4. Merknader til kapitler for trossamfunn og kirke
- 4.1 Kulturdepartementet – tilskudd til tros- og livssynssamfunn
- 4.2 Kulturdepartementet – Den norske kirke
Når det gjelder kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.
Under programkategori 8.15 Samfunns- og frivillighetsformål behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Kapitlet gjelder tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Øvrige kapitler behandles av familie- og kulturkomiteen.
Det foreslås en bevilgning på kr 278 818 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall. Tilskuddet til livssynsnøytrale seremonirom er fra 2014 flyttet til dette kapitlet (tidligere behandlet av familie- og kulturkomiteen).
Komiteen legger til grunn at regjeringen vil føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet.
Komiteen viser til at tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall. Tilskuddsordningen skal sikre stor grad av økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunnene i Norge. Komiteen viser til at 77 pst. av innbyggerne tilhører Den norske kirke, men tallet på personer som tilhører andre tros- og livssamfunn er økende.
Det økende mangfoldet kan i stor grad knyttes til innvandring. Den romersk-katolske kirke representerer nå den største kristne trosretningen utenfor Den norske kirke. Islam er den nest største religionen i Norge, målt i medlemstall. Human-Etisk Forbund er det største livssynssamfunnet.
Komiteen legger til grunn at dialog og samarbeid fremmer gjensidig forståelse og respekt for både felles verdier og ulikheter i samfunnet.
Komiteen viser til at vi har en økning i tros- og livssynssamfunn. Det er derfor behov for å legge til rette for etablering av flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene. Mange steder i landet finnes det ikke et slikt tilbud. Det er derfor viktig å øke tilgangen på lokaler som gir en verdig ramme, spesielt ved gravferd. Komiteen slutter seg til at arbeidet med livssynsnøytrale seremonirom videreføres i 2014.
Komiteen ser at ulike trossamfunn har behov for egne kirkebygg og viser til at formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd pr. kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler, og det er regler for største og minste areal det kan gis støtte til.
Programkategorien omfatter statlige bevilgninger til Den norske kirke. Bevilgningene skal støtte opp om Den norske kirke som folkekirke i samsvar med Grunnloven § 16. Kommunene har etter kirkeloven det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker, for anlegg og drift av gravplasser og for enkelte kirkelige stillinger. Andre tros- og livssynssamfunn får tilskudd som omtrent tilsvarer offentlige bevilgninger til Den norske kirke, målt pr. medlem, jf. kap. 310 foran.
Departementet forvalter det kirkelige lovverket, kirkeloven og gravferdsloven, og har etatsansvar for Opplysningsvesenets fond.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 710 499 000 under dette kapitlet (tidligere kap. 1590), jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det er i Prop. 1 S (2013–2014) foreslått strukturelle og tekniske endringer fra 2014, bl.a. er tidligere kap. 1591 Presteskapet lagt inn under dette kapitlet. Den norske kirke har fått utvidet budsjettansvar.
I tilleggsproposisjonen er ansvaret for kirkeområdet overført til Kulturdepartementet fra 1. januar 2014 som følge av endret departementsstruktur.
Komiteen ser positivt på at regjeringen vil videreføre en politikk som i tråd med det inngåtte kirkeforliket sørger for at Den norske kirke skal opprettholdes som en åpen, landsdekkende, demokratisk og inkluderende folkekirke. Tro, religion og livssyn spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, både for fellesskapet og for enkeltmennesker. Tros- og livssynsfrihet er en ukrenkelig menneskerett og en grunnleggende demokratisk verdi. Komiteen viser til at dette er avhengig av en prestetjeneneste som er nærværende i alle lokalsamfunn.
Komiteen registrerer at hovedmålet for bevilgningene til prestetjenesten er at alle menigheter i Den norske kirke skal være betjent av prest. Prestenes oppgave er å holde gudstjenester og forrette ved kirkelige handlinger, delta i dåps- og konfirmasjonsopplæring, utøve sjelesorg, forestå syke- og hjemmebesøk, og ellers utføre forkynnende og menighetsbyggende arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at bevilgningene over post 1 økes med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 340 post 79. Denne økte bevilgningen skal gå til en styrking av prestetjenesten.
Flertallet vil peke på at det er spesielt utfordrende å ivareta både en tilfredsstillende prestedekning i områder med stor folkevekst, og en tilfredsstillende og tilgjengelig prestetjeneste i spredtbygde strøk.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er kjent med at arbeidsmiljøundersøkelser viser at mange prester har stor risiko for å bli utbrent, og mange tar på seg ekstra arbeid.
Komiteen viser til viktigheten av at kirken har tilgang til nye verktøy og virkemidler for å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Moderne teknologi vil gjøre det mulig å koordinere innsatsen til kirkens ansatte og mange tusen tillitsvalgte og frivillige på nye og mer effektive måter.
Komiteen viser til at Kirkerådet og KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) over lengre tid har forberedt en felles plattform for kirkens digitale kommunikasjon. Arbeidet er godt forankret i hele organisasjonen. Anskaffelsen har vært ute på anbud, og valg av leverandør er nå inne i sluttfasen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positiv til at posten for IKT i kirken styrkes.
Komiteen registrerer at Sjømannskirken ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på alle kontinenter, ved siden av sin ordinære sjømannskirkedrift representerer en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i utlandet. Komiteen vil understreke betydningen av dette arbeidet.
Komiteen har merket seg at det diakonale behovet ved flere stasjoner er økende og at saker der barn er involvert krever særlige ressurser og kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har videre merket seg at Sjømannskirkens virksomhet de siste årene er redusert med ca. ti stillinger og at den verdensvide tilstedeværelse i dag krever ca. 40 stillinger utover de som finansieres av tilskuddet.
Flertallet har merket seg at Sjømannskirken fortsatt ønsker en finansieringsordning basert på at staten dekker personalkostnadene og at organisasjonen dekker øvrige driftskostnader.
Flertallet foreslår at bevilgningene til post 71 økes med 3 mill. kroner som økt tilskudd til Sjømannskirken mot en tilsvarende reduksjon på kap. 340 post 79.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den rød-grønne regjeringen i 2013 styrket Sjømannskirken med 1,36 mill. kroner for å sette inn hjelpetiltak for norske barn i utlandet på grunn av vanskelige familieforhold og omsorgssvikt.
Komiteen mener at i et stadig mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet. Komiteen mener Trosopplæringsreformen i Den norske kirke er et viktig bidrag til dette. Komiteen viser til at opplæringen skal legge til rette for at alle som er døpt får kunnskap om, erfaring med og forståelse av hva dåpen og troen innebærer. Trosopplæringen i kirken, på samme måte som tros- og livssynsopplæringen i andre tros- og livssynssamfunn, skal stimulere til identitetsbygging og forståelse av egen kultur og tradisjon. Kjennskap og trygghet i forhold til eget livssyn er en viktig forutsetning for toleranse og respekt for andres tro og livssyn. Komiteen mener trosopplæringen er en forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke og at det er viktig at reformen gjøres landsdekkende. Komiteen viser til at Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt løpende fra 1. januar 2004, og at reformen så skulle trappes opp de neste 5 årene. Komiteen viser til at det fremdeles er menigheter som ikke er innfaset i reformen. I St.meld. nr. 7 (2002–2003) ble det anført et budsjettmål på 250 mill. kroner til reformen i 2003-kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt fra 2004 med bakgrunn i Innst. S. nr. 200 (2002–2003) og St.meld. nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid. Flertallet vil minne om at endringer i grunnskoleloven når det gjelder dåpsopplæring og endringer i kristendomsfaget i skolen, gjør at skolen ikke lenger har ansvar for dåpsopplæring, og at Den norske kirke, som statskirke i Norge, har fått et forsterket ansvar for dåpsopplæring.
Som følge av dette er flertallet positiv til at trosopplæring ytterligere blir styrket i budsjettet.
Flertallet foreslår å redusere bevilgningene på post 75 med 0,5 mill. kroner. Dette medfører like fullt at bevilgningene på denne posten øker med 12,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at beløpet som regjeringen Stoltenberg II foreslo i Prop. 1 S (2013–2014) på 302,5 mill. kroner, svarer om lag til dagens kroneverdi av 250 mill. kroner i 2003. Disse medlemmer har merket seg at reformen nå er fullfinansiert i tråd med de opprinnelige forutsetningene, og er fornøyd med at alle menigheter i Den norske kirke kan innlemmes i reformen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen Stoltenberg II i sitt forslag til statsbudsjett for 2014 slo fast at trosopplæringsreformen var fullfinansiert med en bevilgning på 302 mill. kroner. Flertallet viser til at det i denne bevilgningen ikke er kompensert for lønnsvekst. Flertallet er glad for at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget ble funnet rom for å øke bevilgningen til trosopplæring med 15 mill. kroner som en delvis kompensasjon for lønnsvekst.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti forutsetter at bevilgningene til trosopplæring justeres for pris og lønnsvekst i kommende budsjetter, og at det også kompenseres fullt ut for lønnsveksten i perioden fra 2003 til 2013.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det av budsjettmessige årsaker er foreslått en nominell videreføring av tilskuddet til trosopplæring, samt tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Videre ble det i Venstres alternative statsbudsjett foreslått å reversere forslag om ny tilskuddsordning til disposisjon for uforutsette behov i Den norske kirke, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). I henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre økes bevilgningen til disse formål, samt at midler fra den nye bevilgning til disposisjon for uforutsette behov i Den norske kirke omdisponeres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår å øke bevilgningene på post 77 med 0,5 mill. kroner som skal gå til tilskudd til Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep. Den foreslåtte bevilgningen på kap. 340 post 75 reduseres tilsvarende med 0,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at bevilgningene over post 79 reduseres med 5 mill. kroner som inndekning for økte bevilgninger på post 1 og post 71.
Det foreslås en bevilgning på kr 125 815 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, som administreres av Husbanken, er overført til kap. 342 post 60 fra kap. 582 post 61 under det tidligere Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteen erkjenner at kirkebyggene er blant de viktigste kulturhistoriske bygningene landet har.
Komiteen viser til rapport om kirkebygg 2012 der det kommer frem at fire kirker i løpet av de siste fem årene er totalskadet ved brann: Hønefoss kirke, Østre Porsgrunn kirke, Våler kirke og Kopervik kirke. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at brannsikring av kirkebyggene bør ha prioritet ved bruken av tilskuddet fra post 60.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens undersøkelse av vedlikehold og sikring av kirkebygg (Dokument 3:10 (2010–2011)) samt rapporten «Kirkekontroll 2009–2010» fra KA om tilstand og sikring av kirkebygg. Rapportene viser at vedlikeholdstilstanden for kirkebyggene i Norge er bedret de senere år, men også at et stort antall kirker er preget av manglende vedlikehold og sikring. 586 kirker er vurdert å være i utilfredsstillende tilstand. 60 pst. av disse, til sammen 354 kirker, er fredet eller vurderes å ha særlig verneverdi.
Komiteen viser til at det samlede etterslepet i vedlikehold av kirkebygg i 2004/2005 ble beregnet til ca. 5 mrd. kroner, mens kostnadsbehovet for generell modernisering, oppgradering og ombygging av kirkebyggene i samme undersøkelse ble beregnet til vel 3 mrd. kroner. Selv om det ikke er gjort nyere beregninger, er etterslepet i vedlikeholdet fremdeles stort. Komiteen vil advare mot at manglende sikring kan føre til at uerstattelige kulturverdier går tapt.
Komiteen viser til at kommunene har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirker. Men ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonal verdi vil komiteen vise til at regjeringen i sin plattform ønsker å bidra til «et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredete og verneverdige kirker». Komiteen ber regjeringen komme tilbake med forslag om oppfølging av dette punktet i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.
Komiteen støtter forslaget om en utvidelse av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, slik at det i 2014 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 500 mill. kroner. Ordningen omfatter alle menighetskirker i Den norske kirke. Fredede og verneverdige kirker har høy prioritet. Søknad kan fremmes av kirkeeier eller kommune på vegne av kirkeeier.
Komiteens medlem fra Venstre viser til behovet for restaurering og sikring av en rekke av våre eldre kirkebygg. Dette medlem viser i denne forbindelse til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 25 mill. kroner til restaureringsarbeider i Stavanger Domkirke.
Komiteen viser til at departementets krigsgravtjeneste har ansvaret for at utenlandske krigsgraver i Norge fra 2. verdenskrig holdes i orden. Vedlikeholdet av disse krigsgravplassene og enkelte andre utenlandske krigsgraver ivaretas de fleste steder av det kirkelige fellesrådet, mot utgiftsdekning fra staten. Statens utgifter til vedlikeholdet dekkes over posten.