Oversikten nedanfor viser budsjettforslaget i Prop.1 S (2013–2014) (regjeringen Stoltenberg II) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) (regjeringen Solberg) for rammeområde 18.

90-postar blir handsama av finanskomiteen utanfor rammesystemet.

4.1 Innleiing

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 18 frå fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, med subsidiær støtte frå Venstre, er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga. Dette forslaget summerer seg til kr 157 876 038 000. Nettobeløpet avviker frå regjeringas forslag i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Sjå tabell 3a. Regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti og Venstre har inngått ei avtale om statsbudsjettet for 2014. Sjå tabell 3b.

Komiteen viser til at medlemene frå komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ikkje fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering av ramme 18 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 3a. Det visast til Innst. 2 S (2013–3014) hvor dei alternative budsjettforslaga til Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går fram.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget frå fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, til vedtak om løyvingar under ramme 18.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Stoltenberg IIs budsjettframlegg gir en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter for 2014 på 7,7 mrd. kroner, tilsvarende 2 pst. Av veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter. Budsjettframlegget legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen Stoltenberg IIs kommunebudsjett følger opp den sterke satsingen på skole, eldreomsorg, lokale kulturtiltak og andre velferdstilbud til innbyggerne som har ligget til grunn i budsjettforslagene alle år siden 2005. Realveksten i kommunesektorens inntekter fra 2005 til 2013 har vært 69,6 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig realvekst på 2,6 pst.

Disse medlemmer vil understreke at realveksten i kommunenes inntekter de siste åtte årene er fulgt av en vekst i oppgaveporteføljen. Spesielt barnehagereformen har krevd økte ressurser, men også innen skole, omsorg, helse, barnevern og kultur er kommunene gitt økte oppgaver. Disse medlemmer deler dessuten KS sin påpeking i komiteens høring om at kommunene har fått økte kostnader som følge av alderssammensetningen av innbyggerne. De økonomiske rammene for kommunesektoren, slik de var lagt opp av regjeringen Stoltenberg II de siste åtte årene, ga rom for veksten i kommunenes kostnader og utvidelse av velferdstilbudet til innbyggerne.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Solberg i tilleggsproposisjonen, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), legger opp til en reduksjon i velferdstilbudet gjennom å fjerne bevilgninger som har viktige fordelingsvirkninger og som bidrar til å utvikle skole, barnehager og det lokale kulturlivet. Fjerning av bevilgningene til frukt og grønt og kulturskoletimen i skolen, økt foreldrebetaling og reversering av forslaget om innføring av to opptak til barnehagene, er tiltak som svekker tjenestetilbudet til innbyggerne på noen av de viktigste kommunale ansvarsområdene.

Disse medlemmer reagerer sterkt på de dramatiske kuttene til regional utvikling. Fylkeskommunene mister 27 pst. av sine overføringer til å ivareta rollen som aktør innen næringsutvikling og distriktssatsing. Dette følges av flere andre kutt i regjeringen Solbergs budsjett innenfor innovasjon og næringsutvikling som kan få store og langsiktige konsekvenser i satsingen på verdiskapning og utvikling av arbeidsplasser i hele landet.

4.2.2 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet. Alle bor i en kommune, og alle vil på et eller annet tidspunkt i løpet av livet ha behov for mange av de tjenestene som norske kommuner yter. Disse medlemmer er positive til at regjeringen Solberg vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene. Det betyr at folk flest får økt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø. Kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester, og skal være mest til for de som trenger det mest.

Disse medlemmer mener at enkeltmennesker og lokalsamfunn skal ha stor frihet til å ta beslutninger som gjelder dem selv. Det lokale folkestyret sikrer nærhet mellom folkevalgte og folk, og bidrar til medbestemmelse, frihet og tilhørighet. Kommunene utgjør selve fundamentet for det lokale folkestyret og representerer nærhet, tilhørighet, trygghet og mulighet for innflytelse for befolkningen. Disse medlemmer viser til at forholdet mellom stat og kommune i en velferdsstat med sterke sentralistiske trekk, men samtidig med en tradisjon for lokalt selvstyre, er spenningsfylt. Rettspraksis spiller en svært beskjeden rolle i kommunalretten i Norge. Delvis til erstatning for dette står praksis i statsforvaltningen sentralt. En åpenbar fordel med dette kan være bedre ivaretakelse av hensyn til rettssikkerhet og likhet på tvers av kommunegrensene. I relasjon til det lokale selvstyre og kommunenes handlingsrom, er den største ulempen at statsforvaltningen lett blir den dominerende kilden til «gjeldende rett» av betydning for kommuner og fylkeskommuner. Dette gjelder selv på områder der staten og kommunene kan ha motsatte interesser.

Derfor er det også et mål for disse medlemmer å legge forholdene til rette slik at det å være lokalt folkevalgt skal gi muligheter og reell innflytelse.

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren har et selvstendig ansvar overfor sine innbyggere for å løse grunnleggende oppgaver ved å yte tjenester, drive samfunnsutvikling, utøve myndighet og være en lokalpolitisk institusjon. Samtidig har staten et ansvar for å tilby kommunesektoren de rette forutsetninger for at oppgavene kan løses til det beste for innbyggerne. Norge står overfor en rekke velferdsutfordringer som berører kommunene både direkte og indirekte. Kommunene har under regjeringen Stoltenberg II i større grad blitt bundet av økningen i individuelle rettigheter på stadig flere områder. Samtidig blir kommunene også direkte berørt av bl.a. aldringen i befolkningen gjennom et økt behov for kommunale tjenester på dette området. Dette vil være krevende for kommunene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tar på alvor at kommunenes utgifter under regjeringen Stoltenberg II økte mer enn det regjeringen overførte. Disse medlemmer er positive til at regjeringen Solberg kutter en rekke av de underfinansierte lovpålagte oppgavene fra regjeringen Stoltenberg II.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg øker frie inntekter med 280 mill. kroner utover framlegget fra regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer er tilfredse med den nye kursen. Disse medlemmer viser til at budsjettet for kommunesektoren for 2014 er godt for kommunene, og øker overføringene til kommunene utover forslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer viser samtidig til at mye av veksten som kommunesektoren har fått er frie inntekter som skal dekke utgifter som følge av demografiske endringer og pensjonskostnader. Det vil fortsatt være nødvendig for lokale folkevalgte å prioritere mellom gode formål, samt å effektivisere kommunale tjenester.

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren har fått store utfordringer med økende pensjonsutgifter. I regjeringsplattformen står det at regjeringen Solberg sammen med partene i arbeidslivet vil finne løsninger som reduserer forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor. Disse medlemmer er positive til slikt arbeid og mener at det bør være lettere å bytte arbeidsgiver fra privat til offentlig og omvendt. Når offentlige konkurrerer med private om utførselen av offentlige tjenester finansiert av det offentlige kan det med to ulike pensjonssystem og kostnader oppstå ulike konkurransevilkår. Disse medlemmer håper man sammen med partene i arbeidslivet finner løsninger innenfor pensjonsområdet.

Disse medlemmer viser til at økt kommunal gjeld gir kommunene økte driftsutgifter. Gjeldsoppbyggingen bidrar også til at kommunesektorens økonomi blir mer sårbar for fremtidige renteøkninger. Disse medlemmer er bekymret over at netto lånegjeld per innbygger har økt fra 17 055 kroner i 2003, til hele 36 120 kroner i 2012. Dette er høyere enn gjeldsnivået på slutten av 80-tallet.

4.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mye av den viktigste velferdsproduksjonen skjer i den enkelte kommune. For Kristelig Folkeparti er subsidiaritetsprinsippet et bærende prinsipp, som fordrer mer lokal makt og styring. Dette medlem mener regjeringen Stoltenberg II la flere oppgaver til kommunene uten å følge opp med tilstrekkelig med midler og således har skapt et gap mellom befolkningens forventning til velferdsgoder og kommunenes økonomiske handlingsrom.

Dette medlem viser til at det er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene og i urbane strøk. Dette medlem mener folk skal ha reell valgfrihet med hensyn til bosted, det skal være likeverdige levekår i hele landet, og hovedtrekkene i bosettingsmønsteret må opprettholdes. Dette medlem vil påpeke at kultur- og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger bosted. Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også utjevne forskjeller mellom ulike deler av landet.

Dette medlem mener at inntektssystemet må sikre forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingsmønsteret og gode velferdstjenester i alle kommuner. Dette medlem mener det må være samsvar mellom kommunenes pålagte oppgaver og kommunenes økonomi. Dette medlem viser undersøkelser har vist at det er et gap mellom forventninger og hva kommuneøkonomien gir rom for, og at dette gapet har økt de siste årene (Perduco 2010). Dette medlem peker på at kommunene er førstelinjetjeneste med tanke på tilrettelegging for næringsliv og samfunnsutvikling. Dette medlem mener også dette krever at inntektene må stå i forhold til det ansvaret og plikter dette medfører.

Dette medlem er videre bekymret over kommunenes stadig økende gjeld og store vedlikeholdsetterslep. Dette medlem ser dette som et resultat av tidligere stramme økonomiske opplegg, som har tvunget kommunene å bruke lånefinansiering i investeringene og til tider også i drift. Dette medlem viser til at det i Kommuneproposisjonen for 2014 kom frem at nettogjelden økte ytterligere i 2012 og at kommunesektoren hadde opparbeidet seg en netto gjeld på 44 pst. av sektorens inntekter. Dette medlem viser at nettogjelden, til sammenlikning, var på 10 pst. i årene 1997–2000. Dette medlem viser til at drøyt 60 pst. av den samlede langsiktige gjelden nettobelaster kommunesektorens budsjetter og regnskaper. Det utgjør vel 200 mrd. kroner. Dette medlem er bekymret over at det høye gjeldsnivået gjør kommunesektoren svært sårbar for eventuelle renteøkninger.

Dette medlem viser til at pensjonspremieavviket nå er på om lag 28,6 mrd. kroner, og at veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene (inklusive amortisering) for kommunesektoren i 2014 vil være i størrelsesorden 1,75 mrd. kroner utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Dette, kombinert med betydelig gjeld, gjør dette medlem bekymret for situasjonen i kommuneøkonomien, og forventer at regjeringen følger situasjonen tett for å hindre at deler av kommunesektoren kommer i økonomiske vanskeligheter.

4.2.4 Generelle merknader frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 159 088 938 000 kroner under rammeområde 18, som er 1 212 900 000 kroner mer enn det som følger av regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014, jf. finansinnstillingen, tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt regjeringen Solbergs tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres primære forslag til bevilgninger på ramme 18 ikke fikk flertall ved behandlingen av finansinnstillingen. Dette medlem viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått en avtale om statsbudsjettet for 2014, noe som medfører at Venstre danner flertall med nevnte øvrige partier for rammene på statsbudsjettet for 2014. Venstres primære standpunkt, slik det fremgår av Venstres alternative statsbudsjett, er dog synliggjort i merknader til det enkelte kapittel og generelle merknader i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at rammeoverføringene til kommunesektoren i realiteten er svært avgjørende for hvilket tjenestetilbud innbyggerne i Norge kan nyte godt av. Alle bor i en kommune, og det er kommunene som er hovedleverandør av våre velferdstjenester. Venstres visjon om et levende folkestyre forutsetter at de lokale folkevalgte organene har rammevilkår og politisk handlingsrom som er tilpasset dagens samfunn og fremtidens utfordringer.

Dette medlem viser til at Venstre vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt fra staten til lokale folkevalgte organer, og på den måten gi borgerne økt innflytelse over egen hverdag. I tillegg vil vi ha en ny kommunestruktur som gir større kommuner med større ansvar enn i dag, spesielt innen velferdstjenester og helsevesen. Dette vil gi mulighet for behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø. Større kommuner vil være bedre i stand til å bygge nødvendige fagmiljøer.

Dette medlem viser til at det lokale selvstyret innskrenkes stadig mer av statlig detaljstyring og taper terreng overfor statlige forskrifter, rundskriv og stortingspolitikeres trang til å blande seg opp i små ting.

Dette medlem viser til Venstres utgangspunkt om at desentralisering av makt og myndighet er en aktiv distriktspolitisk handling. Venstres politikk for kommunestruktur, næringsutvikling, landbruk, samferdsel og kommunikasjon, kunnskap og helse – for å nevne de mest sentrale politikkområdene – er innrettet med sikte på å styrke og myndiggjøre lokale samfunn og distriktssentre, og gjøre det mulig å bo og leve over hele landet.

Tabell 3a. Samanlikning av regjeringa Solbergs forslag med budsjettforliket og dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, inkludert dei endringar som har skjedd under behandlinga i komiteen. Tabellane må lesast med utgangspunkt i at det er gjort endringar i departementsstrukturen. Berre postar med avvik er med. Avvikstall i parentes i heile tusen kroner.

Tabell 3b. Budsjettforliket. Samanlikning av regjeringa Solberg sitt forslag med budsjettforliket, utan dei endringar som har skjedd under behandling i komiteen. Berre kapittel med avvik frå regjeringa sitt forslag er med. I heile tusen kronar.

4.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 18

Komiteen har ingen merknader til dei kapitla som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop.1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen viser til at rammeområde 18 tidligere har vært behandlet av finanskomiteen, men at som en følge av endringer i Stortingets forretningsorden vil dette rammeområdet nå behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen.

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås en realvekst i kommunenes frie inntekter for 2014 på 5,48 mrd. kroner. Videre merker komiteen seg at anslaget for pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren er noe oppjustert i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), noe som får budsjettmessig konsekvenser for bl.a. innbyggertilskudd over kap. 571 og 572.

Kapittel under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

4.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Forslag 2014: kr 121 363 704 000 Saldert budsjett 2013: kr 115 083 469 000

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) varsler at den vil styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. Flertallet viser til at det i dag finnes et eget vekstkommunetilskudd der kriteriene for å få tilskuddet er at man har over 175 pst. av nasjonal vekst og lavere enn 140 pst. av landsgjennomsnittet i skatteinntekter. Tilskuddet svinger mye fra år til år, og i 2014 utgjør veksttilskuddet kun 61 mill. kroner. Dette er på langt nær nok til å imøtekomme vekstkommunenes behov, spesielt til investeringer. Til sammenlikning er småkommunetilskuddet 946 mill. kroner i 2014. Langt flere kommuner enn de som er med i ordninga har utfordringer med store investeringsbehov. I tillegg opplever vekstkommunene utfordring med dagens telledato for innbyggertilskuddet. Med dagens ordning blir det et etterslep i beregningene av rammetilskuddet, og det kan ta noe tid før kommunen får uttelling for nye innbyggere i form av rammetilskudd. Flertallet deler derfor regjeringen Solbergs mål om å vurdere innretning og omfang av veksttilskuddet og telletidspunktet fram mot kommuneproposisjonen for 2015.

Flertallet viser til at kontantstøtten øker med 1 000 kroner for ettåringer til 6 000 kroner. Dette vil etter flertallets syn bety redusert etterspørsel etter barnehageplasser som kommunene yter tilskudd til. Derfor blir post 60 Innbyggertilskudd redusert med 344 mill. kroner.

Flertallet er enige med regjeringen Solberg i at større endringer/omlegginger av inntektssystemet må varsles i god tid til kommunene. Derfor beholder flertallet også dagens innretning av inntektssystemet for 2014. Flertallet forutsetter at regjeringen arbeider med forbedringer av inntektssystemet i 2014 slik at forbedringer i tråd med regjeringens plattform kan presenteres i kommuneproposisjonen for 2015 som blir lagt fram til våren. Flertallet viser til omtale i plattformen om at regjeringen Solberg vil gjennomføre en helthetlig gjennomgang av inntektssystemet som sikrer at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen lokalt. Flertallet peker konkret på at deler av selskapsskatten må inngå i dette arbeidet. Det understrekes at det er viktig å finne en modell som sikrer at det er der arbeidsplassene, og ikke hovedkontorene, er som danner grunnlag for kommunal del av selskapsskatten. Flertallet ber også om at skatteutjevningsprosenten blir sett på.

Flertallet, viser også til komiteens høring der Nettverket for kyst og fjordkommuner bad om å få på plass inntekter fra havbruksnæringa til vertskommuner som setter av areal. Flertallet imøteser en utgreiing om dette. Det vises til regjeringsplattformen som sier at kommuner som stiller arealer til disposisjon for næringen bør oppleve større positive ringvirkninger fra aktiviteten. Flertallet er enig i dette og tror det er avgjørende for en positiv holdning i kommunene at man opplever større ringvirkninger, og da må de etter flertallets mening i tillegg til engangstilskudd fra nye konsesjoner også være basert på inntekter som er innrettet på en måte slik at samlede skatte- og avgiftstrykk for næringen ikke går opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til komiteens høring der Nettverket for kyst og fjordkommuner ba om å få på plass årlige inntekter fra havbruksnæringa til vertskommuner som setter av areal. Disse medlemmer viser til behandlingen av Meld. St. 22 (2012–2013) Verdens fremste sjømatnasjon, og partienes merknader til denne, jf. Innst. 418 S (2012–2013) om at regjeringen må «bidra til at lokalsamfunnene får tilstrekkelig tilbake for å stille sine arealer til disposisjon for havbruksnæringen ved at en andel av vederlaget fra nye konsesjoner skal tilfalle kommunene».

Disse medlemmer viser videre til Prop. 1 S (2013–2014) Fiskeri- og kystdepartementet hvor dette er fulgt opp.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at en andel av vederlaget fra nye konsesjoner allerede i dag tilfaller fylkeskommunene, og at disse midlene i noen tilfeller er satt av til fond som finansierer tiltak for å redusere negativ miljøpåvirkning fra havbruksnæringen. Dette medlem viser til høringsuttalelsen fra Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK), der regjeringen oppfordres til å innføre en årlig oppdrettsavgift pr. m3 anvendt areal til de berørte kommuner. NFKK anbefaler videre at en slik årlig avgift kan kreves fratrukket i utlignet skatt til staten av alminnelig inntekt.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti fremmet forslag om en ordning der kommuner som har anvendt areal til havbruk får en kompensasjon fra oppdretter for dette uten at det skal medføre økte utgifter for oppdretter, under behandlingen av Meld. St. 22. (2012–2013) Verdens fremste sjømatnasjon, jf. Innst 418 S (2012–2013).

4.3.1.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteen viser til redegjørelsen vedrørende denne posten i Prop. 1 S (2013–2014), og merker seg videre at det i tilleggsproposisjonen fra regjeringen Solberg, jf. Prop 1 S Tillegg 1 (2013–2014), foreslås en rekke endringer med budsjettmessig konsekvens på posten for 2014. Dette gjelder bl.a. forslag om økt likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, videreføring av maksimalpris for barnehageplasser på 2013-nivå, avlysning av opptrapping mot to årlige barnehageopptak, avvikling av kulturskoletime i skole/SFO, avvikling av ordningen med gratis frukt og grønt, redusert egenandel for personer på dobbeltrom, øremerking av midler til kommunalt rusarbeid og forslag om styrket tilsyn med barn i fosterhjem. Komiteen viser til at det er politisk uenighet om en rekke av disse foreslåtte endringene, jf. generelle merknader under pkt. 4.2 og i det følgende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti og Venstre, konstaterer at regjeringen legger opp til høyere vekst i frie inntekter enn forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Flertallet er tilfreds med at regjeringen vrir offentlige utgifter mer i retning av investeringer innen kunnskap og infrastruktur, herunder 280 mill. kroner ekstra til fylkesveier, videreføring av rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene, økte midler til videreutdanning av lærere og økt lærlingtilskudd. Videre er flertallet glad for at regjeringen bidrar til økt likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager og at det blir økte midler til kompetansetiltak i omsorgstjenesten.

Flertallet vil også understreke viktigheten av målrettede tiltak for personer og grupper som trenger det mest, herunder øremerkede midler til rustiltak, bedre tilpasset skolegang for barnevernsbarn og styrket tilsyn med barn i fosterhjem. I tillegg kommer investeringstilskudd til 500 flere sykehjemsplasser/omsorgsboliger, høyere tilskuddssatser og høyere maksimal anleggskostnad i pressområder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at regjeringen Solberg i tilleggsproposisjonen, Prop. 1 S (2013–2014), legger opp til en reduksjon i velferdstilbudet gjennom å foreslå å fjerne bevilgninger som har viktige fordelingsvirkninger og som bidrar til å utvikle skole, barnehager og det lokale kulturlivet. Forslagene om å fjerne bevilgningene til frukt og grønt og kulturskoletimen i skolen, økt foreldrebetaling og reversering av forslaget om innføring av to opptak til barnehagene, er tiltak som svekker tjenestetilbudet til innbyggerne på noen av de viktigste kommunale ansvarsområdene.

Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2013–2014) og støtter dette.

Disse medlemmer viser også til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) der regjeringen Solberg foreslår å øke innbyggertilskuddet til kommunene med 250,3 mill. kroner som kompensasjon for økt pris- og kostnadsvekst, og støtter dette.

Disse medlemmer viser til at det er store variasjoner i skattegrunnlag mellom kommunene, noe som skaper store forskjeller i inntektsnivå. Forskjeller i inntektsnivå er den viktigste årsaken til ulikt tjenestetilbud. For å sikre en jevnere fordeling av inntekter mellom landets kommuner og utjevne uønskede forskjeller, viser disse medlemmer til at Stortinget tidligere har sørget for større omfordeling gjennom å øke skatteutjevningsprosenten i inntektssystemet. Disse medlemmer vil understreke at redusert skatteandel og økt utjevningsprosent er viktige omfordelingsgrep. Med dette overføres midler fra skattesterke til skattesvake kommuner. Disse medlemmer vil videre peke på at man ved å benytte innbyggertall fra 1. juli året før budsjettåret, gir større forutsigbarhet ved at rammetilskuddet er kjent i forkant. Videre vil disse medlemmer peke på at det er innført et veksttilskudd til kommuner med særlig høy befolkningsvekst.

Disse medlemmer mener øremerking i utgangspunktet er en innskrenkning av kommunenes handlefrihet og medfører økt byråkrati. Øremerking bør derfor i hovedsak begrenses til nye satsinger og da i en tidsbegrenset periode. Disse medlemmer viser til at andelen øremerkede midler til kommunesektoren kom ned på et historisk lavt nivå under regjeringen Stoltenberg II. En flytting av midler til kommunalt rusarbeid fra rammefinansiering til en søknadsbasert øremerking, vil også medføre en omfordeling mellom kommunene og vil skape større uforutsigbarhet om hvor mye midler den enkelte kommune faktisk vil ha til rådighet.

Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått å øke kommunenes rammetilskudd for å sørge for bedre tilsyn med barn i fosterhjem. Endringene er planlagt å tre i kraft 15. juli 2014. Disse medlemmer viser til behandlingen av Innst. 2 S (2013–2014) i Stortinget 26. november 2014 hvor finanskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslo å øke rammetilskuddet med 9 mill. kroner slik at iverksettelsen av endringene i reglene om tilsyn med barn i fosterhjem kan fremskyndes. Disse medlemmer støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår å redusere innbyggertilskuddet til kommunene med 576 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014) som følge av regelendringer, øremerking mv. Av den foreslåtte bevilgningsendringen er 250,3 kroner en økning i innbyggertilskuddet som kompensasjon for økt pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren i 2014. I Prop. 1 S (2013–2014) ble pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2014 anslått til 3 pst. I regjeringen Solbergs tilleggsproposisjon er anslaget oppjustert til 3,1 pst. Bakgrunnen er at anslaget for konsumprisveksten i 2014 er oppjustert.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs forslag om endringer i oppgaver, øremerkinger mv. som har økonomiske konsekvenser, medfører at kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Endringene som gjennomføres for 2014 berører dermed ikke kommunenes samlede evne til å gjennomføre sine oppgaver.

Komiteens medlem fra Venstre er tilfreds med at den nye regjeringen prioriterer økt likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Dette medlem viser også til at forslagene om avvikling av kulturskoletime og frukt og grønt i skolen er i tråd med Venstres prioriteringer gjennom de siste år og i Venstres alternative statsbudsjett for 2014.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor forslaget om opptrapping mot to barnehageopptak, jf. Prop. 1 S (2013–2014), videreføres.

Dette medlem viser for øvrig til at en rekke tiltak i Venstres alternative statsbudsjett har budsjettmessig konsekvens på dette kapitlet, herunder forslag til bevilgninger knyttet til opptrappingsplan for 1 000 nye skolehelsesøstre og spesialpedagoger; omprioritering av betydelige midler fra statlig til kommunal barnevern; økning av de statlig veiledende satser for sosialhjelp med 10 pst.; nominell videreføring av makspris i barnehagen; innføring av differensiert foreldrebetaling i barnehage og SFO; gratis kjernetid i barnehage for alle 4–5-åringer fra lavinntektsfamilier; reversering av en timetallsutvidelse i skolen innført i 2010; samt en påbegynt opptrapping for å gjøre alle skoler/undervisningsbygg universelt utformet innen 2025.

4.3.1.2 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen Solberg vil prioritere skjønnsmidler over kap. 571 til prosesser knyttet til kommunereformen. Flertallet merker seg videre at regjeringen fram mot kommuneproposisjonen for 2015 vil vurdere positive virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutninger. Flertallet vil understreke viktigheten av at departementet og fylkesmennene nå når det er en positiv holdning i kommune-Norge til å arbeide med kommuneprosess får satt i gang slike prosesser. Flertallet merker seg kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners svar på Spørsmål nr. 74 der han varsler en positiv holdning til å støtte lokale prosesser. Flertallet er ellers positiv til at regjeringen varsler at man ønsker en god prosess med Stortinget og kommunene om kommunereformen, og synes det er en klok start. Likevel er det også utålmodighet i kommunene etter å komme i gang og få klare rammer for reformen fra regjering og storting. Dette må avklares tidlig i prosessen.

Flertallet viser til den inngåtte avtalen om statsbudsjettet for 2014. Som følge av avtalen vil arbeidet med psykisk helse i kommunene styrkes med 16 mill. kroner. Flertallet viser til at midlene ved behandlingen av Innst. 2 S (2013–2014) fra finanskomiteen er plassert på rammeområde 18. Flertallet legger til grunn at formålet med midlene er knyttet til psykisk helsearbeid i kommunene. Flertallet foreslår at midlene bevilges på post 64 Skjønnstilskudd, og at Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet på egnet måte avklarer den konkrete disponeringen av midlene. Flertallet foreslår derfor at kap. 571 post 60 reduseres med 16 mill. kroner og at post 64 økes med 16 mill. kroner. Dette vil sikre en målrettet bruk av midlene i tråd med intensjonen bak bevilgningen. Slik flertallet ser det, bør organisasjonen MOT kunne søke midler over denne posten for å styrke sitt forebyggende arbeid blant unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at skjønnstilskudd skal dekke en rekke formål. Midlene støtter fornyings- og utviklingsprosjekter i kommunene. Skjønnsmidlene dekker også støtte til kommuner som tapte på endringer i inntektssystemet fra 2011, til inntektssvake kommuner i Sør-Norge, til kompensasjon for kommuner som har fått økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift og til kommuner som får ekstraordinære kostnader ved naturskader.

Disse medlemmer registrerer at komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg vil prioritere skjønnsmidler til prosesser knyttet til kommunereformen og at partiene i sin merknad ensidig viser til bruk av midlene for å stimulere til kommunesammenslutninger. Dette vil være en svært uheldig vridning av hvordan skjønnsmidlene brukes. Disse medlemmer mener retningslinjene for bruk av skjønnsmidlene fortsatt må legge til grunn at fornyings- og utviklingsprosjekt skal støttes, uavhengig om de er ledd i en prosess for sammenslutning av kommuner eller ikke. Rammene for de andre tiltakene skjønnsmidlene skal dekke, må heller ikke reduseres.

4.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Forslag 2014: kr 29 863 129 000 Saldert budsjett 2013: kr 28 402 803 000

Komiteen viser til høringa i komiteen, hvor både Nordland fylkeskommune og Nettverket for fjord og kystkommuner pekte på høgere utgifter til ferjedrift. Fylkeskommunene har etter 2010 fått ansvaret for mesteparten av ferjesambanda i landet. Nye myndighetskrav og generell økt forventning til bedre materiell og økt kapasitet i ferjesamband gjør at dette feltet i framtida får økte kostnader. Komiteen ber regjeringen Solberg merke seg dette, og ha det med når arbeidet med nye kostnadsnøkler for fylkeskommunene skal utarbeides.

4.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteen viser til redegjørelsen vedrørende denne posten i Prop. 1 S (2013–2014), og merker seg videre at det i tilleggsproposisjonen fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), foreslås noen endringer som har budsjettmessig konsekvens på posten for 2014. Dette gjelder bl.a. forslaget om å øke rammen til opprustingen av fylkesveier, innenfor veksten i fylkeskommunens frie inntekter, finansiert delvis gjennom en omprioritering fra tilskuddet til regional utvikling (kap. 551 post 60). I tillegg fremmes det forslag om økt lærlingtilskudd, noe som også har budsjettkonsekvens på posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er uenige i kuttene til regional utvikling. Fylkeskommunene mister ca. 27 pst. av sine overføringer til å ivareta rollen som aktør innen næringsutvikling og distriktssatsing. Dette følges av flere andre kutt i regjeringens budsjett innenfor innovasjon og næringsutvikling som kan få store og langsiktige konsekvenser i satsingen på verdiskapning og utvikling av arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2013–2014) og støtter dette.

Disse medlemmer viser også til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) der regjeringen Solberg foreslår å øke innbyggertilskuddet til fylkeskommunene med 55,1 mill. kroner som kompensasjon for økt pris- og kostnadsvekst, og bevilgning til økt lærlingtilskudd på 79 mill. kroner, og støtter dette.

Komiteens medlem fra Venstre er tilfreds med at regjeringen Solberg foreslår en økning i lærlingtilskudd, og støtter dette. Den nye tilskuddssatsen innebærer ca. 3 500 kroner mer per år per kontrakt. Dette medlem viser i denne forbindelse til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å styrke tilsvarende formål, men da slik at tilskuddet utgjør hele 7 500 kroner mer per år per kontrakt.

Dette medlem er videre tilfreds med at regjeringen Solberg vil prioritere opprustning av fylkesveier, og viser til at grepet ved å finansiere dette gjennom en omprioritering fra tilskuddet til regionale utviklingsmidler langt på vei er i tråd med tilsvarende i Venstres alternative statsbudsjett.

4.3.3 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

Forslag 2014: kr 6 649 205 000 Saldert budsjett 2013: kr 5 850 000 000

4.3.3.1 Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende tjenester er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Behovet for ressurskrevende tjenester varierer betydelig mellom kommunene, men komiteen er kjent med at det totale antallet tjenestemottakere i denne kategorien har vokst den senere tid.

Komiteen merker seg forslaget fra regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) om å redusere kompensasjonsgraden i ordningen fra 80 pst. til 77,5 pst. I tillegg foreslås innslagspunktet for ordningen oppjustert fra 975 000 kroner til 1 010 000 kroner. Komiteen merker seg at det i tilleggsproposisjonen fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), ikke foreslås noen endringer av disse forslagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at ordningen med toppfinansiering for ressurskrevende tjenester ble innført under regjeringen Bondevik II, for å sikre at brukere med store bistandsbehov får gode tjenester uavhengig av bosted. Flertallet viser til at regjeringen Stoltenberg II i budsjettforslaget for 2014 foreslo å redusere kompensasjonen til kommunene fra 80 pst. til 77,5 pst. av utgiftene utover innslagspunktet. Som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre videreføres imidlertid dagens ordning med kompensasjon for 80 pst. av utgiftene utover innslagspunktet, som for 2014 er kr 1 010 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til initiativ fra KS under finanskomiteens høring om å få nedsatt en arbeidsgruppe mellom aktuelle departement og KS for å gjennomgå refusjonsordningen til kommunene for ressurskrevende tjenester. Målet om bedre kostnadsstyring må nås gjennom omforente tiltak mellom kommunesektoren og statlige myndigheter, og disse medlemmer ber regjeringen følge opp KS' initiativ til en felles arbeidsgruppe.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en egen arbeidsgruppe mellom aktuelle departement og KS for å gjennomgå refusjonsordningen til kommunene for ressurskrevende tjenester.»

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til at kompensasjonsgraden er opprettholdt på 80 pst. også i Venstres alternative statsbudsjett. Dette er avgjørende både for å sikre et godt tilbud til denne gruppen av tjenestemottakere, samt for å sikre at kommunene kan unngå å redusere øvrige deler av sitt tjenestetilbud – hvilket kommunene ville blitt tvunget til dersom dette forslaget hadde fått flertall.