6. Statsbudsjettets 90-poster
- Oversikt over statsbudsjettets 90-poster
- 6.2 Kap. 161 Næringsutvikling
- 6.3 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
- 6.4 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
- 6.5 Kap. 1331 Infrastrukturfond
- 6.6 Kap. 1825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi
- 6.7 Kap. 1826 Statnett SF
- 6.8 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning
- 6.9 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
- 6.10 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)
- 6.11 Kap. 2425 (Nytt) Norsk Fornybar AS
- 6.12 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)
- 6.13 Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS
- 6.14 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)
- 6.15 Kap. 3560 Sametinget
- 6.16 Kap. 3567 Nasjonale minoriteter
- 6.17 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
- 6.18 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732)
- 6.19 Kap. 3928 Marin forskning og utvikling
- 6.20 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)
- 6.21 Kap. 4162 Statskog SF – Forvaltning av statlig eierskap
- 6.22 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS
- 6.23 Kap. 4322 Svinesundforbindelsen AS (jf. kap. 1322)
- 6.24 Kap. 4840 CO2-håndtering
- 6.25 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
- 6.26 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)
- 6.27 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)
- 6.28 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)
- 6.29 Kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS
- 6.30 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer
- 6.31 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt
- 6.32 Kap. 5999 Statslånemidler
- 6.33 Andre saker fremkommet under komiteens behandling
- 6.34 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på 90-postene
Oversikt over budsjettkapitler og poster – lånetransaksjoner
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 |
Utgifter i hele kroner | |||
Utenriksdepartementet | |||
100 | Utenriksdepartementet | 360 000 | |
90 | Lån til norske borgere i utlandet | 360 000 | |
161 | Næringsutvikling | 922 500 000 | |
95 | NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland | 922 500 000 | |
Arbeids- og sosialdepartementet | |||
614 | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 18 400 000 000 | |
90 | Utlån, overslagsbevilgning | 18 400 000 000 | |
Helse- og omsorgsdepartementet | |||
732 | Regionale helseforetak | 2 500 000 | |
91 | Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning | 2 500 000 | |
Samferdselsdepartementet | |||
1331 | Infrastrukturfond | 20 000 000 000 | |
95 | Innskudd av fondskapital | 20 000 000 000 | |
Olje- og energidepartementet | |||
1825 | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | 5 000 000 000 | |
95 | Kapitalinnskudd | 5 000 000 000 | |
1826 | Statnett SF | 3 250 000 000 | |
90 | Innskuddskapital | 3 250 000 000 | |
Statsbankene | |||
2410 | Statens lånekasse for utdanning | 21 797 935 000 | |
90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 21 797 935 000 | |
2412 | Husbanken | 19 937 000 000 | |
90 | Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning | 19 937 000 000 | |
2421 | Innovasjon Norge | 41 750 000 000 | |
90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning | 41 750 000 000 | |
2426 | SIVA SF | 100 000 000 | |
90 | Lån, overslagsbevilgning | 100 000 000 | |
2429 | Eksportkreditt Norge AS | 19 500 000 000 | |
90 | Utlån | 19 500 000 000 | |
Sum utgifter | 150 660 295 000 | ||
Inntekter i hele kroner | |||
Inntekter under departementene | |||
3100 | Utenriksdepartementet | 318 000 | |
90 | Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet | 318 000 | |
3560 | Sametinget | 75 000 000 | |
95 | Fondskapital Samefolkets fond | 75 000 000 | |
3567 | Nasjonale minoriteter | 75 000 000 | |
95 | Fondskapital Romanifolket/taternes kulturfond | 75 000 000 | |
3614 | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 10 000 000 000 | |
90 | Tilbakebetaling av lån | 10 000 000 000 | |
3732 | Regionale helseforetak | 676 000 000 | |
90 | Avdrag på investeringslån tom. 2007 | 676 000 000 | |
3928 | Marin forskning og utvikling | 4 284 000 | |
90 | Tilbakebetaling lån fra Nofima | 4 284 000 | |
3950 | Forvaltning av statlig eierskap | 1 825 000 000 | |
96 | Salg av aksjer | 25 000 000 | |
97 | Salg av EWOS | 1 800 000 000 | |
4162 | Statskog SF - forvaltning av statlig eierskap | 50 000 000 | |
90 | Avdrag på lån | 50 000 000 | |
4312 | Oslo Lufthavn AS | 444 400 000 | |
90 | Avdrag på lån | 444 400 000 | |
4322 | Svinesundsforbindelsen AS | 25 000 000 | |
90 | Avdrag på lån | 25 000 000 | |
4840 | CO2-håndtering | 2 000 000 000 | |
95 | Fondskapital | 2 000 000 000 | |
5310 | Statens lånekasse for utdanning | 13 453 520 000 | |
90 | Redusert lån og rentegjeld | 8 253 202 000 | |
93 | Utdanningslån | 5 200 318 000 | |
5312 | Husbanken | 10 574 000 000 | |
90 | Avdrag | 10 574 000 000 | |
5325 | Innovasjon Norge | 42 210 000 000 | |
90 | Avdrag på utestående fordringer | 42 200 000 000 | |
91 | Tilbakeført kapital, såkornfond | 10 000 000 | |
5326 | SIVA SF | 100 000 000 | |
90 | Avdrag på utestående fordringer | 100 000 000 | |
5329 | Eksportkreditt Norge AS | 6 350 000 000 | |
90 | Avdrag på utestående fordringer | 6 350 000 000 | |
5341 | Avdrag på utestående fordringer | 300 000 | |
95 | Avdrag på lån til andre stater | 300 000 | |
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. | |||
5460 | Garanti-instituttet for eksportkreditt | 100 000 | |
91 | Avdrag på lån til byggelånsgarantiordningen | 100 000 | |
Statslånemidler | |||
5999 | Statslånemidler | 62 797 373 000 | |
90 | Lån | 62 797 373 000 | |
Sum inntekter | 150 660 295 000 | ||
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII under kapittel 11 Komiteens tilråding pkt. B. Vedtak utenfor rammeområdene.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til klimaforliket i Stortinget våren 2012, hvor det ble enighet om å etablere fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas Grunnfond med to deler. En del som skulle ivareta Enovas tradisjonelle oppgaver, og en som skulle ivareta den nye satsingen på klimateknologi.
Dette medlem viser til at avkastningen fra et fondsnivå som går utover et nivå på 25 mrd. kroner, skal brukes til å finansiere klimateknologisatsingen.
Dette medlem viser til at det i forliket ble enighet om å trappe opp fondskapitalen til 50 mrd. kroner i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner i 2013, 5 mrd. kroner i 2014 og 5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner i 2016.
Dette medlem viser til at satsingen på klimateknologi skal ha som mål å redusere klimagassutslipp og gi varige energibesparelser i industrien gjennom å utvikle og ta i bruk teknologier som kan bidra til dette. Det legges til grunn at satsingen rettes inn mot utvikling av ny teknologi og støtte til teknologier nær markedsintroduksjon, bl.a. skal Enova kunne gi støtte til investeringer i fullskala produksjonslinjer.
Dette medlem viser til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og regjeringens politiske plattform, hvor det understrekes at avkastningen fra miljøteknologifondet skal økes.
Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i større grad utnytte det lønnsomme energipotensialet innen vann, vind og bio, samt drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer lønnsomme og effektive. Dette medlem mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som stimulerer til å utløse/fremskynde investeringer i fornybar energi. Det er viktig at bransjen ikke setter prosjekter på vent inntil ordningen med teknologinøytrale grønne sertifikater er på plass. Fornybarfondet bør derfor styrkes for å kunne utløse flere investeringer. Dette medlem foreslår på den bakgrunn å øke fondskapitalen med 5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem forutsetter at regjeringen dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte som er i tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges til grunn i ordningen med grønne sertifikater.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | |
1825 | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | |||
95 | Kapitalinnskudd | 10 000 000 000» |
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2014 bl.a. foreslår å opprette 2000 flere studieplasser og innføre 11 måneders studiestøtte. Samlet vil disse forslagene ha innvirkning på bevilgningene på post 90 under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | Statens lånekasse for utdanning | ||
90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 21 880 935 000» |
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til det fremforhandlede budsjettforliket og foreslår å redusere overslagsbevilgningen med 24 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) grunnet 0,25 prosentpoeng redusert rentemargin.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B. Vedtak utenfor rammeområdene.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke at de usikre økonomiske tidene vi går inn i fordrer at vi er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet opp mot det internasjonale markedet. Dette medlem mener at det for å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring.
Dette medlem foreslår derfor å opprette et nytt såkornfond rettet mot TTO-er og inkubatorer på 200 mill. kroner for å stimulere til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | Innovasjon Norge | ||
95 | Egenkapital, Såkornfond | 200 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser til svar på Venstres spørsmål nr. 258 i forbindelse med statsbudsjettet for 2014, hvor det framgår at Investinor har om lag 2,85 mrd. kroner i ubrukt investeringskapital. Dette medlem mener det vil være mye mer målrettet å bruke 2,5 mrd. kroner av disse ubrukte midlene i et nytt investeringsselskap i norsk fornybar energiproduksjon, jf. forslag under kap. 2425 under.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | Innovasjon Norge | ||
96 | Egenkapital, Investinor AS | -2 500 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre mener at det er spesielt viktig at Norge i framtiden satser spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig investeringsselskap «Norsk Fornybar AS» som har som formål å investere i større pilotprosjekter innenfor utvikling av fornybar energi, bl.a. innenfor havvind, jordvarme, hydrogen, pumpekraftverk og bølgekraft. Venstre foreslår derfor at selskapet i første omgang tilføres en egenkapital på 3 mrd. kroner hvorav 2,5 mrd. kroner overføres fra ubrukt investeringskapital i Investinor.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2425 | Norsk Fornybar | ||
91 | Egenkapital | 3 000 000 000» |
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til det fremforhandlede budsjettforliket og foreslår å redusere avdragsbevilgningen med 17 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) grunnet 0,25 prosentpoeng redusert rentemargin.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger, og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 62 797 mill. kroner i 2014. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til de foregående merknader og forslag under lånetransaksjoner. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap. 5999 post 90 settes til kr 62 790 370 000, som er 7 mill. kroner lavere enn regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | Statslånemidler | ||
90 | Lån | 68 580 373 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er glad for at Stortinget i løpet av forrige stortingsperiode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005), Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner, om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond til 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet bidro med 59,5 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2013. Behovet er imidlertid langt større. Med dagens bevilgningsnivå til kulturminnevern vil man ikke nå Stortingets målsetting om at det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ikke skal overstige 0,5 pst. årlig innen 2020.
Dette medlem viser til at tapet i dag er anslått å ligge på 1,5 pst. Med dette som bakgrunn mener dette medlem det er uforståelig at regjeringen Stoltenberg II i statsbudsjettet for 2013 foreslo omlegging av Norsk kulturminnefond og tilbakeføring av fondskapitalen til statskassen. Fondet ble opprettet av et enstemmig storting for 10 år siden, og hver bevilget krone fra fondet har utløst det dobbelte i private midler, en effekt det må være viktig å anspore til også i fremtiden.
Dette medlem mener omlegging av fondet medfører redusert langsiktighet når man nå skal være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dette medlem mener Norsk kulturminnefond bør gjenopprettes som fond i statsbudsjettet for 2015.
Fraksjonenes forslag til bevilgninger. Avvik fra regjeringens forslag
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | Komiteens tilråding (H, FrP, KrF) | Komiteens mindretall (A, Sp, SV) | Komiteens mindretall (V) | |
Utgifter lånetransaksjoner (i hele tusen kroner) | |||||||
161 | Næringsutvikling | ||||||
95 | NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland | 922 500 | 922 500 (0) | 885 000 (-37 500) | 922 500 (0) | ||
614 | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | ||||||
90 | Utlån | 18 400 000 | 18 400 000 (0) | 26 500 000 (+8 100 000) | 18 400 000 (0) | ||
1331 | Infrastrukturfond | ||||||
95 | Innskudd av fondskapital | 20 000 000 | 20 000 000 (0) | 0 (-20 000 000) | 20 000 000 (0) | ||
1825 | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | ||||||
95 | Kapitalinnskudd | 5 000 000 | 5 000 000 (0) | 5 000 000 (0) | 10 000 000 (+5 000 000) | ||
2410 | Statens lånekasse for utdanning | ||||||
90 | Økt lån og rentegjeld | 21 797 935 | 21 797 935 (0) | 21 610 805 (-187 130) | 21 880 935 (+83 000) | ||
2412 | Husbanken | ||||||
90 | Lån fra Husbanken | 19 937 000 | 19 913 000 (-24 000) | 19 889 000 (-48 000) | 19 937 000 (0) | ||
2421 | Innovasjon Norge | ||||||
95 | Egenkapital, Såkornfond | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 200 000 (+200 000) | ||
96 | Egenkapital, Investinor AS | 0 | 0 (0) | 0 (0) | -2 500 000 (-2 500 000) | ||
2425 | Norsk Fornybar | ||||||
91 | Egenkapital | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 3 000 000 (+3 000 000) | ||
Sum utgifter rammeområde 0 | 150 660 295 | 150 636 295 (-24 000) | 138 487 665 (-12 172 630) | 156 443 295 (+5 783 000) | |||
Inntekter lånetransaksjoner (i hele tusen kroner) | |||||||
3560 | Sametinget | ||||||
95 | Fondskapital Samefolkets fond | 75 000 | 75 000 (0) | 0 (-75 000) | 75 000 (0) | ||
3567 | Nasjonale minoriteter | ||||||
95 | Fondskapital Romanifolket/taternes kulturfond | 75 000 | 75 000 (0) | 0 (-75 000) | 75 000 (0) | ||
3614 | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | ||||||
90 | Tilbakebetaling av lån | 10 000 000 | 10 000 000 (0) | 10 200 000 (+200 000) | 10 000 000 (0) | ||
3928 | Marin forskning og utvikling | ||||||
90 | Tilbakebetaling lån fra Nofima | 4 284 | 4 284 (0) | 0 (-4 284) | 4 284 (0) | ||
4023 | Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU | ||||||
90 | Tilbakebetaling lån fra Nofima | 0 | 0 (0) | 4 284 (+4 284) | 0 (0) | ||
4533 | Sametinget | ||||||
95 | Fondskapital Samefolkets fond | 0 | 0 (0) | 75 000 (+75 000) | 0 (0) | ||
4540 | Nasjonale minoriteter | ||||||
95 | Fondskapital Romanifolket/taternes kulturfond | 0 | 0 (0) | 75 000 (+75 000) | 0 (0) | ||
5312 | Husbanken | ||||||
90 | Avdrag | 10 574 000 | 10 557 000 (-17 000) | 10 540 000 (-34 000) | 10 574 000 (0) | ||
5999 | Statslånemidler | ||||||
90 | Lån | 62 797 373 | 62 790 373 (-7 000) | 50 458 743 (-12 338 630) | 68 580 373 (+5 783 000) | ||
Sum inntekter rammeområde 0 | 150 660 295 | 150 636 295 (-24 000) | 138 487 665 (-12 172 630) | 156 443 295 (+5 783 000) | |||
Sum netto rammeområde 0 | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
Komiteen viser til at forslag til bevilgninger vedrørende 90-postene fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, og med subsidiær støtte fra medlemmet fra Venstre, er ført opp under kapittel 12 Komiteens tilråding. Forslag til bevilgninger fra komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Senterpartiet, samt primærforslag fra komiteens medlem fra Venstre, er ført opp under kapittel 11 Forslag fra mindretall.