2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster rammeområde 9

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 kan:

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 kan:

• 1. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, innenfor gitt garantiramme på 124 mill. kroner.

IV

Fullmakt til å utgifts- og inntektsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 kan:

• 1. utgifts-/inntektsføre ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner.

• 2. utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning valutakurstap og valutakursgevinst i eksportkredittordningen under henholdsvis kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS, post 89 Valutatap og kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS, post 89 Valutagevinst.

• 3. inntektsføre følgende innbetalinger i statsregnskapet uten bevilgning:

• • a. gebyrinntekter fra lån til SAS-konsernet under kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 71 Gebyrinntekter fra lån til SAS-konsernet.

  • b. renteinntekter fra lån til SAS-konsernet under kap. 5650 Renter på lån fra Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Renter på lån til SAS-konsernet.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

• 2. gi tilsagn om tilskudd på 125,19 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 162,17 mill. euro.

• 3. gi tilsagn om likviditetslån til SAS-konsernet innenfor en ramme på 500,5 mill. svenske kroner i perioden fram til 31. mars 2015.

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 kan gi:

• 1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 138 mill. kroner.

• 2. Innovasjon Norge fullmakt til å reetablere en garantiavtale med Norges Råfisklag i 2014, på følgende vilkår:

• • a. Samlet ramme for garantiavtalen kan være på inntil 320 mill. kroner, hvorav Innovasjon Norge kan forplikte for inntil 240 mill. kroner (75 prosent).

  • b. Tapsavsetning skal være en tredjedel av Innovasjon Norges andel av garantiavtalen, og dekkes innenfor tidligere bevilget tapsavsetning.

  • c. Ubenyttede tapsavsetninger innbetales til statskassen etter utløpet av den utvidede avtaleperioden 31. desember 2014.

• 3. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter. Alminnelig garantiordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og fiskeridepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 4. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter. Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til grunnfondet. Nærings- og fiskeridepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 5. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 5 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og fiskeridepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 6. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri. Nærings- og fiskeridepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 kan:

• 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 500 mill. kroner.

• 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

• 3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportfinansieringsordningens formål uten en øvre ramme.

X

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

XI

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XII

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 kan:

• 1. selge aksjene i SAS AB i forbindelse med en industriell løsning.

• 2. redusere statens eierandel i SAS AB ned til 10,0 pst. ved framtidige konverteringer av obligasjonslån til aksjekapital i selskapet.

• 3. konvertere det ansvarlige lånet til Secora AS til egenkapital innen utløpet av lånets løpetid.

• 4. selge samtlige aksjer i Entra Holding AS.

• 5. selge, med oppgjør i kontanter og/eller aksjer i et annet selskap i samme bransje, samtlige av statens aksjer i Cermaq ASA som en del av en industriell løsning.

• 6. selge samtlige aksjer i Mesta AS.

XIII

Fullmakt til å forvalte lån

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 kan forvalte likviditetslånet til SAS-konsernet innenfor markedsmessige rammer, herunder til å gi sin tilslutning til endringer i låneavtalen og til å innvilge og sette vilkår for eventuelle endringer i lånebetingelser.

2.2 Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 26. november 2013 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 4 517 660 000. Dette er kr 24 800 000 mer enn framlegget fra regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2013–2014) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

2.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

2.3.1 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre langsiktige og forutsigbare rammevilkår for norsk næringsliv for å sikre konkurransekraft og muligheter for økt verdiskaping. Disse medlemmer viser til at regjeringens verdigrunnlag, slik det fremkommer i Sundvolden-erklæringen, bygger på at verdier må skapes før de kan deles. Det skal stimuleres til verdiskaping i hele landet. Dette forutsetter at det offentlige legger godt til rette for næringsetablering og næringsutvikling gjennom gode planprosesser, gode skatte- og avgiftsvilkår og tilgang på offentlig og privat kapital. Regjeringen vil styrke et allsidig og bredt norsk næringsliv, og legge bedre til rette for privat eierskap.

Disse medlemmer viser til at det er utfordringer med arven etter regjeringen Stoltenberg II. Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea uttalte at «Norge har aldri hatt en så sterk forverring i konkurranseevnen som i årene etter 2005.» Hver tiende krone som investeres her i landet, plasseres i fastlandsøkonomien, mens resten investeres i oljeindustrien. Så lavt nivå har det ikke vært i investeringene i fastlands-Norge siden 1970 ifølge NHO. Sysselsettingsgraden har vært på en nedadgående trend siden 2008.

Små og mellomstore bedrifter

Disse medlemmer viser til at små og mellomstore bedrifter utgjør hoveddelen av norsk næringsliv. Over 99 prosent av bedriftene i Norge har 100 ansatte eller færre. Disse medlemmer vil bemerke at det er her arbeidsplassene i hovedsak skapes i distriktene og i mer sentrale strøk i Fastlands-Norge, og derigjennom de verdier som er med på å sikre vår velferd. Disse medlemmer er opptatt av at de små og mellomstore bedriftene får gode økonomiske og administrative rammevilkår for næringsetablering og videre utvikling.

Forenkling

Disse medlemmer viser til at norske bedrifter hvert år må bruke store ressurser på å etterleve offentlige krav og regler, ressurser som i større grad kunne vært prioritert for forskning og utvikling av nye og bedre varer og tjenester. Disse medlemmer ser det som viktig å gi næringslivet gode administrative rammevilkår gjennom blant annet forenklinger/bedre samordning i innrapporteringer til det offentlige samt redusert skjemamengde. Disse medlemmer vil bemerke at Altinn-plattformen spiller en sentral rolle i den sammenheng. Disse medlemmer mener derfor det er meget positivt at regjeringen legger opp til en ambisjon om å redusere næringslivets kostnader med å oppfylle lover og regler med 25 pst. sammenlignet med kostnadene i 2011.

Innovasjon

Disse medlemmer viser til at næringslivet utfører forskning og utvikling (FoU) for titalls mrd. kroner årlig, noe som igjen tilsvarer titalls tusen FoU-årsverk. Disse medlemmer er opptatt av at næringslivet skal ha god tilgang til kapital gjennom private investorer, bank- eller finansinstitusjoner, eller gjennom det offentlige virkemiddelapparatet, for å kunne gjennomføre nødvendig satsing innen forskning og utvikling. Disse medlemmer er derfor positive til regjeringens satsing på Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) hvor en foreslår en økning i bevilgningen med 80 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs forslag og til regjeringens styrking av Skattefunn-ordningen med rundt en kvart mrd. kroner.

Konkurransepolitikk

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi er avhengig av velfungerende markeder med god og virksom konkurranse. Det gir bedre utnyttelse av ressursene, og dermed mer velferd til alle. Disse medlemmer er opptatt av et velfungerende Konkurransetilsyn med høy faglig og praktisk kompetanse innen tilsyn og kontroll med markeder og markedsaktører. Disse medlemmer mener det kan være gode grunner til styrket fokus på konkurransepolitikken.

Statlig eierskap

Disse medlemmer viser til at departementene samlet forvalter statens eierinteresser i 71 selskaper, og det er mer enn 280 000 ansatte i selskaper som staten eier helt eller delvis. De statlig eide selskapene forvalter store økonomiske verdier på vegne av fellesskapet og de er viktige aktører i samfunnet. Disse medlemmer vil også vise til at staten har ulike roller i samfunnet og at det er viktig at man ikke blander sammen disse rollene ved utøvelsen av eierforvaltningen av de statlige selskapene. Dette er noe en må ha særlig fokus på i de tilfeller staten har et eierskap i bedrifter de eier sammen med andre eller der statlige selskaper opererer i konkurranse med private aktører. Disse medlemmer er opptatt av å redusere statens direkte eierskap i norsk næringsliv på sikt for å sikre mer maktspredning, samt å styrke det private eierskapet. Å redusere den høye statlige eierandelen over tid vil sikre maktspredning og medeierskap. Disse medlemmer vil understreke betydningen av det private eierskapet. Lønnsomheten er høyest med norsk privat eierskap, og privat norsk eierskap dominerer i de fleste næringene her i landet. Private er størst i nord og vest, og det private eierskapet er således svært viktig i Distrikts-Norge. Disse medlemmer er positive til regjeringens signal om å utarbeide en ny eierskapsmelding.

Sysselsetting av sjøfolk

Disse medlemmer viser til at norsk maritim næring er spredt over hele landet og sysselsetter over 100 000 mennesker, hvorav 25 000 er sjøfolk. Disse medlemmer har som mål en levedyktig skipsfartsnæring som både bidrar til verdiskaping langs kysten og gir livsgrunnlag for bedrifter i verfts-, leverandør- og utstyrsindustrien. Disse medlemmer er opptatt av at skal det være attraktivt for maritim næring i Norge så bør den ha tilnærmet like rammevilkår som tilsvarende næringer i våre konkurrentland. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Sundvolden-erklæringen har varslet en lovfesting av nettolønnsordningen for norske sjøfolk. Disse medlemmer er også positive til at regjeringen har signalisert at den vil nedsette et utvalg som vil vurdere fartsområdebegrensningene i NIS og innretningen av nettolønnsordningen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at utvalget inkluderer representanter for de ansattes organisasjoner og næringen. Disse medlemmer er positive til at regjeringen foreslår å øke overslagsbevilgningen for tilskudd til sysselsetting av sjøfolk med 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2013.

Reiseliv

Disse medlemmer viser til at Norge er et land med høyt kostnadsnivå som gjør at det er dyrt å feriere i Norge. Konkurransen om turistene blir stadig sterkere, noe som gjør det viktigere at man sørger for å intensivere arbeidet med å gjøre Norge både kjent og attraktivt for potensielle reisende. Norsk reiselivsnæring består i hovedsak av mange små virksomheter rundt om i Distrikts-Norge. Disse medlemmer viser til at det i næringskomiteens høring til budsjettet fremkom at reiselivsnæringen står over store utfordringer, særlig i distriktene. Disse medlemmer mener reiselivsnæringens behov bør få økt fokus, og at dette kan skje i form av en melding til Stortinget.

Mineralindustri

Disse medlemmer viser til at Sundvolden-erklæringen gir uttrykk for at det skal legges til rette for vekst i mineralnæringen, og disse medlemmer forutsetter at regjeringen Solberg vil ha større fokus på næringen i årene som kommer. Disse medlemmer viser til at den norske mineralnæringen både geopolitisk og i et verdiskapingsperspektiv kan spille en viktig rolle fremover. Bærekraftsbildet er komplekst og næringen tapte mye tid på å vente på regjeringen Stoltenberg IIs mineralstrategi. Disse medlemmer mener det var mye positivt i mineralstrategien, men at det sentrale er at aktuelle mineralprosjekter blir vedtatt og igangsatt. Den norske mineralnæringen kan i samarbeid med de tre kunnskapsklyngene maritim, energi og sjømat utvikle seg til å bli verdensledende både på bærekraft og teknologi.

2.3.2 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at norsk økonomi er i god stand. Vi har Europas laveste ledighet. Veksten er høyere enn i landene rundt oss, og yrkesdeltakelsen er høy. Vi har en god vekst i antall private bedrifter, og disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringens aktive næringspolitikk har gitt gode resultater.

Siden 2005 er det skapt 350 000 nye arbeidsplasser. Mer enn to tredjedeler av sysselsettingsveksten kommer utenfor offentlig sektor. Den høye verdiskapingen har kommet alle til gode, og Norge har blitt et bedre og mer rettferdig land de siste 8 årene. Bedriftene har fått godt betalt for sine produkter og arbeidstakere har opplevd en sterk reallønnsutvikling og dermed beholdt sin andel av verdiskapingen. Disse resultatene er oppnådd i en periode preget av det største internasjonale økonomiske tilbakeslaget siden 30-tallet. Da finanskrisen rammet Norge, gjennomførte den rød-grønne regjeringen effektive tiltak for å opprettholde aktiviteten i norske bedrifter og dermed sikre arbeidsplassene.

Disse medlemmer viser til at utviklingen de siste åtte årene samlet sett har vært positive, noe som bl.a. vises ved at bruttoproduktet i industrien er 13 mrd. kroner høyere i 2012 enn det var i 2005.

Disse medlemmer viser til at vårt mål er en helhetlig og aktiv næringspolitikk, som bygger opp under målet om arbeid til alle. For å skape nye og trygge arbeidsplasser er det viktig med et mangfold av bedrifter som lykkes og som bidrar til verdiskaping.

Disse medlemmer er opptatt av gode rammebetingelser for bedrifter over hele landet, og at vi har en bærekraftig økonomi der ressursene settes inn der de kaster mest av seg.

Det skal være enkelt å drive næringsvirksomhet i Norge, og bedriftene skal kunne konsentrere seg om å skape verdier. Disse medlemmer viser til det viktige forenklingsarbeidet som ble igangsatt av den rød-grønne regjeringen, og som allerede har gitt svært gode resultater. Satsingen på forenkling har gitt norsk næringsliv en enklere hverdag. Ved regjeringsskiftet lå det flere titalls konkrete tiltak klare til å iverksettes i Nærings- og handelsdepartementet. Disse medlemmer mener det er svært viktig at dette arbeidet videreføres.

Disse medlemmer er opptatt av at i forslaget til statsbudsjett fra regjeringen Stoltenberg foreslås prioriterte satsinger. Disse medlemmer viser til at vi legger vekt på å utnytte potensialet som ligger i de fem områdene energi, miljø, reiseliv, marine og maritim sektor, som alle har naturgitte fortrinn for å lykkes i nettopp Norge.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen Stoltenberg fremmet en næringsmelding våren 2013 (Meld. St. 39 (2013–2014) «Mangfold av vinnere», der miljø ble løftet fram til en overordnet dimensjon i næringspolitikken for alle relevante bransjer. Videre ble det tydeliggjort en satsing på IKT-næringen og helse- og velferdsteknologi, som viktige områder framover.

Disse medlemmer viser til at for å lykkes internasjonalt trengs kunnskap om globale markeder. Norsk næringsliv omfatter et høyt antall eksportrettede bedrifter som skaper store verdier og sysselsetter mange.

Det viktigste for disse er at man har en regjering som fører en ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til lav rente og en stabil lav kronekurs. Økt uansvarlig oljepengebruk kan være en snubletråd for disse næringene. Disse er opptatte av gode rammevilkår og forutsigbarhet. Gode eksempler på dette er CO2-kompensasjonsordningen for kraftintensiv industri, konkurransedyktige og forutsigbare finansieringsordninger.

Videre viser disse medlemmer til at det er viktig å sikre norsk næringsliv tilgang til markeder gjennom frihandelsavtaler med land utenfor EØS.

Disse medlemmer viser til at internasjonal forskning og innovasjonssamarbeid fører til raskere kunnskapsoppbygging og verdiskaping ved å fremme arbeidsdeling og redusere dobbeltarbeid.

Regjeringen Stoltenberg ønsket å gi norsk næringsliv bedre tilgang til europeiske markeder og investeringskapital og større muligheter for samarbeid. Derfor deltar Norge i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg har foreslått at Norge i perioden 2014–2020 skal delta i Horisont 2020, som skal overta etter både det 7. rammeprogrammet for forskning og teknologiutvikling og deler av CIP.

Disse medlemmer viser til at produktiviteten og verdiskapningen øker primært ved at vi gjør ting smartere, og ved at virksomheter og entreprenører bruker kunnskap på nye måter, utvikler nye produkter og løsninger og finner nye bruksområder.

Disse medlemmer viser derfor til at forskning, innovasjon og entreprenørskap er en viktig kilde til verdiskaping, vekst og velferdsutvikling i Norge og andre industriland.

En del av de offentlige tiltakene for å legge til rette for økt innovasjon, entreprenørskap og næringsrelevant forskning skjer i regi av det bedriftsrettede virkemiddelapparatet og i hovedsak Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA SF. En del av dette virkemiddelapparatet er knyttet til bedret kapitaltilgang for næringslivet og til å stimulere til økte private investeringer i forskning. Dette er viktige ordninger som disse medlemmer vil satse på også i fremtiden.

Disse medlemmer viser til at Norge ligger høyt på internasjonale sammenligninger av konkurranseevne, verdiskaping og velferdsnivå.

Disse medlemmer viser til at statlig eierskap i norsk næringsliv bidrar til næringsutvikling, forutsigbarhet og muligheter for satsing på langsiktig industriell utvikling og verdiskaping.

Dette er viktig på grunn av at det bidrar til nasjonal forankring av viktige selskaper, offentlig eie av sentral infrastruktur og sikring av råderetten over og inntekter fra nasjonens felles naturressurser.

Disse medlemmer viser til at vi vil opprettholde et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap på om lag samme nivå som i dag. Staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige norske selskaper.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sin tilleggsproposisjon med et pennestrøk legger opp til å selge alle statens aksjer i de to 100 pst. statlig eide bedriftene Entra og Mesta.

Disse medlemmer oppfatter dette som første ledd i en ny eierskapspolitikk, og at det viktigste for den nye regjeringen ser ut til å være å redusere det statlige eierskapet.

Disse medlemmer viser til at landbasert kraftforedlende industri har en sentral rolle i en bærekraftig framtid. Med ren norsk kraft, langsiktige konkurransedyktige rammebetingelser og fortsatt målrettet utvikling av teknologiske løsninger for minimal ressurs- og energibruk mener disse medlemmer at denne industrien kan bli fremtidens globale vinner og en stadig viktigere bidragsyter til norsk økonomi.

Disse medlemmer ser det som svært viktig at denne næringen har langsiktige, forutsigbare rammevilkår, og at det skal legges til rette for at denne industrien skal kunne videreutvikle seg i Norge.

2.3.3 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og rettigheter for arbeidstakerne. Det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs – menneskene.

Dette medlem peker på at det i dag er knapphet på arbeidskraft i mange bransjer, noe som er en utfordring for å sikre en langsiktig vekstevne. Derfor er vi avhengige av et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og arbeidstakernes rettigheter.

Dette medlem mener at langsiktig, privat eierskap fremmer vekstevnen i norsk økonomi. I et slikt perspektiv er generasjonseierskifter i familiebedrifter en viktig faktor. Generasjonseierskifter medfører ofte store ekstra kostnader i form av arveavgift, noe som svekker bedriftenes økonomi og reduserer tryggheten til de ansatte i bedriften. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen fjerner arveavgiften. Dette medlem understreker også viktigheten av at det gjennomføres en kartlegging av konsekvensene av fjerningen av arveavgiften for landbruket.

Dette medlem viser til at mange små- og mellomstore bedrifter ønsker å ta inn lærlinger, men at det ofte blir for kostbart. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen har økt lærlingtilskuddet med 79 mill. kroner.

Dette medlem er bekymret over todelingen av norsk økonomi, og viser til at høye lønnskostnader samt svekket eksportmarked på bakgrunn av finansiell uro og sterk krone har gjort det avgjørende viktig å ha gode og forutsigbare rammevilkår for norsk industri. Dette medlem viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ble foreslått å redusere CO2-kompensasjonsordningen for industrien med 123 mill. kroner. Dette medlem er glad for at dette kuttet ble reversert gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem har merket seg at regjeringen i tiltredelseserklæringen også mener at «Todelingen av norsk økonomi er en viktig utfordring»

Dette medlem viser i den sammenheng til at landbasert energiintensiv industri har en sentral rolle i en bærekraftig framtid. Med ren norsk kraft, langsiktige konkurransedyktige rammebetingelser og fortsatt målrettet utvikling av teknologiske løsninger for minimal ressurs- og energibruk mener dette medlem at denne industrien kan bli fremtidens globale vinner og en stadig viktigere bidragsyter til norsk økonomi.

Dette medlem mener det er behov for et langsiktig strategiarbeid for å sikre at ressurseffektiv og bærekraftig prosessindustri utvikles videre i Norge, at det igangsettes en «PROSESS 2050», der representanter fra bedriftene, forskningsmiljøer, organisasjoner og myndigheter sammen utarbeider en strategi som kan legge premisser for myndighetenes, forskningsmiljøenes og bedriftenes samlede innsats for kunnskapsutvikling og innovasjon.

2.3.4 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer i Venstres alternative budsjett på rammeområde 9 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under og under de ulike kapitler og poster i denne innstilling.

Dette medlem mener at det for å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige og møte framtidas utfordringer.

Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Det er videre viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparatet og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2014. Dette medlem vil spesielt satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig investeringsselskap «Norsk Fornybar AS» som har som formål å investere i større pilotprosjekter innenfor utvikling av fornybar energi, bl.a. innenfor havvind, jordvarme, hydrogen, pumpekraftverk og bølgekraft.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av «skjemaveldet», og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av Internettbaserte løsninger.

Dette medlem er opptatt av å få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene som skal gå til nettopp et slikt formål. Undersøkelser viser at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som innovativt. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Dersom vi legger til grunn en streng bruk av begrepet innovasjon, der vi avgrenser til innovasjon på nasjonalt og internasjonalt nivå, var det bare 18 pst. av midlene i 2007 som gikk til prosjekter med innovasjon. Dette medlem viser derfor til Representantforslag 3 S (2009–2010) fra Abid Q. Raja og Trine Skei Grande hvor det foreslås en omorganisering og fristilling av Innovasjon Norge. Bl.a. foreslås det at Innovasjon Norge deles i to ulike enheter. Den ene delen skal være en målrettet nyskapingsdel for gründere og bedrifter i hele landet. Formålet med denne delen er å stimulere til at gode ideer settes ut i livet uavhengig av hvor i landet den oppsto. Den andre delen skal ta distriktshensyn og ha et virkemiddelapparat for distriktsutbygging, med hovedhensikt å sikre bosetting og landbrukspolitiske mål. Bygdeutviklingsmidlene skal beholdes i distriktsdelen og stimulere utvikling og etablering av tilleggsnæringer i tilknytning til tradisjonelt landbruk.

Dette medlem mener en av hovedutfordringene i tiden fremover blir å ta vare på og gi små og mellomstore bedrifter mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene rundt om i landet gode arbeidsplasser.

Dette medlem mener det er en stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter for å støtte de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital – slik at prosjekter med stort verdiskapende potensial får bedre muligheter til å lykkes gjennom sterkere oppskalering i tidlig fase. For å skape en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende innovasjon, trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk knyttet til det offentlige virkemiddelapparatet.

Det finnes i dag statlig støttede regionale og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget er tilsynelatende høyt og av god kvalitet, og investeringstakten har derfor vært høyere enn antatt. Denne ordningen har gjort at selskaper med stort vekstpotensial har lettere tilgang på kapital enn tidligere, og derved bidratt til at potensielle suksesser ikke er avsluttet.

Dette medlem har lenge tatt til orde for en lignende ordning som først og fremst er rettet mot selskaper med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne fasen.

Dette medlem viser til Dokument 8:47 (2010–2011) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial, og er svært fornøyd med at det ble etablert en ordning med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter i statsbudsjettet for inneværende år. Dette medlem mener imidlertid at en intern omfordeling av 34 mill. kroner innenfor Innovasjon Norges portefølje er i minste laget, og foreslår derfor å styrke ordningen med en bevilgning på ytterligere 30 mill. kroner.

Dette medlem er bekymret over de utviklingstrekk vi ser til en tiltagende todeling av norsk økonomi og norsk næringsliv. Investeringsnivået utenom petroleumsnæringen er lavt, til tross for oppgangskonjunktur i Norge. Det skyldes delvis internasjonal nedgangskonjunktur i mange av landene rundt oss, men også strukturelle endringer som gjør det stadig mindre attraktivt å investere i Norge. Investeringstørken vil påvirke økonomien på en langsiktig negativ måte.

Derfor er det nødvendig med målrettede tiltak for å motvirke en økende todeling av norsk økonomi og norsk næringsliv. Skal vi snu utviklingen er det en rekke virkemidler som må iverksettes samtidig: Det gjelder en målrettet bruk av det offentlige virkemiddelapparatet, økt tilgang på kapital, målrettede skattelettelser, økte bevilgninger til infrastruktur, vei og bane, forenkling for næringslivet, en storstilt satsing på forskning og innovasjon og en reell vilje til å gjøre Norge mindre oljeavhengig. Den viljen har Venstre. I tillegg er det svært viktig med en økonomisk ansvarlig politikk. Det er en utfordring Venstre tar på største alvor.

Samlet foreslår Venstre derfor tiltak på nært 6,4 mrd. kroner for å møte denne utfordringen:

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer under rammeområde 9, Næring i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014):

Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt glad for at miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge styrkes med 30 mill. kroner som følge av avtalen. Som følge av denne avtalen fremmer ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger i denne innstilling, men redegjør for våre primærposisjoner under de ulike kapitler og poster under.

2.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2013–2014) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014) og har ingen merknader.

2.4.1 Kap. 900 og kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget kr 486 666 000 på kap. 900 og kr 316 000 på kap. 3900.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 333 001 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen til post 1 Driftsutgifter reduseres med 6,3 mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at det, for at formålet i lakse- og innlandsfiskloven skal kunne oppfylles, er viktig at Miljøverndepartementet som et næringsnøytralt ressursdepartement fortsatt har det overordnede forvaltningsansvaret for villaksen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter (kan overføres)

Det foreslås bevilget kr 67 665 000 på post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen til post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 0,9 mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013.

Post 23 (Ny) Regelråd

Komiteen mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av «skjemaveldet», og komiteen ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til erfaringene med eget regelråd i Sverige. I Sverige er bedriftenes administrative kostnader knyttet til skjemaveldet redusert med 7,3 pst. netto, og 11 pst. brutto, og har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske kroner. Målet om 25 pst. reduksjon opprettholdes, og man er på god vei til å lykkes. Erfaringene med det svenske regelrådet er så gode at mandatperioden for rådet er forlenget til ut 2014 og avsluttes ikke ved utgangen av 2010, som opprinnelig planlagt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen legger opp til en ambisjon om å redusere næringslivets kostnader med å oppfylle lover og regler med 25 pst. sammenlignet med kostnadene i 2011, og at det skal innføres et uavhengig regelråd. Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader i kap. 2.2.1.

Komiteens medlem fra Venstre foreslo derfor å bevilge 40 mill. kroner til etablering og drift av et norsk Regelråd i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, slik det framgår av Innst. 2 S (2013–2014). Dette medlem er videre glad for at det i budsjettavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene er slått fast at «Stortinget ber regjeringen utrede etablering og drift av norsk Regelråd med sikte på oppstart og nødvendige bevilgninger i forbindelse med statsbudsjettet 2015.»

Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

Det foreslås bevilget kr 12 600 000 på post 73.

Komiteen mener at det er viktig å slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet.

Komiteens medlem fra Venstre foreslo derfor å øke bevilgningene til Ungt Entreprenørskap med 5 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, slik det framgår av Innst. 2 S (2013–2014).

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 18 100 000 på post 75.

Komiteen viser til at regjeringen Stoltenberg II, høsten 2012, vedtok at Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) skulle etableres som et permanent senter. Tiltakene er siktet inn mot arbeidsfeltene miljø, næring, kirke og kultur. Tallet på antall pilegrimsfarere har økt betraktelig, og det er blitt etablert en rekke overnattingsplasser. I tillegg er en ny nettside og en ny vandringsplanlegger for mobil utviklet. Komiteen er glad for at dette kuttet ble reversert i budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringen, jf. Innst. 1 (2013–2014).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen til post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter økes med 2 mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Bevilgningen er til Nasjonalt pilegrimssenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringen Solberg foreslo kutt på 2 mill. kroner til satsingen på de norske pilegrimsstasjonene i reiselivssammenheng. Disse medlemmer viser til at dette ville gitt et feil signal, og er tilfreds med at bevilgningen videreføres slik det ble foreslått av den rød-grønne regjeringen.

2.4.2 Kap. 901 og kap. 3901 Patentstyret

Det foreslås bevilget kr 242 800 000 på kap. 901 post 1 og kr 53 550 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til at Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design. Etaten er også kompetansesenter for industrielle rettigheter.

Komiteen viser til at Stortinget våren 2013 behandlet Meld. St. 28 (2012–2013) Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar. Hovedmålet med meldingen er at norske aktører skal bli bedre til å utnytte verdiskapingspotensialet som ligger i en god, riktig og strategisk anlagt håndtering av immaterielle verdier og rettigheter.

Komiteen er av den formening at budsjettforslaget for 2014 gjenspeiler Stortingets syn på immaterielle verdier og rettigheters økte betydning samt behovet for en videreutvikling av Patentstyret.

Komiteen har merket seg at Patentstyret har både inntektsgivende og ikke-inntektsgivende aktiviteter. De inntektsgivende aktivitetene blir finansiert gjennom gebyrer og avgifter og er i hovedsak knyttet til søknadsbehandlingen. Komiteen viser til at det er et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter for inntektsgivende aktiviteter skal gå i balanse over tid.

2.4.3 Kap. 902 og kap. 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 122 400 000 på kap. 902 og kr 84 400 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til at Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som både har nasjonal og internasjonal tillit. Et overordnet formål for Justervesenet er å sikre tillit til norske målinger og måleresultater. Justervesenets hovedbidrag til å oppnå dette målet er tilsyn med målinger, kalibreringstjenester av høy kvalitet og kompetanseutvikling og -spredning.

Komiteen viser til at det er fastsatt tre hovedmål for Justervesenets virksomhet:

For det første skal Justervesenet sørge for forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet (regelverksforvaltning). For det andre skal Justervesenet sikre trygghet for at måleresultater som brukes i økonomiske oppgjør er tilstrekkelig nøyaktige (tilsynsvirksomhet). For det tredje skal Justervesenet bidra til at målinger som utføres i næringslivet, forskningsinstitusjonene og forvaltningen, er sporbare og tilstrekkelig nøyaktige (laboratorievirksomhet).

Komiteen viser til at utgifter til lovpålagt tilsynsvirksomhet og laboratorievirksomhet belastes kundene gjennom gebyrer. Etaten har også inntekter fra informasjons- og forskningsvirksomhet.

2.4.4 Kap. 903 og kap. 3903 Norsk akkreditering

Det foreslås bevilget kr 39 700 000 på kap. 903 post 1 og kr 33 000 000 på kap. 3903.

Komiteen viser til at Norsk akkrediterings overordnede mål er å sikre at norske varer og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitet, særlig på områder som helse, miljø og sikkerhet. Virksomhet knyttet til utføring av akkrediteringer, andre godkjenningsordninger og relaterte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer.

2.4.5 Kap. 904 og kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 539 200 000 på kap. 904 og kr 588 000 000 på kap. 3904.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrenes hovedformål er å være en tillitskapende registerfører og datakilde, samt regjeringens utøvende organ i utviklingen av elektroniske tjenester for næringslivet. På den måten skal Brønnøysundregistrene bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Komiteen mener det er viktig at Brønnøysundregistrene prioriterer å være à jour med registreringer av dokumenter og å sørge for kontinuerlig kontroll og oppfølging av angitte resultatindikatorer for hvert register.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene er en viktig bidragsyter i arbeidet med næringsforenklinger gjennom utvikling av elektroniske tjenester for næringslivet.

Komiteen viser til at rapporteringskrav, skjemaer og regelverk er tyngende for næringslivet. De totale administrasjonskostnadene næringslivet har med å følge opp krav fra det offentlige i tilknytning til rapportering og skjemaer, beløper seg til drøye 54 mrd. kroner (2006-kroner), eller om lag 2 pst. av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2012.

Komiteen er opptatt av å kunne forenkle blant annet regelverk og rapporteringer for næringslivet generelt, og spesielt for små og mellomstore bedrifter, uten at dette skal være med på å forringe verdien av det offentliges innhenting av informasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ønsker generelt enklere regelverk og i tillegg at man kan lette på rapporteringsbyrdene, slik at næringslivet kan fokusere på sine primæroppgaver. Flertallet viser til Dokument 8:96 S (2011–2012) der Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet en rekke konkrete forenklingstiltak, blant annet skissert i samarbeid med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) og Revisorforeningen.

Flertallet viser til at regjeringen legger opp til en ambisjon om å redusere næringslivets kostnader med å oppfylle lover og regler med 25 pst. sammenlignet med kostnadene i 2011 og at det skal innføres et uavhengig regelråd. Flertallet viser for øvrig til egne merknader i kap. 2.3.1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg og støtter regjeringen Stoltenbergs mål om å redusere myndighetenes pålagte rapporteringskostnader med 10 mrd. kroner innen 2015. Det er allerede gjennomført forenklingstiltak for om lag 5,4 mrd. kroner, og pr. høsten 2013 er det gjennomført 35 tiltak. I tillegg har en besluttet 22 nye tiltak.

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 230 200 000 på post 22.

Komiteen er enig i at Altinn slik det fremkommer i Prop. 1 S (2013–2014), er myndighetenes viktigste verktøy i arbeidet med forenkling og redusering av næringslivets administrative kostnader, og at det er en prioritert oppgave at Brønnøysundregistrene skal arbeide for å øke næringslivets tilfredshet med Altinn.

Komiteen viser til at intensjonene med Altinn er å gi bedriftene mulighet til å oppfylle en rekke oppgaveplikter elektronisk. Komiteen har registrert at Altinn har forenklet innrapporteringsarbeidet de siste årene, men løsningen har fortsatt et stort forbedringspotensial. Komiteen viser til at Altinn ikke alltid er like brukervennlig, og at det i forkant av innrapporteringsfrister ofte har oppstått kapasitetsproblemer slik at brukere ikke kommer inn på nettstedet. I tillegg viser komiteen til at det gjentatte ganger har forekommet tilfeller der feil i systemene har medført at sensitiv informasjon har kommet på avveie. Komiteen ber regjeringen ha et særskilt fokus på å sikre at Altinn oppfyller intensjonene med tjenesten, og samtidig har kapasitet og sikkerhet nok til å ivareta brukernes behov.

2.4.6 Kap. 905 og kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 260 200 000 på kap. 905 og kr 74 000 000 på kap. 3905.

Komiteen viser til NGUs målsetting for virksomheten beskrevet i Prop 1. S (2013–2014).

Komiteen mener at NGU er en særdeles viktig etat i arbeidet for å oppnå langsiktig verdiskaping fra geologiske ressurser.

Komiteen merker seg at for å konkretisere hovedmålene er det gjort justeringer i etatens målformuleringer for 2014 der følgende punkt blir trukket fram:

• Øke kartleggingen av geologiske ressurser

• Øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging

• Styrke kunnskapen om landets oppbygging og geologiske prosesser

• Sørge for god forvaltning og brukertilpasning av geologisk kunnskap

• Styrke kommunikasjon og formidling av geologisk kunnskap

Med et økende press på areal for utbygging o.a. merker komiteen seg spesielt behovet for å øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging.

Komiteen er opptatt av at arealforvaltningen og utbyggere bruker geologisk kunnskap om skredfare, fjellkvalitet, forurensning og natur- og landskapsressurser, og at etaten bidrar til at kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av marine ressurser styrkes.

2.4.7 Kap. 906 og kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Det foreslås bevilget kr 69 800 000 på kap. 906 og kr 800 000 på kap. 3906.

Komiteen har merket seg og støtter at Direktoratet for mineralforvaltnings (DMF) virksomhetsidé er å arbeide for at Norges mineralske ressurser skal forvaltes til det beste for samfunnet.

Komiteen viser til at bevilgningen på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i svalbardbudsjettet.

Komiteen har merket seg at det i mars 2013 ble fremlagt en strategi for mineralnæringen.

Komiteen viser til at mineralnæringen bidrar med en rekke mineraler som er nødvendige for samfunnet, og gir økt sysselsetting, skaper positive lokale og regionale ringvirkninger, samt gir økte skatteinntekter til samfunnet. Komiteen viser til at Norge er rikt på mineralressurser, og at det er et stort potensial for vekst i mineralnæringen. Komiteen viser også til at den teknologiske utviklingen de siste årene har økt etterspørsel av mineraler. Dette, kombinert med mer effektive og bedre metoder for utvinning av mineraler, åpner for nye muligheter for mineralnæringen i Norge. Komiteen mener det er viktig at det legges til rette for at mineralnæringen styrkes de neste årene, gjennom bedre og mer stabile rammevilkår.

Samtidig mener komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre at det er viktig at føre-var-prinsippet legges til grunn i spørsmålet om opprettelse av sjødeponier for masser fra gruvedrift. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det må gjøres grundige analyser av virkningen for landskapet under havet og for forurensningsfare før man vurderer å tillate slike deponier.

Komiteen merker seg at DMF aktivt arbeider med effektivisering og forenkling av arbeidsoppgaver, samt med å tilpasse organisasjonen best mulig til de nye oppgavene etter mineralloven.

Komiteen har videre merket seg at på bakgrunn av endringer i direktoratets arbeidsoppgaver er det fra og med 2014 fastsatt følgende hovedmål for etaten:

• Sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressursene

• Redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

• Sørge for forsvarlige sikringstiltak

• Styrke kommunikasjon, kompetansebygging og brukerorientering

• Sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressursene på Svalbard

Komiteen er enig i disse hovedmålene og understreker at det er viktig at hvert enkelt mål får god måloppnåelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at disse partier i lang tid etterlyste en mineralstrategi fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Dokument 8:100 S (2009–2010) og Dokument 8:153 S (2010–2011). Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader i kap. 2.2.1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter innholdet i mineralstrategien fra regjeringen Stoltenberg hvor det er et mål om en verdiskapende og lønnsom mineralnæring, med god vekstkraft. Norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige, og aktivt søke fremtidsrettede løsninger. Forutsigbar og effektiv saksbehandling skal òg være en rettesnor for praktisering av regelverk overfor næringen.

Post 30 Sikring og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 6 500 000 på post 30.

Komiteen viser til brev fra nærings- og handelsministeren datert 21. november 2013 der det vises til at DMF har hatt manglende kapasitet til å gjennomføre sikrings- og miljøtiltak i år, og at dette har ført til et underforbruk på denne posten. Komiteen merker seg at en omdisponering av midlene i realiteten er en styrking også av arbeidet med sikrings- og miljøtiltak.

2.4.8 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 1 700 000 000 på kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktig rammevilkår i forhold til andre land. Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift, og arbeidsgiveravgift for mannskaper innenfor ordningen. Flertallet viser til at regjeringen viderefører forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å øke overslagsbevilgningen for tilskudd til sysselsetting av sjøfolk med 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2013, for at flere kan bli omfattet av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser i denne forbindelse til at regjeringen i Sundvolden-erklæringen har varslet en lovfesting av nettolønnsordningen og at det skal nedsettes et utvalg som skal vurdere fartsområdebegrensninger i NIS og innretningen av nettolønnsordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at da regjeringen Stoltenberg II tok over i 2005, overtok den en uforutsigbar maritim politikk. De maritime næringer har i hele perioden vært ett av satsingsområdene i regjeringen Stoltenbergs aktive næringspolitikk.

I tråd med den nye maritime strategien «Stø kurs 2020» foreslås det i Prop. 1 S (2013–2014) fra Nærings- og handelsdepartementet å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, noe dette flertallet støtter. Disse medlemmene viser til at tiltak for sysselsetting av sjøfolk ble etablert for å sikre maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk. I løpet av de fem siste årene har flåten økt med 64 pst., og nærmer seg nå 1 100 skip. Det legges til grunn for 2014 at 11 900 sjøfolk vil omfattes av ordningen.

Disse medlemmer mener det er behov for å lovfeste ordningen og heve maksimumstaket for refusjonsutbetaling pr. sysselsatt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende med en fullverdig nettolønnsordning for å sikre norske arbeidsplasser og norsk kompetanse i den maritime næringen.

Dette medlem viser til at den maritime næringen skaper verdier for 150 mrd. kroner, og sysselsetter omtrent 100 000 personer. Dette medlem understreker at det, for å bevare den norske kompetansen, er avgjørende med gode rammevilkår for næringen.

Dette medlem viser til at taket på nettolønnsordningen har stått stille siden det ble innført i 2008, slik at ordningen har blitt gradvis svekket. Dette medlem ønsker en heving av taket.

Dette medlem imøteser regjeringens gjennomgang av nettolønnsordningen, og forventer at lovfesting av nettolønnsordningen, heving av refusjonstaket, og eventuell innlemming av NIS i nettolønnsordningen blir grundig gjennomgått av et bredt sammensatt utvalg med representanter fra hele bredden i den maritime næringen.

Komiteens medlem fra Venstre mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrerer andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.

Dette medlem viser videre til at Econ Pöyry i en nylig framlagt rapport konkluderer med at ordningen er samfunnsøkonomisk ulønnsom. Dette medlem viser videre til at hovedbegrunnelsen for ordningen er at «alle andre» har den. Dette medlem tror at ordningen vil bli avviklet i en rekke land dersom Norge og/eller andre land tar et første skritt. Dette medlem viser i så måte til uttalelse i Dagens Næringsliv 13. juni 2012 hvor tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen uttaler at «Vi er for like konkurransevilkår på et lavest mulig subsidienivå. Jeg tror EU-landene nå gjør klokt i å ta ned sine subsidier fra A til Å og bruke midlene på vekstfremmende tiltak som gir sysselsetting.». Det er en uttalelse dette medlem er grunnleggende enig i. Dette medlem oppfordrer derfor nærings- og handelsministeren til snarest å ta et initiativ til at ordningen avvikles i de fleste land, slik at konkurransevilkårene fortsatt blir like mellom norske og andre sjøfolk.

Dette medlem viser for øvrig til svar på Venstres spørsmål nr. 112 i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 hvor det framgår at norske rederier subsidieres med til sammen 3,18 mrd. kroner over statsbudsjettet i 2014 fordelt på nettolønnsordningen og de særskilt gunstige skattereglene for rederier.

Komiteen viser for øvrig til de gode erfaringene med Maritim 21, og er opptatt av at dette arbeidet kan utvikles videre.

Komiteen er kjent med arbeidet Center for High North Logistics (CHNL), basert i Kirkenes og Murmansk, gjør for å utvikle og formidle kunnskap om arktisk logistikk og maritim transport. Sikre, effektive og bærekraftige løsninger for transport og logistikk vil være avgjørende for utviklingen av næringsvirksomheten i nordområdene. Komiteen har videre merket seg at UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Nordland ønsker et tettere samarbeid med CHNL om forskning og utdanning knyttet til senterets aktivitet. Komiteen viser til at det samarbeid som CHNL får til mellom nasjonale og internasjonale miljøer kan gi viktige bidrag til utviklingen i nord.

2.4.9 Kap. 910 og kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 373 000 000 på kap. 910 og kr 212 800 000 på kap. 3910.

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse og fartøy. Komiteen legger til grunn at regjeringen fremover aktivt vil sikre at direktoratet kan ivareta disse viktige oppgavene.

Komiteen har merket seg at Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene fra 1. januar 2012 ble slått sammen for å etablere en enhetlig sjøfartsadministrasjon som er godt rustet til å møte samfunnets krav. Komiteen er tilfreds med at sammenslåingen har innebåret at Norge har fått en mer enhetlig sjøfartsadministrasjon. Komiteen merker seg videre at sjøfartsadministrasjonen er organisert med hovedkontor i Haugesund, og at enheten for registrering av skip er lokalisert i Bergen.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet i 2014 skal følge opp bemanning, sjøfolks kvalifikasjoner og føre tilsyn med arbeids- og levevilkår om bord på norske skip. Blant annet skal direktoratet føre kontroll med at maritim undervisning tilfredsstiller krav Norge har forpliktet seg til gjennom Convention of Standards of Training, Certification and Watchkeeping (STCW) og EU-regelverket, og at arbeids- og levevilkår for sjøfolk tilfredsstiller kravene i Maritime Labour Convention (MLC).

Komiteen merker seg videre at direktoratet skal føre lovpålagt tilsyn, dokumentkontroll og sertifisering for å påse at norske og utenlandske fartøyer og norske flyttbare innretninger tilfredsstiller gjeldende krav. Komiteen understreker at god kontroll og tilsyn er avgjørende for skipsarbeideres sikkerhet og for å begrense ulykker og grunnstøtinger som kan medføre menneskelige, materielle eller miljømessige skader.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet skal være en pådriver for å redusere forurensning fra skip, blant annet gjennom stikkprøvekontroll av svovelinnhold i bunkers, framskaffe oversikt over utslipp fra skip, og bidra til at norske skip går til opphugging ved verksteder i henhold til IMOs foreløpige retningslinjer. Komiteen støtter dette.

Komiteen merker seg at regjeringen og Sjøfartsdirektoratet i 2014 skal ha særlig fokus på å synliggjøre den nye sjøfartsadministrasjonen som en tydelig og troverdig tilsynsmyndighet, og opprettholde Skipsregistrenes gode omdømme. Komiteen støtter dette fokuset, og peker på at et godt omdømme og høy grad av service er sentrale virkemidler for å være konkurransedyktig.

Komiteen merker seg de utfordringene sjøfartsdirektoratet har, knyttet til press på personell- og ressurssituasjonen, både ved direktoratets hovedkontor og ved flere av dets regionstasjoner langs kysten. Komiteen merker seg videre at utfordringen knyttet til personell- og ressurssituasjonen på lengre sikt vil kunne påvirke Sjøfartsdirektoratets måloppnåelse på sentrale områder. Komiteen merker seg også at direktoratet i 2014 skal prioritere nødvendige tiltak for å sikre at sikkerheten til sjøs ikke blir redusert på lengre sikt som en følge av denne pressituasjonen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til omtale i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon hvor det framgår at gebyrene under Sjøfartsdirektoratet knyttet til registrering i NOR og NIS i dag ikke dekker de faktiske kontrollutgiftene. Dette medlem foreslo derfor i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014), å øke gebyrene med om lag 10 pst., noe som ville tilsvart en samlet økning av gebyrinntektene på om lag 19,3 mill. kroner.

2.4.10 Kap. 911 og 3911 Konkurransetilsynet

Det foreslås bevilget kr 97 475 000 på kap. 911 og kr 2 049 000 på kap. 3911.

Komiteen viser til at konkurranse gir bedre og mer effektiv utnyttelse av ressursene i økonomien og dermed mer velferd til alle. Velfungerende markeder er viktig for å videreutvikle norsk økonomi. Komiteen viser til at Konkurransetilsynet skal sørge for at konkurranse skjer på likeverdige betingelser og at ingen aktører har for stor markedsmakt eller får fordeler på bekostning av konkurrenter, leverandører eller forbrukere. Komiteen mener derfor at det er viktig med et tilsyn som har ambisjoner om å være av de fremste i verden på kompetanse når det gjelder markeds- og konkurranseovervåkning.

2.4.11 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 29 000 000 på kap. 913 post 70 Tilskudd.

Komiteen støtter at det bevilges 29 mill. kroner til Standard Norge i 2014.

Komiteen viser til at Standard Norge skal, innenfor rammene av det statlige tilskuddet, bidra til å opprettholde en nasjonal infrastruktur for standardiseringsarbeid i Norge. Komiteen har merket seg at hovedmålet med tilskuddet er å ivareta norske næringsinteresser i standardiseringsarbeidet, og at dette gjøres ved at man søker å ivareta norske bedrifters tekniske løsninger ved utarbeidelsen av europeiske og globale standarder, slik at norske produkter lettere får adgang til internasjonale markeder.

2.4.12 Kap. 914 og kap. 3914 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Det foreslås bevilget kr 5 800 000 på kap. 914 og kr 500 000 på kap. 3914.

Komiteen viser til at hovudmålet med opprettinga av nemnda er å sikra god rettstryggleik og ein meir brukarvenleg handsaming av klager på Patentstyret sine avgjerdsler. Effektiv handsaming av saker og klart formulerte avgjerder er eit mål på brukarvenleik.

Komiteen er kjend med at inntektsposten 3914 omfattar gebyr frå bedrifter og personar som finn grunnlag for å klage på Patentstyret sine avgjerder ved handsaming av søknader om patent, varemerke og design. Komiteen har òg merka seg at anslaget på 0,5 mill. kroner for 2013 kan vera usikkert, og at det om naudsynt vert gjort framlegg om løyvingsendring seinare.

2.4.13 Kap 921 (Ny) Ulønnet forskningsinnsats

Post 70 (Ny) Tilskudd

Komiteen viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) har evaluert Skattefunn-ordningen, og avleverte sluttrapport i januar 2008. Evalueringen viser blant annet at for hver krone som gis under Skattefunn, øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid.

Komiteen konstaterer at Skattefunn er en svært effektiv, målrettet og ubyråkratisk ordning rettet mot en del av næringslivet som ikke nås lett gjennom andre tiltak og som tradisjonelt ikke har hatt FoU-aktivitet av noen betydning. Ordningen er en viktig del av det å stimulere til et mer kunnskapsorientert norsk næringsliv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at Stortinget i 2005 fattet vedtak om innføring av en ny tilskuddsordning for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen. Ulønnet arbeidsinnsats vil typisk finnes i enkeltpersonforetak og noen gründerselskaper.

Flertallet viser til at regjeringen Stoltenberg II og de tidligere regjeringspartiene imidlertid ikke har benyttet denne muligheten, men tvert imot stemt ned forslag fra opposisjonen om å gjeninnføre ordningen ved flere anledninger.

Flertallet mener at ordningen med støtte til ulønnet arbeidsinnsats er en målrettet ordning spesielt rettet mot den type gründere og enkeltpersonforetak som har mulighet til å vokse og bidra til økt innovasjon og verdiskaping.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at den rød-grønne regjeringen har økt bevilgningene til forskning og utvikling fra 15,5 mrd. kroner i 2005 til 24,7 mrd. kroner (inkludert Skattefunn) i 2013. Skattefunn er en rettighetsbasert ordning der det gis skattefradrag for kostnader knyttet direkte til forsknings- og utviklingsprosjekter som er godkjent av Norges forskningsråd. Regjeringen har styrket ordningen de siste årene – blant annet har taket på årlige prosjektkostnader for egenutført FoU blitt hevet fra 4 mill. kroner til 5,5, mill. kroner fra skatteåret 2009. For innkjøpt FoU ble taket hevet fra 8 mill. kroner til 11 mill. kroner. Videre oppdaterte regjeringen Stoltenberg regelverket med virkning fra 1. januar 2011. Blant annet ble en ny definisjon av eksperimentell utvikling inkludert. I revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble Skattefunn-ordningen styrket ytterligere med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre foreslo derfor å øke bevilge 40 mill. kroner for å gjeninnføre tilskuddsordningen til ulønnet arbeidsinnsats i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, slik det framgår av Innst. 2 S (2013–2014).

2.4.14 Kap. 922 Romvirksomhet

Det foreslås bevilget kr 826 500 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at teknologi som gjør bruk av verdensrommet i løpet av de senere årene har fått stor betydning innen et stadig økende antall samfunnsområder. Dette gjelder bl.a. som tilrettelegger for verdiskaping, verktøy for samfunnssikkerhet og suverenitetsutøvelse og virkemiddel innen klima- og miljøpolitikken. Deltagelse i European Space Agency (ESA) og deltakelse i EUs romprogrammer Galileo og Copernicus sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer med vesentlig betydning for norsk næringsliv og forvaltning. Satsingen utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene, Galileo, Copernicus og det kommersielle markedet. Komiteen støtter at det blir utarbeidet resultatkrav for målene.

Komiteen har merket seg at satsingen på norsk romvirksomhet foregår gjennom deltakelse i internasjonalt samarbeid og supplerende nasjonale satsinger. Hovedlinjene i den norske satsingen på romvirksomhet er beskrevet i Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte.

Komiteen har videre merket seg at deltakelsen sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer med vesentlig betydning for norsk næringsliv og forvaltning. Denne satsingen utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter. Samtidig er det et viktig bidrag for å ivareta strategisk viktige oppgaver som miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, redningstjeneste og sjøsikkerhet, noe komiteen ser som viktig.

2.4.15 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Det foreslås bevilget kr 54 900 000 på post 70 Tilskudd.

Komiteen legger vekt på å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land i Europa. Målsettingen oppnås bl.a. gjennom deltakelse i de EU-programmer som Norge kan delta i gjennom EØS-avtalen. Formålet med bevilgningen og Norges deltakelse er å:

• Bidra til at berørte næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får opplysninger om og kan dra nytte av gjeldende lover og regelverk, avtaler og rammevilkår på de aktuelle områdene innenfor EU-/EØS-markedet.

• Medvirke til at norske myndigheter, næringer og virksomheter får anledning til å påvirke utformingen av lover, regelverk og retningslinjer for virksomheter på sine områder innenfor EU-/EØS-markedet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter regjeringen i å ikke prioritere midler over statsbudsjettet for 2014 til deltakelse i EUs nye program for konkurransekraft i små og mellomstore bedrifter COSME. En deltakelse ville hatt en totalkostnad for Norge på om lag 450 mill. kroner for hele perioden fra 2014 til 2020. COSME er en etterfølger etter EU-programmet Competitiveness and Innovation Framework (CIP), der Norge deltar. Evalueringen av CIP viser at dette programmet har vært kostbart for Norge sammenlignet med hvor mye Norge har fått ut av deltagelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at COSME i stor grad er utformet for å virke sammen med det store forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 som det foreslås at Norge skal slutte seg til. COSME har bl.a. til formål å forbedre tilgangen til finansiering for SMB gjennom egenkapitalfinansiering og lånefasiliteter, styrke konkurranseevnen ved å utvikle bedre rammebetingelser, fremme entreprenørskapskultur og støtte internasjonalisering av SMB.

Disse medlemmer vil påpeke at å styrke konkurranseevnen og komme med tiltak for å hjelpe SMB har vært viktig for den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer ser det som viktig for våre bedrifter å få tilgang til disse programmene.

2.4.16 Kap. 930 Norsk Design- og Arkitektursenter

Det foreslås bevilget kr 75 200 000 på kap. 930 post 70 Tilskudd.

Komiteen viser til at det i revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble varslet om etablering av en ny design- og arkitekturorganisasjon; stiftelsen Norsk Design- og Arkitektursenter. Komiteen viser til at Norsk Design- og Arkitektursenter er en stiftelse som arbeider aktivt for å være et nasjonalt kompetansesenter slik at norske virksomheter kan bruke design som et innovasjonsverktøy for økt konkurranseevne. Norsk design gjør seg stadig mer gjeldende på verdensbasis, og gir et godt bidrag til å skape et mer innovativt næringsliv.

Komiteen er kjent med at Norsk Designråd i 2011 fikk status som partner i senter for tjenesteinnovasjon (Center for Service Innovation) som har status som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Komiteen viser til at en aktiv og strategisk utnyttelse av design kan bidra til økt lønnsomhet og konkurranseevne i norsk næringsliv. Komiteen merker seg at sammenslåingen av Norsk Designråd og Norsk Form innebærer en videreføring av formålene til disse stiftelsene slik de er definert i dag. Komiteen understreker betydningen av at det nye design- og arkitektursenteret viderefører det viktige arbeidet med designrådgivning for norske bedrifter, og viser betydningen av design som et viktig innovasjonsverktøy overfor næringslivet og offentlig sektor.

2.4.17 Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS

Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på kap. 937 post 71 Tilskudd.

Komiteen viser til at selskapet skal bidra til en kontrollert utvikling av reiselivsnæringen på Svalbard. Reiselivsnæringen er en av tre grunnpilarer for videre samfunnsutvikling på Svalbard. Komiteen vil understreke viktigheten av å videreutvikle reiselivsnæringen som ett av grunnlagene for økt verdiskapning på øygruppen, og for bosetningen i Longyearbyen.

2.4.18 Kap. 950 og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

Det foreslås bevilget kr 25 700 000 på kap. 950 post 21 Spesielle driftsutgifter.

90-poster behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at Nærings- og handelsdepartementet (NHD) forvalter statens eierinteresser i 24 selskaper, og at den samlede verdien av disse eierinteressene var vurdert til ca. 290 mrd. kroner pr. 1. juli 2013.

Komiteen har merket seg at verdien av aksjene i de børsnoterte selskapene som forvaltes av NHD, i løpet av 2012 økte fra 172 til 193 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til eierskapsmeldingen, Meld. St. 13 (2010–2011), som legger grunnlag for videreutvikling av den statlige eierskapsutøvelsen. Staten skal være en aktiv og profesjonell eier. Økt internasjonalisering og sterkere konkurranse setter økte krav til eierskapsforvaltningen. Disse medlemmer viser til at i tråd med dette ble NHDs eierskapsavdeling tilført økte ressurser i 2012 og 2013. Disse medlemmer er kjent med at det arbeides med å gjennomføre en styrking av departementets eierskapsforvaltning, i henhold til Stortingets forutsetninger.

Disse medlemmer viser til at Cermaq i 2013 har inngått avtale om salg av det heleide datterselskapet EWOS, og at transaksjonen innebærer en selskapsverdi på EWOS på 6,5 mrd. kroner. Disse medlemmer merker seg videre at Cermaq tar sikte på å utdele et ekstraordinært utbytte på 48–54 kroner pr. aksje, og at statens andel av utbyttet kan antas å utgjøre rundt 2,8 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til at staten den 25. mai 2013 kjøpte seg opp fra en eierandel på 43,54 pst. til 59,17 pst. i Cermaq, og at det var av avgjørende betydning for det påfølgende salget av EWOS.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har signalisert at den vil utarbeide en ny eierskapsmelding, og viser for øvrig til egne merknader i kap. 2.2.1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen ber om fullmakt fra Stortinget til å selge alle aksjer i Entra Eiendom og Mesta.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag om å selge selskapene er dårlig begrunnet, og ser det ikke som naturlig å behandle dette i forbindelse med budsjettet. Disse medlemmer mener dette er en lite profesjonell eierskapsutøvelse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at den kommer med en stortingsmelding om det statlige eierskapet i nær framtid, og imøteser en helhetlig behandling av statens fremtidige statlige eierskap i den forbindelse.

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget i Prop. 83 S (2010–2011) og Innst. 374 S (2010–2011) ga regjeringen Stoltenberg fullmakt til å børsnotere og/eller selge inntil 2/3 av aksjene i Entra.

Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, la da til grunn for å gi en slik fullmakt at før et ev. nedsalg eller børsnotering skulle foretas, skulle det gjennomføres en grundig vurdering av hvilke enkeltbygg i Entras portefølje som bør overføres til Statsbygg. Flertallet la videre til grunn at regjeringen foretar en nærmere vurdering av konsekvensene ved å børsnotere selskapet med en eiendomsmasse som benyttes av det offentlige og bygninger av særskilt samfunnsmessig betydning, før fullmakten ev benyttes. Denne fullmakten er ikke benyttet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en grundig gjennomgang av eiendomsporteføljen i Entra og orientere Stortinget på egnet måte før gjeldende fullmakt til å børsnotere og/eller selge inntil 2/3 av aksjene i Entra kan benyttes.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det med fordel kan stilles enda klarere og sterkere forventninger til selskaper der staten er dominerende eier.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å rette et kritisk søkelys på de statlig eide selskapene når det gjelder utøvelsen av samfunnsansvar og miljøhensyn. Disse medlemmer mener at det ikke fullt ut er utnyttet det rommet som lovverket gir til aktiv eierstyring av heleide og deleide statlige selskaper.

Komiteens medlem fra Venstre er tilhenger av et mangfoldig og spredt eierskap i norsk næringsliv. Etter dette medlems syn er det statlige eierskapet for omfattende og for lite målrettet. Dette medlem mener imidlertid det ikke vil være behov for økt statlig eierskap i 2014 og ser derfor ingen grunn til å budsjettere med meglerhonorar etc. over kap. 950 post 21 for å gjennomføre eventuelle oppkjøp.

2.4.19 Kap. 953 Kings Bay

Det foreslås bevilget kr 27 500 000 på kap. 953.

Komiteen støtter at det overordnede målet for Kings Bay er å sikre Ny-Ålesund sin posisjon som en av verdens fremste forskningslandsbyer. De polare strøk er godt egnet til bl.a. klimaforskning, og komiteen ser det som svært viktig at Ny-Ålesund opprettholder den viktige posisjonen den har.

2.4.20 Kap. 960 Raufoss ASA

Det foreslås bevilget kr 8 300 000 på kap. 960.

Komiteen er kjend med at miljøtiltak som er gjennomførde i Raufoss Industripark sida 2004 har ført til ei betydeleg forbetring av miljøkvaliteten i parken, mellom anna ved at meir enn 480 tonn tungmetall og 86 000 liter olje er fjerna frå jordsmonnet og grunnvatnet, og deponert forsvarleg i godkjende deponi. Komiteen viser til at det vert gjort framlegg om å løyve 8,3 mill. kroner til dekning av berekna kostnader i 2014 knytt til oppfølging av pålegg frå Miljødirektoratet. Komiteen merkar seg vidare at det vert gjort framlegg om at departementet får fullmakt til å kunne overskride løyvingane innanfor den tidlegare løyvde garantiramma på 124 mill. kroner, og støttar dette.

2.4.21 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325)

Det foreslås bevilget kr 1 444 450 000 på kap. 2421 postene 50–79 og kr 162 200 000 på kap. 5325 postene 50–70.

90-poster behandles i finanskomiteen.

Komiteen peker på at innovasjon trolig er den viktigste drivkraften for utviklingen av samfunnet. Utviklingen av nye og innovative ideer er ofte nyttig for flere bedrifter enn bare den som utvikler den. Komiteen peker videre på at utvikling av nye produkter ofte kan innebære en større risiko enn den de tilgjengelige investorene evner å ta. På den måten vil offentlig prosjektstøtte være avgjørende for å sette flere gründere i stand til å få realisert sine ideer og utvikle sine produkter.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, viser til at Innovasjon Norge fekk nye mål for 2013, og viser til at selskapet sine prioriteringar skal vera i tråd med desse.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i Sundvolden-plattformen har varslet en gjennomgang av virkemiddelapparatet for innovasjon og at Innovasjon Norge skal videreutvikles som organisasjon. Dette flertallet viser til at Innovasjon Norge bør bli mindre byråkratisk og mer næringsrettet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti støttar at Innovasjon Norge sitt nye formål er å vera staten og fylkeskommunen sitt verkemiddel for å realisera verdiskapande næringsutvikling i heile landet, og at det nye hovudmålet for Innovasjon Norge er å utløyse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling og utløyse regionen sine næringsmessige moglegheiter. Desse medlemene vil peike på at sjølv om Innovasjon Norge skal prioritera små og mellomstore bedrifter i arbeidet sitt, er det likevel opent for at store bedrifter også kan ta imot støtte. Desse medlemene har også merka seg at Innovasjon Norge skal prioritere bruken av midlar slik at selskapet i størst mulig grad bidreg til å nå delmåla om fleire gode gründerar og fleire vekstkraftige bedrifter.

Budsjettframlegget frå den raud-grøne regjeringa inneheldt ein auke på om lag 40 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013 når ein held utanom den ekstraordinære programsatsinga for miljøteknologi på 117 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at det i Sundvolden-plattformen er varslet en gjennomgang av virkemiddelapparatet for innovasjon og videreutvikle virkemidlene med høyest innovasjonseffekt. Videre er det, i den samme plattformen, slått fast at det er de landsdekkende ordningene som forvaltes av Innovasjon Norge som skal prioriteres. Dette medlem mener at verdiskapning i hele landet er en styrke for Norge, og at virkemiddelapparatet er avgjørende også for å styrke verdiskapningen i distriktene. Dette medlem frykter at et ensidig fokus på innovasjonseffekt, uten samtidig å ta hensyn til lokale ringvirkninger og verdiskapning, vil kunne risikere å få en skeivdeling av innovasjonsmidlene og dermed svekke verdiskapningen i deler av landet.

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av å få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene som skal gå til nettopp et slikt formål. Undersøkelser viser at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som innovativt. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Dersom vi legger til grunn en streng bruk av begrepet innovasjon, der vi avgrenser til innovasjon på nasjonalt og internasjonalt nivå, var det bare 18 pst. av midlene i 2007 som gikk til prosjekter med innovasjon. Dette medlem viser derfor til Representantforslag 3 S (2009–2010) fra Abid Q. Raja og Trine Skei Grande hvor det foreslås en omorganisering og fristilling av Innovasjon Norge. Bl.a. foreslås det at Innovasjon Norge deles i to ulike enheter. Den ene delen skal være en målrettet nyskapingsdel for gründere og bedrifter i hele landet. Formålet med denne delen er å stimulere til at gode ideer settes ut i livet uavhengig av hvor i landet den oppsto. Den andre delen skal ta distriktshensyn og ha et virkemiddelapparat for distriktsutbygging, med hovedhensikt å sikre bosetting og landbrukspolitiske mål. Bygdeutviklingsmidlene skal beholdes i distriktsdelen og stimulere utvikling og etablering av tilleggsnæringer i tilknytning til tradisjonelt landbruk.

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Det foreslås bevilget kr 235 200 000 på post 50.

Komiteen støttar at innovasjonslåna skal stimulere til betre utnytting av utviklingspotensialet som ligg i innovative bedrifter og primært nyttast til bedriftene sin tidleg- og kommersialiseringsfase. Komiteen har også merka seg at det er gjort framlegg om at rammene for nye lån vert ført vidare på same nivå som i 2013.

Komiteen støttar den nye innretninga av den landsdekkande etablerertilskotsordninga. Innovasjon Norge skal gjera søknads- og tildelingsprosessen enklare og raskare.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens forslag til budsjett for 2014 ifølge NHO innebærer «store seire for næringslivet». Disse medlemmer viser til en stor satsing på samferdsel, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringa gjer framlegg om store kutt i løyvinga til fylkeskommunane sitt arbeid med regional næringsutvikling. I sitt høringsinnspel til komiteen viser Innovasjon Norge til at dette vil føre til at etterspurnaden etter landsdekkande etablerertilskot vil auke, men dette blir det ikkje løyva midlar til. Desse medlemene viser til at regjeringa med dette svekker mogelegheitene for at det kan drivast ein aktiv næringspolitikk rundt om i distrikta, noko som er svært negativt.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er en stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter for å støtte de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital – slik at prosjekter med stort verdiskapende potensial får bedre muligheter til å lykkes gjennom sterkere oppskalering i tidlig fase. For å skape en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende innovasjon, trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk knyttet til det offentlige virkemiddelapparatet.

Det finnes i dag statlig støttede regionale og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget er tilsynelatende høyt og av god kvalitet, og investeringstakten har derfor vært høyere enn antatt. Denne ordningen har gjort at selskaper med stort vekstpotensial har lettere tilgang på kapital enn tidligere, og derved bidratt til at potensielle suksesser ikke er avsluttet.

Dette medlem har lenge tatt til orde for en lignende ordning som først og fremst er rettet mot selskaper med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne fasen.

Dette medlem viser til Dokument 8:47 (2010–2011) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial, og er svært fornøyd med at det ble etablert en ordning med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter i statsbudsjettet for inneværende år. Dette medlem mener imidlertid at en intern omfordeling av 34 mill. kroner innenfor Innovasjon Norges portefølje er i minste laget, og foreslo derfor å styrke ordningen med en bevilgning på ytterligere 30 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014).

Dette medlem foreslo også en forsterket inkubasjonsstrategi under SIVA med en dobling av bevilgningene til programmidler, nærmere omtalt under rammeområde 6 i Innst. 2 S (2013–2014).

Dette medlem viser til at markedet for offentlige anskaffelser beløper seg til nær 400 mrd. kroner årlig. Skal vi lykkes må vi imidlertid ha insentivmekanismer som står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som finnes for å la offentlig sektor bli en innovasjonsdriver for privat næringsliv. En strategi som ikke følges av midler vil heller ikke få ønsket effekt, og risikerer å bli et velment slag i luften.

Dette medlem foreslo derfor at det etableres en tilskuddsordning på 40 mill. kroner for innovative offentlige anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning til å søke om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig krevende innovative innkjøp, jf. Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014).

Post 51 (Ny) Tapsavsetning og Post 53 (Ny) Risikoavlastning

Komiteens medlem fra Venstre mener at en av hovedutfordringene i tiden fremover blir å ta vare på og gi små og mellomstore bedrifter mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene rundt om i landet gode arbeidsplasser.

Dette medlem foreslo derfor i Venstres alternative statsbudsjett for 2014 å opprette et nytt såkornfond rettet mot TTO-er og inkubatorer på 200 mill. kroner for å stimulere til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter. En slik økning vil medføre anslagsvis 59,5 mill. kroner i tapsavsetning og 30 mill. kroner til risikoavlastning over statsbudsjettet, jf. Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014).

Post 71 Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 405 000 000 på post 71.

Komiteen støttar den restruktureringa av reiselivsnæringa som vart fremja i Reiselivsstrategien «Destinasjon Norge». Ein betre struktur er viktig for å få mest mogeleg nytte av dei offentlege løyvingane til reiseliv, og for å styrke næringa og arbeidsplassane i reiselivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg bevilger 245 mill. kroner til Innovasjon Norges reiselivsaktiviteter.

Disse medlemmer viser til at regjeringens vekstfremmende skattepolitikk vil gjøre det enklere å utvikle og drive egne bedrifter. Dette vil ha positive konsekvenser også for reiselivsbedriftene. Reiselivsnæringen kan, i likhet med andre næringer, benytte seg av generelle ordninger under blant annet Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer mener reiselivsnæringens behov bør få økt fokus, og at dette kan skje i form av en melding til Stortinget. Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader i kap. 2.2.1.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til at den raud-grøne regjeringa hadde framlegg om å løyve 270 mill. kroner til Innovasjon Norge sine reiselivsaktivitetar, ei auke på 10 mill. kroner frå 2013.

Desse medlemene merkar seg at regjeringa Solberg gjer framlegg om å redusere løyvingane til reiselivsaktivitet i Innovasjon Norge med 25 mill. kroner, noko som vil bety ei svekking i den satsinga som har vore på reiselivsnæringa over fleire år. Desse medlemene viser også til Innovasjon Norge sitt høyringsinnspel til Tilleggsproposisjon 1, der det blir peika på at dette kuttet kjem i ei tid med svært tøff konkurranse om turistar internasjonalt.

Desse medlemene ser dette som svært uheldig, og støttar ikkje det framlagte kuttet i reiselivssatsinga.

Klynger

Komiteen ser det som svært positivt at det blir etablert eit «Program for klyngeutvikling», som skal vidareutviklast på dei to eksisterande klyngeprogramma og samstundes innføre eit nytt nivå, Global Centres of Expertise (GCE). Komiteen har merka seg at eit GCE skal medverke til at globale konsern finn det interessant å etablere seg og legge sine framtidige FoU-aktivitetar og investeringar til dei norske kunnskapsmiljøa. Komiteen ser det som viktig at regjeringa er tydeleg på og i det vidare arbeidet med programmet forsikrar seg om at det er ein god dialog mellom verkemiddelaktørane og målgruppene for klyngeaktiviteten i den vidare prosessen, slik at behova for fleksibilitet, framsyn og langsiktig planlegging vert ivareteke.

Komiteen viser til at regjeringa Stoltenberg sette av 10 mill. kroner til det nye klyngeprogrammet over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett, og med samfinansiering over Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett.

Komiteen ser det som viktig at de økte bevilgningene til klyngeprogram blir brukt til etablering av Global Centres of Expertise (GCE).

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, viser vidare til at regjeringa Solberg har auka 10 mill. kroner ekstra til det nye klyngeprogrammet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er glade for at klyngeprogrammet er styrket med 20 mill. kroner på Nærings- og handelsdepartementets budsjett, og med 10 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Flertallet understreker at GCE-klynger vil være avgjørende for å skape og opprettholde verdensledende kompetansemiljø i Norge.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til at det totalt sett kjem eit kutt på denne posten, pga. kutt i løyvingane til reiselivet.

Komiteens medlem fra Venstre mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv. Dette medlem foreslo derfor en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring med en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014).

Dette medlem viser til at regjeringen i regjeringsplattformen har slått fast at klyngeprogrammet Global Centers of Expertise (GCE) skal etableres.

Etter dette medlems syn bør GCE-programmet settes i drift 1. juli 2014 og det bør øremerkes minimum 20 mill. kroner. Det kan gi rom for etableringen av 4–5 GCE-klynger i 2014 etter en forutgående søknadsrunde i første halvår 2014. Dette er et viktig tiltak for norsk eksportrettet industri, og dette medlem foreslo derfor at det ble bevilget 20 mill. kroner ekstra i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014).

Dette medlem ber derfor regjeringen om at det opprettes et GCE-program med virkning fra 1. juli 2014.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 285 000 000 på post 72.

Komiteen støtter at Innovasjon Norge også neste år skal arbeide for å øke antall innovative prosjekter i offentlig regi og fortsette arbeidet for et høyt antall OFU-kontrakter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg våren 2013 la frem «Strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser», og ser det som viktig at tiltakene som der er skissert blir fulgt opp.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at det bl.a. skal settes fokus på å forbedre innkjøpspraksis i offentlige virksomheter og sikre bedre strategisk forankring av anskaffelsene, utvidet og mer aktiv markedsdialog, og økt vekt på livssykluskostnader. Disse medlemmer viser til at Innovasjon Norge er tillagt ansvaret for flere av oppfølgingsaktivitetene i strategien, og ser dette som et viktig arbeid.

Komiteens medlem fra Venstre mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslo dette medlem derfor å bruke 40 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen Stoltenberg II fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen med 125 mill. kroner ut over økningen på 70 mill. kroner som regjeringen foreslår i tilleggsproposisjonen og som Venstre selvfølgelig støtter.

Dette medlem foreslo også en økning på 50 mill. til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014). Det er et stort behov for modernisering av offentlig sektor, slik at nødvendige oppgaver kan utføres og løses både effektivt og rasjonelt. En økning i OFU-midler vil bidra til dette. IFU-ordningen skal tjene som et strategisk virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer. Dette medlem vil påpeke at de økonomiske tidene vi går inn i fordrer at vi er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet opp mot det internasjonale markedet.

Post 75 Marint Verdiskapningsprogram

Det foreslås bevilget kr 20 000 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det bevilges 20 mill. kroner til programmet i 2014. Disse medlemmer viser til at prosjekter innen hvitfisksektoren vil bli prioritert innenfor disse midlene, blant annet gjennom kompetanseheving og tiltak innen markedsorientering, samt at dette må sees i sammenheng med forskningssatsingen for øvrig i budsjettet. NOU-utvalget for gjennomgang av sjømatindustriens rammevilkår vil i løpet av 2014 kunne gi et bredt kunnskapsgrunnlag for målrettede tiltak for å styrke lønnsomheten i hvitfisksektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen kutter Marint Verdiskapingsprogram med 34 mill. kroner. Dette er et program under Innovasjon Norge som skal bidra til å øke verdien av sjømatressursene ved markedsrettede endringsprosesser og ved å heve kompetansen i sjømatbedrifter. Norges forskningsråd har ansvaret for midlene til brukerrettede innovasjonsprosjekter i marint verdiskapingsprogram. Målet er å fjerne flaskehalser i verdikjeden fra råstoff til marked for marin sektor. Disse medlemmer påpeker at et slikt kutt medfører at det ikke blir gitt midler til et opplæringsprogram for kvalitetsbehandling av fisk, og til teknologisatsing rettet mot hvitfisknæringen. Dette er uheldig.

Post 76 Miljøteknologi

Det foreslås bevilget kr 143 400 000 på post 76.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, ser det som positivt at det blir løyvd 143,4 mill. kroner til Innovasjon Norges miljøteknologiordning. Målgruppa for ordninga er små, mellomstore og store verksemder i heile landet som skal sette i gang pilot- og demonstrasjonsprosjekt. Fleirtalet viser til at ordninga i perioden 2011–2013 har motteke 117 mill. kroner årleg i forbindelse med Program for miljøteknologi, men at dette programmet tek slutt i 2013.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen til post 76 Miljøteknologi økes med 30 mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Dette flertallet viser til at norske virksomheter er avhengig av teknologisk utvikling for å beholde internasjonal konkurransekraft og at miljøteknologi er et stort internasjonalt vekstmarked som skaper store muligheter for norsk næringsliv. Miljøteknologiordningen har i dag søknader tilsvarende fire ganger beløpet som har vært stilt til rådighet. Ordningen har vært utløsende for viktige teknologiprosjekter i selskaper.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at den forrige regjeringen adopterte Venstres forslag om å innføre en egen tilskuddsordning for å investere i pilotanlegg for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger, den såkalte miljøteknologiordningen. Denne ordningen har vært en stor suksess, men bare en brøkdel av relevante søknader blir innvilget på grunn av at rammen for ordningen er begrenset i forhold til søkermassen. Dette viser at miljøteknologiordningen er treffsikker og møter et stort behov i næringslivet. Det er imidlertid et behov for å styrke ordningen slik at flest mulig bedrifter med relevante prosjekter kan få støtte. Dette medlem foreslo derfor å styrke ordningen med 75 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014).

Dette medlem er tilfreds med at budsjettavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene innebærer en styrking av ordningen med 30 mill. kroner.

2.4.22 Kap. 2425 (Ny) Norsk Fornybar

Komiteens medlem fra Venstre vil spesielt satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig investeringsselskap «Norsk Fornybar AS» som har som formål å investere i større pilotprosjekter innenfor utvikling av fornybar energi, bl.a. innenfor havvind, jordvarme, hydrogen, pumpekraftverk og bølgekraft. Venstre foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014), at selskapet i første omgang tilføres en egenkapital på 3 mrd. kroner hvorav 2,5 mrd. kroner overføres fra ubrukt investeringskapital i Investinor.

2.4.23 Kap. 5460 (jf. kap. 2460) Garanti- instituttet for eksportkreditt (GIEK)

Det foreslås bevilget kr 13 300 000 på kap. 5460.

Det vises til bevilgninger på kapitlene 2460, 5460 og 5614.

Komiteen viser til at Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er et sentralt virkemiddel for å bidra til konkurransedyktige rammevilkår for norsk eksportrettet næringsliv, herunder fremme norsk eksport av varer, tjenester og investeringer i utlandet. Det er derfor svært viktig at det legges til rette for gode og konkurransedyktige garantiordninger gjennom GIEK, som sikrer videre verdiskaping og sysselsetting i Norge.

Komiteen merker seg at etterspørselen og bruken av ordningene fortsatt er høy. Det er derfor positivt at det i budsjettet prioriteres å styrke GIEK ved å utvide garantirammen til GIEKs alminnelige garantiordning med 10 mrd. kroner, fra 135 mrd. kroner i 2013 til 145 mrd. kroner i 2014. Dette er et viktig bidrag for å sikre bedriftene fortsatt tilgang på eksportfinansiering.

Komiteen vil understreke at det er viktig at regjeringen følger nøye med på om rammene for GIEK er tilstrekkelig høye til at enheten kan oppfylle sitt formål. Komiteen forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken dersom det blir nødvendig.

Komiteen vil også vise til at det er viktig med et godt samspill mellom Eksportkreditt Norge AS og GIEK – særlig i den vanskelige økonomiske situasjonen som det nå er innenfor mange segmenter og markeder.

2.4.24 Kap. 2426 og kap. 5326 SIVA (SF)

Bevilgningen behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen og finanskomiteen.

Komiteen viser til at SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Komiteen er kjent med at Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, legger rammene for den videre utviklingen av SIVA, og at det som en del av oppfølging av meldingen er utarbeidet nye mål- og resultatstyringssystemer for selskapet.

Komiteen ser det som viktig at SIVA også neste år skal kunne tilrettelegge for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer, og videreutvikle inkubasjonsprogrammet for å bistå nyetablerte bedrifter til best mulig utnyttelse av potensialet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen til kap. 2426 økes med 10 mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Dette vil gi selskapet muligheter til å styrke sin støtte til sentrale inkubasjonsmiljøer innenfor selskapets inkubasjonsprogram. Flertallet viser til at det er påvist gode resultater av inkubasjon som virkemiddel.

2.4.25 Kap. 2429 og kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS

Det foreslås bevilget kr 105 200 000 på kap. 2429 postene 70 Tilskudd og 71 Viderefakturerte utgifter, og kr 40 000 000 på kap. 5329 post 70 Gebyrer m.m.

90-poster behandles i finanskomiteen.

Det vises til bevilgninger på kapitlene 2429, 5329 og 5629.

Komiteen viser til at Eksportkreditt Norge AS er et 100 pst. statseid selskap som forvalter den statlige ordningen for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester, dvs. statens eksportkredittordning. Ordningen skal bidra til at norske eksportører kan konkurrere på like vilkår med andre eksportører med tilgang til nasjonale eksportkredittordninger. Det innebærer at selskapet på vegne av staten kan yte såkalte CIRR-lån og lån på markedsvilkår til låntakere som kvalifiserer for CIRR-lån.

Komiteen vil understreke at det er svært viktig at Eksportkreditt Norge AS sikrer et robust og konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud for norsk eksportrettet næringsliv. Komiteen har merket seg at det er mange søknader som kommer inn til Eksportkreditt Norge, og at det er regjeringens vurdering at etableringen av Eksportkreditt Norge har vært vellykket. Komiteen ser det også som positivt at søknadene kommer fra et mangfold av aktører og fra et stort antall land.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til signaler fra næringslivet om en utvikling der Eksportkreditt Norge AS i stadig større grad opererer som en selvstendig kommersiell aktør i markedet. Det blir vist til at låneavtalene har blitt svært omfattende, og at unødvendige reguleringer i avtalene hindrer en ensartet praksis overfor ulike långivere. Videre viser næringslivet til at Eksportkreditt Norge AS ilegger stadig større gebyrer knyttet til sine låneengasjementer. Dette kan svekke konkurransedyktigheten til ordningen, som igjen kan svekke norsk eksportrettet næringsliv.

2.4.26 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 9.