Vedlegg 1
Jeg viser til henvendelse av 28. januar 2014 der helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til forslaget fra representantene Olaug V. Bollestad, Hans Olav Syversen, Ketil Kjenseth og Trine Skei Grande om ekstern ekspertvurdering og fremleggelse av en plan for den videre omstillingen i hovedstadsprosessen. Jeg viser til at det er innkalt til en høring om saken slik at enkeltelementene som blir tatt opp i representantforslaget vil bli belyst der.
Når det gjelder omstillingene i hovedstadsområdet så har det vært erkjent at det har vært mangler ved planleggingen og gjennomføringen av prosessen. Jeg har fra Stortinget ved flere anledninger underveis nettopp tatt opp dette. Jeg har vært spesielt opptatt av pasientsikkerheten og at kapasitetsutfordringene i hovedstadssområdet på mellomlang sikt må møtes.
Jeg har hatt en rekke møter med Helse Sør-Øst og sykehusene i hovedstadsområdet for å sette meg inn i situasjonen slik den er nå, og hvor jeg har vært særlig opptatt av spørsmål rundt pasientsikkerhet og kapasitet. Som kjent behandlet styret i Helse Sør-Øst 19. desember en rapport som viser at det er kapasitetsutfordringer i hovedstadsområdet. Disse er håndtert på kort sikt gjennom en rekke tiltak som jeg orienterte Stortinget om i forbindelse med interpellasjonen 11. desember 2013. Helse Sør-Øst vil i juni 2014 legge fram en ny rapport som omhandler kapasiteten i hele Helse Sør-Øst og som også vil ta for seg kapasitetsutfordringene i hovedstadsområdet på litt lengre sikt.
Når det gjelder sak 094-2013 ”Kapasitetsutvidelser og koordineringstiltak i hovedstadsområdet – premisser for videre utredning og kapasitetsanalyse” som ble behandlet i styret i Helse Sør-Øst 19. desember så opplyser Helse Sør-Øst at arbeidet ble ledet av en rådgivende styringsgruppe bestående av ledende personer i helseforetakene og private sykehus i hovedstadsområdet, Oslo kommune, KS, brukere, konserntillitsvalgte og konsernverneombud. Styringsgruppens hovedoppgave var å gi råd om forbedringer i tjenestetilbudet til pasienter og befolkning, ved å utrede/avklare premisser/føringer på sentrale aktivitets- og kapasitetsspørsmål i hovedstadsområdet, i et kort- og langsiktig perspektiv.
Helse Sør-Øst har oppsummert arbeidet som følger:
«Det forventes en betydelig befolkningsvekst i perioden 2012-2020. Prognosen er at innbyggertallet i de tre fylkene i hovedstadsområdet vil øke med om lag 210.000. I denne perioden vil aldersgruppen 80+ holde seg nærmest uendret, mens gruppen 60-79 år vil vokse med over 51.000 personer. Både de siste årenes befolkningsvekst og den forventede økningen i dette området er vesentlig større enn i resten av regionen/landet.
Når det gjelder utviklingen i hovedstadområdet er det også viktig å nevne følgende:
Oslo har i mange år hatt store forskjeller mellom bydelene i sykelighet og dødelighet for innbyggerne.
Press på kapasiteten og manglende positiv utvikling i tilgjengelighetsparametere ved Akershus universitetssykehus og Oslo universitetssykehus, jf. bl.a. fristbrudd og ventetider, gir behov for ytterligere dreining mot dag- og poliklinisk behandling.
Det er identifisert særlige kapasitetsutfordringer ved Akerhus universitetssykehus, dette er også tidligere belyst i en egen Sintef-rapport og styresaker i Akershus universitetssykehus.
Det er betydelig medisinsk og helsefaglig kompetanse i området, men samtidig en del utfordringer, bl.a. i forhold til kompetanseutvikling, rekruttering, utdanning mv. innenfor enkelte faggrupper og -områder (eksempel operasjons- og intensiv-sykepleiere).
Samhandlingsreformen vil ha særlige effekter i hovedstadsområdet. Dette kan innebære både utfordringer og vesentlige muligheter. Tilsvarende vil videreutvikling av storbylegevakten ha betydning for sykehusene og tjenestene på kommunalt nivå.
Det er et betydelig investeringsbehov. Dette utredes i utviklingsplan og idefase for Vestre Viken og Oslo universitetssykehus. Videre prosess for disse arbeidene må avstemmes mot de pågående regionale prosjektene.
Realisering og standardisering av dataløsningene med felles IKT-systemer vil gi større muligheter for raskere utveksling av pasientdata og mer effektiv pasientbehandling.
I rapporten gjøres også vurderinger i et mer langsiktig perspektiv og en drøfter enkelte prinsipielle spørsmål med betydning for behandlingskapasiteten i hovedstadsområdet og i helseregionen forøvrig. Det fremgår at befolkningsveksten og den demografiske utviklingen fortsetter frem mot 2030 og videre i det neste tiåret. Aldersgruppen 80+ vil vokse betydelig.
Helse Sør-Øst viser til at i forhold til utfordringene i hovedstadsområdet er det etablert tiltak både på kort og mellomlang sikt:
Iverksatte tiltak ved Akershus universitetssykehus begynner å gi positive resultater og driftsmessige forbedringer. I tillegg vil Akershus universitetssykehus realisere egne planer om ytterligere tiltak de nærmeste måneder. Dette arbeidet videreføres og videreutvikles. Helse Sør-Øst følger utviklingen med tettere oppfølging enn vanlig, og bl.a. bidra med innsatsteam, spille inn gode erfaringer fra andre sykehus mv.
Det er i dialogen med helseforetakene og de private sykehusene klarlagt ledig kapasitet av forskjellig art og muligheter for kapasitetsutvidelser på kort og mellomlang sikt. På de private sykehusene omfatter dette bl.a. følgende:
Diakonhjemmet sykehus har etablert nytt akuttmottak og kan ta i mot 2-5 ekstra øyeblikkelighjelpspasienter per døgn fra primo desember, med en opptrapping på inntil 10 pasienter per døgn fra 1. februar 2014.
Diakohjemmet sykehus kan ta en større andel av alle eldre Oslo-pasienter med brudd.
Lovisenberg diakonale sykehus kan ta i mot 2 øyeblikkelighjelpspasienter fra desember.
Lovisenberg diakonale sykehus kan videre dekke opp for en sengepost i løpet av fire måneder, noe som er aktuelt fra høsten 2014.
Helse Sør-Øst vil inngå avtale med Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg diakonale sykehus om kapasitetsutvidelser i et langsiktig perspektiv, noe som kan gi disse sykehusene et større befolkningsgrunnlag, som også kan styrke den faglige virksomheten.
Helse Sør-Øst vil bidra til at det inngås konkrete avtaler mellom Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus, Lovisenberg diakonale sykehus, Diakonhjemmet sykehus og Helse Sør-Øst om rutiner og kriterier for hvilke pasienter som kan henvises og følges opp på denne måten, samt avklaringer knyttet til premissene for økonomisk oppgjør. En vil i denne sammenheng særlig sikre pasientenes behov for kontinuitet og oppfølging gjennom forutsigbar triagering og gode samhandlingsrelasjoner med kommune/bydelene, og at unødvendig ventetid og transport mellom sykehusene må unngås.
Helse Sør-Øst vil etablere et samarbeidsutvalg for samordnet oppfølging og evaluering av kortsiktige tiltak, samt kriterier for styring/koordinering av pasientstrømmer og ledig kapasitet i hovedstadsområdet. Utvalget skal primært arbeide i en overgangsperiode, eventuelt med sikte på å etablere en mer permanent samordning.»
Når det gjelder pasientsikkerhet har både Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus gjennom hele omstillingsprosessen hatt stor oppmerksomhet på dette. Jeg redegjorde for hvordan dette følges opp og gjennomgås i interpellasjonen 11. desember 2013. Forslagstillerne ber Regjeringen legge fram en plan for når og hvordan ventetider og fristbrudd skal reduseres. Denne Regjeringen har styrket sykehusenes økonomi for å redusere ventetidene i årets budsjett. Budsjettet for 2014 legger til rette for en vekst i all pasientbehandling på om lag 2,6 prosent. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene har jeg stilt krav til mer bruk av private aktører for å redusere ventetidene og for at fristbrudd ikke skal forekomme. Jeg har økt innsatsstyrt finansiering fra 40 til 50 prosent. Jeg vil også innføre behandlingsvalg innen rus og psykisk helsevern neste år. Vi er også i full gang med å lage en ny helse- og sykehusplan der det overordnede målet er bedre utnyttelse av ressursene i helsetjenesten til beste for pasienten.
Jeg har tidligere, ut fra de gjennomganger jeg har hatt med Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus, oppgitt at jeg ikke kan se at det er hensiktsmessig å sette i gang en ekstern granskning. Bakgrunnen for dette var at jeg mente det var lite hensiktmessig å bruke ressurser på å belyse en prosess som allerede var godt belyst og hvor det pågår flere gjennomganger. Jeg mente dessuten at en granskning vil medføre et uheldig negativt fokus med en utenfra styrt prosess på jakt etter syndebukker og feil. Det pågår en evaluering som SINTEF gjennomfører ”Evaluering av omstillingsprosessen i Helse Sør-Øst. Kunnskapsgrunnlag for videre utvikling frem mot 2020”, som omfatter omstillingene i hovedstadsområdet og som vil bli lagt fram i 2015 og det pågår også flere gjennomganger på enkeltområder. Direktøren ved Oslo universitetssykehus har imidlertid orientert meg om at de selv ønsker å sette i gang en gjennomgang med tanke på den videre utviklingen av organisasjonen, hvor de bl.a. innhenter ekstern bistand fra utlandet. Dette arbeidet vil bli organisert som et forskningsprosjekt. Jeg mener at en slik internt forankret forskningsbasert gjennomgang med sikte på å se framover og finne organisasjonsmessige områder som kan forbedres, er en hensiktsmessig framgangsmåte.
I representantforslaget blir jeg videre bedt om å legge fram en plan for den videre omstillingen i hovedstadsområdet. Omstillingene i hovedstadsområdet vil pågå i mange år framover, ikke minst som følge av befolkningsveksten. Sykehuset må jobbe videre med å få tilpasset aktiviteten til nytt befolkningsgrunnlag, samtidig som det vil bli jobbet med å gjøre forbedringer i alle ledd.
Det er flere forhold som fortsatt vil være krevende i mange år framover når det gjelder de bygningsmessige og tekniske forholdene ved Oslo universitetssykehus. Selv om dette er forhold som gjelder for alle sykehus, må det erkjennes at Oslo universitetssykehus har en særlig stor utfordring, men også mulighet, med sin enorme bygningsmasse med et stort potensiale for samling og avhending av denne. Sykehuset har flere bygg som er over 100 år gamle og i underkant av 1/3 del av bygningsmassen er fredet, noe som byr på betydelige utfordringer i forhold til å ha bygg som er egnet for pasientbehandling og med en standard som er i tråd med dagens krav. Sykehuset har betydelige behov for investeringer, både vedlikehold og oppgraderinger og nyanskaffelser av MTU. Dette innebærer både økonomiske og logistikkmessige utfordringer. Oslo universitetssykehus har så langt ikke nyttet fullt ut de omstillingsmidler som Helse Sør-Øst har stilt til disposisjon, men det foreligger nå planer for bruken. Samtidig holder de på med en idefase for den videre utviklingen av sykehuset, noe som også inkluderer vurdering av eventuelle nybygg i Gaustad/Blindernområdet. Dette er en omfattende prosess som også vil måtte involvere Oslo kommune, Universitetet i Oslo og de andre sykehusene i hovedstadsområdet. Oslo universitetssykehus opplyser at de tar sikte på å legge fram en anbefaling om videre lokalisering og utvikling av sykehuset for styret i juni. En endelig beslutning i denne saken ligger imidlertid fram i tid.
En viktig milepæl for Oslo universitetssykehus nå er innføringen av en felles samordnet løsning for elektronisk pasientjournal og pasientadministrativt system for alle enhetene i Oslo universitetssykehus i oktober 2014. Det pågår videre et prosjekt for innføring av felles IKT-plattform for hele Oslo universitetssykehus og det pågår regionale prosjekter for innføring av felles laboratoriesystem og felles radiologisystem i Helse Sør-Øst, hvor Oslo universitetssykehus prioriteres høyt. Dette vil være viktige bidrag til å forenkle og forbedre informasjonsflyten.
Den videre omstillingen ved Oslo universitetssykehus må planlegges innenfor sykehusets årlige ramme og oppdrag og er administrerende direktør sitt ansvar. Det vil ikke være hensiktsmessig at jeg legger fram en egen plan for Oslo universietetssykehus for Stortinget. Derimot vil Regjeringen legge fram en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget, og denne vil gi føringer som Oslo universitetssykehus må ta hensyn til i sitt videre omstillingsarbeid.