Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen initiere en ekstern ekspertvurdering av omstillingen i hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst RHF, og legge fram en plan for Stortinget om den videre hovedstadsprosessen.»

Forslagsstillerne redegjør innledningsvis for hovedstadsprosessen som er en del av det samlede omstillingsprogram for Helse Sør-Øst RHF og spesielt for organiseringen av Oslo universitetssykehus (OUS) og omstillingene dette har medført.

Det vises til at Riksrevisjonen i Dokument 3:2 (2013–2014) har vurdert hvordan utviklingen i pasientbehandlingen og ressursutnyttelsen ved OUS har vært i perioden 2010–2012, og om Helse Sør-Østs styring har lagt til rette for positive effekter av omstillingen i samme periode. Det framholdes at Riksrevisjonen har avdekt

• at det er små endringer i kvaliteten ved OUS i pasientbehandlingen fra 2010 til 2012,

• at det er behov for sterkere overordnet styring på tvers av klinikkene og oppfølging av faglige gevinster,

• at omstillingen hittil ikke har ført til bedre samlet produktivitet for OUS,

• at viktige omstillinger med høy gjennomføringsrisiko gjenstår,

• at Helse Sør-Øst ikke har fulgt opp omstillingsvedtaket særskilt.

Forslagsstillerne anbefaler at det gjøres en vurdering fra et eksternt ekspertpanel basert på foreliggende materiale fra riksrevisjonsrapporter, rapporter fra Statens helsetilsyn, Helse Sør-Øst, OUS og Ahus, samt de tilleggsundersøkelser som eksterne eksperter anser som nødvendige. Forslagsstillerne anser eksperter fra andre nordiske land som aktuelle. Forslagsstillerne foreslår at det på bakgrunn av vurderingen skal legges fram en plan for Stortinget om den videre hovedstadsprosessen.

Forslagsstillerne framholder at Riksrevisjonen har avdekket at Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst har hatt dårlig styring av omstillingen i hovedstadsområdet, og de mener at det i en ekstern vurdering særlig bør rettes oppmerksomhet mot den overordnede styringen av omstillingen for å lære av feilene, løfte fram det som har fungert, og peke på sentrale utfordringer framover. Et sentralt spørsmål vurderingen må gi svar på, er etter forslagsstillernes mening hvordan prosessen skal styres videre.

Forslagsstillerne imøteser en nasjonal helse- og sykehusplan, men mener det er behov for en egen plan for den videre hovedstadsprosessen før en slik vil foreligge.

Forslagsstillerne mener det er avgjørende å styrke pasientsikkerheten, og understreker betydningen av gode data for å følge opp utviklingen i kvaliteten på pasientbehandlingen. Det understrekes at reell brukermedvirkning er viktig i arbeidet med å styrke pasientsikkerheten, og forslagsstillerne mener man bør ha en særlig satsing på dette i planen.

Det framholdes at det i en plan for hovedstadsområdet må framkomme hvordan kapasiteten i pasientbehandlingen skal øke, og hvordan ansatte skal ivaretas.

Det påpekes særskilt at det er behov for en plan for utbygging og vedlikehold av Oslo universitetssykehus, før dette kommer som en del av nasjonal helse- og sykehusplan. Forslagsstillerne mener planen særlig må si noe om hvordan landsdekkende funksjoner som OUS Rikshospitalet har, skal ivaretas og ikke gå på bekostning av mulig kapasitetsutvidelse for lokalsykehusfunksjoner i hovedstadsområdet.

Forslagsstillerne mener en ekstern ekspertvurdering må resultere i en konkret plan for det videre arbeidet. De mener planen bør bestå av beskrivelse av problemer, mål, konkrete tiltak, effekter av tiltakene, konsekvensanalyser for pasienttilbudet, kostnader, estimater om framtidige gevinster og tidsangivelser på kort og mellomlang sikt.