Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om endring i EØS-loven (EØS-utvidelse med Kroatia)
Dette dokument
- Innst. 151 L (2013–2014)
- Kildedok: Prop. 45 L (2013–2014)
- Dato: 26.03.2014
- Utgiver: utenriks- og forsvarskomiteen
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
Innhold
Til Stortinget
Kroatia undertegnet 9. desember 2011 tiltredelsestraktaten om medlemskap i EU. Landet ble medlem 1. juli 2013, da tiltredelsestraktaten trådte i kraft. Det følger av EØS-avtalens artikkel 128 at enhver europeisk stat som blir medlem av EU skal søke om å bli part i EØS-avtalen. De nærmere betingelser for å bli part i EØS-avtalen skal fastlegges i en egen avtale mellom avtalepartene og søkerstaten.
Avtalens innhold er beskrevet i egen Prop. 44 S (2013–2014) om avtale om Kroatias deltakelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, som fremlegges samtidig med denne proposisjonen.
Som omtalt i Prop. 44 S (2013–2014) medfører Kroatias deltakelse i EØS at lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) mv. (EØS-loven), må endres. Det skjer som følge av endringen i EØS-avtalens partsforhold, slik det er gjengitt i fortalen til EØS-avtalens hoveddel. EØS-utvidelsesavtalen innebærer dessuten at det må foretas enkelte endringer av teknisk karakter i EØS-avtalens hoveddel. Disse endringene må også gjøres i EØS-loven.
I Norge må folkerettslige forpliktelser gjennomføres i norsk rett for å kunne få lovs kraft. Dette ble gjort ved at EØS-avtalens hoveddel ble gjort til norsk lov. Dermed ble det rettslige grunnlaget etablert for at individer og bedrifter skulle kunne påberope seg deler av avtalens bestemmelser for norske domstoler. I og med at EØS-utvidelsesavtalen med Kroatia på enkelte punkter endrer EØS-avtalens hoveddel, må også EØS-loven endres.
For nærmere omtale av endringene og merknader til de enkelte bestemmelser vises det til proposisjonen.
Endringene i EØS-loven vil tre i kraft samtidig som utvidelsesavtalen og tilleggsprotokollen gis midlertidig anvendelse. Lovteksten vil være dekkende også for interimsperioden mellom midlertidig anvendelse på grunnlag av brevvekslingen og endelig ratifikasjon eller godkjennelse.
De økonomiske og administrative konsekvensene av EØS-utvidelsesavtalen er beskrevet i Prop. 44 S (2013–2014). De lovendringer som foreslås i denne proposisjonen har ingen selvstendige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Wenche Olsen, Kåre Simensen og Jens Stoltenberg, fra Høyre, Regina Alexandrova, Erik Fløan, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes, fra Senterpartiet, Jenny Følling, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til Innst. 152 S (2013–2014) om samtykke til ratifikasjon av avtalen om Republikken Kroatias deltakelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), med tilliggende avtaler samt inngåelse av avtale om midlertidig anvendelse.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endring i EØS-loven (EØS-utvidelse med Kroatia)
I
I lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven) skal § 1 første punktum lyde:Bestemmelsene i hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde skal gjelde som norsk lov, med de endringer som følger av protokoll om justering av avtalen av 17. mars 1993, av EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003, av EØS-utvidelsesavtalen for Bulgaria og Romania i 2007 og av EØS-utvidelsesavtalen for Kroatia av 2014.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 26. mars 2014
Anniken Huitfeldt |
leder og ordfører |