Fiskerier er ikke et yrke som kan læres ved
teori og tavleundervisning alene – solid praksis må til. Elever
som har valgt utdanning for å bli fiskere, skal ha opplæring med
høy kvalitet som kan møte kravet fra dagens moderne fiskefartøy.
Da må skolene ha tilgang på de kvotene som trengs for å få til en
realistisk og fullverdig opplæring.
Skolekvotene gir skolene mulighet til å drive
en allsidig fiskeriopplæring på meget høyt nivå til fremtidens fiskere.
Skolekvotene er en god investering både for fiskerinæringen og for
samfunnet generelt.
De siste årene er opplæringskvoter på pelagisk fisk
redusert, til tross for at totalkvotene er økt. Det er nødvendig
med slike kvoter for å få til et godt samarbeid om opplæring med
også denne delen av næringa.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«1. Stortinget ber regjeringen øke skolekvotene
slik at de er store nok til å drive en best mulig undervisning for
å sikre rekruttering av fremtidens fiskere ved å øke skolekvotene
for hvitfisk, og sørge for at enhetskvoter til skolene økes slik
at opplæringen ivaretas på en fullverdig måte.
2. Stortinget ber regjeringen innføre en
ordning der skolene som tildeles undervisningskvoter, kan velge
om deler eller hele kvoten av enkelte arter hvitfisk skal konverteres
til annen art hvitfisk.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik,
fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og
Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal,
fra Senterpartiet, lederen Marit Arnstad, og fra Venstre, Pål Farstad,
deler forslagsstillernes syn på viktigheten av fiskerinæringen og
av å sikre god rekruttering til denne, hvor undervisningskvoter
er ett av flere virkemiddel.
Komiteen mener at det å legge
til rette for fortsatt vekst i fiskerinæringen bidrar til å ivareta
grunnlaget for både sysselsetting og bosetting langs kysten. En
styrking av arbeidet for å sikre rekruttering til næringen er således
en god investering for fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet merket seg fiskeriministerens tale
på konferansen «Håp i Havet» 20. februar 2014, der statsråden understreker
fiskerinæringens viktighet for fremtidig verdiskaping, sysselsetting
og bosetting langs kysten, samt næringens store potensial.
Komiteen viser videre
til fiskeriminister Elisabeth Aspakers brev til komiteen, av 6. mars
2014 (vedlagt), der hun varsler at arbeidet med en gjennomgang av
og innretningen på undervisningskvotene allerede er i gang. Komiteen er
opptatt av at undervisningskvoter skal være utformet slik at det
er attraktivt for næringen og eleven. Komiteen merker seg
med interesse statsrådens vurdering av «lærlingekvote» og de muligheter
det kan gi.
Komiteen viser til at det beste
virkemidlet for å øke rekrutteringen til fiskeryrket er å skape
lønnsomme, trygge arbeidsplasser med gode økonomiske og sosiale
ordninger. Komiteen ser på undervisningskvotene som
ett av flere viktige virkemidler for å styrke den fiskerifaglige
undervisningen ved å gi praktisk erfaring med fiske.
Komiteen viser til at også rekrutteringskvoteordningen
er viktig for å bidra til rekruttering til fiskerinæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg i
sjømatmeldingen foreslo å videreføre rekrutteringskvoteordningen,
og samtidig øke antallet nye deltakeradganger fra 10 til 20 årlig.
Dersom søknadsmassen tilsier det, ble det varslet at det også kunne
vurderes å øke ytterligere til 25 deltakeradganger.
Komiteen forutsetter
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte når gjennomgangen
av virkemidlene for å styrke opplæringen er gjennomført.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:24 S (2013–2014)
– representantforslag fra stortingsrepresentantene Johnny Ingebrigtsen,
Torgeir Knag Fylkesnes og Karin Andersen om å trygge rekrutteringen
til fiskeriene ved å sikre skolekvoter som sørger for en fullverdig
opplæring av fremtidens fiskere – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 27. februar fra Stortingets næringskomite,
hvor det bes om en vurdering av Dokument 8:24 S (2013–2014) fra
stortingsrepresentantene Johnny Ingebrigtsen, Torgeir Knag Fylkesnes og
Karin Andersen. I dokumentet fremmes det følgende forslag:
1. Stortinget
ber regjeringen øke skolekvotene slik at de er store nok til å drive
en best mulig undervisning for å sikre rekruttering av fremtidens
fiskere ved å øke skolekvotene for hvitfisk, og sørge for at enhetskvoter
til skolene økes slik at opplæringen ivaretas på en fullverdig måte.
2. Stortinget ber
regjeringen innføre en ordning der skolene som tildeles undervisningskvoter,
kan velge om deler eller hele kvoten for enkelte arter hvitfisk
skal konverteres til annen art hvitfisk.
Regjeringen ønsker å sikre god rekruttering
til fiskerinæringen, og jeg har i denne sammenheng allerede varslet
en gjennomgang av undervisningskvotene. For ordens skyld skal jeg
imidlertid her først redegjøre for den etablerte ordningen med undervisningskvoter.
Med hjemmel i havressurslovens § 13 første ledd bokstav
d) kan fiskerimyndighetene avsette undervisningskvoter til skoler
for gjennomføring av praktisk undervisning og opplæring i fiske.
Slike kvoter kan bare tildeles så langt det er nødvendig for å gjennomføre
undervisningen. Formålet er å styrke den fiskerifaglige undervisningen
ved å gi elevene et visst innblikk i praktisk fiske. Lovhjemmelen kan imidlertid
ikke nyttes for å tildele kvoter for finansiering av fartøydrift
eller undervisning som sådan, og det gjøres derfor ikke forskjell
på skoler med og uten egne fartøy. Enkelte skoler har egne undervisningsfartøy,
mens andre har funnet det hensiktsmessig å nytte kvotene til at
elever får litt praktisk undervisning om bord i ordinære fiskefartøy.
For bunnfisk har undervisningskvotene økt fra 200
til 350 tonn siden skoleåret 2006/07, mens det for pelagiske fiskeslag
samlet sett har vært en reduksjon fra 2500 til 2000 tonn i samme
periode. Sistnevnte skyldes at det har vært en dårlig bestandssituasjon
og redusert totalkvote for nordsjøsild.
De årlige rammene for undervisningskvoter fastsettes
av departementet, etter vurdering og tilrådning fra Fiskeridirektoratet.
Det er Fiskeridirektoratet og fylkeskommunene som håndterer fordelingen
mellom aktuelle skoler. For å oppnå en rettferdig fordeling av kvantum
som har blitt ansett som et rimelig bidrag for å tilrettelegge for
praktisk fiskeriundervisning, har avsatte kvantum blitt fordelt
skoler/klasser i henhold til en etablert fordelingsnøkkel basert
på antall elever.
I henhold til § 11 første ledd i havressursloven kan
det ikke fastsettes undervisningskvoter (eller andre kvoter) ut
over nasjonale kvoter. Dette innebærer at nasjonale kvoter for de
enkelte fiskeslag må fordeles spesifikt, for å sikre et kvoteregnskap
som ikke medfører overfiske. Fiskerimyndighetene kan derfor ikke
tildele en samlet kvote for ulike bestander/arter av bunnfisk, når
det er fastsatt totalkvoter for angjeldende bestander.
Når det gjelder frigjorte kvoter som følge av
omleggingen fra forskningskvoter til fiskeriforskningsavgift, har
det vært en klar premiss at disse kvotene skal komme kommersielle
fiskefartøy til gode som kompensasjon for den nye avgiften. Undervisningskvotene
har for øvrig inngått i kvantum avsatt til forskningskvoter, men
det er som kjent gjort unntak for at undervisningskvotene kan videreføres.
Dette blant annet fordi undervisningskvoter ikke tildeles for å
finansiere undervisning eller drift. Omleggingen gir således ikke
uten videre noe rom for å øke undervisningskvotene.
Vi vil holde fast ved at fiskekvoter ikke skal
finansiere undervisning, så dette handler egentlig om at elever
og kanskje også lærlinger skal få reelle muligheter til en viss
innføring i praktisk fiske. Vi erfarer i stadig større grad at det
venter uante muligheter for den som velger havet og kysten som arbeidsplass. Skal
sjømatnæringen bli den framtidsnæringen vi ønsker, må den trekke
til seg kompetanse og arbeidskraft.
Undervisningskvotene er i så måte et virkemiddel
for å styrke opplæringen innenfor fiske og fangst, og jeg vil derfor
sørge for at ordningen for slike kvoter blir gjennomgått både når
det gjelder kvotenes størrelse og innretning. Herunder vil jeg også
se på mulighetene for at ungdom som tar fiskeriutdanning kan få
med seg sin egen «lærlingekvote» ut i den båten der man skal være
lærling.
Oslo, i næringskomiteen, den 10. april 2014
Marit Arnstad
|
Øyvind Korsberg
|
leder
|
ordfører
|