Kroatia undertegnet i Brussel tiltredelsestraktaten til EU 9. desember 2011 og ble medlem av EU 1. juli 2013.

I henhold til EØS-avtalens artikkel 128 skal enhver europeisk stat som blir medlem av EU, søke om å bli part også i EØS-avtalen. Betingelsene for tiltredelse skal fastlegges i en egen avtale.

Kroatia søkte formelt om å bli part i EØS-avtalen 13. september 2012. Forhandlinger om utvidelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, ble innledet 15. mars 2013 og varte frem til 20. november 2013. Avtalen ble parafert 20. desember 2013 og forventes undertegnet i april 2014. Den skal forelegges alle avtaleparter for ratifikasjon eller godkjennelse.

Siden utvidelsen av EU allerede har trådt i kraft, er det ønskelig at EØS-utvidelsesavtalen settes i kraft så raskt som mulig. For ikke å forsinke ikrafttredelsen fra norsk side legges stortingsproposisjonen om samtykke til ratifikasjon av avtalen om EØS-utvidelsen og de tilliggende avtaler som direkte berører Norge frem før disse er undertegnet, det vil si på grunnlag av paraferte avtaletekster. Disse tilliggende avtalene er:

• Tilleggsprotokoll mellom Kongeriket Norge og Den europeiske union om en norsk finansieringsmekanisme for perioden 2009–2014 som en følge av Republikken Kroatias deltakelse i EØS,

• Tilleggsprotokoll mellom Kongeriket Norge og Den europeiske union i forbindelse med Kroatias tiltredelse til Den europeiske union.

Sistnevnte tilleggsprotokoll gjelder markedsadgang for fisk.

Utvidelsesavtalen vil først tre i kraft når den er ratifisert eller godkjent av EU og 31 stater i et utvidet EØS, noe som kan ta tid. For å avhjelpe denne situasjonen, og for å sikre at Kroatia skal kunne benytte seg av de to finansieringsordningene for perioden 2009–2014, vil EU og de tre EØS/EFTA-landene inngå en avtale om midlertidig anvendelse av utvidelsesavtalen og tilleggsprotokollen om en norsk finansieringsordning. Det bes derfor samtidig om samtykke til inngåelse av en avtale i form av brevveksling om midlertidig anvendelse av avtalen om Republikken Kroatias deltakelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og midlertidig anvendelse av tilleggsprotokollen om en norsk finansieringsordning. Tilleggsprotokollen om markedsadgang for fisk vil få midlertidig anvendelse gjennom egen meddelelse iht. protokollens egne bestemmelser.

Hovedformålet med avtalene er å gjøre bestemmelsene som gjelder for økonomisk virksomhet og samkvem mellom de 27 EU-landene som var medlem før 1. juli 2013 og EØS/EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge, gjeldende også for det nye EU-landet Kroatia. Det innebærer at EØS-avtalens rettigheter og plikter anvendes i et utvidet EØS, med de tilpasningene og overgangsordningene som er avtalt mellom EU, Kroatia og EØS/EFTA-landene. Det var enighet mellom partene om at man skulle begrense forhandlingene til de spørsmålene som var nødvendige for å gjøre EØS-bestemmelsene gjeldende ogsåfor Kroatia. Det var to hovedspørsmål i forhandlingene: EØS/EFTA-landenes finansielle bidrag til sosial og økonomisk utjevning i et utvidet EU, og opprettholdelse av norsk markedsadgang for fisk og fiskeprodukter.

Som vedlegg til proposisjonen følger avtaleteksten med tilknyttede tilleggsprotokoller i norsk versjon.

Avtalen om Kroatias deltakelse i EØS består av en hoveddel med fortale og syv artikler, to vedlegg som omhandler henholdsvis tekniske tilpasninger og overgangsordninger, en sluttakt som inkluderer erklæringer, samt de to tilleggsprotokollene om finansiering og fisk.

EØS-utvidelsesavtalen nedfeller de samme tekniske tilpasningene og overgangsordningene som i Kroatias utvidelsesavtale med EU. Dette gjelder blant annet overgangsordninger vedrørende fri bevegelighet for personer og adgangen til å drive veitransport mellom punkter i andre EØS-land (kabotasje).

Avtalen forelegges Stortinget i henhold til Grunnloven § 26 annet ledd.

EØS-finansieringsordningen fra 2009–2014 utvides til å omfatte Kroatia. Dette betyr at EØS/EFTA-statene skal bidra med ytterligere 5 mill. euro i perioden fram til 30. april 2014 gjennom den finansieringsordningen som ble etablert i 2009. Norges andel av ordningen vil utgjøre om lag 4,7 mill. euro. Støtte vil forvaltes etter de samme prinsipper som gjelder for den eksisterende EØS-finansieringsordningen fra 2009. Innsatsområdene vil bli nærmere definert i en rammeavtale med Kroatia.

I tillegg skal Norge bidra med om lag 4,6 mill. euro til en bilateral finansieringsordning for Kroatia. Innsatsområdene er nærmere definert i et utkast til rammeavtale mellom Norge og Kroatia. Godkjenning av programmer under de to ordningene har frist til 30. april 2014. Normalt gis to år til å gjennomføre aktivitetene, men gitt den korte perioden som gjenstår, er fristen utvidet til tre år. Regjeringen understreker at tidsrammen allikevel er stram, og at dette setter særlige krav til prosjekter som skal motta støtte.

Begge ordninger har som formål å bidra til å redusere de økonomiske og sosiale forskjellene i Kroatia og styrke de bilaterale forbindelsene med Norge. Kroatia er et av de fattigste landene i EU. Det er regjeringens syn at utvidelsen av EU og EØS vil bidra til å utjevne velferdskløften i Europa og at det er ønskelig at også Norge bidrar finansielt til dette gjennom EØS-utvidelsen. Det understrekes samtidig at bidraget må være rimelig og stå i forhold til Kroatias økonomiske og administrative kapasitet.

Forhandlingene om markedsadgang ble begrenset til å gjelde markedsadgang for fisk. Handelen med landbruksvarer mellom Norge og Kroatia har vært svært begrenset. Aktuelle produkter etter EØS-utvidelsen vil møte samme vilkår med hensyn til markedsadgang. Det ble derfor ikke ansett å være grunnlag for kompensasjon hva angår landbruksprodukter.

Når det gjelder markedsadgang for fisk, har Norge fått gjennomslag for en kompensasjonskvote som følge av avviklingen av det tollfrie regimet som ble etablert gjennom EFTA-frihandelsavtalen med Kroatia. Avtalen opphørte 1. juli 2013 da Kroatia ble medlem av EU. Norge har gjennom forhandlingene fått en ny årlig tollkvote til et utvidet EU på 1 400 tonn krydder- og eddikbehandlet sild. Regjeringen ser på denne kompensasjonen som viktig, da den gir bedret markedsadgang for produkter som møter 20 pst. toll på EU-markedet. I lys av Norges begrensede handel med Kroatia vil den økonomiske betydningen for Norge utover dette trolig være begrenset.

På kort sikt kan eventuelle økonomiske virkninger for Norge først og fremst komme gjennom bevegelse av arbeidskraft. Den begrensede arbeidsinnvandringen fra Kroatia til Norge så langt tilsier allikevel at virkningen vil bli begrenset. En utvidelse av det indre marked vil normalt føre til et tettere samarbeid med nye medlemsland i EØS. I tillegg kommer ringvirkninger av den økonomiske støtten til et nytt medlemsland som Kroatia. For Kroatias egen del vurderer regjeringen at gevinsten av landets tiltredelse til EØS kan bli betydelig, ikke minst knyttet til bedre markedstilgang og netto overføring fra øvrige EU-land og EØS/EFTA-land.