Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen datert 7. april 2014

Representantforslag 39 S (2013-2014) - Stanse tildelingen av nye blokker i 23 konsesjonsrunde

Jeg viser til brev 28. mars 2014 fra energi- og miljøkomiteen vedrørende representantforslag 39 S (2013-2014) fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker i den 23. konsesjonsrunden på norsk sokkel.

Petroleumsvirksomheten er Norges viktigste næring. Gjennom mer enn 40 år har olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel bidratt med over 10 000 milliarder til Norges BNP og i 2013 sto næringen for 22 prosent av BNP og 29 prosent av statens inntekter. 250 000 personer er sysselsatt direkte eller indirekte i næringen, oljefondet har passert 5 000 milliarder. Virksomheten har siden begynnelsen av 80-tallet stått for mellom 20 og 30 prosent av investeringene i Norge.

Verdiene som denne næringen har skapt har hatt stor betydning for det norske samfunnets utvikling. Virksomheten har de siste årene spilt en viktig rolle i å skjerme Norge fra nedgangskonjunkturene mange land har opplevd etter finanskrisen. Det norske samfunnet har tjent godt på petroleumsvirksomheten og det er viktig også for fremtiden til det norske samfunnet at vi legger til rette for at denne næringen fortsatt skal være en stor bidragsyter. En forutsetning for dette er en forutsigbar og langsiktig forvaltning av petroleumsressursene på norsk sokkel.

23. konsesjonsrunde legger til rette for store muligheter og verdier for Norge generelt og Nord-Norge spesielt. Den norske stat er ressurseier og tar største delen av verdiskapingen fra norsk sokkel. Konsesjonsrundene er også viktig for oljeselskapene og den tilhørende leverandørindustrien. 23. konsesjonsrunde representerer det som er kjernen i nordområdepolitikken til denne regjeringen, nemlig verdiskaping i nord.

IEAs analyser viser at verdens behov for energi vil være økende. Dette særlig som en konsekvens av at stadig flere mennesker løftes ut av fattigdom og øker sin levestandard. For å dekke dette økende behovet for energi slår de samme analysene fast at olje og gass vil spille en sentral rolle i overskuelig fremtid. Andelen olje og gass i den globale energimiksen varierer noe fra hvilket scenario som legges til grunn for den globale oppvarmingen, men i samtlige av scenarioene til IEA har olje og gass en betydelig andel. Jeg mener Norge både har egeninteresse og et globalt ansvar for å bidra til at denne etterspørselen fylles av petroleum som produseres på en effektiv og forsvarlig måte. IEA har for øvrig ved en rekke anledninger gitt uttrykk for at verden trenger all den gass og olje som kan produseres fra norsk sokkel.

Representanten viser til at Det internasjonale energibyrået (IEA) har sagt at om lag 40 prosent av globalt kjente olje- og gassressurser ikke kan utvinnes innenfor et framtidig karbonbudsjett. Hansson viser videre til at en studie utført av Rystad Energy konkluderer med at 35 prosent av kjente globale oljereserver og 38 prosent av kjente globale gassreserver må bli liggende i bakken dersom togradersmålet skal nås med mer enn 50 prosent sannsynlighet. Det ligger en rekke diskuterbare forutsetninger bak de resultatene det vises til.

Både påviste ressurser og karbonavtrykket er eksempelvis svært forskjellig mellom kull, olje og gass. Kull står for de klart største reservene og det største karbonavtrykket. I rapporten fra Rystad Energy som representanten viser til konkluderes det med at dersom kullandelen kuttes fra dagens 45 prosent til 27 prosent vil nesten all påvist olje og gass kunne produseres frem mot 2050 innenfor togradersmålet. Det å erstatte kull med gass er et effektivt tiltak for kullbrukende land som vil redusere sine utslipp av CO2. Bruk av ny teknologi – som fangst og lagring av CO2, vil tilsvarende endre bildet fundamentalt.

Hvilke av petroleumsressursene på norsk sokkel som vil bli utbygd innenfor rammene av forsvarlig petroleumsvirksomhet vil være basert på vurderinger av kostnader og fremtidige priser på olje og gass. Ressurser som ikke ansees for lønnsomme vil ikke bli bygget ut og det vil heller ikke letes etter ressurser man ikke tror at kan utvinnes lønnsomt. Fortsatt forutsigbar letepolitikk på norsk sokkel legger til rette for en langsiktig verdiskaping for Norge.

Globale utfordringer krever globale løsninger. En utfasing av petroleumsnæringen i Norge vil ikke løse de globale utfordringene vi står ovenfor med hensyn til global oppvarming og bekjempelse av sult og fattigdom. Verden trenger mer energi til en voksende global befolkning der færre lever i fattigdom. Etterspørselen og behovet for olje og gass vil bestå i tiår framover. Jeg mener derfor at forslaget fra representanten Hansson vil være svært uheldig for Norge og heller ikke bidra til å løse de utfordringene som representanten tar opp.