I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
sikre at navnene på de menneskene som ligger gravlagt i en anonym massegrav
på Ris gravlund i Oslo gjøres tilgjengelig, samtidig som personvernet
ivaretas, slik at familiene kan få visshet og verdighet.
2. Stortinget ber regjeringen undersøke
om det finnes flere lignende graver som på Ris gravlund i Oslo andre
steder i landet, for å kunne gi svar til familier som ikke vet hvor
deres familiemedlemmer er gravlagt.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre,
Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til dokumentet.
Komiteen viser til at det på
Ris kirkegård i Oslo er en minnelund for anonyme urnegraver etter
pasienter ved Gaustad sykehus som ble gravlagt i perioden 1965–1987.
Historien bak disse gravene er ikke fullt ut kjent.
Komiteen viser videre til statsrådens
svarbrev 1. april 2014 med orientering om saken. Det pekes her på
at anonym gravlegging er en verdig form for gravlegging som anerkjennes
og reflekteres i dagens regelverk.
I statsrådens svarbrev vises det til forskrift
av 10. januar 1997 nr. 16 til gravferdsloven § 19 annet ledd, der
opplysninger om anonyme gravlegginger og personlige forhold er undergitt taushetsplikt.
Komiteen merker seg at taushetsplikten
derimot ikke er til hinder for at opplysningene kan gjøres kjent
for dem det direkte gjelder. Videre merker komiteen seg
at statsråden i sitt svarbrev presiserer at dersom det faktisk har skjedd
gravlegginger i den anonyme minnelunden i strid med ønsket fra avdødes
nærmeste etterlatte, er dette brudd på forutsetningene for anonym
gravlegging. I slike tilfeller må etterlatte kunne få opplysninger
om den gravlagte fra den lokale gravplassmyndigheten. Dette må vurderes konkret
og avgjøres av gravplassmyndigheten lokalt.
Komiteen har merket seg at historikeren
Per Haave, medlem av det statlige tater-/romaniutvalget som skal
legge frem sin utredning som NOU våren 2015, gjennom sin forskning
har kunnet påvise at én av de 55 som er gravlagt anonymt i minnelunden,
er av romanifolket og at det ikke er noe som tyder på at de gravlagte
har blitt utsatt for eksperimentell behandling eller sterilisering.
Komiteen vil uttrykke forståelse
for den uroen etterlatte kan sitte igjen med når de ikke vet hvor deres
slektninger er gravlagt. Komiteen mener de lokale
gravplassmyndighetene må legge til rette for at de som mener seg
berørt av fellesgraven, kan få et svar på om deres familiemedlemmer
ligger der, innenfor de rammer taushetsplikten legger.
Komiteen legger videre til grunn
at problemstillingen rundt umerkede graver blir belyst i tater-/romaniutvalgets
arbeid og den påfølgende NOU, og at eventuell ny kunnskap om umerkede graver
følges opp av regjeringen på egnet måte.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:34 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Snorre Serigstad
Valen om umerkede graver – vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 20. mai 2014
Trond Giske
|
Norunn Tveiten Benestad
|
leder
|
ordfører
|