2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Sivert Haugen Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, har ved Stortingets vedtak 24. oktober 2013 fått tildelt kapitler under rammeområde 16 kirke, utdanning og forskning, jf. Innst. 18 S (2013–2014). Ved vedtak i Stortinget 26. november 2013 er netto utgiftsramme fastsatt til kr 59 550 729 000, jf. Innst. 2 S (2013–2014).

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 16 kirke, utdanning og forskning i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2013–2014). Innstillingen omfatter forslag til statsbudsjett for 2014 fra regjeringen Stoltenberg II, Prop. 1 S (2013–2014), som ble lagt fram 14. oktober 2013, med de endringer regjeringen Solberg la fram 8. november 2013, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Partienes primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen er gjengitt under punkt 2.8 nedenfor.

Punkt 6 oppsummerer hvilke endringsforslag det er flertall for i den foreliggende innstillingen, innenfor den netto utgiftsrammen Stortinget har vedtatt.

Komiteen viser for øvrig til merknadene nedenfor, som angir partienes hovedprioriteringer på rammeområde 16 kirke, utdanning og forskning, og til merknadene under de enkelte kapitler.

2.2 Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket 15. november 2013 inngått mellom disse fire partiene. Budsjettforliket danner grunnlaget for rammene for budsjettet, og de fire partiene fremmer et felles forslag til vedtak i Stortinget. Flertallet viser for øvrig til merknadene i innstillingen.

2.3 Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til svarbrev 22. november 2013 fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 132 fra Stortingets finanskomité. Det framkommer her at det regjeringen kaller et «taktskifte» innenfor kunnskapspolitikken, i realiteten gir mindre penger til kunnskap enn det regjeringen Stoltenberg IIs forslag ville gjort med budsjetteffekt 2015. Satsing på videreutdanning av lærere og yrkesløft finansieres i realiteten av innsparinger på kulturskoletimer i SFO, frukt og grønt i skolen og studentvelferd. Så langt disse medlemmer kjenner til, er Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen den første regjeringen noen sinne som reduserer timetallet til norske skoleelever.

Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 var et budsjett for kunnskap, verdiskaping, velferd og frihet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke evnet å prioritere innenfor 1 114 000 000 000 kroner foreslått i Prop. 1 S (2013–2014), men måtte ty til økt oljepengebruk for å dekke inn foreslåtte skattekutt. Økt oljepengebruk for å innfri dyre valgløfter er et høyt spill i en situasjon der norsk næringsliv nyter godt av at kronekursen har falt og rentene er lave. Disse medlemmer går derfor imot regjeringens økte oljepengebruk, med de følgene det også vil ha for rammeområde 16.

Disse medlemmer er glad for at norsk skole er på rett vei, og at elevene lærer mer. Dette bekreftes av internasjonale undersøkelser. PISA-resultatene fra 2009 viser at norske 10.-klassinger har hatt betydelig framgang siden 2006 i både lesing, matematikk og naturfag. Denne nivåøkingen kan man også se i TIMSS- og PIRLS-undersøkelsene fra 2012. Ikke minst er det gledelig at mange svake elever har styrket sitt læringsnivå. De internasjonale undersøkelsene tyder på at det ikke bare er de grunnleggende ferdighetene som har økt, men at også trivselen har økt. Disse medlemmer mener at resultatene av de internasjonale undersøkelsene bekrefter at det har vært riktig å legge vekt på tidlig innsats, tilpasset opplæring og gode læringsmiljøer.

Forskning viser at gode skoleresultater også henger sammen med blant annet aktivitet og ernæring. Regjeringen Stoltenberg IIs satsing på en mer helhetlig skoledag har bidratt til en bedre skolehverdag for elevene: flere timer i norsk, matematikk og engelsk, fysisk aktivitet, gratis leksehjelp, frukt og grønt og en gratis kulturskoletime i uken i forbindelse med SFO/skole.

Disse medlemmer er sterkt imot at regjeringen avvikler frukt- og grønt-ordningen og kulturskoletimen, og mener det vil svekke den helhetlige skolehverdagen.

Regjeringen Stoltenberg II styrket gratisprinsippet i norsk skole. Mens elever i videregående opplæring tidligere hadde store utgifter knyttet til det å gå på videregående opplæring, viser disse medlemmer til at det fra 2007 trinnvis ble innført gratis læremidler i videregående opplæring, med full effekt fra høsten 2009.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har lagt opp til de mest omfattende tiltakene for fag- og yrkesopplæringen på mange år, med blant annet økt fleksibilitet, mer yrkesrettet opplæring, tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift, jf. merknader under kapittel 226. Det er skrevet ny samfunnskontrakt med partene i arbeidslivet med mål om å skaffe flere lærlingeplasser, og det er satt i gang Ny GIV, som er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Satsing på økt gjennomføring i videregående og en bedre yrkesopplæring står høyt på den utdanningspolitiske dagsordenen for regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer følger opp denne satsingen med økt lærlingetilskudd og andre tiltak utover forslagene i budsjettet fra regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer viser til at vi gjennomfører denne satsingen både uten andre kutt i utdanningsbudsjettet eller økt bruk av oljepenger.

Kompetansen til læreren er den enkeltfaktoren som har mest å si for læringen til elevene dersom man ser bort fra sosial bakgrunn. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har økt den statlige satsingen på etter- og videreutdanning for lærere formidabelt fra 2005, da den lå på 20 mill. kroner, til 2013 hvor statlig støtte til kompetanseheving lå på nær 500 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at de rød-grønne partiene gikk til valg på en videre opptrapping av disse midlene i inneværende periode, og legger derfor inn 312,2 mill. kroner i økt satsing til dette formålet utover forslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer viser til at dette gjøres uten å inndekke denne satsingen med kutt i det øvrige tilbudet på utdanningsområdet slik flertallet legger opp til.

Det er skoleeieren som har hovedansvaret for kompetanseutvikling i sektoren. Disse medlemmer mener det likevel er nødvendig at staten tar ansvar, og øker statens økonomiske bidrag til etter- og videreutdanning, jf. merknader under kapittel 226.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen Stoltenberg II i 2012 etablerte en egen strategi for videreutdanning av lærere, Kompetanse for kvalitet 2012–2015.

De store utfordringene våre med klima og fattigdom kan bare løses om vi utvikler kunnskap, bruker denne kunnskapen og deler den. Kunnskap er også viktig for å sikre et konkurransedyktig næringsliv. Forskning, kunnskap og vitenskap er nøkkelen til en trygg og bedre framtid. Disse medlemmer er derfor glade for det betydelige forskningsløftet på 32 pst. fra 2005 til 2013, som tilsvarer 6,7 mrd. kroner, inkludert Skattefunn, under regjeringen Stoltenberg II.

Disse medlemmer viser til at tall fra Forskningsbarometeret 2013 viser at Norge i de ti siste årene har hatt solid vekst på sentrale indikatorer for forskning og utviklingsarbeid. Evalueringen av Norges forskningsråd i 2012 tegner et positivt bilde av norsk forskning. Forskningsresultatene holder jevnt over et godt nivå, men det er fortsatt potensial for å øke kvaliteten.

Forutsigbarhet er avgjørende for god kvalitet i forskninger. Disse medlemmer mener det er svært viktig at regjeringen Stoltenberg II sørget for at det nå skal etableres tiårige nasjonale langtidsplaner for forskning og høyere utdanning.

Tall fra Samordna opptak viser til at tallet på søkere til høyere utdanning har steget med om lag 50 pst. fra 2000 til 2013, og disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II i perioden 2006–2019 har finansiert en økning på om lag 24 800 studieplasser, hvor MNT-fag, helse, skole og barnehage har vært prioriterte områder.

Disse medlemmer viser også til at det har i perioden 2006–2014 blitt gitt startbevilgninger til totalt 15 bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Disse medlemmer viser til at dette er av avgjørende betydning for god forskningsinfrastruktur og gode lærings- og arbeidsmiljø.

I et stadig mer presset boligmarked er disse medlemmer glad for at regjeringen Stoltenberg II oppfylte lovnadene i Soria Moria 2-plattformen, og ga de siste årene tilsagn om bygging og rehabilitering av om lag 7 800 studentboliger, som utgjør om lag 1 000 boliger i året. I 2013 ble det gitt tilsagn på om lag 1 500 boliger.

Disse medlemmer viser til at studiestøtten er prisjustert årlig siden 2007, og at regjeringen Stoltenberg II har lagt opp til at basisstøtten til studentene skal utbetales over 11 måneder fra studieåret 2014/2015. 11 måneders utbetaling av studiestøtte vil være et viktig bidrag for å øke graden av fullføring på normert tid og redusere det høye frafallet i høyere utdanning.

Disse medlemmer mener det ikke er behov for en ytterligere utredning av studentenes levekår, og synes det er svært beklagelig at regjeringen har avlyst denne viktige satsingen.

Utdanning er et godt virkemiddel mot arbeidsledighet og utstøting fra arbeidslivet, og disse medlemmer er derfor tilfreds med at 36 000 voksne har fått tilbud om opplæring gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).

Tros- og livssynsfrihet er en ukrenkelig menneskerett og en grunnleggende demokratisk verdi. Disse medlemmer viser til at trosopplæringsreformen skal stimulere til identitetsbygging og forståelse av egen kultur og tradisjoner, noe som også er viktig i møte med andre livssyn, kulturer og tradisjoner. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II sørget for en fullfinansiering av reformen, slik at alle menighetene i 2014 innlemmes i reformen.

Disse medlemmer viser også til at det er satt av midler til flere diakonstillinger og til rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader innenfor det enkelte kapittel.

Disse medlemmer viser også til Innst. 2 S (2013–2014) og rød-grønt forslag til bevilgning på rammeområde 16. Innenfor denne rammen ville disse medlemmer gjort følgende bevilgninger:

2.4 Høyre og Fremskrittspartiet

Skole

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at et av Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringens hovedprosjekter er å realisere kunnskapssamfunnet. Regjeringen vil gjennomføre en stor satsing på kunnskap. Kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden.

Disse medlemmer viser til at regjeringen styrker skolen gjennom å satse på læreren. Ingenting betyr mer for elevenes læring enn læreren. Disse medlemmer viser til regjeringens vilje til å gjennomføre et lærerløft. I regjeringens forslag til endringer i Prop. 1 S (2013–2014) styrkes bevilgningene til etter- og videreutdanning av lærere med over 300 mill. kroner. Antallet lærere som fra høsten 2014 får videreutdanning innenfor strategien Kompetanse for kvalitet økes med totalt 750, til 2 600 lærere. Disse medlemmer merker seg endringene i kostnadsnøkkelen hvor staten påtar seg en større andel av kostnadene, og at satsene for vikarkostnader øker, noe som gjør det lettere for kommunene å prioritere dette. I tillegg etableres det en stipendordning for lærere som tar videreutdanning på eget initiativ. Disse medlemmer viser også til bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren som skal bidra til at utdanningsinstitusjonene har kapasitet til å gjennomføre kompetansetiltakene for lærere i årene fremover.

Disse medlemmer viser til at det er bred oppfatning om at Norge trenger flere dyktige fagfolk for å møte arbeidslivets behov for kompetanse. Norge trenger flere fagarbeidere, både innenfor privat og offentlig sektor. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2014 hvor regjeringen foreslår å bevilge 114 mill. kroner til tiltak som skal styrke fag- og yrkesopplæringen. Dette skal gjennomføres blant annet gjennom å øke lærlingtilskuddet og stimulere flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Regjeringen prioriterer tiltak som fører til at flere fullfører videregående utdanning.

Høyere utdanning

Disse medlemmer mener en stor satsing på høyere utdanning og forskning, gjennom både offentlig og privat sektor, vil legge grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser i en globalisert verden. Norge er avhengig av å utvikle et kunnskapsbasert næringsliv for å hevde seg i en globalisert verden der kapital, kunnskap og arbeidsplasser beveger seg stadig raskere over landegrensene. Fundamentet for vår fremtidige verdiskaping og velferd ligger i å realisere kunnskapssamfunnet. I årene som kommer vil universitets- og høyskolesektoren spille en stadig viktigere rolle for å utdanne studenter med høy kompetanse til næringsliv og offentlig sektor. Disse medlemmer viser til regjeringens ambisjon om å utvikle flere verdensledende universitetsmiljøer. Disse medlemmer synes det er svært positivt at regjeringen foreslår å styrke grunnfinansieringen av universitets- og høyskolesektoren gjennom å øke rammen for resultatbasert omfordeling av forskningsmidler (RBO) med 100 mill. kroner. Videre er det svært positivt at bevilgningene til forskning innenfor IKT, bioteknologi og nanoteknologi øker, samt at tiltakene for økt deltakelse i europeisk forskningssamarbeid styrkes.

Disse medlemmer viser videre til regjeringens forslag om å øke studiestøtten med 3,65 pst., eller 3 450 kroner, fra august 2014. Det er den største økningen på over ti år. Dette er en økning utover pris- og kostnadsvekst, og også utover forventet lønnsvekst for 2014 (som er 3,5 pst.). Disse medlemmer påpeker at dette er en tydelig oppfølging av regjeringens politiske plattform. Disse medlemmer vil videre understreke at studenter nå får studielån også for sitt første år som studenter i USA. Det gjør at det nå er mulig å ta en hel bachelorgrad i omtrent alle verdens land med full støtte fra Lånekassen. Videre vil disse medlemmer fremheve rekordsatsingen på studentboliger.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å bevilge 50 mill. kroner til modernisering av utstyrsparken i ingeniørutdanningene i 2014. Ingeniørutdanningen er avgjørende for utviklingen av nasjonalt viktige næringer og bidrar til å omsette kunnskap til verdiskaping. Et slikt moderniseringsløft vil sikre at studentene får mulighet til å tilegne seg ferdigheter på utstyr som samsvarer godt med det de vil møte i arbeidslivet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår 100 mill. kroner til oppgradering og rehabilitering av kjemibygg og laboratorier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) knyttet til deres ledende miljøer i energi og petroleum, herunder karbonfangst og lagring. Regjeringen ønsker å sikre at universitetet skal beholde sin ledende posisjon og støtte opp om institusjonens rolle i det høyt anerkjente europeiske konsortiet for karbonfangst og lagring, ECCSEL.

Forskning

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 27,7 mrd. kroner til forskning og utvikling i 2014. Dette er en realvekst på om lag 3,4 pst. sammenlignet med 2013. Det er også over 320 mill. kroner mer enn det som ble foreslått av den forrige regjeringen. I tillegg kommer effekten av utvidelsen av Skattefunn-ordningen som er anslått til 160 mill. kroner. Den offentlige innsatsen økes dermed med nesten 0,5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringen særlig har prioritert å styrke den næringsrelevante forskningen. Disse medlemmer ser det som særdeles positivt at bevilgningene til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), som stimulerer til ambisiøse FoU-satsinger i norsk næringsliv, økes med 80 mill. kroner, samt at regjeringen foreslår å bevilge 7,8 mill. kroner til 50 stillinger innenfor nærings-ph.d.-ordningen og en ny ordning med offentlig sektor-ph.d. I tillegg styrkes internasjonalisering av norsk forskning gjennom en ytterligere bevilgning på 20 mill. kroner til tiltak for økt norsk deltakelse i europeisk forskningssamarbeid.

Livslang læring

Disse medlemmer mener det er svært viktig å motvirke at folk faller utenfor arbeidslivet på grunn av svake grunnleggende ferdigheter. Derfor er det gledelig at det foreslås å øke bevilgningene til Basiskompetanse i arbeidslivet med 45 mill. kroner. Dette vil blant annet gå til å utvide BKA til også å omfatte grunnleggende ferdigheter i muntlig norsk og utvikle BKA til å omfatte mer omfattende og langvarig opplæring som skal bidra til å løfte voksne som er svake i lesing, skriving og regning.

Kirken

Disse medlemmer vil understreke at religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. Regjeringens verdiforankring vil ligge i den kristne og humanistiske kulturarv. Regjeringen legger vekt på at Den norske kirke er av stor betydning for mange nordmenn, og vil føre en politikk som sørger for at kirken opprettholder statusen som en folkekirke for alle.

2.5 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.

Dette medlem viser til den spesielle situasjonen i år med regjeringsskiftet, statsbudsjettet fra den avgåtte regjeringen Stoltenberg II, og fremleggelse av en tilleggsproposisjon fra regjeringen Solberg. Kristelig Folkeparti har i denne situasjonen valgt å ikke legge frem et eget alternativt budsjettforslag.

Dette medlem viser til avtalen mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det er enighet om en rekke felles politiske prosjekter og satsinger, og hvor de fire partiene er enige om å forvalte det politiske flertallet i fellesskap.

Dette medlem viser til at regjeringens tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder. Det blir flere sykehjemsplasser, mer midler til videreutdanning for lærere, styrking av politiet og en sterkere prioritering av verdiskaping og samferdsel, både vei og jernbane, sammenliknet med den rød-grønne regjeringens siste budsjettforslag. Dette medlem viser imidlertid til at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen fra regjeringen.

Dette medlem viser til budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forliket gir familiene bedre vilkår og mer valgfrihet. Kontantstøtten økes til 6 000 kroner for ettåringene. Det gir større muligheter for dem som ønsker å være hjemme mens barna er små, mens de som ønsker å ha barna i barnehage får større muligheter til det i og med at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres noe. Engangsstønaden økes med 1 000 kroner, dvs. en samlet økning på 3 500 kroner sammenliknet med de rød-grønnes budsjettforslag. Det er første gang på flere år at engangsstønaden økes. Økt engangsstønad er avgjørende for å rette opp i den store urettferdigheten mellom studenter og andre unge foreldre og dem som har vært en stund i arbeidslivet og har rett på foreldrepenger.

Dette medlem vil styrke barns livskvalitet og oppvekstvilkår ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien må styrkes som barnets grunnleggende og viktigste fellesskap. Skolen skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene og utruste dem for livet. Dette medlem mener at en av de beste investeringene vi kan gjøre er å investere i kunnskap og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og et godt samfunn. Dette medlem ønsker en annen retning på sentrale områder i oppvekst- og utdanningspolitikken enn det vi har sett de siste årene.

Grunnutdanningen

Dette medlem mener regjeringen Stoltenberg II de siste årene har prioritert feil i skolepolitikken ved å satse på flere undervisningstimer for de aller minste, gratis timer i SFO, gratis frukt og grønt i skolen, og innføring av en gratis uketime kulturskole i SFO-tiden. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor det i stedet satses på å løfte kvaliteten og gjennomstrømmingen i lærerutdanning, økt etter- og videreutdanning av lærere, og kamp mot frafallet i videregående.

Dette medlem mener læreren er skolens viktigste ressurs. Verdien av en god lærer for barns læring, trivsel og utvikling kan knapt overvurderes. Dette medlem er derfor glad for regjeringens satsing på kompetanseutvikling for lærere i tilleggsproposisjonen, hvor det samlet bevilges 312,2 mill. kroner til et lærerløft. Den foreslåtte økningen i bevilgningen til mentorordningen for nyutdannede lærere er også viktig for å kvalifisere lærere til den praktiske skolehverdagen og dempe praksissjokket mange nyutdannede lærere møter første året i læreryrket. Dette medlem ønsker på sikt å etablere en obligatorisk mentorordning for alle nye lærere. Dette medlem er også glad for den økte satsingen på ungdomstrinnet som ligger i tilleggsproposisjonen, med vekt på gjennomføring av skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, lesing, skriving og regning.

Dette medlem mener det er behov for å styrke satsingen på yrkesfagene for å sikre nok fagarbeidere, motvirke frafall og sikre at flest mulig kommer ut i arbeidslivet. Dette medlem mener regjeringens økte bevilgning til fag- og yrkesopplæringen i tilleggsproposisjonen er en god start på det yrkesfagløftet som trengs i årene fremover. Dette medlem vil spesielt fremheve det økte lærlingtilskuddet som et målrettet tiltak for å sikre at flere fullfører opplæringen og består med fag- eller svennebrev. Forhåpentlig vil det økte tilskuddet til bedrifter som har lærling med 3 500 kroner per lærling, og stimuleringstilskuddet på 50 000 kroner til nye lærebedrifter, gi konkrete resultater i form av flere lærlingplasser.

Dette medlem viser til at mobbing i skolen er et omfattende problem. Etter en midlertidig nedgang i mobbingen på 30 pst. i perioden 2001–2004, hvor mobbing ble løftet høyt på den politiske dagsordenen, er mobbingen tilbake på samme nivå som før 2001. Tall fra elevundersøkelsen viser at 7 pst. av alle barn i norsk skole opplever å bli mobbet. Mobbing er komplisert og følelsesladet, og det er krevende for involverte parter å løse situasjonen. Dette medlem mener foreldre, elever, lærere og skoleledere bør ha et sted å henvende seg for hjelp, rådgivning og veiledning i konkrete mobbesaker. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis politiske program for perioden 2013–2017 hvor det foreslås å opprette et mobbeombud i hvert fylke, slik det er gjort i Buskerud. Mobbeombudene skal både være en ressurs for skolene, og en instans der berørte parter kan få hjelp i konkrete fastlåste saker. Mobbeombudet skal være et felles ombud for alle barn og ungdom under opplæring og utdanning i grunnskole og på videregående nivå. Dette medlem er glad for at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget ble funnet rom for en bevilgning på 10 mill. kroner til styrket læringsmiljø i skolen. Dette medlem forutsetter at denne bevilgningen avsettes til en egen pott som skoler, kommuner og fylkeskommuner kan søke om støtte fra til konkrete tiltak for styrket læringsmiljø i skolen, herunder prøveprosjekter med mobbeombud i ett eller flere fylker.

Dette medlem viser til at det i dag ikke gis særskilt tilskudd for friskolers og private høyskolers kapitalkostnader. Dette fører til at rammevilkårene særlig i pressområder står tilbake for tilsvarende vilkår for offentlige skoler. Siden rene kommersielle skoler ikke er tillatt, er de fleste private skolene uten stor kapital i bakhånd. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon i disse skolene. Dette medlem er glad for at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget ble funnet rom for en oppstartsbevilgning til kapitaltilskudd for friskolene på 10 mill. kroner. Dette medlem vil arbeide for gradvis opptrapping av tilskuddet i kommende statsbudsjetter, samt etablering av en tilsvarende ordning med kapitaltilskudd til private høyskoler.

Dette medlem viser til at det siden 2001 har vært tverrpolitisk enighet om et ekstratilskudd til Kongshaug Musikkgymnas til dekning av kostnadene ved instrumentalopplæring. Dette medlem viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2013 foreslo å fjerne tilskuddet midt i skoleåret, men at tilskuddet likevel ble videreført i revidert budsjett for 2013. Dette medlem er tilfreds med at Kongshaug Musikkgymnas i statsbudsjettet for 2014 ligger inne med et ekstra tilskudd på 3,4 mill. kroner.

Utdanning under voksenopplæringsloven

Dette medlem mener folkehøgskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene mye om menneskelige relasjoner. Dette medlem viser til at mange unge er usikre på videre utdannings- og yrkesvalg etter avsluttet videregående opplæring, og at et år på folkehøgskole kan bidra til å modne frem et mer bevisst karrierevalg som kan forebygge frafall og avbrutte studieløp i høyere utdanning. Dette medlem er glad for at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget ble funnet rom for en oppstartsbevilgning på 700 000 kroner til opprettelse av en ny folkehøgskole i Kristiansand.

Høyere utdanning

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i flere år har etterlyst en sterkere satsing på kunnskap, utdanning og forskning. Den rød-grønne regjeringen har i sine budsjetter nedprioritert universitets- og høyskolesektoren. Dette har skjedd i en tid hvor det har vært en eventyrlig vekst i norsk økonomi. Dette medlem mener det er et stort behov for å styrke utdanningskvaliteten gjennom å øke grunnbevilgningene til utdanningsinstitusjonene. Dette medlem mener det er positivt at regjeringen i tilleggsproposisjonen øker grunnfinansieringen av universiteter og høgskoler, og øker den resultatbaserte andelen av finansieringen av sektoren. Dette medlem er glad for at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget ble funnet rom for en bevilgning på 31 mill. kroner til inntil 100 nye stipendiatstillinger. Dette medlem viser til at disse stillingene skal fordeles forholdsmessig mellom offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger.

Dette medlem er positiv til regjeringens forslag om å opprette en masterutdanning i karriereveiledning for å styrke kvaliteten i rådgivningstjenestene i skolen. Forslaget om økte bevilgninger til utstyrssatsing i ingeniørutdanningen og oppgradering av infrastruktur, bygg og laboratorier ved NTNU støttes også av dette medlem.

Dette medlem mener det bygges for få studentboliger i forhold til behovet. Det er behov for en kraftig opptrapping i bevilgningene til nye studentboliger i årene fremover dersom en skal sikre alle studenter tak over hodet og lik rett og mulighet til utdanning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis politiske program for perioden 2013–2017 hvor det understrekes at tilgangen på rimelige studentboliger må økes, og at det er et mål å gi tilskudd til bygging av 3 000 nye studentboliger i året.

Dette medlem viser til planene om å slå sammen dagens høgskoler i Møre og Romsdal til en ny Høgskole for Møre og Romsdal. Dette medlem viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget hvor det ble bevilget 3 mill. kroner til å styrke Høgskolesenteret i Kristiansund i påvente av en sammenslåing av nevnte institusjoner.

Dette medlem viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget hvor det ble enighet om å opprettholde regjeringen Stoltenbergs forslag om å styrke barnevernspedagogutdanningen gjennom en kategoriheving fra F til E i finansieringssystemet for universitet og høgskoler fra høsten 2014, noe som innebærer en økt bevilgning på 12,5 mill. kroner i 2014. Dette som et ledd i arbeidet med å øke kompetansen i barnevernet.

Trossamfunn

Dette medlem viser til at Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt løpende fra 1. januar 2004 og at reformen så skulle trappes opp de neste fem årene til 250 mill. kroner i 2003-kroner. Dette medlem viser til at regjeringen Stoltenberg i sitt forslag til statsbudsjett for 2014 slo fast at trosopplæringsreformen var fullfinansiert med en bevilgning på 302 mill. kroner. Dette medlem viser til at det i denne bevilgningen ikke er kompensert for lønnsvekst. Dette medlem er glad for at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget ble funnet rom for å øke bevilgningen til trosopplæring med 15 mill. kroner til kompensasjon for lønnsvekst. Dette medlem forutsetter at bevilgningene til trosopplæring justeres for pris og lønnsvekst i kommende budsjetter.

Dette medlem viser til viktigheten av at kirken har tilgang til nye verktøy og virkemidler for å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Dette medlem viser til at Kirkerådet og KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) i flere år har forberedt en felles plattform for kirkens digitale kommunikasjon. Dette medlem har merket seg at bevilgningen i statsbudsjettet på 13,3 mill. kroner kun dekker om lag halvparten av kostnadene ved IKT-satsingen. Dette medlem er glad for at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget ble funnet rom for å øke bevilgningen til IKT-satsingen i kirken med 9 mill. kroner.

Dette medlem mener kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Dette medlem viser til at det er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene. Det er nå stor prestemangel i flere deler av landet, og den lave statlige bevilgningen har ført til en kritisk situasjon i mange bispedømmer. Dette medlem er glad for at det i komitebéhandlingen i Stortinget er funnet rom for å øke bevilgningen til nye prestestillinger med 2 mill. kroner. Dette medlem mener det er behov for en betydelig styrking av prestetjenesten i årene fremover.

Dette medlem viser til at Sjømannskirken ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på alle kontinent representerer en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i utlandet. Dette medlem vil understreke betydningen av dette arbeidet og registrerer at antall sosialsaker er økende. Dette medlem har merket seg at det er gap mellom antall årsverk i utearbeidet til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn for tilskuddet over statsbudsjettet. Dette medlem er glad for at det i komitébehandlingen i Stortinget ble funnet rom for å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 3 mill. kroner. Dette medlem mener tilskuddet til Sjømannskirken bør styrkes ytterligere i kommende budsjetter.

Dette medlem viser til slutt til at en av folkegruppene som opp gjennom historien har vært mest utsatt for forskjellsbehandling, rasisme og overgrep, er jødene. Dessverre er det godt dokumentert at antisemittisme (rasemessig begrunnet hat mot jøder) ikke er et tilbakelagt kapittel i Norge. Derfor fremmet Kristelig Folkeparti første gang vinteren 2011 forslag i Stortinget om en handlingsplan mot antisemittisme, jf. Dokument 8:95 S (2010–2011). Forslaget innebærer blant annet tiltak innen skolen, og dette medlem er tilfreds med at budsjettforliket innebærer midler til å realisere forslagene.

2.6 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i behandlingen av finansinnstillingen primært foreslo å bevilge 60 834 129 000 kroner under rammeområde 16, noe som er 1 334 100 000 kroner mer enn det som følger av regjeringen Solbergs forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige alternative statsbudsjett for 2014, slik det fremkommer i finansinnstillingen, tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser til at Venstres primære forslag til bevilgning på ramme 16 ikke fikk flertall ved behandlingen av finansinnstillingen. Dette medlem viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått en avtale om statsbudsjettet for 2014, noe som medfører at Venstre danner flertall med nevnte øvrige partier for rammene på statsbudsjettet for 2014. Venstres primære standpunkt, slik det fremgår av Venstres alternative statsbudsjett, er dog synliggjort i merknader til det enkelte kapittel og i kap. 2.6 i denne innstillingen.

Dette medlem vil påpeke at kunnskap er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse. For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.

I tillegg til satsingen på forskning og høyere utdanning, vil dette medlem særlig understreke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er en av våre viktigste oppdragende og «dannende» samfunnsinstitusjoner. Dette medlem vil understreke at læreren er den aller viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring.

Dette medlem er tilfreds med at den nye regjeringen har realiseringen av kunnskapssamfunnet som en av sine hovedprioriteringer i sin regjeringsplattform. Dette medlem viser videre til vektleggingen av å satse på kunnskap i samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette medlem imøteser således regjeringens oppfølging av ambisjonene på kunnskapsfeltet gjennom de kommende budsjettbehandlinger.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2014 samlet foreslås følgende konkrete endringer under rammeområde 16 kirke, utdanning og forskning:

I tillegg viser dette medlem til en rekke andre forslag i Venstres alternative budsjett som har relevans for utdanningsområdet, men som teknisk sett ligger under andre rammeområder enn rammeområde 16. Dette gjelder blant annet forslaget om å bevilge 125 mill. kroner som et ledd i en fireårig satsing for å øke antallet skolehelsesøstre og spesialpedagoger i norsk skole med 1 000, forslag om økt lærlingtilskudd til 7 500 kroner pr. år pr. kontrakt, samt forslag om å bevilge 225 mill. kroner til en påbegynt opptrapping med sikte på å gjøre alle skolebygg universelt utformet innen 2025.

2.7 Oversikt over alternative budsjettforslag i finansinnstillingen

Oversikt over tall til grunn for alternative primære forslag til netto utgiftsramme i finansinnstillingen. Bare poster med avvik.

(Endring i forhold til regjeringens forslag i parentes)