Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

6. Statsbudsjettets 90-poster

Oversikt over budsjettkapitler og poster – lånetransaksjoner

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

Utgifter i hele kroner

Utenriksdepartementet

100

Utenriksdepartementet

360 000

90

Lån til norske borgere i utlandet

360 000

161

Næringsutvikling

922 500 000

95

NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

922 500 000

Arbeids- og sosialdepartementet

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

18 400 000 000

90

Utlån, overslagsbevilgning

18 400 000 000

Helse- og omsorgsdepartementet

732

Regionale helseforetak

2 500 000

91

Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning

2 500 000

Samferdselsdepartementet

1331

Infrastrukturfond

20 000 000 000

95

Innskudd av fondskapital

20 000 000 000

Olje- og energidepartementet

1825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

5 000 000 000

95

Kapitalinnskudd

5 000 000 000

1826

Statnett SF

3 250 000 000

90

Innskuddskapital

3 250 000 000

Statsbankene

2410

Statens lånekasse for utdanning

21 797 935 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

21 797 935 000

2412

Husbanken

19 937 000 000

90

Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning

19 937 000 000

2421

Innovasjon Norge

41 750 000 000

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

41 750 000 000

2426

SIVA SF

100 000 000

90

Lån, overslagsbevilgning

100 000 000

2429

Eksportkreditt Norge AS

19 500 000 000

90

Utlån

19 500 000 000

Sum utgifter

150 660 295 000

Inntekter i hele kroner

Inntekter under departementene

3100

Utenriksdepartementet

318 000

90

Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

318 000

3560

Sametinget

75 000 000

95

Fondskapital Samefolkets fond

75 000 000

3567

Nasjonale minoriteter

75 000 000

95

Fondskapital Romanifolket/taternes kulturfond

75 000 000

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

10 000 000 000

90

Tilbakebetaling av lån

10 000 000 000

3732

Regionale helseforetak

676 000 000

90

Avdrag på investeringslån tom. 2007

676 000 000

3928

Marin forskning og utvikling

4 284 000

90

Tilbakebetaling lån fra Nofima

4 284 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

1 825 000 000

96

Salg av aksjer

25 000 000

97

Salg av EWOS

1 800 000 000

4162

Statskog SF - forvaltning av statlig eierskap

50 000 000

90

Avdrag på lån

50 000 000

4312

Oslo Lufthavn AS

444 400 000

90

Avdrag på lån

444 400 000

4322

Svinesundsforbindelsen AS

25 000 000

90

Avdrag på lån

25 000 000

4840

CO2-håndtering

2 000 000 000

95

Fondskapital

2 000 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

13 453 520 000

90

Redusert lån og rentegjeld

8 253 202 000

93

Utdanningslån

5 200 318 000

5312

Husbanken

10 574 000 000

90

Avdrag

10 574 000 000

5325

Innovasjon Norge

42 210 000 000

90

Avdrag på utestående fordringer

42 200 000 000

91

Tilbakeført kapital, såkornfond

10 000 000

5326

SIVA SF

100 000 000

90

Avdrag på utestående fordringer

100 000 000

5329

Eksportkreditt Norge AS

6 350 000 000

90

Avdrag på utestående fordringer

6 350 000 000

5341

Avdrag på utestående fordringer

300 000

95

Avdrag på lån til andre stater

300 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5460

Garanti-instituttet for eksportkreditt

100 000

91

Avdrag på lån til byggelånsgarantiordningen

100 000

Statslånemidler

5999

Statslånemidler

62 797 373 000

90

Lån

62 797 373 000

Sum inntekter

150 660 295 000

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII under kapittel 11 Komiteens tilråding pkt. B. Vedtak utenfor rammeområdene.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til klimaforliket i Stortinget våren 2012, hvor det ble enighet om å etablere fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas Grunnfond med to deler. En del som skulle ivareta Enovas tradisjonelle oppgaver, og en som skulle ivareta den nye satsingen på klimateknologi.

Dette medlem viser til at avkastningen fra et fondsnivå som går utover et nivå på 25 mrd. kroner, skal brukes til å finansiere klimateknologisatsingen.

Dette medlem viser til at det i forliket ble enighet om å trappe opp fondskapitalen til 50 mrd. kroner i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner i 2013, 5 mrd. kroner i 2014 og 5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner i 2016.

Dette medlem viser til at satsingen på klimateknologi skal ha som mål å redusere klimagassutslipp og gi varige energibesparelser i industrien gjennom å utvikle og ta i bruk teknologier som kan bidra til dette. Det legges til grunn at satsingen rettes inn mot utvikling av ny teknologi og støtte til teknologier nær markedsintroduksjon, bl.a. skal Enova kunne gi støtte til investeringer i fullskala produksjonslinjer.

Dette medlem viser til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og regjeringens politiske plattform, hvor det understrekes at avkastningen fra miljøteknologifondet skal økes.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i større grad utnytte det lønnsomme energipotensialet innen vann, vind og bio, samt drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer lønnsomme og effektive. Dette medlem mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som stimulerer til å utløse/fremskynde investeringer i fornybar energi. Det er viktig at bransjen ikke setter prosjekter på vent inntil ordningen med teknologinøytrale grønne sertifikater er på plass. Fornybarfondet bør derfor styrkes for å kunne utløse flere investeringer. Dette medlem foreslår på den bakgrunn å øke fondskapitalen med 5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem forutsetter at regjeringen dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte som er i tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges til grunn i ordningen med grønne sertifikater.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1825

Omlegging av energibruk og energiproduksjon

95

Kapitalinnskudd

10 000 000 000»

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2014 bl.a. foreslår å opprette 2000 flere studieplasser og innføre 11 måneders studiestøtte. Samlet vil disse forslagene ha innvirkning på bevilgningene på post 90 under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

21 880 935 000»

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til det fremforhandlede budsjettforliket og foreslår å redusere overslagsbevilgningen med 24 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) grunnet 0,25 prosentpoeng redusert rentemargin.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B. Vedtak utenfor rammeområdene.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke at de usikre økonomiske tidene vi går inn i fordrer at vi er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet opp mot det internasjonale markedet. Dette medlem mener at det for å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring.

Dette medlem foreslår derfor å opprette et nytt såkornfond rettet mot TTO-er og inkubatorer på 200 mill. kroner for å stimulere til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

95

Egenkapital, Såkornfond

200 000 000»

Komiteens medlem fra Venstre viser til svar på Venstres spørsmål nr. 258 i forbindelse med statsbudsjettet for 2014, hvor det framgår at Investinor har om lag 2,85 mrd. kroner i ubrukt investeringskapital. Dette medlem mener det vil være mye mer målrettet å bruke 2,5 mrd. kroner av disse ubrukte midlene i et nytt investeringsselskap i norsk fornybar energiproduksjon, jf. forslag under kap. 2425 under.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

96

Egenkapital, Investinor AS

-2 500 000 000»

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er spesielt viktig at Norge i framtiden satser spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig investeringsselskap «Norsk Fornybar AS» som har som formål å investere i større pilotprosjekter innenfor utvikling av fornybar energi, bl.a. innenfor havvind, jordvarme, hydrogen, pumpekraftverk og bølgekraft. Venstre foreslår derfor at selskapet i første omgang tilføres en egenkapital på 3 mrd. kroner hvorav 2,5 mrd. kroner overføres fra ubrukt investeringskapital i Investinor.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2425

Norsk Fornybar

91

Egenkapital

3 000 000 000»

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til det fremforhandlede budsjettforliket og foreslår å redusere avdragsbevilgningen med 17 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) grunnet 0,25 prosentpoeng redusert rentemargin.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger, og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 62 797 mill. kroner i 2014. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til de foregående merknader og forslag under lånetransaksjoner. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap. 5999 post 90 settes til kr 62 790 370 000, som er 7 mill. kroner lavere enn regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5999

Statslånemidler

90

Lån

68 580 373 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er glad for at Stortinget i løpet av forrige stortingsperiode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005), Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner, om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond til 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet bidro med 59,5 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2013. Behovet er imidlertid langt større. Med dagens bevilgningsnivå til kulturminnevern vil man ikke nå Stortingets målsetting om at det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ikke skal overstige 0,5 pst. årlig innen 2020.

Dette medlem viser til at tapet i dag er anslått å ligge på 1,5 pst. Med dette som bakgrunn mener dette medlem det er uforståelig at regjeringen Stoltenberg II i statsbudsjettet for 2013 foreslo omlegging av Norsk kulturminnefond og tilbakeføring av fondskapitalen til statskassen. Fondet ble opprettet av et enstemmig storting for 10 år siden, og hver bevilget krone fra fondet har utløst det dobbelte i private midler, en effekt det må være viktig å anspore til også i fremtiden.

Dette medlem mener omlegging av fondet medfører redusert langsiktighet når man nå skal være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dette medlem mener Norsk kulturminnefond bør gjenopprettes som fond i statsbudsjettet for 2015.

Fraksjonenes forslag til bevilgninger. Avvik fra regjeringens forslag

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

Komiteens tilråding

(H, FrP, KrF)

Komiteens mindretall (A, Sp, SV)

Komiteens mindretall (V)

Utgifter lånetransaksjoner (i hele tusen kroner)

161

Næringsutvikling

95

NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

922 500

922 500

(0)

885 000

(-37 500)

922 500

(0)

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

90

Utlån

18 400 000

18 400 000

(0)

26 500 000

(+8 100 000)

18 400 000

(0)

1331

Infrastrukturfond

95

Innskudd av fondskapital

20 000 000

20 000 000

(0)

0

(-20 000 000)

20 000 000

(0)

1825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

95

Kapitalinnskudd

5 000 000

5 000 000

(0)

5 000 000

(0)

10 000 000

(+5 000 000)

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld

21 797 935

21 797 935

(0)

21 610 805

(-187 130)

21 880 935

(+83 000)

2412

Husbanken

90

Lån fra Husbanken

19 937 000

19 913 000

(-24 000)

19 889 000

(-48 000)

19 937 000

(0)

2421

Innovasjon Norge

95

Egenkapital, Såkornfond

0

0

(0)

0

(0)

200 000

(+200 000)

96

Egenkapital, Investinor AS

0

0

(0)

0

(0)

-2 500 000

(-2 500 000)

2425

Norsk Fornybar

91

Egenkapital

0

0

(0)

0

(0)

3 000 000

(+3 000 000)

Sum utgifter rammeområde 0

150 660 295

150 636 295

(-24 000)

138 487 665

(-12 172 630)

156 443 295

(+5 783 000)

Inntekter lånetransaksjoner (i hele tusen kroner)

3560

Sametinget

95

Fondskapital Samefolkets fond

75 000

75 000

(0)

0

(-75 000)

75 000

(0)

3567

Nasjonale minoriteter

95

Fondskapital Romanifolket/taternes kulturfond

75 000

75 000

(0)

0

(-75 000)

75 000

(0)

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

90

Tilbakebetaling av lån

10 000 000

10 000 000

(0)

10 200 000

(+200 000)

10 000 000

(0)

3928

Marin forskning og utvikling

90

Tilbakebetaling lån fra Nofima

4 284

4 284

(0)

0

(-4 284)

4 284

(0)

4023

Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

90

Tilbakebetaling lån fra Nofima

0

0

(0)

4 284

(+4 284)

0

(0)

4533

Sametinget

95

Fondskapital Samefolkets fond

0

0

(0)

75 000

(+75 000)

0

(0)

4540

Nasjonale minoriteter

95

Fondskapital Romanifolket/taternes kulturfond

0

0

(0)

75 000

(+75 000)

0

(0)

5312

Husbanken

90

Avdrag

10 574 000

10 557 000

(-17 000)

10 540 000

(-34 000)

10 574 000

(0)

5999

Statslånemidler

90

Lån

62 797 373

62 790 373

(-7 000)

50 458 743

(-12 338 630)

68 580 373

(+5 783 000)

Sum inntekter rammeområde 0

150 660 295

150 636 295

(-24 000)

138 487 665

(-12 172 630)

156 443 295

(+5 783 000)

Sum netto rammeområde 0

0

0

(0)

0

(0)

0

(0)

Komiteen viser til at forslag til bevilgninger vedrørende 90-postene fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, og med subsidiær støtte fra medlemmet fra Venstre, er ført opp under kapittel 12 Komiteens tilråding. Forslag til bevilgninger fra komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Senterpartiet, samt primærforslag fra komiteens medlem fra Venstre, er ført opp under kapittel 11 Forslag fra mindretall.