelsavtaler med stater som preges av mangelfullt utviklet demokrati og vern om menneskerettighetene, reiser særskilte utfordringer. Komiteen mener det er viktig med åpenhet og offentlig debatt om innhold og konsekvenser av internasjonale avtaler generelt – og særlig med land der demokrati og menneskerettighetsvern står svakt. Komiteen viser til at det er tilfelle i mange utviklingsland og en rekke land som Norge allerede har fungerende frihandelsavtaler med.
Frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia ble signert i 2008 og trådte i kraft mellom Colombia og Sveits og Liechtenstein i 2011. Når Norge har ventet med å ratifisere den, har det sammenheng med menneskerettighetssituasjonen i Colombia. Den er etter komiteens syn på flere områder meget alvorlig.
Komiteen vil vise til at man fra norsk side i de seks årene fra frihandelsavtalen ble signert, har tatt flere initiativer for å rette søkelyset på menneskerettighetssituasjonen og på hva som kan gjøres for å forbedre denne.
Komiteen forutsetter at regjeringen og berørte departementer aktivt vil følge opp og bruke de nye muligheter som nå er skapt for at Norge kan ta opp og fremme menneskerettighetsvernet i Colombia med landets myndigheter, herunder ikke minst vilkårene for menneskerettighetsforkjempere, urfolksledere og fagforeningsaktivister. Komiteen forutsetter også at Norge viderefører et betydelig humanitært bistandsengasjement til fremme av demokrati, menneskerettigheter og fred.
Komiteen viser til at frihandelsavtaler med Mexico, Peru og Chile allerede er på plass, og at Colombia dermed er det fjerde latinamerikanske landet EFTA inngår en frihandelsavtale med. Komiteen har for øvrig notert seg at Alltinget på Island ga sitt samtykke til ratifikasjon av avtalen 15. mai i år.