Ved Stortingets vedtak av 26. november 2013 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 44 067 433 000, jf. Innst. 2 S (2013–2014). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenlignende oversikt over flertallets forslag innenfor rammen for rammeområde 2 familie og forbruker. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Familiepolitikk og foreldrepermisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til regjeringens uttrykte ønske om å støtte opp om familiens viktige rolle i samfunnet og gi barnefamilier økt fleksibilitet i hverdagen. Flertallet ser regjeringens forslag om å øke den valgfrie fellesdelen av foreldrepermisjonstiden ved å redusere antall kvoteuker til 10 for hver av foreldrene som en viktig styrking av familienes valgfrihet. Flertallet vil også fremheve at det i regjeringserklæringen og samarbeidsavtalen åpnes for en tillitsbasert unntaksordning for de familiene som ikke kan fordele permisjonstiden etter denne malen. Flertallet vil uttrykke tilfredshet over at regjeringen samtidig har videreført den totale permisjonstiden, slik at familien får god tid sammen med barnet i det første leveåret.

Flertallet har merket seg at engangsstønaden for foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger, nå foreslås økt med 3 500 kroner gjennom regjeringens forslag og budsjettavtalen. Dette vil gi disse foreldrene et bedre utgangspunkt for den første tiden sammen med barnet. Flertallet har videre merket seg regjeringens forslag i henhold til budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre om å øke kontantstøtten for ettåringer til 6 000 kroner. Dette gir betydelig styrkning av familiens valgfrihet til å tilbringe mer tid med barn i deres første leveår.

Barnehage

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, påpeker at regjeringen vil innføre likebehandling av barn i private og kommunale barnehager i den kommende perioden, og har merket seg at tilskuddet til private barnehager foreslås økt med 69 mill. kroner, slik at likebehandlingen øker fra 96 til 98 prosentpoeng, for å følge opp dette. Flertallet er opptatt av at barn behandles likeverdig uavhengig av hvilken barnehage de går i, og viser til at økt likebehandling vil bidra til å utjevne kvalitetsforskjeller mellom kommunale og private barnehager som følge av ulik bemanning, kompetanse og lønns- og arbeidsvilkår.

Flertallet vil fremheve at de ansatte er barnehagens viktigste ressurs, og den viktigste faktoren for å kunne tilby et barnehagetilbud av høy kvalitet. Flertallet mener at et godt fagmiljø og muligheter for videreutdanning vil gjør det mer attraktivt for barnehagelærere å bli værende i barnehagen, og samtidig bidra til at flere barnehagelærere ønsker å jobbe i barnehagen. På denne bakgrunn vil flertallet fremheve betydningen av at regjeringen viderefører kompetanseløftet for barnehageansatte som både omfatter barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak og barnehagefaglig grunnpakke for ufaglærte assistenter, arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) og fagskoletilbud i oppvekstfag. Flertallet vil også påpeke at regjeringen i tillegg foreslår en særskilt styrking av lederutdanning for barnehagestyrere med ytterligere 10 mill. kroner i 2014. Flertallethar merket seg at regjeringen ikke vil øke maksimalprisen i 2014, men foreslår en videreføring på samme reelle nivå som i 2013.

Barnevern og familievern

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke det offentliges særskilte ansvar for å gi særskilt beskyttelse og omsorg til barn som trenger det. Flertallet vil derfor uttrykke tilfredshet med at regjeringen legger opp til en ytterligere styrking av barnevernsfeltet i tilleggsproposisjonen. Flertallet vil særlig fremheve regjeringens satsing på utdanning av barnevernspedagoger og viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om å øke bevilgningen til dette med 12,5 mill. kroner.

Flertallet vil særlig vise til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner for å fremskynde innfasingen av et mer profesjonalisert tilsynsansvar slik at dette kan settes i gang allerede fra 1. februar neste år, og finner dette viktig for å styrke rettssikkerheten og tryggheten til barn under barnevernets omsorg.

Flertalleter opptatt av å tette hullene i det offentlige sikkerhetsnettet, og vil her peke på bedre skolegang for barnevernsbarn som en viktig satsing for den nye regjeringen. Flertallet mener det å lykkes i skole og utdanning er den enkeltfaktoren som har størst betydning for hvordan unge får et godt voksenliv og støtter regjeringens forslag om en egen satsing på 10 mill. kroner til tiltak som skal gi barn i barnevernet bedre tilpasset skolegang.

Flertallet er samtidig opptatt av tidlig innsats og forebyggende tiltak som sikrer gode oppvekstvilkår for barn, og vil uttrykke tilfredshet over at regjeringen foreslår å styrke familieverntjenestenes forebyggende arbeid med 3 mill. kroner. Flertallet vil samtidig påpeke betydningen av å ta vare på de mest utsatte familiene, og vil her fremheve at regjeringen foreslår 2 mill. kroner for å styrke behandlingstilbudet til unge voldsutøvere og barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Flertallet vil peke på betydningen av at regjeringen dermed foreslår en styrking av familievernet med til sammen 7 mill. kroner.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge er et mangfoldig samfunn, og at det er viktig å tilrettelegge for at alle kan bruke sine ressurser og ta del i felleskapet. Alle barn har rett til en trygg oppvekst, uavhengig av foreldrenes bakgrunn og livssituasjon. På samme måte skal alle ha krav på en hverdag fri for diskriminering.

Likestilling

Disse medlemmer mener at en moderne og målrettet likestillingspolitikk har gitt kvinner en stor grad av økonomisk selvstendighet og likeverdige muligheter. Mødre og fedre har gjennom velferdsordninger fått muligheten til å kombinere omsorgsoppgaver med jobb. En historisk barnehageutbygging, økt foreldrepermisjon og egen fedrekvote, har underbygget dette.

Disse medlemmer viser til at en aktiv, fleksibel og moderne likestillingspolitikk, har bidratt til at Norge har verdens beste politikk for foreldre og barn, og til at kvinners deltakelse i arbeidslivet er viktigere for norsk økonomi enn oljeinntektene.

Disse medlemmer vil understreke at et familievennlig arbeidsliv krever at man ser familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i sammenheng. At nettopp en slik samlet innsats har ført Norge til topps i verden når det gjelder likestilling, og at vi har relativt høye fødselstall i europeisk sammenheng.

Disse medlemmer vil understreke, at til tross for at vi er kommet langt på likestillingsområdet – gjenstår mye for å sikre full likestilling i Norge.

Viktige utfordringer framover er å sikre likelønn, og å legge til rette for å hindre at kvinner jobber ufrivillig deltid. I tillegg må arbeidet mot vold i nære relasjoner intensiveres.

Disse medlemmer vil understreke at likestilling handler om like muligheter for begge kjønn. De største utfordringene framover berører fortsatt kvinner, men også menn opplever likestillingsutfordringer. Dette skjer blant annet ved at de i mindre grad enn mødrene har kontakt med barna sine etter et samlivsbrudd, flere gutter enn jenter avslutter videregående opplæring uten å gjennomføre, og menn har kortere levealder og topper kriminalitetsstatistikkene.

Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen har valgt å trekke likestillingsmeldingen. Dette hindrer at Stortinget får en bred likestillingsdebatt i jubileumsåret for kvinnelig stemmerett. Dette vitner om manglende engasjement for likestillingspolitikkens uløste utfordringer.

Barnevern

Disse medlemmer vil understreke at barnevernet i Norge skal sikre barn rett hjelp til rett tid. Til det trengs tett kontakt med helsestasjon, barnehage, skole og andre som jobber med barn, for å fange opp utfordringer tidlig og gi riktig oppfølging. Barnets beste skal styre innsatsen, og tiltak være kunnskapsbaserte og faglig begrunnet. Disse medlemmer viser også til endringene som den rød-grønne regjeringen gjorde i barnevernsloven før sommeren, der man styrket barnets rett til å bli hørt.

Disse medlemmer vil understreke at kvalitet skal prioriteres som det viktigste ved offentlige kjøp av barnevernstjenester. Deretter skal ideelle organisasjoner prioriteres framfor kommersielle. Barnevernets behov for kompetanse til å hjelpe barn i flerkulturelle familier er avgjørende viktig.

Barnehager

Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen nådde målet om full barnehagedekning. Regjeringen Stoltenberg innførte en makspris som gjorde barnehageplasser betydelig billigere enn før. For å kunne følge opp hvert enkelt barn på en god måte, er det viktig at det er nok voksne i barnehagen, og at flest mulig har relevant utdanning. Disse medlemmer vil at det legges til rette for at ansatte kan få økt sin formelle kompetanse, og styrke muligheten for at de kan ta førskolelærerutdanning – mens de er i arbeid.

Disse medlemmer vil understreke at vårt mål er at utviklingen av barnehagetilbudet skal fortsette. I årene fram mot 2020 vil Arbeiderpartiet løfte kvaliteten i barnehagene. Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen i sitt budsjettfremlegg startet opptrappingen til to opptak i året, og er overrasket over at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen har valgt bort dette. Mer fleksible opptak er et åpenbart bidrag til en bedre hverdag og økt valgfrihet for barnefamiliene. Disse medlemmer har også merket seg at regjeringen både øker maksprisen på barnehager og kutter i bevilgning til nye barnehageplasser. Disse medlemmer viser til at 4 100 barn ikke vil få tilbud om barnehageplass på grunn av regjeringspartienes kutt.

Disse medlemmer viser til at utvidelsen av retten til barnehageplass og de to månedene på opptrappingen til to opptak i året, er utredet til å koste 231 mill. kroner. Disse medlemmer er forundret over Høyres retrett på kravet om et fleksibelt og løpende opptak.

Forbrukerpolitikk

Disse medlemmer mener det er viktig at det føres en politikk som sikrer forbrukernes sterke stilling i samfunnet. Forbrukerne skal sikres muligheten til å ta informerte valg. Gjennom bruk av teknologi kan stadig mer informasjon gjøres tilgjengelig, og digitale verktøy gir nye muligheter til å sortere informasjonen. Sammenliknet med mange andre land har Norge gode rammevilkår og rettigheter for forbrukerne. Disse medlemmer mener det er viktig både nasjonalt og internasjonalt å arbeide for å trygge og utvikle disse videre i tråd med nye behov og utviklingstrekk, og at det fortsatt drives et aktivt forbrukervern.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn en trygg oppvekst og å sikre gode vilkår for familiene. Trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvillkår. Kristelig Folkepartis familiepolitikk bygger på tillit til familien, et ønske om mer tid og fleksibilitet, at hensynet til familielivet skal gå foran hensynet til arbeidsliv og produktivitet, gode omsorgsordninger av høy kvalitet tilpasset hvert enkelt barn, kamp for likestilling og likelønn, vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttelse mot overgrep og vold. Derfor ønsker dette medlem å støtte opp om familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem viser til at familien normalt er barnas viktigste fellesskap og er den arenaen hvor barna lærer å leve sammen med andre, utvikler sosiale ferdigheter og lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap og toleranse. Dette medlem vil arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet og valgfrihet til å leve sin hverdag slik de selv ønsker.

Dette medlem viser til at det er en spesiell situasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse av en tilleggsproposisjon. Dette medlem viser til at regjeringens tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder, men at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen fra regjeringen. Dette medlem viser i den forbindelse til budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Dette medlem viser til at gjennom budsjettforliket økes kontantstøtten til 6 000 kroner for ettåringene. Dette medlem viser til at formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen med barna. Det gir større muligheter for de som ønsker det å være hjemme mens barna er små, mens de som ønsker å ha barna i barnehage får større muligheter til det, i og med at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres noe som følge av økt kontantstøtte.

Dette medlem viser til at i budsjettforliket økes engangsstønaden med 1 000 kroner, dvs. en samlet økning på 3 500 kroner sammenliknet med de rød-grønnes budsjettforslag. Det er første gang på flere år at engangsstønaden økes. Økt engangsstønad er avgjørende for å rette opp i den store urettferdigheten mellom de utenfor arbeidslivet, studenter og andre unge foreldre, og de som har vært en stund i arbeidslivet og har rett på foreldrepenger. Dette medlem mener det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet, og viser til at Kristelig Folkeparti har som målsetting å øke engangsstønaden til 2 G i løpet av stortingsperioden.

Dette medlem viser til at samarbeidsavtalen mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti slår fast at 10 uker av foreldrepermisjonens uker skal være forbeholdt hver av foreldrene, noe som er i tråd med Kristelig Folkepartis program. Dette medlem merker seg at dette sikrer en innretning av foreldrepermisjonen som gir far klare rettigheter, samtidig som den delen av permisjonen som er til felles fri fordeling blir lang. Dette medlem mente at de rød-grønne var i ferd med å gjøre permisjonsordningen for rigid, slik at veldig mange foreldre opplevde at de fikk for lite handlingsrom. Dette medlem viser til at det kunne ført til at ordningen med definerte uker til hver av foreldrene gradvis ville miste legitimitet og støtte blant småbarnsforeldrene, og at hele ordningen med definerte uker til far dermed kunne forsvinne. Dette medlem er glad for at en god balanse nå er på plass, og at en egen fedrekvote dermed er sikret på lang sikt.

Dette medlem viser til at forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Dette medlem er derfor glad for at de rød-grønnes svekkelse av det statlige- og kirkelige familievernet ikke videreføres av den nye regjeringen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har som mål at familievernet i løpet av stortingsperioden skal gis et betydelig større rom for mer forebygging, økt klientbehandling og midler til kompetanseheving.

Dette medlem merker seg at regjeringen ikke har videreført den rød-grønne regjeringens budsjettforslag om utfasing av tilskuddsordningen til samlivskurs, og viser til at Kristelig Folkeparti har som ambisjon at dette forebyggende formålet skal styrkes betydelig i kommende budsjetter.

Dette medlem viser til det særskilte ansvaret samfunnet har overfor barna som trenger barnevern, og merker seg at den sterke veksten i antall saker og antall barn i barnevernet stiller samfunnet overfor store utfordringer. Dette medlem mener vi som samfunn plikter å tilby nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, samt tilstrekkelig antall tilsynsførere. Dette medlem mener de lange fosterhjemskøene tilsier at arbeidet med å rekruttere passende fosterhjem må intensiveres. Dette medlem mener det er avgjørende at barn myndighetene overtar ansvaret for blir tilbudt stabilitet og mulighet for tilknytning, og anser det som en hovedutfordring at mange barnevernsbarn må flytte flere ganger under barnevernets omsorg.

Dette medlem viser til at alle barn som fødes før 1. september per i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener alle barn over 1 år må få samme rett til barnehageplass, uavhengig av når på året de er født og ved hvilken alder familien ønsker å benytte seg av barnehagetilbudet, og er derfor utålmodig når det gjelder å få på plass den fleksibilitet som i dag mangler.

Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet. Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i kommunal eller ikke-kommunal barnehage. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de kommunale og ikke-kommunale barnehagene forskjellsbehandles økonomisk. Dette medlem viser til at regjeringen har større ambisjoner enn de rød-grønne fremviste i sitt budsjett, og i motsetning til dem har prioritert fortsatt opptrapping mot likeverdig behandling av de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene. Dette medlem er videre opptatt av at regjeringen så snart som mulig gir en klar tidfesting for når de ikke-kommunale barnehagene kan forvente at opptrappingen fullføres.

2.2 Kap. 231 Barnehager

Komiteen viser til at barnehagene skal sikre barn god omsorg, lek og læring, bidra til økt sosial mobilitet i samfunnet, og samtidig gi småbarnsforeldre mulighet til et yrkesaktivt liv. Komiteen merker seg at det ved utgangen av 2012 gikk rundt 286 150 barn i ordinær barnehage eller familiebarnehage, noe som betyr en dekningsgrad når det gjelder ett- og toåringer på 80,2 pst. På femåringene er dekningsgraden 97,6 pst. Komiteen viser til rapporten fra fylkesmennene, som viser at for høsten 2013 har så godt som alle barn med rett til plass fått tilbud om barnehageplass innen utgangen av august.

Komiteen viser til lovendringene i Prop.120 L (2012–2013), jf. Innst. 437 L (2012–2013) Endringer i barnehageloven (politiattest m.m.). Denne lovendringen trådte i kraft 1. august 2013, og komiteen viser til at dette medfører blant annet at politiattester som nå blir krevd inn med hjemmel i denne loven, vil inneholde omtale av flere straffbare forhold enn tidligere.

Komiteen viser til at alle barn som fødes før 1. september, per i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Komiteen viser til at disse partier mener alle barn over 1 år må få samme rett til barnehageplass, uavhengig av når på året de er født og ved hvilken alder familien ønsker å benytte seg av barnehagetilbudet, og er derfor utålmodig når det gjelder å få på plass den fleksibilitet som i dag mangler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den rød-grønne regjeringens viktigste velferdsreform resulterte i full barnehagedekning. Dette lyktes gjennom innføring av individuell rett til plass, maksimalpris på foreldrebetaling og stimuleringsordninger. Siden 2005 har over 62 000 flere barn fått plass. Maksprisen på 2 330 kroner per mnd. har betydd en reell nedgang på 35 pst. fra 2005, og dermed vært viktig for barnefamilienes økonomi.

Full barnehagedekning er etter disse medlemmers mening god barnepolitikk, samfunnspolitikk, integreringspolitikk og likestillingspolitikk. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre kutter 344 mill. kroner i regjeringen Stoltenbergs forslag til etablering av nye barnehageplasser. Dette for å finansiere økt kontantstøtte, og at flertallet dermed antar redusert etterspørsel etter barnehageplasser.

Disse medlemmer oppfatter dette som et brudd på ideen om å tilby barnehageplass til alle barn, og en reell innskrenking av barnefamilienes valgfrihet. Det samme gjelder reverseringen av flere barnehageopptak i året, som disse medlemmer stiller seg totalt uforstående til.

Disse medlemmer har merket seg at kuttet som Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen gjør i antall barnehageplasser, betyr at 4 100 barn ikke vil få tilbud om barnehageplass i 2014. Disse medlemmer vil understreke at tilstrekkelig antall barnehageplasser er en forutsetning for valgfrihet.

Disse medlemmer viser til at maksimalpris for foreldrebetaling og gratis kjernetid er viktige tiltak for å få flest mulig barn i barnehage. Disse medlemmer viser til at de ordningene som eksisterer for lavere foreldrebetaling for de med lavest betalingsevne, etter departementets meninger tilfredsstillende.

Disse medlemmer viser til debatten som er pågått i Stortinget det siste året, der Høyre har tatt til orde for løpende opptak og kritisert den rød-grønne regjeringen for at dette ikke innføres straks. Disse medlemmer vil bemerke at det er lite samsvar mellom opposisjonspartiet Høyre og regjeringspartiet Høyre.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og forslag om gradvis å innføre to barnehageopptak i året. Disse medlemmer registrerer at dette nå er fjernet i Prop. 1 S Tillegg (2013–2014).

Kommunale og ikke-kommunale barnehager

Komiteen mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i kommunal eller ikke-kommunal barnehage.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, synes ikke det er rettferdig at de kommunale og ikke-kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Flertallet viser til at regjeringen, i motsetning til de rød-grønne, i sitt budsjett har prioritert fortsatt opptrapping mot likeverdig behandling av de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene, i denne omgang opp til 98 pst., med virkning fra 1. august 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at etter forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, øker tilskuddet til ikke-kommunale barnehager til 98 pst. i forhold til de kommunale barnehager, for å likebehandle med kommunale barnehager. Disse medlemmer vil vise til at i svarbrevet fra statsråd Torbjørn Røe Isaksen av 18. november 2013 om likheter og ulikheter i driftsmåte, svares det at de kommunale barnehagene er dyrere enn private fordi de har flere barn med særskilte behov og tilrettelegging, høyere bemanning og bedre pensjonsordninger for ansatte. Det er derfor, slik disse medlemmer ser det, til å undre seg over at flertallet øker minimumstilskuddet uten å stille krav om reell likebehandling.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er opptatt av at regjeringen så snart som mulig gir en klar tidfesting for når de ikke-kommunale barnehagene kan forvente at opptrappingen fullføres.

Barnefamilier med dårlig råd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i sin budsjettavtale ber regjeringen om å i revidert nasjonalbudsjett vurdere skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage. Flertallet er opptatt av å redusere barnefattigdommen i Norge, og da er rimeligere barnehage for familier med dårlig råd et godt virkemiddel som bør innføres raskt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen øker maksprisen for foreldrebetalingen i barnehagen. Disse medlemmer mener at makspris på barnehage og gratis kjernetid er gode tiltak for å bekjempe barnefattigdom. Disse medlemmer vil vise til rapporten om Barn i Norge 2013, som ble framlagt av Voksne for barn, som peker på flere ulike tiltak mot barnefattigdom som barnetrygd, arbeidslinja, aktiviteter og gode fritidstilbud som er tilgjengelige for alle.

Rekruttering

Komiteen mener det er viktig å ha innsats rettet mot rekruttering, og bifaller rekrutteringskampanjen Verdas finaste stilling ledig, som er et prosjekt som skal vare i perioden 2012–2014.

Komiteen merker seg at rekrutteringskampanjen ga en økning i søknader på 18 pst. til studiet fra 2011 til 2012, men i år er søkerantallet tilbake til 2011-nivå. Komiteen viser til at antall personer som fikk tilbud om studieplass falt med 8,8 pst. sammenlignet med 2012. Det er viktig at det fortsatt er et sterkt fokus på rekruttering, og komiteen mener det er viktig å se på alle tiltak som kan bedre dette.

Komiteen viser videre til det arbeidet som gjøres for å etablere det regionale nettverket GLØD for å øke antall kvalifiserte søkere lokalt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) ble foreslått en bevilgning på 210,5 mill. kroner på posten. Komiteen har merket seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økes bevilgningsforslaget med 10 mill. kroner for å bedre lederutdanningen for styrere i barnehager. Gode og kompetente styrere er viktige for å utvikle gode barnehager. Lederutdanningen for styrere bidrar til å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i barnehagesektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er opptatt av å sikre et mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen har styrket innsatsen ytterligere i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) for å løfte kvaliteten. De ansatte er barnehagenes viktigste ressurs, og styrket kompetanseutvikling står derfor sentralt i dette arbeidet. Flertallet har også merket seg at løftet om full likebehandling av barn i private og kommunale barnehager ikke ble innfridd i Prop. 1 S (2013–2014), og finner det tilfredsstillende at regjeringen også her følger opp i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) med forslag om å øke likebehandlingen i sektoren.

Flertallet har merket seg at en del kommuner allerede i dag praktiserer løpende opptak, men at utfordringen rundt barnehageopptaket varierer fra kommune til kommune. Flertallet ber derfor regjeringen snarest starte arbeidet med kunnskapsinnhenting om kostnader og muligheter for innføring av en mer fleksibel opptaksordning uavhengig av når på året barnet er født. Flertallet vil påpeke at to faste hovedopptak heller ikke er en fullgod løsning, og har for øvrig merket seg at Utdanningsforbundet støtter at regjeringen ikke starter innfasing av løsningen hvor alle kommuner pålegges å innføre to hovedopptak i barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den rød-grønne regjeringen i sitt budsjettfremlegg startet opptrappingen til to opptak i året, og er overrasket over at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen har valgt bort dette. Mer fleksible opptak er et åpenbart bidrag til en bedre hverdag og økt valgfrihet for barnefamiliene. Disse medlemmerhar også merket seg at regjeringen både øker maksprisen på barnehager og kutter i bevilgning til nye barnehageplasser. Disse medlemmer viser til at 4 100 barn ikke vil få barnehageplass på grunn av regjeringspartienes kutt. Disse medlemmer viser til at utvidelsen av retten til barnehageplass og de to månedene på opptrapping mot to opptak i året, er utredet til å koset 231 mill. kroner. Disse medlemmer er forundret over Høyres retrett på kravet om fleksible og løpende opptak.

Post 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og støtter forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig at samiske barn i barnehagene får kunnskap om eget språk.

Disse medlemmer mener at det må vurderes om det skal være en plikt å gi barnehagetilbud på samisk når det er minst 10 barn i kommunen, også i kommuner utenfor forvaltningsområdet, tilsvarende slik det er hjemlet i opplæringsloven.

Post 51 Forskning, kan nyttes under post 21

Komiteen merker seg at det høsten 2013 ble lagt fram en strategi for utdanningsforskning.

Post 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Komiteen viser til at midler fra denne posten gir tilskudd til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsbarn i og utenfor barnehagen, og rekruttere flere minoritetsspråklige barn til barnehagene. Komiteen merker seg at antall barn som trenger dette tilbudet øker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, der det om integrering sies at det skal kartlegges språkferdigheter barn har, og at det skal gis språkopplæring til barn med svake norskferdigheter før skolestart, og at tilbudet også skal omfatte barn som ikke går i barnehage.

2.3 Kap. 800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen. Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på integrerings- og mangfoldsområdet, tiltak for familie, likestilling og ikke-diskriminering, tiltak for barn og unge og forbrukerområdet. Departementet har også ansvaret for de statlige ordningene for stønad ved fødsel og adopsjon.

2.4 Kap. 840 Krisetiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen merker seg at det settes av midler til siste del av evalueringen av krisesentertilbudet. Komiteen mener dette er et viktig tilbud og at det er behov for kunnskap for å kunne utvikle det videre.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

Komiteen vil videre fremheve viktigheten av å ha gode hjelpetiltak for mennesker som blir utsatt for incest og voldtekt. Det er avgjørende å få et tilbud av god kvalitet, som er lett tilgjengelig. Komiteen viser til at det legges opp til en oppfølging av handlingsplanen mot voldtekt og mot vold i nære relasjoner i dette budsjettet.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1

Komiteen mener det er viktig å ta alle gode krefter med i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Frivillige og andre aktører som jobber med disse temaene er en viktig del av tilbudet. Det vises her til økningen i tilskuddet til Alternativ til vold (ATV).

2.5 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det er redegjort for behovet for å styrke arbeidet for voldsutsatte barn og deres familier og støtter dette.

Komiteen registrerer også at flere tar kontakt med familievernkontorene på et tidligere tidspunkt for å få hjelp.

Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteen viser til at det settes av mer midler til kompetansehevende tiltak for meglere i høykonfliktsaker og i domstolsadministrasjonen. Komiteen mener det er viktig å heve kompetansen på å samtale med barn under megling og i rettssaker.

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1

Komiteen viser videre til at ordningen for tilskudd til samlivstiltak blir videreført. Komiteen vil fremheve viktigheten av forebyggende arbeid for å forhindre samlivsbrudd. Forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene, også etter et samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Flertallet viser til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi av familievernkontor, frivillige organisasjoner og menigheter. Flertallet undret seg derfor over at de rød-grønne foreslo å fjerne siste rest av bevilgning til dette formålet.

Flertallet merker seg at regjeringen ikke har videreført den rød-grønne regjeringens budsjettforslag om utfasing av tilskuddsordningen til samlivskurs, og viser til at disse partier har som ambisjon at dette forebyggende formålet skal styrkes i kommende budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser at det over til denne posten er gitt små tilskuddsbeløp til mange ulike aktører. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) der man i stedet ønsker å prioritere satsing på Bufdir/familieverntjenestene sitt arbeid med voldsutsatte barn og familiene deres, samt til arbeidet med familier med høyt konfliktnivå.

Disse medlemmer viser til at det for barn er viktig å vokse opp med trygge og stabile voksenpersoner og gode sosiale nettverk, og er usikker på hva komiteens flertall legger i begrepet forpliktende foreldreskap. Disse medlemmer er enig i at det er viktig å hindre samlivsproblemer, samt at foreldre etter samlivsbrudd har et godt samarbeid.

2.6 Kap. 842 Familievern

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteen støtter økning til familieverntjenestens forebyggende arbeid for å sikre gode oppvekstvilkår og tidlig innsats tilpasset den enkelte families behov. En velfungerende og stabil familiesituasjon er noe av det viktigste for å forebygge problemer i oppveksten. Komiteen er derfor opptatt av at familiene som trenger det får nødvendig hjelp så tidlig som mulig.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen vil videre fremheve at behandlingstilbudet for unge voldsutøvere og til barn utsatt for vold i nære relasjoner styrkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og vil fremheve at regjeringen foreslår å styrke behandlingstilbudet til unge voldsutøvere og barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Flertallet viser til at regjeringen legger stor vekt på et velfungerende behandlingstilbud for denne gruppen. Flertallet merker seg at det derfor foreslås å omdisponere ytterligere 2 mill. kroner til formålet. Midlene foreslås benyttet til et samarbeidsprosjekt med stiftelsen Alternativ til vold for å styrke behandlernes kompetanse på vold og seksuelle overgrep, og til å øke familieverntjenestenes behandlingskapasitet på området.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er avgjørende med et profesjonelt, fungerende familievern med gode kunnskaper og god kapasitet. Flertallet mener videre det er svært viktig å ta i bruk all god familievernkapasitet, også privat og ideell virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet vil ta i bruk all god familievernkapasitet, også i privat og ideell virksomhet uten at bevilgningen styrkes. En slik formulering, uten at det gis økte bevilgninger, vil måtte finansieres av de eksisterende tiltakene i regi av Kirkens familierådgivningskontor, og disse medlemmer kan derfor ikke støtte dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å øke bevilgningen til familievernets driftsutgifter med 3 mill. kroner, og familievernets spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner. Dette gir en økning av bevilgningen til driftsutgifter i familievernet på 5 mill. kroner. Flertallet merker seg samtidig at bevilgningen på post 70 om tilskudd til kirkens familieverntjeneste videreføres fra Prop. 1 S (2013–2014).

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Dette flertallet er derfor glad for at de rød-grønnes svekkelse av det statlige og kirkelige familievernet ikke videreføres av den nye regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det for barn er viktig å vokse opp med trygge og stabile voksenpersoner og gode sosiale nettverk, og er usikker på hva komiteens flertall legger i begrepet forpliktende foreldreskap. Disse medlemmer er enig i at det er viktig å hindre samlivsproblemer, samt at foreldre etter samlivsbrudd har et godt samarbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har som mål at hele familievernet i løpet av stortingsperioden skal gis et betydelig større rom for mer forebygging, økt klientbehandling og midler til kompetanseheving.

Dette medlem vil bemerke at tilskuddet som Bufdir overfører til Stiftelsen Kirkens familievern, bør bli gitt til organisasjonens sekretariat, som så fordeler midlene til det enkelte familievernkontor organisasjonen eier, for å sikre en forutsigbarhet som setter organisasjonen i stand til å levere gode og målrettede tilbud til brukerne.

2.7 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til forslagene som er lagt fram i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og støtter dette.

2.8 Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at prosentandelen barn med kontantstøtte har gått ned år for år og at det mottas kontantstøtte for om lag 30 pst. av barn i kontantstøttealder. Gjennom utbygging av barnehagekapasitet, reduserte barnehagepriser og omlegging av kontantstøtten slik at barn mellom 13–18 måneder har en høyere sats, har familiene fått mulighet til å tilpasse sine behov og kombinere arbeid og omsorg. Komiteen ser at omleggingen av støtteordningen der barn mellom 13–18 måneder får en høyere sats fordi tilbudet om barnehageplass for denne gruppa har vært begrenset, har fungert etter hensikten. I tilleggsproposisjonen er derfor anslaget på posten oppjustert med 30 mill. kroner på grunn av dette.

Komiteen har merket seg at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennom forlik i finanskomiteen, har økt kontantstøtten til 6 000 kroner. Dette utgjør en merkostnad på 199 mill. kroner.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er lagt inn ytterligere påplussinger på posten med 20 mill. kroner for å møte økt bruk av kontantstøtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dette finansieres ved at det ikke innføres to barnehageopptak pr. år og at satsen for barnehageplass øker.

Disse medlemmer registrerer også at sysselsettingsandelen er lavere for mødre med barn som er 1 og 2 år og mottar kontantstøtte, enn for tilsvarende mødre som ikke mottar kontantstøtte.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig fordi det reduserer livslønnen og gir dårligere pensjonsutbetaling for kvinner enn for menn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens mål hvor det erkjennes at hver enkelt familie er forskjellig og har ulike behov og merker seg at regjeringen derfor legger vekt på å sikre familier fleksibilitet og frihet til å velge de løsningene som passer dem best. Flertallet mener kontantstøtten gir alle familier en økonomisk mulighet til å tilbringe mer tid sammen med sine barn i deres første leveår, en mulighet flertallet anser som viktig for å sikre familier reell frihet til å innrette familiehverdagen slik de selv ønsker.

Flertallet finner videre å kunne legge til grunn at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres som følge av økt kontantstøtte.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at en del kommuner allerede i dag praktiserer løpende opptak, men at utfordringen rundt barnehageopptaket varierer fra kommune til kommune. Dette flertallet ber derfor regjeringen snarest starte arbeidet med kunnskapsinnhenting om kostnader og muligheter for innføring av en mer fleksibel opptaksordning uavhengig av når på året barnet er født. Dette flertallet vil påpeke at to faste hovedopptak heller ikke er en fullgod løsning, og har for øvrig merket seg at Utdanningsforbundet støtter at regjeringen ikke starter innfasing av løsningen hvor alle kommuner pålegges å innføre to hovedopptak i barnehagen.

Dette flertallet merker seg videre at satsen for foreldrebetaling i barnehage kun er justert for prisstigning, som ikke medfører noen reell økning i satsen fra 2013 til 2014. Dette flertallet vil samtidig påpeke at det i budsjettforslaget er tatt høyde for antatt nedgang i etterspørsel etter barnehageplasser som følge av at foreldre selv velger å ikke ha barna i barnehage. Dette innebærer ikke et kutt, men skjer som følge av at økning i satsen for kontantstøtte gir familien større valgfrihet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er viktig med en betydelig styrking av familiens valgfrihet, blant annet gjennom økt økonomisk støtte til småbarnsfamilier. Flertallet mener videre at økt kontantstøtte fører til slik fleksibilitet.

Flertallet vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvillkår. Formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen med barna. Flertallet viser til at gjennom budsjettforliket økes kontantstøtten til 6 000 kroner for ettåringene. Flertallet viser til at formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen med barna. Det gir større muligheter for de som ønsker det å være hjemme mens barna er små, mens de som ønsker å ha barna i barnehage får større muligheter til det, i og med at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres noe som følge av økt kontantstøtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at det i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2013–2014), legges opp til å øke kontantstøtten for barn mellom 1 og 2 år. Disse medlemmer viser til at flertallet finansierer dette med et betydelig kutt på 344 mill. kroner i barnehagebevilgningen. Dette betyr om lag 4 100 færre barnehageplasser, noe som medfører at den skrittvise opptrappingen mot målet om rullerende opptak fjernes samtidig som barnehageprisene øker. Disse medlemmer mener dette fører til mindre valgfrihet for foreldrene og støtter derfor ikke denne prioriteringen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at kontantstøtte i dag kun kan gis med hel eller halv sats, og at halv sats fordrer at barnet har en maksimal oppholdstid i barnehage på under 20 timer. For mange vil det i praksis si maks en dag i barnehage, siden mange kommuner ikke har barnehager med mindre enn 10 timers daglig åpningstid. Dette medlem mener en langt mer fleksibel ordning må etableres, der en dag i barnehage kun må tilsvare trekk i en dags kontantstøtte. Da kan foreldre enklere finne de beste løsningene for sine familier, og en bedre valgfrihet sikres.

2.9 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er finnmarks- og svalbardtillegget i barnetrygden fjernet med begrunnelse i at medianinntekten etter skatt for husholdninger med barn ligger over landsgjennomsnittet og fortsatt vil gjøre det ved denne reduksjonen. Disse medlemmer mener det er rett å videreføre tillegget med bakgrunn i at det er behov for tiltak som stimulerer til bosetting i landsdelen, og at dette er et viktig grep for å få barnefamilier til å bli boende.

Komiteen viser til brev fra Barne-. likestillings- og inkluderingsdepartementet til Stortinget av 15. november 2013, hvor det fremgår at grunnet tekniske forhold er det ikke mulig å gjennomføre forslaget med iverksetting fra 1. januar 2014. Departementet varsler at iverksetting 1. april 2014 vil være mulig.

2.10 Kap. 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.

Komiteen vil understreke betydningen av forskning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for familie- og likestillingspolitikken, og mener utredningsvirksomhet og tilskuddsordninger understøtter arbeidet for likestilling og et bedre diskrimineringsvern for alle.

Komiteen vil understreke betydningen av en tilskuddsordning til de frivillige organisasjonene som kan supplere og korrigere det offentlige familie- og likestillingspolitiske arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at regjeringen Solberg legger opp til en reversering av viktige virkemidler på likestillingsområdet. Dette synliggjøres bl.a. på dette kapittelet, gjennom å reversere forslag om et nasjonalt veiledningssenter og program mot seksuell trakassering slik det var foreslått i Prop. 1 S (2013–2014).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50

Komiteen merker seg at midlene foreslått i Prop. 1 S (2013–2014) kuttes med 4 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og at dette kuttet består i å likevel ikke i 2014 gjennomføre etablering av en nasjonal veiledningstjeneste og utvikle et landsdekkende program mot seksuell trakassering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til regjeringspartienes politiske plattform hvor det fremgår at regjeringen vil styrke den universelle likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern for alle, uavhengig av funksjonsevne, religion, legning, etnisk bakgrunn eller kjønn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, erkjenner eksisterende likestillings- og diskrimineringsutfordringer, og fremhever derfor regjeringens mål om å styrke likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern for alle ved å fremme forslag om en universell likestillings- og diskrimineringslov. En slik lov vil samle de forskjellige diskrimineringsgrunnlagene under ett, som vil gi en mer brukervennlig likestillings- og diskrimineringslovgivning. Flertallet merker seg regjeringens forslag om å basere likestillings- og antidiskrimineringsarbeidet på eksisterende ressursmiljøer.

Flertallet fremhever at vold og tvang i nære relasjoner er alvorlige utfordringer innen kjønnslikestilling og merker seg at regjeringen vil styrke kompetansen i det samlede offentlige hjelpeapparatet, og bedre koordineringen av arbeidet med å bekjempe disse utfordringene. Flertallet fremhever videre regjeringens mål om å gjennomføre et kompetanseløft for de kvinnedominerte yrkene, som er et viktig tiltak for å nå målet om reell likestilling innenfor arbeidsmarkedet. Her vises det blant annet til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å øke bevilgningsforslaget med 10 mill. kroner for å bedre lederutdanningen for styrere i barnehager.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det fortsatt er store kjønnsspesifikke likestillingsutfordringer, og at det derfor fortsatt er behov for innsats for å redusere disse forskjellene.

Post 60 Tilskudd til likestillingsarbeid i kommunal sektor

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at midlene foreslått i Prop. 1 S (2013–2014) til en egen tilskuddsordning som del av programmet Likestilte kommuner, ikke prioriteres i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), der dette tilskuddet foreslås avviklet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å gi tilskudd til et utvalg kommuner for å fremme likestillingsperspektivet i politikk og tjenesteyting som en oppfølging av programmet Likestilte kommuner. Disse medlemmer mener dette må ses i sammenheng med kommunevalget i 2015 og at et slikt program kan være med på å motivere flere kvinner til å delta i kommunepolitikken.

Post 70 Tilskudd

Komiteen merker seg at midlene til Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås overført til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), og at ansvaret for å vurdere tilskudd til HBRS overføres fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) til HOD.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at tilskuddsmidlene foreslått brukt under post 70 er til tiltak og prosjekter for å fremme kjønnslikestilling, og tilskudd til frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer merker seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås å overføre en del av oppgavene Reform – Ressurssenter for menn nå har, til Bufdir.

Disse medlemmer merker seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått å bevilge 10 mill. kroner til å støtte opp under trepartssamarbeidet om likestilling i arbeidslivet, og 2 mill. kroner i økt ramme for tilskuddsordningen til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner. Disse medlemmer merker seg videre at disse bevilgningene ikke foreslås i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Reform – ressurssenter for menn har fått sine bevilgninger over denne posten. I Prop. 1 S (2013–2014) foreslo den rød-grønne regjeringen å legge tilskuddet til Reform inn under Bufdir som en del av endringen i likestillingsapparatet. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reverserer regjeringen endringene i likestillingsapparatet. Som en konsekvens av dette foreslår disse medlemmer å flytte 0,8 mill. kroner til Reform tilbake til kap. 846 post 70 fra kap. 850 post 1.

Disse medlemmer øker derfor bevilgningen på denne posten med 0,8 mill. kroner.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteen ser at dagens handlingsplan for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) har en funksjonstid ut 2013, og mener at den skal legge til rette for en kunnskapsbasert tilnærming og en effektiv bruk av ressurser. Komiteen mener det både er riktig og viktig å videreføre arbeidet på dette fagområdet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter at handlingsplanen legges frem i 2014.

Post 73 Tilskudd til likestillingssentre

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås en økning i bevilgningen til tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, opp til 8,2 mill. kroner, og at dette skal dekke Norges deltakelse i EU-program på BLDs ansvarsområder. Komiteen merker seg videre at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) påpekes at det i de senere år har vært relativt store overføringer av ubrukte bevilgninger på denne posten, og at dette tilskuddet derfor foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti forutsetter at denne reduksjonen ikke er til hinder for framtidig deltakelse i EU-programmet.

2.11 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen har merket seg at den planlagte strategiendringen i 2012, hvor det skulle legges mer vekt på veiledning, har vært virkningsfull og antallet klagesaker har gått ned. Komiteen merker seg at hovedtyngden av veiledningssaker gjelder arbeidsliv og at dette området er et av 4 hovedområder for ombudet i 2014. Komiteen har for øvrig ikke merknader til ombudets mål og strategier for 2014 slik de er beskrevet i Prop. 1 S (2013–2014).

2.12 Kap. 850 Barneombudet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen vil peke på Barneombudets viktige rolle i å fremme barns interesser overfor det offentlige og det private, samt å følge med i utviklingen av barns oppvekstvilkår.

Komiteen viser til redegjørelsen for Barneombudets arbeid i Prop. 1 S (2013–2014) og merker seg strategiene og tiltakene ombudet vil prioritere i 2014. Komiteen merker seg at ombudet vil arbeide for at barn ikke blir utsatt for tvang i noen offentlig institusjon, at barn skal sikres et godt kommunalt helsetilbud og at barn med psykiske og fysiske helseproblemer skal få den hjelpen de har behov for. Videre at ombudet skal arbeide for at rettsapparatet er barnesensitivt, og at en prioritert oppgave vil være å gjøre barn kjent med barnekonvensjonen og Barneombudet – og at programmet for Grunnlovsjubileet 2014 er tenkt å bidra til dette. Videre at barn skal få oppfylt retten de har til utdanning i en trygg og inkluderende skole, at barn har reell tilgang til nasjonale og internasjonale klageorgan og at barns retter internasjonalt styrkes.

Komiteen vil understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.13 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at det er høye kostnader knyttet til det å adoptere barn fra utlandet. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen har merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås prisjustert og dermed vil utgjøre 46 920 kroner pr. barn i 2014.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker at adopsjonsstøtten skal økes betydelig utover prisjustering i kommende år.

2.14 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Komiteen viser til at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har avgjørelsesmyndighet i tvangssaker i barnevernloven, sosialtjenesteloven og smittevernloven. Komiteen viser til at over 90 pst. er saker etter barnevernloven.

Komiteen merker seg at fylkesnemndene har arbeidet målbevisst for å redusere restanser og få til en raskere behandling av innkomne saker. Fylkesnemndene fikk i revidert nasjonalbudsjett for 2012 tilført 10 mill. kroner til tiltak for å bedre saksbehandlingstiden, og komiteen merker seg at midlene er brukt til å ansette flere nemndledere. Dette har gitt resultater, og komiteen er fornøyd med at forskjellen i tid for fastsetting av møtetiden mellom nemndene er redusert med 10 uker i løpet av 2012. Komiteen viser til at flere gamle saker nå er avsluttet og restansene er redusert med bakgrunn i denne bevilgningen og det målbevisste arbeidet som er gjort. Komiteen merker seg den store økning på 12 pst. flere saker i 2012 kontra 2011.

2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen mener det er viktig at alle barn og unge er sikret likeverdige tilbud, og at det er lagt til rette for at alle har like muligheter for utvikling uavhengig av familie og sosial bakgrunn eller hvor i landet en bor. Komiteen vil vise til FNs konvensjon om barnerettigheter som et grunnlag for utformingen av politikken på dette området.

Komiteen viser til at det har vært en kraftig satsing på det kommunale barnevernet blant annet med nye stillinger, nye krav til kommunenes tilsyn med barn i fosterhjem og kompetansehevende tiltak. Komiteen merker seg at det er flere barn som trenger hjelp fra barnevernet, og at det fremdeles er behov for å øke kapasiteten og kompetansen i barnevernstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig med god kompetanse i barnevernet. Disse medlemmer viser til riksrevisors bemerkning i Dokument 1 (2013–2014) om barnevernsbarns mangelfulle tilbud på utdanning og dårlig oppfølging av barn i statlige barnevernsinstitusjoner når det gjelder dette, og mener dette må følges nøye opp videre. Både når det gjelder organisering og bruk av ressurser er det etter disse medlemmers mening viktig å forbedre, for å utnytte de ressurser som bevilges til beste for barna.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil påpeke det offentliges særskilte ansvar for å gi særskilt beskyttelse og omsorg til barn som trenger det. Flertallet vil derfor uttrykke tilfredshet med at regjeringen legger opp til en ytterligere styrking av barnevernsfeltet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Flertallet vil særlig vise til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å fremskynde innfasingen av et mer profesjonalisert tilsynsansvar med barn i fosterhjem, slik at dette kan settes i gang allerede fra 1. februar 2014 ved å øke bevilgningene til dette formål med 15 mill. kroner. Flertallet finner dette viktig for å styrke rettssikkerheten og tryggheten til barn under barnevernets omsorg. Flertalleter videre opptatt av å tette hullene i det offentlige sikkerhetsnettet, og vil her peke på bedre skolegang for barnevernsbarn som en viktig satsing for den nye regjeringen. Flertallet mener det å lykkes i skole og utdanning er en av enkeltfaktorene som har størst betydning for hvordan unge får et godt voksenliv, og støtter regjeringens forslag om en egen satsing på 10 mill. kroner til tiltak som skal gi barn i barnevernet bedre tilpasset skolegang.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til at denne posten dekker blant annet utgifter til ulike forebyggende tiltak og kompetansebygging. Komiteen merker seg at i Prop. 1 S (2013–2014) ønsker man å styrke kompetansen om vold og seksuelle overgrep mot barn for barnevernsansatte. Komiteen merker seg også at det skal gjennomføres en levekårsundersøkelse for barn på flukt, som en oppfølging av Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, og mener at dette er positivt.

Komiteen har også merket seg at Statens Helsetilsyn er foreslått styrket med 4 mill. kroner i 2013 til stillinger som skal jobbe med tilsyn på barnevernsområdet.

Komiteen har merket seg programmet for familierettledning, Nurse Family Partnership, som et tiltak som kan brukes for å satse på forebyggende tiltak av psykososiale problemer blant barn og unge.

Komiteen viser til at man i Prop. 1 S (2013–2014) følger opp utviklingen av vold og overgrep mot barn.

Komiteen har merket seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår regjeringen å bevilge 10 mill. kroner til tiltak rettet mot å gi barn under barnevernets omsorg bedre tilpasset skolegang, blant annet ved å styrke samarbeidet mellom skole og barnevern slik at flere barn i barnevernet fullfører sin skolegang.

Komiteen har videre merket seg at i Prop. 1 S (2013–2014) er det foreslått 3,5 mill. kroner til omfangsundersøkelser av vold mot barn. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås det derimot å prioritere konkrete tiltak framfor flere utredninger på dette området, og det foreslås derfor at bevilgningen i stedet omfordeles til behandlingstilbudet for unge voldsutøvere og stimuleringsmidler til foreldreveiledning og andre omsorgsendrende tiltak, med henholdsvis 2 mill. kroner og 1,5 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 842 post 21 og kap. 854 post 61.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser at regjeringen i 2014 har prioritert behandlingstilbud og veiledning knyttet til vold mot barn fremfor å igangsette en omfangsundersøkelse. Flertallet mener det er en riktig prioritering, men understreker også at det er viktig at regjeringen iverksetter gode rutiner for å kartlegge omfanget av vold mot barn. Flertallet mener det er svært viktig at vold og overgrep mot barn i størst mulig grad blir forebygget, og at det blir avdekket så tidlig som mulig. Flertallet er derfor svært tilfreds med at regjeringsplattformen signaliserer viktigheten av et tettere samarbeid mellom barnevern, helsestasjon, barnehage, skole, politi og Nav. Flertallet mener at barnevernets kompetanse knyttet til vanskelige samtaler med barn må ligge i barnevernspedagogutdanningen, og ikke som en symbolbevilgning i ett enkelt statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at i Prop. 1 S (2013–2014) er det foreslått 5,5 mill. kroner til å utarbeide et felles opplæringsprogram og holde felles opplæring for ulike faggrupper i kommunene i hvordan snakke med barn om vold og seksuelle overgrep. I tilleggsproposisjonen foreslås det derimot at dette tiltaket likevel ikke gjennomføres i 2014.

Komiteen viser til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økes forslaget til bevilgning på kap. 854 post 21 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er overrasket over at det kuttes 3.5 mill. kroner til omfangsundersøkelser av vold mot barn i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse midlene omfordeles til behandlingstilbud og veiledningstilbud. Disse medlemmer mener at omfangsundersøkelsen er avgjørende for kunnskap om hvilke tiltak som trengs og hvor mange barn som er utsatt for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, og er skuffet over at regjeringen kutter bevilgningen til dette viktige tiltaket.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner, der innstillingen sier følgende:

«Komiteen vil understreke behovet for statistikk hva gjelder vold mot barn.

Komiteen viser til at UNICEF Norge under høring påpekte at det fortsatt er behov for mer og bedre kunnskap og oversikt om vold og overgrep som rammer barn og unge. Det statistikkgrunnlaget vi har i dag, begynner å bli utdatert. Komiteen viser til at vi mangler relevant statistikk om vold mot barn, herunder barn som vitne til vold i sentrale registre i politiet. Kunnskap om, og synliggjøring av volden, er nødvendig for å iverksette riktige tiltak.

Komiteen viser til at regjeringen har bedt Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om å gjennomføre en landsomfattende omfangsstudie av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Denne vil omfatte barn i den forstand at NKVTS vil spørre om voldserfaringer fra barndommen.

På denne bakgrunn foreslår komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre følgende:

'Stortinget ber regjeringen sørge for bedre og mer kontinuerlig statistikk om vold og overgrep mot barn, herunder barn som vitne til vold.'»

Disse medlemmer ser at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er kuttet i opplæringsprogrammet for ulike faggrupper i kommunene i å snakke med barn om vold og seksuelle overgrep, den såkalte «Barnesamtalen». Disse medlemmer mener at regjerningen med disse to kuttene viser at de ikke prioriterer gode tiltak som kan forebygge og avdekke overgrep og vold. Disse medlemmer mener at dette er et opplæringsprogram som ansatte i kommunene ville hatt stor nytte av, og at tiltakene kunne bidratt til å avsløre vold og overgrep i nære relasjoner, som ofte kan være vanskelig å avdekke uten god kompetanse om temaet.

Disse medlemmer er positiv til å etablere et nasjonalt opplæringstilbud når det gjelder håndteringer av undersøkelser i barnevernet, og støtter at det settes av 9,5 mill. kroner til dette. Disse medlemmer støtter også arbeidet som gjøres for å bedre barns medvirkning som en integrert og naturlig del av arbeidsmetodene og holdningene i hjelpeapparatet, og støtter opp om at det settes av 5,5 mill. kroner til kompetansemidler der kommunene kan søke om å delta.

Disse medlemmer mener at det er viktig å undersøke hvor stort omfanget er når det gjelder vold mot barn for å kunne sette inn tiltak som kan målrettes enda bedre. Det å omprioritere til behandlingstilbud og veiledning vil etter disse medlemmers vurdering ikke kunne erstatte det formålet omfangsundersøkelsen var ment å være.

Post 22 Barnesakkyndig kommisjon

Komiteen merker seg at det er satt i gang evaluering av kommisjonen i 2013, og avventer resultatene av denne for å se om det skal gjøres endringer i kommisjonsarbeidet og sammensetningen.

Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteen mener det fremdeles er behov for økt kapasitet i barnevernet, og at det også er behov for å utjevne forskjellen i kommunene. Komiteen mener at en styrking av barnevernet med flere stillinger vil sikre barn et likeverdig tilbud. De senere års målrettede satsing på flere stillinger og økt kompetanse, er etter komiteens mening rett vei å gå.

Komiteen viser til at i Prop. 1 S (2013–2014) er det foreslått 2 mill. kroner over kap. 854 post 61 til stimuleringsmidler til foreldreveiledning og andre omsorgsendrende tiltak. Foreldreveiledning kan gi foreldre kunnskap om hva som fremmer god tilknytning og gode livsvilkår for barn, og bidrar til å styrke foreldrenes muligheter til å gi sine barn en god, trygg og forutsigbar omsorg. Dette kan forhindre skjevutvikling hos barna. Komiteen viser til at regjeringen foreslår å omprioritere ytterligere 1,5 mill. kroner til dette formålet, fra kap. 854 post 21. Samlet bevilgning til formålet blir dermed 3,5 mill. kroner.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning på kap. 854 post 61 økes med 1,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er av den klare oppfatning at fremtidens barnevern må ivareta hele familien, men at hovedfokuset alltid må være barnas rettigheter og at prinsippet om barnets beste skal være avgjørende. Barnevernstjenesten skal være en viktig hjelpeinstans for familier med problemer, og er derfor avhengig av tillit for å kunne utføre dette arbeidet på en forsvarlig og tillitvekkende måte. Det kommunale barnevernet er nærmest til å utføre denne oppgaven, og det er førstelinjetjenesten som har best kunnskap til å hjelpe den enkelte familie. Saksbehandlingen må være både grundig og effektiv. For å kunne gi et best mulig tilbud mener flertallet det er svært viktig å ta i bruk all tilfredsstillende barnevernskapasitet, også privat og ideell. Flertallet ber regjeringen følge opp, og sikre, at private og ideelle tilbydere av barnevernstjenester blir benyttet, og viser for øvrig til sine merknader i Innst. 395 L (2012–2013) og regjeringens mål for et bedre barnevern.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietmener at det er viktig å ha tilstrekkelige institusjonsplasser med høy utnyttelse, og at kapasiteten i de offentlige institusjonene må utnyttes først. Disse medlemmer mener at ideelle og private institusjoner er et viktig supplement.

Disse medlemmer registrerer at det ikke er noen øking på posten, og dersom all tilfredsstillende barnevernskapasitet skal utnyttes slik flertallet ønsker, må bevilgningen økes.

Post 61 Utvikling i kommunene

Komiteen merker seg at alarmtelefonen for barn og unge i Kristiansand nå blir et permanent tilbud med avtale mellom kommunen og staten.

Komiteen viser til forsøk som er gjennomført i flere kommuner for å sikre tidlig intervensjon, samarbeid og systematisk oppfølging av barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre. Komiteen viser til at disse forsøkene har gitt gode resultater.

Post 65 Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning

Komiteen merker seg at egenandelen når det gjelder barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger øker fra 15 524 kroner til 16 050 kroner per barn i Prop. 1 S (2013–2014), noe som tilsvarer prisjusteringen. Komiteen merker seg videre at det foreslås å redusere andel av utgifter som skal refunderes fra 100 pst. til 90 pst. av utgiftene utover den kommunale egenandelen, og støtter dette.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som blir bosatt i kommunene. Utgiftsnivået på posten avhenger av antall barn som blir bosatt, andelen av de enslige mindreårige som har behov for tiltak fra barnevernet og utgiftene per tiltak.

Komiteen merker seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ventes nå at et høyere antall barn blir bosatt i 2013 enn det som lå til grunn for Prop. 1 S (2013–2014). Isolert sett tilsier dette et økt bevilgningsbehov på 22,4 mill. kroner.

Komiteen har videre merket seg at i Prop. 1 S (2013–2014) ble det foreslått at kommunene kun skulle få refundert 90 pst. av sine utgifter utover egenandelen. Komiteen merker seg at den reduserte refusjonen gjelder også eventuelle krav fra foregående år som behandles i 2014. Forslaget anslås å redusere refusjonsutbetalingene med ytterligere 120 mill. kroner i 2014 sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014). Regjeringen vil vurdere endringer i utformingen av ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) foreslo å redusere statens refusjon til kommunenes barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere.

Flertallet viser videre til den utviklingen som har vært, fra at 30 pst. av kommunene benyttet seg av refusjonsordningen i 2010, til at det nå gjøres mer rutinemessig for alle kommuner som bosetter enslige mindreårige asylsøkere. Flertallet er opptatt av at det foretas en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle, slik loven forutsetter. Flertallet viser videre til at 120 mill. kroner nå er omprioritert til kap. 821 post 61, som er det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger og forutsetter at endringen i posteringen bidrar til at de kommuner som gjør en jobb med å bosette de enslige mindreårige asylsøkere får midler som kompenserer for egenandelsøkningen i barnevernstiltak for denne gruppen.

Komiteen viser til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduseres bevilgningsbehovet på posten med 1 mill. kroner på grunn av forslaget om redusert tilleggskvote for overføringsflyktninger.

Komiteen viser til at til sammen foreslås bevilgningen på kap. 854 post 65 redusert med 98,6 mill. kroner i 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at det i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2013–2014), er lagt inn 120 mill. kroner under generelle integreringstiltak, for delvis å redusere kuttene i Prop. 1S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), men registrerer at dette er endret i kommunalkomiteens innstilling, slik at økningen er lagt på post 61 og ikke på post 60 som det fremgår av finansinnstillingen.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, i finansinnstillingen (Innst. 2 S (2013–2014)) har styrket kap. 845 post 65 i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett med 120 mill. kroner. Dette vil fjerne forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å redusere andelen av utgiftene som kan refunderes av staten fra 100 pst. til 90 pst. av utgifter som overstiger egenandelen. Disse medlemmer viser til brev fra KS til kommunene og innspill fra flere kommuner og organisasjoner som varsler at å redusere andelen av utgiftene som kan refunderes av staten for kommunenes tiltak for enslige mindreårige asylsøkere, kan føre til at flere kommuner bygger ned tiltak. Disse medlemmer viser videre til opplysninger fra IMDI om at gjeldende ordninger har bidratt til at enslige, mindreårige asylsøkere har blitt relativt raskt bosatt. Disse medlemmer er kritiske til regjeringspartienes forslag om at kommunene kun skal få refundert 80 pst. av sine utgifter utover egenandelen til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere. Dette kan få svært uheldige konsekvenser for bosettingen og oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere. Regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti foreslår i sin budsjettavtale at kap. 821 post 61 økes med 120 mill. kroner som kompensasjon for kuttet på 240 mill. kroner på kap. 854 post 65.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er glad for at kuttet i kommunenes refusjoner til deres utgifter til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, som først ble kuttet med 10 pst. i Prop. 1 S (2013–2014), og som i Prop. 1 S Tillegg (2013–2014) ble ytterligere kuttet med 10 pst., ble reversert med 10 pst. i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. kap. 821 post 60 i Innst. 2 S (2013–2014).

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at målet for bevilgningen under denne posten er et bedre barne- og ungdomsvern, og at denne posten er benyttet til to tilskuddsordninger, tilskudd til organisasjoner i barne- og ungdomsvernet, og til utvikling og samhandlingsprosjekter i barne- og ungdomsvernet. Komiteen mener at dette er viktige tilskudd som bidrar til engasjement og medansvar. Komiteen viser til at tiltak i Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse skal lyses ut med egne tildelingskriterier, og merker seg at det samme kan være aktuelt når det gjelder Handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet til post 60, og mener det er viktig i tillegg å satse på utvikling av økt kompetanse i barnevernssektoren. Dette er avgjørende for å sikre gode forebyggende tiltak og tilrettelegging for vanskeligstilte familier. Flertallet mener det er viktig at regjeringen følger opp arbeidet med kompetanseutvikling i barnevernet.

Post 72 Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet

Komiteen er kjent med at denne bevilgningen går til forskning og utvikling av nye metoder rettet mot barn og unge med alvorlige adferdsproblemer, og implementeringen av disse. Komiteen merker seg at størsteparten av bevilgningen går til Adferdssenteret, som har det nasjonale ansvaret. Komiteen er fornøyd med at det opprettes modul rettet mot ledelse av barnevernsinstitusjoner på mastergradsnivå.

2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Komiteen viser til at alle barnevernsvedtak fattes i kommunene, noe som styrer inntaket når det gjelder det statlige barnevernet. Komiteen merker seg at antall barn som trenger tiltak øker, og mener det viktigste og beste er å sørge for fosterhjem som er tilpasset det aktuelle barnets behov. Komiteen er kjent med at altfor mange barn venter på fosterhjem, og mener det er viktig å fortsette å rekruttere flere fosterforeldre. Det er etter komiteens mening viktig at nær slekt også er å betrakte som aktuelle, dersom barn må flytte.

Komiteen mener det er viktig å styrke fosterhjemtjenestene med nye stillinger og sørge for en enda bedre kvalitet og kompetanse på fosterfamiliene.

Komiteen er opptatt av å legge til rette for en god oppvekst for alle barn og mener at en god barndom ikke bare varer hele livet, men i generasjoner. Komiteen er av den klare oppfatning at fremtidens barnevern må ivareta hele familien, men at hovedfokuset alltid må være barnas rettigheter. Dette innebærer at barnevernstjenesten skal være en viktig hjelpeinstans for familier med problemer, og derfor er avhengig av tillit for å kunne utføre dette arbeidet på en forsvarlig og tillitvekkende måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til merknadene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Innst. 395 L (2012–2013) og regjeringens mål for et bedre barnevern.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

Komiteen vil understreke at frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker, motiverer til innsats, mobiliserer skaperkraft og omsorg og representerer tradisjoner og kunnskap som utgjør den tredje vei i samfunnet mellom stat og marked.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ber regjeringen følge opp og sikre at private og ideelle barnevernstjenester blir benyttet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til betydningen av at barneverntjenesten organiseres slik at det oppnås best mulig kvalitet i tiltaket for hvert enkelt barn, til en lavest mulig pris. For å sikre at fellesskapet kan gi best mulig hjelp til de barna som trenger det, er det vesentlig at både kvalitet og pris alltid vektlegges ved valg av tiltak, og at det beste og mest kostnadseffektive tiltaket velges uavhengig av hvem som leverer tiltaket. Dette flertallet mener private aktører er med på å sikre et mangfold i behandlingstilbudet, samtidig som offentlige myndigheter setter rammene og fører kontroll med kvaliteten. På denne måten dekkes to viktige behov: Brukernes behov for tilpasset oppfølgning gjennom et mangfold av enheter og institusjoner, og behovet for sikkerhet knyttet til at alle som driver med offentlige midler skal ha høy kvalitet og integritet i alt som gjøres. Dette flertallet vil påpeke det uheldige i at regjeringen Stoltenberg valgte å begrense samarbeidet med private aktører på bakgrunn av ideologi. Det sentrale argumentet for bruk av private aktører må alltid være mangfold, valgfrihet og kvalitet til barns beste. Dette flertallet ber regjeringen sikre full åpenhet om innhold, kvalitet og pris i barnevernstilbudet hos alle leverandører, inkludert statlige tiltak, og innføre godkjennings- og kontrollordninger med kvalitetskriterier for alle aktører. Dette flertallet ber også regjeringen starte arbeidet med å legge til rette for at kommunene friere skal kunne velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn. Dette flertallet vil fremheve at hensynet til barnets beste, og hensynet til bærekraftig og effektiv bruk av fellesskapets ressurser bør sikres ved at private og ideelle tilbydere av barnevernstjenester likestilles med offentlige leverandører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester, og ber om at den nye regjeringen slutter seg til denne så snart som mulig, og at den videreutvikles. Disse medlemmer vil peke på at en videreutvikling av avtalen bør innebære gode og fleksible avtaler for ideelle aktører, arbeid for å løse pensjonsproblemet, samt å involvere ideelle aktører mer i forskning, utvikling, og i å utvikle et mangfold i behandlingstilbudet.

Disse medlemmer er opptatt av å ta vare på de ideelle aktørene, nettopp fordi den idealismen og de verdiene de står for, har en egenverdi i velferdssamfunnet.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å beholde de ideelle aktørene på barnevernsfeltet.

Disse medlemmene viser til at hvis kommende anbudskonkurranser om barnevernsplasser som i dag drives av ideelle aktører ikke forbeholdes disse, så vil ulikhetene i pensjonskostnadene mellom ideelle og private barnevernsaktører, kunne føre til at det ideelle innslaget på barnevernsfeltet blir nedlagt.

Disse medlemmer vil at unntaket i regelverket om offentlige anskaffelser, som gir oppdragsgiver mulighet til å begrense konkurransen til å omfatte ideelle organisasjoner, blir benyttet, slik at kommende anbudskonkurranser om plasser i barnevernet som i dag drives av ideelle organisasjoner, forbeholdes ideelle organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at det offentlige i dag kjøper rundt halvparten av sine barnevernstjenester hos ideelle eller private barnevernstiltak. Disse medlemmer støtter den måten anbudsrundene i dag gjennomføres på og viser til den omleggingen som regjeringen Stoltenberg gjorde med å forbeholde de fleste anbud til ideelle organisasjoner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at ideelle aktører i barnevernet har ledig kapasitet og høy kompetanse, og at de driver mer kostnadseffektivt enn de statlige institusjonene. Dette medlem ønsker derfor at ideelle aktører brukes i økt grad, for å styrke den spisse enden av barnevernet og bidra til høyere tjenesteproduksjon.

2.17 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at posten dekker utgifter til drift av omsorgssentra for barn og unge, til å kjøpe plasser i private tiltak, og til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere. Komiteen registrerer at det er svingninger i behovet, og at det er usikkerhet i forbindelse med antall barn som bor i omsorgssentrene til enhver tid. Det er derfor, slik komiteen ser det, viktig at det gis rom for slike svingninger.

Komiteenviser tilgjennomsnittlig belegg i omsorgssentrene i 2014 anslås nå til å være 70 barn, noe som er ti flere enn det som er lagt til grunn i Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteen viser til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås det at bevilgningen på kap. 3856 post 4 derfor økes med 15,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ber regjeringen vurdere tiltak for å utjevne forskjellsbehandling av enslige mindreårige asylsøkere over og under 15 år.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år ikke er underlagt barnevernets omsorg. Slik forskjellsbehandling av barn over og under 15 år har ført til sterk kritikk fra FN for brudd på barns rettigheter etter barnekonvensjonen og diskriminering av barn på bakgrunn av alder. Dette medlem ber regjeringen vurdere tiltak for å rette opp denne skjevheten.

2.18 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

Komiteen viser til at post 60 omfatter tiltak for å motvirke vold, mobbing, kriminalitet, rasisme, diskriminering, radikalisering og andre negative trekk i barne- og ungdomsmiljø. Komiteen mener det er viktig å videreføre en slik satsing i storbyer hvor barn er mer utsatt. Komiteen merker seg at tiltak for å bekjempe barnefattigdom er flyttet fra post 60 til ny post 61.

Post 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

Komiteen viser til ny post 61 og regjeringens forslag til en nasjonal tilskuddsordning for barnefattigdom.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til regjeringens fokus på å sikre barn trygge og sikre oppvekstsvilkår, og støtter dette tiltaket som vil sikre vanskeligstilte barn og familier muligheter til økt livsutfoldelse.

Komiteen mener samfunnet bør ta et ekstra ansvar for å sikre at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier blir inkludert på så mange arenaer som mulig på en likeverdig måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, der det står at det skal utarbeides en tiltakspakke rettet mot barn i fattige familier, jf. disse partienes felles representantforslag (Dokument 8:125 S (2012–2013)).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor en tilleggsbevilgning på 15 mill. kroner ble øremerket tilbud til barn av rusmisbrukere.

Komiteen vil peke på pilotprosjektet FRI som drives av Kirkens Bymisjon. FRI følger opp kriminelle rusmisbrukere som er ferdige med soning. Vesentlig i arbeidet er å gi hjelp til å gjenoppta kontakt og samvær med egne barn, som på denne måten får kontakt med og hjelp til å bygge gode relasjoner til sine foreldre. Komiteen merker seg at en rekke barnefamilier har kommet sammen igjen og barna kan få en oppvekst med rusfrie foreldre. Komiteen vil også peke på Blå Kors-tilbudet «Barnas stasjon». Barn som vokser opp med foreldre med rusproblemer/psykiske vansker, står ofte i fare for å vokse opp i fattigdom. Å hjelpe familier med rusproblemer er fattigdomsbekjempelse. «Barnas stasjon», som pr. i dag er etablert seks steder i Norge, er et betydelig forebyggende tiltak for denne risikogruppen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, henviser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, og foreslår at det øremerkes henholdsvis 1 mill. kroner og 5 mill. kroner til disse prosjektene i 2014.

Komiteen merker seg behovet for Røde Kors sitt tilbud «Ferie for alle», som bidrar til at mange barnefamilier som ellers ikke ville fått mulighet til det, kan få anledning til å reise på ferie. Dette frivillig ledete tilbudet sørget i 2013 for at 1 500 barn og voksne, sammen med omkring 300 frivillige, fikk en uke fylt med aktiviteter, lek og moro. Etterspørselen var likevel større enn tilbudet, og Røde Kors måtte gi avslag til 700 deltakere, på grunn av manglende finansiering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, forventer at tilbudet «Ferie for alle» både kan bli finansiert og benyttet mer i 2014, som følge av at det er et tilbud med en innretning som godt samsvarer med formålet for tilskuddsordningen kommunene nå kan søke om midler fra.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den nyopprettede tilskuddsordningen mot barnefattigdom. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre tiltak der barn og unge blir sikret livsutfoldelse. Disse medlemmer viser til mindretallets budsjettramme i finansinnstillingen, totalbevilgningen på posten er 96 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å flytte 4 mill. kroner fra denne posten til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post 71 Utviklingsarbeid, som et øremerket tilskudd for «Ferie for Alle»

Disse medlemmer reduserer derfor bevilgning på denne posten med 4 mill. kroner.

Post 71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til prosjektet «Ferie for alle» i regi av Røde Kors, der barn fra familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi får tilbud om å reise på ferieturer. Disse medlemmer vil gi 4 mill. kroner til prosjektet «Ferie for alle».

Disse medlemmer viser til at det er flyttet 4 mill. kroner fra kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post 71 Utviklingsarbeid, og styrker denne posten med 4 mill. kroner. Den totale bevilgningen på posten vil da være 26,456 mill. kroner.

2.19 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtale av Reform under kap. 846 post 70, og reduserer bevilgningen på denne posten med 0,8 mill. kroner.

2.20 Kap. 859 EUs ungdomsprogram

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) opplyses at EUs ungdomsprogram Aktiv ungdom i 2014 skal erstattes av programmet Erasmus +, og at dette programmet skal bidra til at barn og ungdom skal kunne delta i internasjonalt samarbeid og påvirke internasjonale, nasjonale og lokale styresmakter. Komiteen viser til at bevilgningen på dette kapitlet dekker lønn og utgifter til varer og tjenester ved det nasjonale kontoret som forvalter programmene, og at bevilgningen må sees i sammenheng med kap. 3859 EUs ungdomsprogram som omhandler Europakommisjonens bidrag til drift.

Komiteen merker seg at EUs ungdomsprogram skal bidra til å styrke ungdoms aktive medborgerskap og samfunnsengasjement. Gjennom programarbeidet legges det opp til å øke ungdoms internasjonale forståelse og toleranse.

Komiteen vil peke på at internasjonalt engasjement bidrar til å bygge relasjoner mellom ungdom fra ulike kulturer, og er et verdifullt supplement til lokale aktiviteter i fritidsklubb, barne- og ungdomsorganisasjoner og idrettslag.

2.21 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen viser til at Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har som formål å drive forskning, utredning og testvirksomhet ut fra hensynet til rollen forbrukerne har i samfunnet. Instituttet medvirker med forskningsbasert kunnskap til styresmakter, politikere, næringslivet, organisasjoner og forbrukere. Komiteen viser til at i Prop. 1 S (2013–2014) er det foreslått en bevilgning på 29,307 mill. kroner i basisbevilgning.

Komiteen har merket seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) sier regjeringen at SIFO har påbegynt et arbeid med å restrukturere virksomheten som kan forventes å gi en innsparingsgevinst. Komiteen har videre merket seg at bevilgningen reduseres med 3 mill. kroner. Bevilgningsreduksjonen vil kreve ytterligere effektiviseringstiltak i 2014. Forslaget til bevilgning på kap. 866 post 50 reduseres med 3 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke at samfunnet er i konstant endring, og at utbudet av forbruksforskning er annerledes i dag enn da SIFO ble startet. Flertallet ber derfor regjeringen vurdere SIFOs virksomhetsområde.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg innspillene som er kommet fra SIFO om varslet kutt som vil medføre nedbemanning. Disse medlemmer støtter ikke reduksjonen på 3 mill. kroner.

2.22 Kap. 868 Forbrukerombudet

Komiteen understreker at Forbrukerombudet ivaretar en viktig funksjon i en hverdag med stadig mer kreativ markedsføring og ulike former for forbrukerkontakt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at det for den jevne forbruker kan være vanskelig å forstå forskjellen på Forbrukerrådet, som veiledende og rådgivende forbrukerorgan, og Forbrukerombudet, som skal føre tilsyn med markedet. Flertallet ser derfor behov for en vurdering av innretningen av dagens forbrukerpolitiske virkemiddelapparat, og ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av dette feltet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og støtter forslaget.

2.23 Kap. 2530 Foreldrepenger

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Komiteen vil fremheve betydningen av gode ordninger for familien når et barn kommer til verden. Komiteen er enig om at foreldrepengene er et viktig velferdsgode.

Komiteen har merket seg at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennom forlik i finanskomiteen, har økt engangsstønaden med 1 000 kroner. Dette utgjør en merkostnad på 10 mill. kroner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til samarbeidsavtalen og vil fremheve at familiene skal gis valgfrihet og fleksibilitet. Det er familien som er best kjent med sin situasjon og kan lage de beste løsningene. Flertallet er fornøyd med at fedrekvoten settes til ti uker samtidig som det åpnes for en tillitsbasert unntaksordning etter objektive kriterier. Flertallet vil gi familier, som av ulike grunner ikke kan ta ut de ti ukene, en fleksibilitet som gjør at de ikke mister permisjonstid. Flertallet setter verdien av valgfrihet og vilkåret «barnas beste» høyest i denne saken.

Flertallet mener vi må ta fatt i andre virkemidler for å fremme likestilling av kvinner og menn i arbeidslivet, fremfor å frata familier frihet til selv å velge løsninger de mener passer best. Flertallet fremhever regjeringens mål om å bygge sin likestillingspolitikk på positive, stimulerende virkemidler framfor tvang, blant annet ved å gjennomføre et kompetanseløft for de kvinnedominerte yrkene, som er et viktig tiltak for å nå målet om reell likestilling innenfor arbeidsmarkedet. Flertallet viser også til regjeringens forslag om å fremme tiltak med sikte på at flere skal velge utradisjonelle utdanninger og karrierer, for å bidra til et mer kjønnsdelt arbeidsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fedrekvoten ble utvidet med to uker til 14 uker fra 1. juli 2013, og at begge ukene var nye uker som ble tilført foreldrepermisjonsordningen. Disse medlemmer mener det er viktig at mor og far likestilles som foreldre, og mener at den store fellesdelen er med på å sikre frihet for den enkelte familie. Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre fjerner 4 uker av den kvoten som er forbeholdt far og mor. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene argumenterer med at likestillingen er kommet så langt i dag, at fedre likevel vil ta ut permisjon. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) der det står:

«Det anslås at endringen vil gi en mindreutgift på 35 mill. kroner i 2014. Det legges da til grunn at deler av den permisjonen som uten regelendringen ville blitt tatt ut av fedre i 2014, nå vil bli tatt ut av mor. Siden mødre i gjennomsnitt har lavere inntektsgrunnlag enn fedre, gir dette mindreutgifter til ordningen.»

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen anslår at langtidsvirkningen av denne endringen kan utgjøre mellom 130–150 mill. kroner i innsparing.

Disse medlemmer vil også vise til at partene i arbeidslivet har vært tydelige i sine advarsler mot å svekke arbeidslinjen og kvinners stilling i arbeidslivet.

Både NHO-sjefen og LO-lederen har gjentatte ganger uttrykt sterk støtte til fedrekvoten og barnehagepolitikken, og tilsvarende pekt på de negative konsekvenser av kontantstøtten.

Disse medlemmer mener at regjeringen med denne endringen i foreldrepermisjonsordningen, legger til grunn mindre likestilling mellom foreldrene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at samarbeidsavtalen mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti slår fast at 10 uker av foreldrepermisjonens uker skal være forbeholdt hver av foreldrene, noe som er i tråd med Kristelig Folkepartis program. Dette medlem merker seg at dette sikrer en innretning av foreldrepermisjonen som gir far klare rettigheter, samtidig som den delen av permisjonen som er til felles fri fordeling blir lang. Dette medlem mente at de rød-grønne var i ferd med å gjøre permisjonsordningen for rigid, slik at veldig mange foreldre opplevde at de fikk for lite handlingsrom. Dette medlem ser at det kunne ført til at ordningen med definerte uker til hver av foreldrene gradvis ville miste legitimitet og støtte blant småbarnsforeldrene, og at hele ordningen med definerte uker til far dermed kunne forsvinne. Dette medlem er glad for at en god balanse nå er på plass, og at en egen fedrekvote dermed er sikret på lang sikt.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er videre tilfreds med at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon økes for foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Flertallet mener at dette er et viktig og målrettet tiltak for de familier som trenger det mest.

Flertallet, viser til at i budsjettforliket økes engangsstønaden med 1 000 kroner, dvs. en samlet økning på 3 500 kroner sammenliknet med de rød-grønnes budsjettforslag. Det er første gang på flere år at engangsstønaden økes. Økt engangsstønad er avgjørende for å rette opp i den store urettferdigheten mellom dem som er utenfor arbeidslivet, studenter og andre unge foreldre, og dem som har vært en stund i arbeidslivet og har rett på foreldrepenger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon ytes til kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti foreslår å øke engangsstønaden. Disse medlemmer mener det er viktig å holde fast på arbeidslinjen og støtter ikke forslaget.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet, og viser til at Kristelig Folkeparti har som målsetting å øke engangsstønaden til 2 G i løpet av stortingsperioden.

2.24 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 60 Kommunale egenandeler

Komiteen viser til at Stortinget har sluttet seg til å gradvis øke kommunenes egenbetaling ved bruk av institusjonsplasser. Komiteen er enig i at dette vil gi et mer rett bilde av den faktiske kostnaden til tiltaket, og bidra til å bedre samhandlingen mellom forvaltningsnivåa.

2.25 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram

Komiteen merker seg at posten gjelder tilskuddet fra Europakommisjonen til drift av det nasjonale kontoret for EUs ungdomsprogram Erasmus +, jf. kap. 859.