2.1 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet» av 7. oktober 2013 og «Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre for stortingsperioden 2013–2017» av 30. september 2013. Disse medlemmer mener at det fremlagte forslaget godt ivaretar plattformen og avtalen inn mot de endringer som er foreslått innenfor ramme 7.

Disse medlemmer vil også presisere at Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) kun er første steg på veien til å realisere de gode intensjoner og mål som ligger i plattformen og avtalen.

Oversikt over resultatet av «Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre for stortingsperioden 2013–2017» av 30. september 2013.

Arbeidsmarkedet

Disse medlemmer har som mål et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner, og at det skal lønne seg å jobbe.

Noen grupper har utfordringer med å komme seg i arbeid, eller med å holde seg i arbeid over tid. Dette gjelder spesielt personer med nedsatt funksjonsevne, innvandrere og unge mennesker uten fullført utdannelse. Psykiske helseutfordringer har blitt en viktig årsak til sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil iverksette tiltak for å gjøre det enklere å være delvis i arbeid i perioder med psykisk sykdom, og på den måten unngå varig uførhet. Det skal foretas en full gjennomgang av Nav, med sikte på å avbyråkratisere etaten for brukerne, for å hjelpe flere fra trygd til arbeid.

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til et tiltaksnivå på 69 700 plasser i 2014, fordelt på 12 000 tiltaksplasser for ledige og 57 700 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette er en reduksjon på 2 000 plasser for ledige sammenliknet med Prop. 1 S (2013–2014). Samlet budsjettvirkning for det reduserte tiltaksnivået er 203 mill. kroner. Tiltaksnivået er gradvis redusert siden finanskrisen, og er nå på om lag samme nivå som før krisen. Disse medlemmer merker seg at reduksjonen har sammenheng med forventninger om en stabil arbeidsmarkedssituasjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en omlegging av antallet tiltaksplasser som tilbys. Disse medlemmer viser til en stabil arbeidsmarkedssituasjon og at antallet tiltaksplasser for arbeidsledige med regjeringens forslag er om lag ved nivået før finanskrisen.

Disse medlemmer viser til at for personer med nedsatt arbeidsevne økes det med 1 000 plasser, med en budsjettvirkning på 103 mill. kroner, sammenliknet med Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer merker seg at evalueringer viser at tiltak generelt øker sannsynligheten for å gå over til jobb. Effekten av å delta på arbeidsmarkedstiltak varierer mellom grupper. Tiltakene har best effekt for personer med nedsatt arbeidsevne, langtidsledige, personer med svake kvalifikasjoner og innvandrere. Dette passer godt med regjeringens prioriteringer og dagens praksis i arbeids- og velferdsetaten. Arbeidsmarkedstiltakene kan også ha andre positive effekter enn overgang til jobb.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjør mindre endringer i permitteringsregelverket, men en total budsjettvirkning på om lag 109 mill. kroner fordelt på to endringer.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår at perioden hvor arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt under permittering, reduseres fra 30 til 26 uker. Disse medlemmer mener at endringen vil føre til mer aktivt arbeidssøkende permitterte, samt at bedrifter vil gjøre mer for å holde aktiviteten oppe og skjerme seg for usikkerhet. Disse medlemmer merker seg også at dette vil bety en harmonisering mellom lovverket og praksis.

Personer med nedsatt funksjonsevne

Disse medlemmers visjon er et samfunn der alle kan delta. De aller fleste har utdanning og arbeid som målsetting, og har forventninger om å leve frie og selvstendige liv. Det må legges til rette for funksjonshemmede i arbeidsliv og dagligliv, både fordi samfunnet trenger arbeidskraften og for at den funksjonshemmede skal kunne delta i fellesskapet på arbeidsplassen. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil arbeide for å styrke ordningene som legger til rette for funksjonshemmede i arbeidslivet.

I 2013 vedtok Stortinget å ratifisere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, jf. Prop. 106 S (2011–2012) og Innst. 203 S (2012–2013). Likevel møter personer med nedsatt funksjonsevne fortsatt barrierer som hindrer like muligheter til aktivitet og deltakelse. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil arbeide for å følge opp konvensjonens intensjon om et samfunn med plass til alle uavhengig av funksjonsevne.

Disse medlemmer viser til at regjeringen øker bevilgningen til aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år, med en budsjettvirkning på 30 mill. kroner. Dette er midler som sørger for fullfinansiert tilbud fra 1. juli 2014. Midlene er viktige for å sikre funksjonshemmede en livskvalitet gjennom tilrettelagte aktiviteter.

Arbeidsliv

Disse medlemmer vil jobbe for et velfungerende trepartssamarbeid, høy produktivitet og høy trivsel blant arbeidstakerne. Det vil sikre et ryddig arbeidsliv og understøtte rollefordelingen i norsk arbeidsliv. Samtidig har norsk arbeidsliv noen utfordringer. Mange arbeidstakere ønsker mer fleksibilitet som gjør det enklere å kombinere jobb og privatliv. Innen en rekke yrkesgrupper er det en høy andel som jobber ufrivillig deltid. Vi må også senke terskelen for å komme inn på arbeidsmarkedet for mennesker med lav utdannelse.

Mange yrkesgrupper og arbeidsplasser har et høyt sykefravær. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil jobbe sammen med partene i arbeidslivet for å få ned sykefraværet, og legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Samtidig vil det alltid være en del personer som er for syke til å jobbe. Disse skal sikres en anstendig og forutsigbar inntekt.

Sterk internasjonal konkurranse gjør at kravene til konkurransekraft og omstilling blir større. De neste tiårene vil det bli færre arbeidstakere per pensjonist, og vi vil møte bemanningsutfordringer særlig innenfor pleie- og omsorgssektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor vil legge til rette for en best mulig anvendelse av arbeidskraften både i privat og offentlig sektor.

Selv om norsk arbeidsliv i all hovedsak preges av ryddige og ordentlige forhold, er noen bransjer preget av sosial dumping og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Dette er uakseptabelt, både for arbeidstakerne som rammes og for konkurrerende bedrifter som følger loven. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet mot sosial dumping. Disse medlemmer mener det er alvorlig at utenlandske arbeidstakere blir utsatt for sosial dumping i Norge. Disse medlemmer er opptatt av at bedrifter i Norge skal ha like konkurransevilkår.

Disse medlemmer vil derfor ønske velkommen konstruktive og gode forslag som kommer fra regjeringen som har til hensikt å bekjempe sosial dumping.

Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av å ha en sterk og profesjonell tilsynsmyndighet i norsk arbeidsliv. Et velfungerende arbeidstilsyn er av avgjørende viktighet i kampen mot sosial dumping. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å fortsette arbeidet mot sosial dumping ved å styrke Arbeidstilsynet, evaluere eksisterende tiltak mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår som hittil er satt i verk og vurdere nye tiltak.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har sterke ønsker om å bevare trepartssamarbeidet og ha et organisert arbeidsliv. Disse medlemmer ønsker å videreføre ordningen med fradrag for betaling av fagforeningskontingent og støtter den opptrappingen av fradragsbeløpet som har vært frem til 2013, og ønsker å videreføre fradraget på dette nivået i fremtiden.

Disse medlemmer vil påpeke behovet for å ivareta alle arbeidstakere uavhengig av organisasjonstilhørighet og om de er organisert eller ikke.

Pensjon

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en trygg og verdig alderdom. Pensjon er en opptjent rettighet som man betaler inn til gjennom et yrkesaktivt liv. Derfor er det viktig at folk føler trygghet for sine pensjonsrettigheter og at pensjonssystemet er så enkelt og oversiktlig som mulig. Det er viktig å stimulere til privat pensjonssparing og oppmuntre til å ta del i arbeidslivet. Det er positivt både for samfunnet og for husholdningene at den enkelte bidrar til å sikre egen økonomisk trygghet i pensjonstilværelsen.

På sikt blir det færre arbeidstakere per pensjonist i Norge. For å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet skal pensjonsforliket ligge fast.

Disse medlemmer vil stimulere til økt privat pensjonssparing og er fornøyd med at regjeringen ønsker å legge til rette for trygge og forutsigbare rammer for privat pensjonssparing blant annet gjennom bedre fradragsordninger for pensjonssparing.

Tiltak mot fattigdom

Disse medlemmer vil jobbe for at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom. De viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom er en god skole som utjevner sosiale forskjeller og et åpent arbeidsliv med plass til alle. Likevel vil det finnes mennesker som står utenfor viktige sosiale arenaer på grunn av dårlig økonomi eller dårlige levekår. Disse medlemmer viser til at regjeringen mener det er en viktig samfunnsoppgave å sikre at også disse får den hjelpen de trenger.

Det må arbeides på bred front for å hindre at mennesker faller utenfor. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil føre en bedre politikk for integrering. Det er også viktig med en god politikk for å hjelpe familier som rammes av rusproblematikk og psykiske helseutfordringer. Uavhengig av årsaken til at mennesker faller utenfor, må samfunnet stille opp og hjelpe dem tilbake i arbeidslivet. For dem som blir varig uføre må det også være gode ordninger.

Barn rammes også av fattigdom. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor vil utarbeide en tiltakspakke rettet mot barn som vokser opp i fattige familier, jf. samarbeidsavtalen. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil gjøre det mulig for flere barn å delta på viktige sosiale arenaer. Derfor skal det innføres en bedre sosial profil på foreldrebetalingen for barnehage og SFO. Disse medlemmer viser til at regjeringen også vil styrke tiltak som fremmer sosial integrasjon for utsatte barn og unge, for eksempel fritidsaktiviteter.

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at arbeid til alle er et politisk hovedmål. Lav arbeidsledighet og høy sysselsetting bidrar til å sikre universelle velferdsordninger, utjevne økonomiske forskjeller og forebygge fattigdom. Arbeid trygger velferden, og en aktiv linje for arbeid er en bærebjelke i disse partiers politikk. Disse medlemmer viser for øvrig til Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid fra regjeringen Stoltenberg, som regjeringen Solberg har trukket tilbake.

Disse medlemmer har jevnbyrdige kår mellom folk og grupper imellom, rettferdig fordeling og sosial og geografisk utjevning som grunnleggende verdier. En sterk og effektiv offentlig sektor har vært og er en forutsetning for utjevning og jevnbyrdige vilkår for alle. Økonomisk politikk, næringspolitikk, distriktspolitikk, utdanningspolitikk og arbeids- og velferdspolitikk må medvirke sammen for å nå målet. Det lønner seg å jobbe. Samtidig må de som trenger det, få bistand til å komme i arbeid, og det må gis økonomisk trygghet til disse. Disse medlemmer mener at et arbeidsliv for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø og et seriøst arbeidsliv hvor det verken skal være sosial dumping, utnytting av arbeidskraft eller brudd på de lover og det regelverk som gjelder i Norge. Arbeidsmiljøet skal bidra til god helse og arbeidsevne gjennom hele yrkeslivet, noe som også vil gjøre at flere kan delta lenger i arbeidslivet.

Arbeidsmarkedspolitikken

Disse medlemmer viser til at arbeidskraften er vår viktigste ressurs, som må utnyttes på en effektiv måte. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk skal stimulere til arbeid og aktivitet, og bidra til å redusere risikoen for langvarig arbeidsledighet og varig utstøting fra arbeidslivet. Arbeidsmarkedspolitikken skal også bidra til å sikre et tilstrekkelig tilbud av kvalifisert arbeidskraft som kan gå inn i ledige stillinger, slik at bedrifter raskt får dekket sine rekrutteringsbehov. Disse medlemmer viser til at offentlig sektor i tiden fremover er ventet å få store utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til utdannings- og omsorgsyrker.

Disse medlemmer viser til at personer som står utenfor arbeidslivet kan ha behov for bistand som styrker deres muligheter til å få eller beholde arbeid. Disse medlemmer er kritiske til regjeringen Solbergs forslag om å redusere antall ordinære tiltaksplasser med 2 000 og bevilgningskuttet på 100 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at utsatte grupper som ungdom, innvandrere, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne krever særskilt oppmerksomhet. Det samme gjelder personer med nedsatt funksjonsevne som møter ulike barrierer på vei inn i arbeidslivet.

Sosial utjevning

Disse medlemmer vil føre en politikk for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i samfunnet. Disse medlemmer vil bekjempe fattigdom ved å legge til rette for at alle skal ha mulighet til å delta i arbeidslivet og gjennom de offentlige velferdsordningene. Disse medlemmer vil bedre forholdene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene, og legge særlig vekt på barns behov når det gjelder tiltak mot fattigdom. Disse medlemmer vil legge til rette for at alle barn og unge gis muligheter til å utvikle seg og delta i samfunnet, uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Disse medlemmer vektlegger et bredt forebyggende perspektiv gjennom å bidra til å endre forhold som skaper og opprettholder fattigdom i oppvekstmiljø, utdanningssystemet, innenfor arbeidslivet og i velferdsordningene.

Disse medlemmer er kritiske til regjeringen Solbergs forslag om innstramming i overgangsstønaden til enslige forsørgere.

Arbeidstakerrettigheter og arbeidsmiljø

Disse medlemmer vil sikre og styrke arbeidstakernes rettigheter og føre en ambisiøs politikk for et godt arbeidsmiljø både i privat og offentlig sektor. Gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø er viktig for å oppnå målet om at så mange som mulig skal delta i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at gode arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø fremmer høy produktivitet, innovasjon, kompetanseutvikling og mindre sykefravær hos arbeidstakerne.

Å legge til rette for gode og trygge arbeidsvilkår er et viktig virkemiddel i disse medlemmers politikk for et inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen Solberg viderefører arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv i nært samarbeid med partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener at et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget for et velfungerende og organisert arbeidsliv.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen Solberg ikke foreslår å øke fagforeningsfradraget slik regjeringen Stoltenberg II foreslo.

Disse medlemmer mener at et anstendig og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er nødvendig både for å sikre interessene til den enkelte arbeidstaker og for å sikre at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse virksomheter. Disse medlemmer mener derfor det er svært viktig at tiltakene i regjeringen Stoltenberg IIs handlingsplaner mot sosial dumping følges opp av regjeringen Solberg. Innsatsen mot useriøse aktører i utsatte bransjer bør styrkes i nært samarbeid med bransjene selv.

Historisk høy netto innvandring

Disse medlemmer viser til at det har vært en svært høy netto innvandring til Norge siden den store utvidelsen østover av Den europeiske unionen (EU) i 2004. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde nettoinnvandringen til Norge hele 313 729 personer i årene 2004–2012 og om lag 45 pst. av disse kom fra de nye unionslandene i øst. Nettoinnvandringen til Norge har vært økende i disse årene og utgjorde i 2011 i alt 47 032 personer, mens året etter, i 2012, nettoinnvandret hele 47 343 personer. Dette er det høyeste som noen gang er registrert nettoinnvandret til Norge.

Disse medlemmer viser til at som følge av at Norge er medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), kan arbeidskraft fra 30 europeiske land med en samlet befolkning på over 500 millioner personer, reise til Norge for å søke seg arbeid og ha et legitimt krav på opphold. Disse medlemmer viser til at dette faktum, i kombinasjon med EUs regler for fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, blant annet har medført omfattende problemer med sosial dumping i en rekke bransjer i Norge.

Disse medlemmer påpeker at tryggheten for mange arbeidstakere i det norske arbeidslivet i dag er under et økende press. Økt bruk av innleid arbeidskraft og stadig mer uoversiktlige arbeidsforhold, blant annet gjennom mange ledd i kontraktskjedene, gjør det vanskeligere å kontrollere om relevant lov- og regelverk og lønns- og avtaleforhold følges. Disse medlemmer mener det er viktig at Stortinget tar grep for å motvirke denne utviklingen og fremmer derfor forslag om at det ikke kan være mer enn tre ledd i kontraktskjeden for leverandører som tildeles anbud etter lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter.

Disse medlemmer understreker at grunnlaget for et trygt arbeidsliv for arbeidstakere er avhengig av samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, en sterk fagbevegelse og myndigheter som sikrer at reglene respekteres.

Disse medlemmerviser til at omfanget av nettoinnvandringen de siste årene har medført et økt press på lønns- og arbeidsvilkår i flere bransjer. Disse bransjene kjennetegnes ved høy andel ufaglærte og lav andel fagorganiserte. Økt press på lønns- og arbeidsvilkår vanskeliggjør en lønnsutvikling på linje med andre yrkesgrupper, noe som igjen reduserer attraktiviteten hos unge norske borgere til å gå inn i disse yrkene. Disse medlemmer understreker viktigheten av å motvirke en slik utvikling fordi viktige kjennetegn ved vårt samfunn, i tillegg til høy sysselsetting, små inntektsforskjeller og god skatteevne, også har vært tillit personer og yrkesgrupper imellom og respekt for andres arbeid. Disse medlemmer ser det derfor som svært viktig å arbeide for å motvirke det økte presset på ansattes lønns- og arbeidsvilkår i de bransjer som har opplevd, og i dag opplever, et stort tilbud av utenlandsk arbeidskraft. Eksempel på slike bransjer er renhold, bygg- og anlegg, transport og varehandel. I bemanningsselskapene er andelen utenlandsk arbeidskraft svært høy, særlig i disse bransjene. Det er en rekke problem knyttet til det store omfanget bemanningsselskapene har fått. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å styrke arbeidet med å forebygge og motvirke sosial dumping for å sikre arbeidstakerne i Norge norske lønns- og arbeidsvilkår, og imøteser derfor ytterligere tiltak fra regjeringen på dette området utover de tiltakene som allerede er iverksatt.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av et tett og godt samarbeid mellom blant annet arbeids- og velferdsetaten, skatteetaten, Arbeidstilsynet, Helsetilsynet, Økokrim, tolletaten og finansnæringen for å avdekke mest mulig svindel og lovbrudd.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket for offentlige anskaffelser (lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter) slik at det ikke kan være mer enn tre ledd i kontraktskjeden for leverandører som tildeles offentlige anbud.»

«Stortinget ber regjeringen fremme ytterligere forslag for å motvirke omfanget av unngåelse av norske lønns- og arbeidsvilkår i enkeltbransjer.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre økt samhandling og koordinering mellom ulike offentlige etater for å avdekke mer av skatte- og trygdekriminaliteten.»

Arbeids- og velferdsforvaltningen

Disse medlemmer viser til at arbeids- og velferdsforvaltningen skal legge til rette for realisering av et velfungerende arbeidsmarked og bidra til å innfri målet om arbeid til alle. Disse medlemmer viser til at Nav-reformen la grunnlaget for en helhetlig, effektiv og brukerrettet arbeids- og velferdsforvaltning, men at det fortsatt gjenstår noe før alle målene med Nav-reformen er innfridd. For disse medlemmer er det et sentralt mål at arbeids- og velferdsforvaltningen, gjennom et likeverdig samarbeid mellom kommune og stat, videreutvikles for å få flere personer i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal fremme overgang til arbeid og aktivitet. Disse medlemmer mener det er avgjørende at stønadsmottakere møtes av riktige virkemidler. Det kan være helsehjelp, aktivitet eller andre vilkår. Disse medlemmer viser til at lov om sosiale tjenester i Nav gir kommunene full rett til å bruke aktivitet som vilkår der det er riktig. Disse medlemmer vil for øvrig vise til kvalifiseringsprogrammet, der aktivitetsplikten er en helt sentral bestemmelse.

Disse medlemmer mener det er viktig at det enkelte mennesket som er i kontakt med Nav-kontoret møtes med service, smidighet og respekt, og forvaltningen skal bidra til sosial og økonomisk trygghet.

Pensjon

Disse medlemmer ønsker gjennom en ansvarlig politikk å trygge fremtidens pensjoner slik at den enkelte skal ha sikkerhet for en god pensjon. Folketrygdens alderspensjon skal gi et rimelig inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt. Samtidig skal personer uten eller med liten tilknytning til arbeidsmarkedet få en god grunnsikring i alderdommen. Disse medlemmer viser til at på bakgrunn av to brede forlik i Stortinget har regjeringen Stoltenberg II reformert folketrygdens alderspensjon. Den nye alderspensjonen skal stimulere til arbeid, og bidra til bærekraften i den norske velferdsstaten. De med lavest pensjonsopptjening skal sikres en god minsteytelse.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet hittil har stilt seg utenfor pensjonsforlikene på Stortinget og var senest i forrige budsjettinnstilling, jf. Innst. 15 S (2012–2013) svært kritisk til innholdet i pensjonsreformen.

Disse medlemmer viser også til at nåværende arbeidsminister Robert Eriksson har omtalt gjeldende pensjonspolitikk som et «velferdsran» (jf. «Nordlys» den 3. juli 2013).

Disse medlemmer merker seg at Fremskrittspartiet nå stiller seg bak pensjonsreformen (jf. Sundvolden-erklæringen, side 10).

Høringsuttalelser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høring i arbeids- og sosialkomiteen 11. november 2013 om statsbudsjettet for 2014. Disse medlemmer har merket seg innspillene og vil legge vekt på dem i sitt videre arbeid med statsbudsjettet for 2014 og i arbeidet med konkrete saker. Spesielt ønsker disse medlemmer å fremheve betydningen av praksisrettet forskning med brukermedvirkning for å sikre at velferdstjenestene møter fremtidige behov på en god måte. Det krever også et kontinuerlig utviklingsarbeid med systemer og arbeidsmåter, herunder utvikling av gode IKT-løsninger. Disse medlemmer har merket seg at dette var et sentralt punkt i høringsuttalelsene både fra representanter for arbeidsgivere, arbeidstakere og brukerorganisasjoner. Disse medlemmer har også merket seg at flere høringsinstanser var kritiske til at regjeringen har valgt å trekke Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid, som ble lagt frem av regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer finner grunn til å understreke at flere av høringsinstansene var svært kritiske til de innstrammingene regjeringen Solberg har foreslått i permitteringsregelverket fordi de fryktet at dette vil føre til flere oppsigelser og vanskeliggjøre bedriftenes tilgang på nødvendig kompetanse. Disse medlemmer har også merket seg at flere av høringsinstansene vektla betydningen av å se budsjettpostene for arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, hjelpemidler og arbeidsmarkedstiltak i sammenheng, herunder at flere av høringsinstansene var negative til kutt i ordinære arbeidsmarkedstiltak, slik regjeringen Solberg har foreslått.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Norge fortsatt må ha nasjonal styring og kontroll over arbeidslivspolitikken i Norge og at EØS derfor ikke skal kunne overstyre norsk arbeidslivslovgivning eller norske tariffavtaler. Disse medlemmer vil vise til at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk imot både vikar- og tjenestedirektivene fordi partiene mente disse direktivene ville medføre en svekkelse av norske myndigheters muligheter for å sikre jevnbyrdige og norske lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i Norge.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at det store omfanget av nettoinnvandring etter 2004, i tillegg til press på lønnsdannelse og arbeidslivsstandard, også har medført utestenging for deler av arbeidskraften som allerede finnes i Norge. Dette gjelder både faglærte i eksempelvis bygg- og anleggsfag og personer med nedsatt arbeidsevne. Dette medlem viser til at dette illustreres godt ved at antall jobber i 2012 ifølge SSB vokste med 27 000 og at nordmenn bare stod bak 203 av disse jobbene. Innvandrerne (person født i utlandet av to utenlandske foreldre) fylte med andre ord nesten alle nye jobber i fjor. Fra 2009 til 2012 ble det skapt 92 000 nye jobber i Norge, 90 pst. av disse gikk til innvandrere. I denne perioden har sysselsatte i pst. av befolkningen, 25–54 år, per 1. halvår, vært fallende, med ytterligere nedgang i 2013 (Kilde: SSB).

Dette medlem vil videre vise til at seksjonssjef i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Magne Fladby, på NTLs konferanse «Et kriminelt arbeidsliv» 25. september 2013 fortalte at arbeids- og velferdsetaten årlig anmelder svindel som utgjør flere hundre mill. kroner. Anmeldelser vedrørende svindel med dagpenger har de siste årene utgjort det klart største beløpet av de ulike ytelsene. Når det gjelder svart arbeid og trygdesvindel, er det flest anmeldelser i håndverks- og industribedrifter, deretter følger transport og logistikk. Dette medlem vil videre vise til at Jan-Egil Kristiansen, skattekrimsjef i Skatt øst, på samme konferanse viste at utviklingstrekkene er urovekkende blant annet ved at kriminaliteten organiseres, blir multikulturell og er grenseoverskridende. Videre at fiktiv fakturering i nettverk – som har fått et stort omfang de siste årene – kamuflerer både svarte lønninger, arbeidstakernes (reelle) identitet og muliggjør og usynliggjør arbeidsmarkedskriminalitet (sosial dumping).

Dette medlem viser til forslag om å iverksette tiltak for å avdekke mer av skatte- og trygdekriminalitet, jf. forslag nr. 3 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

2.3 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet.

Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at man skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i fremtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid fremfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende for om man skal lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i fremtiden. Venstres alternative statsbudsjett for 2014 er derfor målrettet mot en slik kursendring: Arbeidslinjen styrkes både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere skal få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive stønadsmottakere.

Arbeid

Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid og tilknytning til arbeidslivet har dessuten både helsemessige og sosiale gevinster.

I fremtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftsbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette medlem mener man må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid.

Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for dem med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. Dette medlem vil ha mer bruk av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til de som er ute av arbeidsmarkedet.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår en rekke tiltak i sitt alternative statsbudsjett for 2014 som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg har man anslått, svært moderat, at det vil være 3 000 personer færre som har behov for dagpenger i 2014 og dermed også færre arbeidsmarkedstiltak.

Dette medlem viser videre til at situasjonen for mange eksportrettede bedrifter fortsatt er kritisk og at mange har problemer med å finne alternativt arbeid for arbeidstakerne. Dette medlem vil heller gjøre permitteringsreglene bedre og mer fleksible slik at mange bedrifter unngår oppsigelser.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre.

Fattigdom

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier.

Dette medlem har store forventninger til den nye regjeringen når det gjelder en helt annen innsats for å bekjempe fattigdom – spesielt blant barnefamilier – enn hva tilfellet var hos regjeringen Stoltenberg II.

Dette medlem viser til at en vesentlig del av de som ikke har bosted, blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor, har ofte komplekse og sammensatte problemer og Venstre har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av tredje sektor. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2014 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på om lag 1,7 mrd. kroner.

Trygdeytelser mv.

Dette medlem viser til at et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at man lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom man skal løse den store arbeidskraftssituasjonen man står overfor.

Dette medlem har imidlertid kommet til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i tråd med disse prinsippene. Skal man styrke og videreutvikle de mange og gode velferdstilbudene man i dag har, er man nødt til å prioritere og til å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette medlem at de statlige tilskuddene til AFP-ordningen må avvikles.

Dette medlem mener videre at Stortinget må tørre å ta en samlet diskusjon om ytelsesnivået på de ulike trygdeytelsene. Dette medlem mener at det bør utredes en «solidaritetsreform» som medfører at ytelsene til sykelønn reduseres til for eksempel 90 pst., mens ytelsene til varig uførhet og eventuelle andre ytelser til personer som varig er ute av arbeidslivet økes tilsvarende.

Dette medlem mener også at flere andre tiltak bør vurderes for å nå målene i IA-avtalen om 20 pst. reduksjon i sykefraværet i forhold til 2001-nivået. Et slikt tiltak er å endre arbeidsgivers medfinansiering utover de første 16 dagene, uten at den samlede økonomiske belastningen for arbeidsgiverne øker.

Dette medlem viser til at Stortinget nå har vedtatt ny lov om ny uførepensjon og alderspensjon til personer, som gjelder fra og med 2015. Etter dette medlems syn må en av hovedendringene i en omlegging av uførepensjonen også være at det skal være mulig å yte etter evne selv om man er helt eller delvis ufør. I dag er det krav om minst 50 pst. nedsatt inntektsevne for å komme inn under uføreordningen. Dette medlem mener at det er en altfor høy grense, og Venstre har derfor foreslått å senke denne til 20 pst. som en forskuttering av det dette medlem håper er en av endringene regjeringen vil foreslå. Dette medlem viser til at det i forbindelse med innføring av tidsbegrenset uførestønad i 2004 ble iverksatt forsøk med mulighet til å innvilge tidsbegrenset stønad med uføregrad ned til 30 pst. i 3 fylker og 40 pst. i tre andre fylker. Målet med disse forsøkene var i tråd med det dette medlem mener er helt avgjørende – nemlig å legge til rette for at stønadsmottakere skal kunne få utnytte arbeidsevnen fullt ut og samtidig motvirke at det skjer tilpasninger der personer egentlig kan arbeide noe mer, reduserer arbeidsinnsatsen for å fylle vilkårene for uføreytelser.

Dette medlem viser til den fremforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt glad for at forslaget om en kraftig innstramming når det gjelder permittering i fiskeindustrien reverseres og at det bevilges 5 mill. kroner til ulike former for sosialt entreprenørskap som følge av avtalen.

2.4 Oppsummering av fraksjonenes standpunkt under rammeområde 7

Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst.2 S (2013–2014) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti slik de fremkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Utgifter rammeområde 7 (i hele tusen kroner)