Presidentskapet viser til at åpenhet om Stortingets virksomhet og demokratiske beslutningsprosesser for øvrig er en sentral faktor for å skape tillit mellom beslutningstakere og publikum. Presidentskapet legger stor vekt på at Stortinget skal være et åpent parlament hvor det praktiseres meroffentlighet og hvor publikum kan følge saksbehandlingen og få bred informasjon om arbeidet i Stortinget på en lett tilgjengelig måte. Presidentskapet viser til at Stortinget må kommunisere godt med det øvrige samfunn og være lydhør for saklig argumentasjon. Informasjon som tilflyter stortingsrepresentantene om saker til behandling, er i all hovedsak offentlig, enten den presenteres i offentlige saksdokumenter, gjennom post som er offentlig tilgjengelig, gjennom komiteenes åpne høringer eller i form av annen offentlig møtevirksomhet.

Presidentskapet vil gjøre oppmerksom på at den omfattende lobbyvirksomheten overfor stortingsrepresentantene skjer gjennom høringer i forbindelse med komiteenes saksbehandling. Høringene er åpne, og det er fullt innsyn i hvilke organisasjoner og eventuelle bedrifter som deltar. Mange av disse har også gitt innspill og synspunkter under den forutgående høringsprosessen i forbindelse med regjeringens utarbeidelse av lovforslag, stortingsmelding etc. Presidentskapet mener det er betydelig åpenhet omkring det påvirkningsarbeidet som skjer i tilknytning til både regjeringens og Stortingets arbeid.

Presidentskapet vil påpeke at en svært viktig side ved et åpent Storting er at muligheten for direkte kontakt mellom borgerne og de folkevalgte ivaretas. Enkel tilgang til representantene er en styrke ved vårt demokrati som det er viktig å holde fast ved.

Presidentskapet viser til at lobbyisme er en del av det brede kommunikasjons- og informasjonsspekteret som representantene må forholde seg til. Presidentskapet deler forslagsstillernes syn på at møter mellom politikere og lobbyister er legitimt og at lobbyisme kan ha åpenbare positive sider. Samspill mellom ulike samfunnsaktører og politikere er en nødvendig del av våre demokratiske beslutningsprosesser. Presidentskapet ser også at omfattende lobbyisme kan gi økonomisk sterke og velorganiserte særinteresser større påvirkningskraft enn andre viktige interesser som ikke besitter slike ressurser, noe som kan være uheldig ut fra et demokratisk synspunkt. Utviklingen går i retning av en mer profesjonalisert lobbyvirksomhet, der organisasjoner, bedrifter, kommuner etc., som selv opptrer som lobbyister, benytter seg av tjenestene til kommunikasjonsbyråer for å forberede sine ulike lobbyfremstøt. Også av denne grunn er det etter presidentskapets oppfatning svært viktig med en lav terskel for kontakt mellom stortingsrepresentanter og ikke-profesjonelle aktører. Det må ikke bli slik at bare de som har registrert seg i et lobbyregister skal ha adgang til representantene. Det er et demokratisk og åpent samfunn ikke tjent med.

Presidentskapet vil understreke at det å motta informasjon fra enkeltpersoner eller personer som opptrer som lobbyister for særskilte interesser, er og skal være en normal aktivitet for representantene. Presidentskapet legger til grunn at den enkelte representant selv er i stand til å vurdere den informasjon som mottas på et selvstendig grunnlag. Presidentskapet mener det er viktig at representantene har mulighet til å motta konfidensiell informasjon, og at den som gir slik informasjon kan være anonym. Et lobbyregister som foreslått vil etter presidentskapets oppfatning komplisere dette.

Presidentskapet mener at et lobbyregister vil være vanskelig å håndtere, ikke minst fordi det må påregnes at det ofte vil kunne oppstå avgrensningssituasjoner hvor det vil være tvil om kontakten skal registreres. Presidentskapet vil også peke på at plikt til lobbyregistrering lett vil kunne omgås ved at møtevirksomhet flyttes ut av Stortinget og inn på andre arenaer. Presidentskapet vil videre vise til at et lobbyregister som foreslått heller ikke vil fange opp rådgivning gitt av PR-byråer til de personer og organisasjoner som oppsøker stortingsrepresentanter. Registeret vil i så fall gi inntrykk av å gi en oversikt som ikke gjenspeiler realitetene.

Presidentskapet viser til at Stortingets utredningsseksjon har innhentet informasjon om registrering av lobbyvirksomhet i de nordiske land, USA, Storbritannia og Den europeiske union. Rapporten fra utredningsseksjonen, datert 3. februar 2014, er vedlagt innstillingen. Rapporten slår blant annet fast at hverken Sverige, Finland eller Danmark har innført obligatoriske lobbyregistre for parlamentene eller regjeringsapparatet. De lobbyordningene som beskrives i rapporten, vil etter presidentskapets syn ikke være formålstjenlig for Stortingets vedkommende.

Presidentskapet kan på denne bakgrunn ikke slutte seg til forslaget om en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget i påvirkningsøyemed.

Presidentskapet finner heller ikke at den foreslåtte registreringsordningen for dem som oppsøker politisk ledelse i departementene og Statsministerens kontor vil være en tjenlig løsning, og mener at en slik ordning under enhver omstendighet må være opp til regjeringen selv å vurdere. Presidentskapet viser til at vi i Norge har en forvaltningspraksis som ivaretar mange av de hensynene som et lobbyregister er ment å ha. Presidentskapet vil i denne forbindelse peke på at vi har en åpen forvaltning med en offentlighetslov som sterkt slår fast prinsippet om meroffentlighet, i tillegg til at det er gode regler for journalføring og arkivering. Offentlig elektronisk postjournal gir alle som ønsker det innsyn i post til og fra regjeringskvartalet. De velbegrunnede unntak som offentlighetsloven gir fra offentlighetsprinsippet, vil dessuten kunne komme i konflikt med en registreringsordning som foreslått.

Presidentskapet ser det som positivt at det er oppmerksomhet om temaet lobbyisme, noe som kan bidra til å bevisstgjøre representantene om de ulike aspektene ved dette. Presidentskapet er generelt opptatt av at representantene skal være seg bevisst etiske dilemmaer og reflektere over etiske problemstillinger i tilknytning til representantvervet. Lobbyisme er ikke spesielt nevnt i «Etisk veileder for stortingsrepresentantene», men presidentskapet vil vurdere om dette temaet bør inkluderes i en senere utgave av veilederen for å bidra til ytterligere oppmerksomhet rundt ulike former for påvirkningsvirksomhet. I denne forbindelse vil presidentskapet vise til at det i de øvrige nordiske parlamentene foregår et arbeid med parlamentenes etiske grunnlag som oppfølging av GRECOs

GRECO: Group of States Against Corruption. Organisasjon under Europarådet. fjerde evalueringsrunde, og at det vil være naturlig å følge dette arbeidet tett fra Stortingets side.