3. Vidareutvikling av finansmarknadsreguleringa
Departementet har dei siste par åra jamleg gjort greie for dei viktigaste prosessane som er sette i verk for å betre internasjonal og norsk finansmarknadsregulering etter finanskrisa, mellom anna i finansmarknadsmeldingane og i meldingane om nasjonalbudsjettet. Prosessane og utviklinga av nye reglar kan gå føre seg over fleire år. Omtalen i dette kapitlet byggjer på og oppdaterer difor i mange tilfelle informasjon som departementet har gjeve Stortinget tidlegare.
Regelverksutviklinga i Noreg speglar i stor mon arbeidet med nye reglar i EU. Norske styresmakter legg stor vekt på å fremje soliditet, likviditet og god framferd med offentleg regulering og tilsyn med finanssektoren. Ansvaret for reglar som fremjar finansiell stabilitet, ligg fyrst og fremst hjå dei nasjonale styresmaktene, og kostnadene ved finansielle ubalansar råkar i særleg grad økonomien til det aktuelle landet. Det er difor viktig at kvart land rår over dei verkemidla som trengst for å sikre stabilitet i sine finansielle marknader. Departementet vil framleis leggje vekt på å nytte det nasjonale handlingsrommet i internasjonale regelverk, slik at det norske regelverket medverkar til solide finansinstitusjonar. Solide finansinstitusjonar vil dessutan stø opp under konkurranseevna til norsk økonomi og til finansinstitusjonane.
Ein viser til meldinga for nærmare omtale.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteen viser til at årsaken til finansielle kriser ofte er at finansiell ubalanse får byggje seg opp over tid. Når det finansielle systemet er tett samanvevd over landegrensene, kan ubalanse og kriser raskt smitte frå eit land til eit anna. Komiteen meiner på dette grunnlaget at det er viktig og nødvendig at det no er brei einigheit nasjonalt og internasjonalt om at myndighetene må leggje meir vekt på regulering og tilsyn for å tryggje finansiell stabilitet.
Komiteen viser til at høge kapitalkrav i bankane, og då særskilt høge krav til rein kjernekapital, er ein fordel for heile samfunnet. Komiteen viser til at Noreg på grunn av landets unike økonomiske situasjon kan innføre nye kapitalkrav raskare enn det som følgjer av EUs gjennomføringsfristar.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget om regulering av utkontraktering i Prop. 87 L (2013–2014). Fleirtalet meiner at når desse reglane vert nytta, er det viktig å ta omsyn til forsvarleg organisering som samsvarer med føretaket sin konsesjon. Det er viktig at verken personvernet eller tilsynet vert svekka i denne totalvurderinga. Samtidig må ein alltid ta omsyn til effektivitet og konkurranseevne.
Fleirtalet meiner det er avgjerande at forbrukarane sine interesser og rettar blir ivaretatt på ein god måte. Dette er særskilt viktig i ein marknad som er så kompleks og viktig for forbrukarane som finansmarknaden. Fleirtalet viser til at forbrukarvernet på finansmarknadsområdet er styrka dei siste åra. Fleirtalet er samstundes opptatt av at forbrukarvernet kontinuerlig vert vidareutvikla og forbetra. Fleirtalet understreker viktigheten av ei velfungerande ordning for tvisteløysning innan bank og forsikring, som både forbrukarane og næringa har tillit til. Fleirtalet meiner at ein kontinuerleg bør vurdere om Finansklagenemnda har tilstrekkelig og sjølvstende ressursar.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, meiner samtidig at det er viktig at Noreg ikkje innfører krav som skil seg for mykje frå krava til våre naboland, Sverige, Danmark og Finland, på ein måte som kan gje utanlandske bankar ein urettmessig konkurransefordel i Norge. Dette fleirtalet viser til at bankane har auka kapitaldekninga ved å dempe veksten i berekningsgrunnlaget, halde tilbake det meste av eit høgare overskot og hente inn ny kapital. Dette fleirtalet viser til at dette har økonomisk effekt, og at kursane på bankaksjar har stege som ein følgje av dette. Dette fleirtalet meiner at Noreg i samarbeid med våre naboland bør bli einige om mest muleg like konkurransevilkår for bankar som driv verksemd i same land, inkludert kalkulering av risikovekter og kaptalgrunnlag. Det er også viktig at bankane sin reelle soliditet og kapitalsituasjon er transparent og samanliknbar mellom bankar i ulike land, slik at det ikkje oppstår ulik konkurranse i marknaden for eigen- eller framandkapital til finanssektoren.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser utfordringen med krav som går lenger i Norge enn i andre land, for eksempel når det gjelder ulike beregningsgrunnlag for soliditetsmål. Det kan bidra til ulike konkurransevilkår og økt innslag av utenlandske banker, som ikke må forholde seg til like strenge krav og som kan bidra til finansiell ustabilitet.
Dette medlem legger imidlertid avgjørende vekt på at det synes som de samfunnsøkonomiske gevinstene ved økte kapitalkrav er så store at banker og andre finansinstitusjoner ideelt sett burde hatt mer egenkapital enn det som følger av de nye internasjonale kravene som nå diskuteres. Mer egenkapital i bankene gir en samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere sannsynligheten for bankkriser med inntørking av kreditt til næringslivet og høy ledighet som resultat. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved bankkriser er ofte store og langvarige.
Dette medlem viser til at mye taler for strengere regler enn resten av Norden i dagens situasjon: Norsk økonomi går bedre, og det er lettere for bankene å bygge opp egenkapital i gode tider enn i dårlige. Norge har dessuten et mulig fall i boligprisene foran seg, mens et land som Danmark har fallet bak seg. Strenge krav til bankenes egenkapital, likviditet og beregningsmodellene bankene bruker for å beregne kapitalkravet for boliglån, kan være med på å dempe utlånsveksten og utviklingen av en boligboble. Dette gjelder særlig når renteøkning er mindre aktuelt med tanke på å unngå en sterk krone og ytterligere svekkelse av konkurranseutsatt næringsliv. Økt motsyklisk kapitalbuffer kan være særlig egnet til dette.
Dette medlem legger også vekt på at regjeringen synes å erkjenne utfordringen med konkurransen fra utenlandske banker, og at den arbeider for å sikre likere regler for alle banker som opererer i Norge. Det er svært positivt at danske og svenske myndigheter har signalisert at de ønsker å legge til grunn norske reguleringer i sin egen regulering av filialer med virksomhet i Norge. Ved større bruk av slik vertslandsregulering, dvs. at bankene må beregne kapitaldekningen etter de reglene som gjelder i de forskjellige jurisdiksjonene der de utøver virksomhet, kan en oppnå at strengere krav i ett land, begrunnet i fare for finansiell ustabilitet og systemrisiko i dette landet, også vil gjelde for virksomhet for banker med hovedkontor i et annet land som driver grensekryssende, eller gjennom filial i dette vertslandet.
Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner det er viktig at Noreg tek sjølvstendige vurderingar av kva slags krav som er naudsynt for å sikre stabilitet for finanssektoren og økonomien som heilhet. Samtidig må ein ta omsyn til dei krava som gjeld i våre nærmaste naboland i Norden, og samarbeide der det er naturlig. Denne medlemen viser til at arbeidet som vart gjort av den førre regjeringa, mellom anna med auka krav til kjernekapital og forskrift om motsyklisk kapitalbuffer, har gjort finansmarknaden og økonomien som heilhet meir robust. Dei auka eigenkapitalkrava har òg vorte ein fordel for bankane.
Denne medlemen viser til omtalen av utkontraktering og meiner det er viktig å følgje utviklinga tett, mellom anna med tanke på tilsyn med utkontraktera verksemd, vern av personopplysningar, trygging av IKT-system og anna finansiell infrastruktur, beredskap og handtering av hendingar på ein trygg og tenleg måte.
Denne medlemen merkar seg at regjeringa ser ut til å ha gitt opp den norske innskotsgarantiordninga etter krav frå EU. Dette betyr at norske bankkundar får mindre trygghet for sine innskot, når nivået går ned frå 2 mill. kroner til om lag 800 000 kroner (100 000 euro). Om det stemmer at regjeringa har gitt opp denne saken, er det særs skuffande.
Denne medlemen viser til omtalen av nye EU-reglar om betalingstenester, og at EU ønskjer å fjerne unnataksheimelen som gjev nasjonale styresmakter høve til å avgrense kunden sitt ansvar når det gjeld kortmisbruk. Denne medlemen er nøgd med at finansministeren i eit brev til Europaparlamentet har oppmoda til vidareføring av dagens unnataksheimel som tillèt å setje eit tak for forbrukarane sitt ansvar ved kortmisbruk. Samstundes er dette enda eit døme på at EU-reglar griper inn i detaljar som burde kunne avgjerast nasjonalt.
Denne medlemen viser til at det i 2011 vart skipa eit nytt tilsynssystem i EU og at norske styresmakter no drøfter moglege modeller for korleis tilsynsordningane kan innlemmast i EØS-avtala som mellom anna tek omsyn til den norske grunnlova. Denne medlemen vil understreke at dette ikkje må bli ei juridisk konstruksjon som de facto gir utanlandske tilsyn høve til å fatte bindande vedtak i Norge.
Sjå meldinga for omtale.
Komiteen tek omtalen til orientering.