Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

7. Særavgifter

Særavgifter omfatter flere kategorier avgifter, og kan ha ulike formål. I tillegg til å skaffe inntekter til staten kan særavgiftene også være virkemidler for å sikre at samfunnets kostnader ved bruk av for eksempel helse- og miljøskadelige produkter er inkludert i prisene på slike produkter. Inntektene fra særavgifter går til statskassen uten noen form for øremerking. De fleste særavgifter på varer beregnes kun i ett ledd, i motsetning til merverdiavgiften som beregnes i alle ledd i omsetningskjeden.

Særavgiftene vedtas av Stortinget i plenum for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Stortingsvedtakene inneholder også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover, blant annet lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.

Etter Stortingets avgiftsvedtak er verneverdige fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren fritatt for avgift. Fritaket omfatter CO2-avgift, svovelavgift, grunnavgift på mineralolje, smøreoljeavgift, elavgift og NOX-avgift og er nærmere regulert i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter kapittel 4-1. Fritaket gjennomføres som en refusjonsordning administrert av avgiftsmyndighetene.

Prinsippet om at forurenser skal betale, tilsier at fritaket oppheves. Avgiftsmyndighetene har ikke kulturminnefaglig kompetanse, og direkte støtte over budsjettets utgiftsside vil være mer målrettet og effektivt. Det foreslås derfor at avgiftsfritaket oppheves, og at det økte provenyet på om lag 7 mill. kroner påløpt og bokført i 2014 benyttes til en tilskuddsordning administrert av kulturminnemyndighetene. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Miljøverndepartementet.

Forslaget innebærer oppheving av følgende bestemmelser: Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft § 2 første ledd bokstav j, Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. § 2 første ledd bokstav l, Stortingets vedtak om avgift på smøreolje § 2 første ledd bokstav j, Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter § 3 første ledd bokstav d, Stortingets vedtak om svovelavgift § 2 første ledd bokstav i og Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOX § 2 første ledd bokstav d.

Avgiften på alkoholholdige drikkevarer er inndelt i tre grupper. Den første omfatter brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 volumprosent alkohol, den andre annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol, mens gruppe tre omfatter annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 volumprosent alkohol. Avgiftsgruppene omtales som henholdsvis brennevin, vin og øl.

Avgiftene på brennevin og vin avhenger lineært av alkoholinnholdet. Svakvin, sterkvin og øl over 4,7 volumprosent (sterkøl) avgiftslegges likt når de har samme alkoholstyrke, mens brennevin avgiftslegges høyere per volumprosent og liter enn de øvrige alkoholholdige drikkevarene.

Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige drikkevarer prisjusteres fra 2013 til 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Avgiften på tobakksvarer mv. er en kvantumsavgift som er delt inn i seks avgiftsgrupper: sigarer, sigaretter, røyketobakk, snus, skrå og sigarettpapir/-hylser.

Regjeringen foreslår å prisjustere avgiftene på tobakksvarer for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Gjeldende avgiftsvedtak § 1 annet ledd og tredje ledd om hva som menes med en sigarett mv. foreslås ikke videreført. Tilsvarende bestemmelser vil i stedet bli fastsatt i særavgiftsforskriften.

Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige og bruksavhengige avgifter. Avgiftene på motorvogner mv. (kap. 5536) er ikke-bruksavhengige og er hovedsakelig fiskalt begrunnet. Disse omfatter engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. De bruksavhengige avgiftene omfatter veibruksavgiften på bensin og autodiesel (kap. 5538 post 70 og 71).

Engangsavgiftens hovedformål er å skaffe staten inntekter. Avgiften skal også ta hensyn til miljø og sikkerhet. I tillegg er det lagt noe vekt på fordelingshensyn og at kostnadene ved å administrere avgiften holdes lavest mulig.

Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering i det sentrale motorvognregisteret. Den pålegges alle biler unntatt større lastebiler og busser med lengde over 6 meter og med mer enn 17 seteplasser. De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i ni avgiftsgrupper med til dels ulike satser og/eller beregningsgrunnlag. Avgiftsberegningen skjer på bakgrunn av data fra motorvognregisteret, som igjen er hentet fra typegodkjenningen.

For kjøretøy i avgiftsgruppe a (personbiler mv.) beregnes engangsavgiften på grunnlag av kjøretøyenes CO2-utslipp, NOX-utslipp, motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy som ikke har oppgitt CO2-utslipp, beregnes avgiften isteden på grunnlag av slagvolum. Dette gjelder i første rekke eldre bruktimporterte biler. Det er ikke nær sammenheng mellom slagvolum og CO2-utslipp. Det er imidlertid gjort noen tilpasninger i slagvolumkomponenten for å etterligne CO2-komponenten, blant annet ved ulike satser for bensin- og dieselbiler.

For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j (varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe a. I avgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe f (motorsykler) benyttes slagvolum og motoreffekt som beregningsgrunnlag, sammen med en stykkavgift. I avgiftsgruppe g (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt. Kjøretøy i avgiftsgruppe i (veteranbiler) ilegges kun en stykkavgift.

Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom de ulike avgiftsgruppene. Forslag til avgiftssatser for 2014 framgår av avgiftsvedtaket § 2. Utviklingen i registrerte kjøretøy, tidligere endringer i engangsavgiften og virkninger av disse, endringer i engangsavgiften for 2014, vrakpantavgift, bruksfradrag og statusendring av kjøretøy, midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn og refusjon av engangsavgiften ved eksport av kjøretøy er omtalt i Prop. 1 LS (2013–2014) punkt 7.4.2.

Årsavgiften er en fiskal avgift som pålegges ulike typer kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg. Avgiften er delt inn i fire avgiftsgrupper med ulike satser, avhengig av type kjøretøy. Inndelingen er gitt i gjeldende avgiftsvedtak § 1 og er som følger (gjeldende satser i parentes):

  • Personbiler, varebiler, campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker for kjøretøy (3 425 kroner for dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter per år. 2 940 kroner for de øvrige kjøretøyene i denne klassen, samt årsprøvekjennemerker for kjøretøy).

  • Campingtilhengere med egenvekt over 350 kg (1 100 kroner per år).

  • Motorsykler (1 800 kroner per år).

  • Traktorer, mopeder, veterankjøretøy mv. (415 kroner per år).

Med virkning fra 1. januar 2008 ble årsavgiften miljødifferensiert ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk 430 kroner høyere årsavgift enn andre kjøretøy i avgiftgruppe 1. Differensieringen ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler.

Det foreslås at satsene prisjusteres for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift. Avgiften gjaldt tidligere alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 12 tonn og over, men fra 1. januar 2006 ble avgiften utvidet til å gjelde alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg og over.

Motorvogner som er 30 år eller eldre er fritatt for vektårsavgift. Det er gitt tilsvarende lempninger i årsavgiften og i omregistreringsavgiften. Ingen av regelsettene inneholder bestemmelser for hvordan alderen på kjøretøyene skal beregnes. I praksis legges tidspunktet for første gangs registering til grunn, med den justering at kjøretøyene anses å være 30 år allerede 1. januar det året motorvognen oppnår 30 års registreringstid. Departementet foreslår å endre regelverket i tråd med gjeldende praksis. Endringen vil skje i forskrift.

Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter kjøretøyets totalvekt, fjæringssystem og antall aksler. Denne graderingen er utformet slik at det tas hensyn til veislitasje. Det foreslås at satsene prisjusteres for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Den miljødifferensierte årsavgiften graderes etter kjøretøyets totalvekt og hvilke utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Utslippskravene følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering som stiller krav til maksimalt utslipp av blant annet nitrogendioksider og partikler. Satsene for den miljødifferensierte årsavgiften er lave sammenlignet med miljøulempene som kjøretøyene forårsaker. Regjeringen foreslår å øke satsene i miljødelen av vektårsavgiften med 25 pst. fra 1. januar 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Dette vil bidra til at det velges nyere kjøretøy som oppfyller strengere miljøstandarder. Provenyet fra økningen foreslås benyttet til å fjerne omregistreringsavgiften for kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg og over. Dette er dermed en provenynøytral omlegging hvor de uheldige virkningene av omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy fjernes helt. Det er også en omlegging i miljøvennlig retning som gir om lag uendret avgiftsbelastning for lastebilnæringen.

Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning av kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet (brukte kjøretøy). Det skal imidlertid betales en særavgift ved omregistrering av slike kjøretøy. Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten, er delt i fire grupper:

  • a) Mopeder, motorsykler mv.

  • b) Personbiler og busser

  • c) Lastebiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler mv.

  • d) Biltilhengere, semitrailere mv.

Avgiften er gradert etter vekt og alder på bilen.

Omregistreringsavgiften har flere uheldige virkninger. For typiske næringskjøretøy gir de høye avgiftssatsene blant annet insentiver til omsetning utenfor Norge. Avgiften gir også importerte bruktbiler en konkurransefordel sammenlignet med tilsvarende bruktbiler som omsettes i Norge. Det har tidligere blitt vurdert å erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på avansen ved bruktbilomsetning, men det ble ikke vurdert som hensiktsmessig å gå videre med en slik omlegging, se omtale i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Omregistreringsavgiften er imidlertid redusert med samlet sett om lag 600 mill. kroner i 2012 og 2013. Avgiftssatsene for typiske næringskjøretøy og tilhengere er redusert mest.

Regjeringen foreslår ytterligere reduksjoner i omregistreringsavgiften i 2014. Satsene foreslås redusert med i gjennomsnitt 12,5 prosent reelt. Enkelte satser reduseres mer enn andre. Avgiftssatsene for typiske næringskjøretøy, dvs. lastebiler, varebiler mv. (gruppe c), med egenvekt over 3 000 kg, reduseres kraftig. Avgiften for de fleste tilhengere (gruppe d) reduseres også kraftig, ved at det foreslås en felles lav avgiftssats på 700 kroner for tilhengere. Enkelte satser som i utgangspunktet er relativt lave, holdes nominelt uendret. Øvrige satser, som satsene for personbiler registrert etter 2003, reduseres med om lag 14 prosent reelt. Endringen anslås å redusere inntektene fra omregistreringsavgiften med om lag 250 mill. kroner påløpt og bokført i 2014.

Regjeringen foreslår i tillegg å fjerne omregistreringsavgiften for kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg eller høyere. Dette vil fjerne de uheldige virkningene av omregistreringsavgiften for disse kjøretøyene. Slike kjøretøy antas i all hovedsak å bli benyttet i næringsvirksomhet, og ville derfor ikke blitt belastet en merverdiavgift på avansen ved bruktbilomsetning. Endringen foreslås finansiert ved å øke miljødelen i vektårsavgiften. Det foreslås også å flytte busser med tillatt totalvekt under 7 500 kg fra gruppen for personbiler mv. (gruppe b) til gruppen for typiske næringskjøretøy (gruppe c). Dette gir lavere avgift ved omregistrering av busser. Se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Avgiften på båtmotorer ble innført i 1978. Avgiften skal skaffe staten inntekter og bidra til å redusere støy og stor fart på sjøen gjennom å vri etterspørselen over til mindre motorer.

Avgiftsplikten omfatter båtmotorer (framdriftsmotorer) med minst ni hestekrefter, herunder motorer som er montert i båt.

Det gis fritak for motorer som leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret og skipsregisteret (med unntak av fritidsbåter) samt Forsvarets marinefartøy. Dette følger av Stortingets vedtak om båtmotoravgift § 2. Fritaket omfatter i tillegg til importør og produsent også motorer som leveres fra forhandler. Det foreslås å presisere dette også i forskrift.

Avgiftsplikten omfatter også motorer i vannscootere og lignende fartøy, og dette presiseres derfor i avgiftsvedtaket. Presiseringen blir også innarbeidet i særavgiftsforskriften § 3-15-1.

Båtmotoravgiften er i 2013 på 158,50 kroner per hk. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Generell veibruksavgift og veibruksavgift på bensin og autodiesel er omtalt i proposisjonens punkt 7.6.

Det foreslås å innføre krav om at biodiesel som ilegges redusert sats i veibruksavgiften på drivstoff skal oppfylle bærekraftskriteriene. Endringen er innarbeidet i avgiftsvedtaket § 1. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Regjeringen foreslår å øke den ordinære satsen i 2014 med 1,12 øre per kWh utover prisjustering. Se forslag til avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det å oppheve fritaket for elektrisk kraft som brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, jf. omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.

Den ordinære avgiftssatsen i 2013 er 1,018 kroner per liter. Det foreslås at den generelle avgiftssatsen prisjusteres for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det å oppheve fritaket for mineralolje som brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, jf. omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.

Avgiftsplikten omfatter motor- og girsmøreoljer, industrielle smøreoljer, hydrauliske oljer, mineraloljebaserte smøreoljer samt tilsvarende produkter av annen opprinnelse. Avgiftssatsen i 2013 er 1,90 kroner per liter.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det å oppheve fritaket for smøreolje som brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, jf. omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.

CO2-avgiften på mineralske produkter og CO2-avgiften på utslipp fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble innført i 1991. Avgiftenes formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagassen CO2.

CO2-avgiften på mineralske produkter omfatter mineralolje, bensin og gass.

CO2-avgiften på mineralske produkter er hjemlet i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, mens CO2-avgiften på sokkelen er hjemlet i Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiftene oppkreves etter henholdsvis lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.

Regjeringen vil styrke miljøprofilen i avgiftsopplegget gjennom å øke og utvide avgiftene på klimagasser fra 2014. Det foreslås blant annet å øke den generelle satsen i CO2-avgiften på mineralolje og gass til om lag 330 kroner per tonn CO2. Autodiesel som ilegges veibruksavgift, holdes utenfor avgiftsøkningen, mens satsene for innenriks luftfart økes med om lag 50 kroner per tonn CO2. Forslagene anslås å gi en netto provenyøkning på om lag 575 mill. kroner påløpt og 525 mill. kroner bokført når det tas hensyn til kompensasjoner på utgiftssiden. Fiske og fangst i nære farvann får en økning i effektiv avgift til 98 kroner per tonn CO2. Samtidig økes fiskerfradraget.

Tabell 7.2 i proposisjonen viser forslag til CO2-avgiftssatser for 2014. Her framkommer også avgiftssatsene målt i kroner per tonn CO2. De ulike elementene i CO2-avgiftene er omtalt nærmere i proposisjonens punkt 7.9.2 under overskriftene CO2-avgift på mineralolje, CO2-avgift på bensin, CO2-avgift på naturgass og LPG, CO2-avgift i petroleumsvirksomheten, utslipp av klimagasser og kvoteprisen.

Svovelavgiften på mineralske produkter ble innført i 1970. Avgiften skal bidra til å redusere utslippene av svovel.

Avgiftssatsen i 2013 er 7,8 øre per liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel. Dette tilsvarer om lag 15,90 kroner per kg SO2 for tungolje.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

I tillegg foreslås det å oppheve fritaket for svovelavgift på mineralolje som brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, se omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.

Avgift på sluttbehandling av avfall ble innført i 1999. Avgiften omfattet både avfall som ble deponert og avfall som gikk til forbrenning. 1. oktober 2010 ble forbrenningsavgiften avviklet. Farlig avfall, avfall som innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning, og avfall som består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass, er fritatt for avgift.

Fra 1. juli 2009 har det vært forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Dette innebærer at avfall som tidligere gikk til deponi, nå må behandles på andre måter. Forbudet fører til redusert metangassutslipp fra deponier og dermed lavere miljøkostnader ved deponering. Deponiavgiften ble derfor redusert med knapt 40 pst. i 2010. I 2013 er avgiftssatsen på deponering av avfall 289 kroner per tonn.

Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall gir forurensningsmyndighetene mulighet til å gi midlertidige dispensasjoner fra deponiforbudet. For biologisk nedbrytbart avfall som leveres til deponi etter dispensasjon, er avgiften 479 kroner per tonn.

I revidert nasjonalbudsjett 2010 ble det varslet en evaluering av miljøkonsekvensene av at forbrenningsavgiften ble fjernet, etter noe tid. Daværende Klima- og forurensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) fikk i 2011 utført en foreløpig evaluering. Den korte tiden som hadde gått, og mangel på data fra den aktuelle perioden, har gjort det vanskelig å avdekke effekter av at avgiften ble opphevet. Det tas derfor sikte på å få gjennomført en ny evaluering. Resultatene vil trolig foreligge slik at de kan legges fram i statsbudsjettet for 2015. Det kan også være naturlig å vurdere avgiften på deponering av avfall. Etter at det ble forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall har avgiften mindre betydning.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Avgiften på de helse- og miljøskadelige kjemikaliene trikloreten (TRI) (post 70) og tetrakloreten (PER) (post 71) ble innført i 2000. Avgiftens formål er å redusere bruken av disse kjemikaliene.

Avgiftsplikten omfatter TRI og PER, herunder gjenvunnet TRI og PER. TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, omfattes også av avgiftsplikten dersom mengden av TRI og PER overstiger henholdsvis 1 pst. og 0,1 pst. av produktets totale vekt. Det gis avgiftsfritak blant annet for TRI og PER som er gjenvunnet til eget bruk.

Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning for avfall som inneholder TRI og som innleveres til godkjent mottaks- eller behandlingsanlegg for farlig avfall. Refusjonsordningen administreres av Miljødirektoratet og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2013–2014) Miljøverndepartementet.

Avgiftssatsene i 2013 er 65,41 kroner per kg ren TRI og PER. Avgiften beregnes på grunnlag av produktets nettovekt og andelen TRI og PER i produktet.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er å redusere utslippene av disse klimagassene ved å stimulere til bruk av alternative gasser med lavere klimaeffekt og til utvikling av ny teknologi som ikke bruker HFK og PFK.

Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Det gis avgiftsfritak blant annet for HFK og PFK som gjenvinnes.

Avgiftssatsene er gradert ut fra gassenes globale oppvarmingspotensiale (GWP). Dette innebærer at satsene på de ulike HFK- og PFK-gassene avhenger av klimaeffekt. Fra 1. januar 2012 ble satsene på HFK og PFK justert slik at de samsvarer med nivået på den generelle satsen i CO2-avgiften på mineralolje. I 2013 tilsvarer avgiften 229 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.

Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning for HFK og PFK som innleveres til godkjent anlegg for destruksjon. Refusjonsordningen administreres av Miljødirektoratet og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2013–2014) Miljøverndepartementet.

Det vises til omtale av økninger i CO2-avgiften i punkt 7.9.2 i proposisjonen. I tråd med dette foreslås det at satsene for HFK og PFK økes slik at de fortsatt samsvarer med nivået på den generelle satsen i CO2-avgiften på mineralolje. Dette innebærer en avgift på 330 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Dette anslås å gi en provenyøkning på om lag 125 mill. kroner påløpt og 115 mill. kroner bokført i 2014. Det vises til forslag til avgiftsvedtak § 1.

Avgiften på utslipp av nitrogenoksider (NOX) ble innført i 2007. Avgiftens formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av NOX og sammen med andre virkemidler bidra til å oppfylle Norges utslippsforpliktelse etter Gøteborgprotokollen. Avgiftsplikten omfatter utslipp av NOX ved energiproduksjon fra

  • framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

  • motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW og

  • fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.

Avgiftsplikten oppstår ved utslipp av NOX. Avgiftssatsen i 2013 er 17,01 kroner per kg utslipp av NOX.

Det gis avgiftsfritak blant annet for utslipp fra fartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk havn, luftfartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn og fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann. Det gis også avgiftsfritak for utslippsenheter som er omfattet av avtale med staten om å gjennomføre tiltak som reduserer NOX-utslippene i samsvar med fastsatte mål. Miljøverndepartementet har inngått avtale med en rekke næringsorganisasjoner der disse forplikter seg til å redusere de årlige utslippene. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har godkjent avgiftsfritaket som lovlig statsstøtte. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Miljøverndepartementet der det framgår at næringslivsorganisasjonene har oppfylt sine reduksjonsforpliktelser for årene 2008–2012, og at vilkåret for avgiftsfritak disse årene dermed er oppfylt.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Videre foreslås en presisering i fritaket for avgift på utslipp av NOX fra utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten. En utslippskilde er den enkelte kjele, motor mv. De øvrige fritakene i § 2 er knyttet til den enkelte utslippsenhet (fartøy, luftfartøy mv.). Det er disse enhetene som er tilsluttet NOX-fondet og som skal registreres hos avgiftsmyndighetene. Det foreslås å endre ordlyden i gjeldende § 2 bokstav e i tråd med dette. Dette innebærer ikke endringer i gjeldende rett. I tillegg foreslås det å oppheve fritaket for avgift på utslipp av NOX fra verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, jf. omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.

Fra 1998 har det vært innkrevet miljø- og kontrollavgift på plantevernmidler. Fra 1999 ble avgiften lagt om til en differensiert miljøavgift. Avgiften ble fram til 2009 innkrevet av Landbruks- og matdepartementet. Fra 2010 ble avgiften omdefinert til en særavgift.

Avgiften er hjemlet i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21 tredje ledd. Avgiften er arealbasert og differensiert etter plantevernmidlenes risiko for å gi helse- og miljøskader. Plantevernmidlene er plassert i sju avgiftsklasser avhengig av helse- og miljørisiko. Nærmere regler om beregning av avgiften er fastsatt i forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler § 30.

Avgiften er et av flere virkemidler som skal redusere risikoen for helse- og miljøskader ved bruk av plantevernmidler. Tall fra Landbruks- og matdepartementet viser at det brukes plantevernmidler med lavere miljø- og helserisiko etter at avgiftssystemet ble lagt om i 1999. Dette er en utvikling som forventes å fortsette.

Nærings- og handelsdepartementet krever inn en avgift på utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum. Avgiften er knyttet til tildeling av konsesjoner med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster. Det er gitt to konsesjoner etter loven, en til Norcem AS og en til Hammerfall Dolomitt AS. I konsesjonene er det vilkår for beregning og innbetaling av avgiften, som fastsettes på grunnlag av uttatt masse. Det vises til forslag til vedtak om avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum.

Nærings- og handelsdepartementet krever videre inn årsavgift for å beholde retten til undersøkelse og utvinning av mineraler etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven). Sammenlignet med 2012, hvor det var en betydelig økning, har det i 2013 vært en klar nedgang i antall søknader om og tildeling av undersøkelsesretter. For 2013 er det så langt innbetalt avgifter for 147 utvinningstillatelser og 2 796 undersøkelsesretter. Det vises til forslag til vedtak om avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett etter mineralloven.

Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført i 1922. Avgiften er først og fremst fiskal, men har også en helsemessig begrunnelse. Avgiftsplikten omfatter sukkervarer, herunder hvit sjokolade, tyggegummi, karameller, pastiller og drops.

Avgiftsplikten omfatter også andre næringsmidler som inneholder kakao. Ulike typer kjeks som søte kjeks, småkaker og vaffelkjeks er også avgiftspliktige på nærmere vilkår. Avgiftsplikten omfatter i tillegg drops, tyggegummi og andre godterier uten innhold av sukker. Det gis avgiftsfritak blant annet for varer som brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer.

Avgiftssatsen i 2013 er 18,56 kroner per kg av varens avgiftspliktige vekt. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Departementet har i lengre tid vurdert mer treffsikre sukkervareavgifter. Det er blant annet vurdert en omlegging til sukkeravgift på mat- og drikkevarer avhengig av sukkerinnhold. Videre er det vurdert å utvide gjeldende avgift til å omfatte flere energirike, næringsfattige produkter enn i dag (blant annet is, kaker, kjeks og søte bakervarer). Alternativene er vurdert som lite hensiktsmessige, jf. omtale i Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll 2013 punkt 11.16. Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) er imidlertid bedt om å vurdere justeringer i avgrensningene. TAD arbeider med sikte på å sende forslag om eventuelle endringer på høring i løpet av høsten 2013.

Avgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at drikkevarer som naturlig inneholder sukker, for eksempel presset fruktjuice, ikke avgiftslegges. Sirup som er tilsatt sukker eller søtstoff til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere mv., omfattes av avgiften. Melkeprodukter som kun er tilsatt en mindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker per liter) og varer i pulverform er fritatt for avgift.

Avgiftsplikten omfatter også alkoholholdige drikkevarer med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, dersom disse er tilsatt sukker eller søtstoff. I all hovedsak produseres alkoholfritt øl uten at sukker eller søtstoff tilsettes.

Avgiftssatsen i 2013 er 3,06 kroner per liter for ferdigvare og 18,68 kroner per liter for konsentrat. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

I avgiftsvedtaket § 1 tredje ledd foreslås det innarbeidet et avgiftsfritak for melkeprodukter tilsatt til og med 15 gram sukker per liter. Forslaget følger i dag av særavgiftsforskriften § 3-4-1 annet ledd bokstav a og innebærer ingen materiell endring.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet og Mattilsynet om en fornyet helsemessig vurdering av bruk av drikkevarer med søtstoff. Vurderingen vil være klar i januar 2014.

Det er fra enkelte hold blitt hevdet at drikkevarer basert på frukt, bær eller grønnsaker bør fritas for avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Begrunnelsen er blant annet at slike drikkevarer inneholder flere sunne næringsstoffer enn for eksempel brus. Departementet viser til at alkoholfrie drikkevarer avgiftslegges når de er tilsatt sukker eller søtstoff. Dette er i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger. Departementet vil likevel vurdere hvordan avgift på alkoholfrie drikkevarer basert på høyt innhold av frukt, bær eller grønnsaker kan reduseres eller fjernes. Næringen vil bli trukket inn i dette arbeidet. En forutsetning for fritak eller lavere sats er at produktet inneholder betydelig mindre mengde tilsatt sukker enn i dag. Saken vil kunne legges fram i revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Avgiften på sukker ble innført i 1981. Avgiften er først og fremst fiskal, men har også en helsemessig begrunnelse.

Avgiftsplikten omfatter sukker (roe- og rørsukker) samt sirup og sukkeroppløsninger. Det gis avgiftsfritak blant annet for sukker som nyttes til ervervsmessig framstilling av varer.

I 2013 er avgiften på sukker 7,18 kroner per kg. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar 1994. Avgiften omfatter emballasje som ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje). Avgiftssatsen i 2013 er 1,08 kroner per enhet. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 3.

Avgiftsvedtaket § 1 første ledd foreslås presisert slik at det går klarere fram at avgiftsplikten kun omfatter drikkevareemballasje som inneholder en drikkevare. Avgiftsplikten er med andre ord ikke ment å omfatte innførsel og innenlandsk produksjon av tomemballasje. Forslaget innebærer ingen materiell endring.

Enkelte små produsenter av drikkevarer har klaget på vedtak om etterberegning av emballasjeavgift og ileggelse av tilleggsavgift. Den næringsdrivende har et selvstendig ansvar for å holde seg orientert om regelverket som gjelder for den virksomhet som drives. Ved manglende eller mangelfull beregning av avgift kan tollregionen foreta etterberegning. Etterberegning skjer uavhengig av subjektiv skyld. Ved avgiftsunndragelse kan det også ilegges tilleggsavgift. Vilkårene er at det foreligger forsett eller uaktsomhet.

Departementet vil likevel vurdere et eventuelt fritak for grunnavgift ved småskalaproduksjon av drikkevarer tappet på engangsemballasje. I påvente av vurderingen vil departementet også vurdere om ilagte tillegg på grunnavgiften kan frafalles i disse sakene.

Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnadene ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Emballasje av glass/metall, plast og kartong/papp har ulike avgiftssatser. Differensieringen er begrunnet med at ulik emballasje gir ulik miljøskade. Miljøavgiften er også gradert slik at emballasje som inngår i godkjente retursystemer får redusert miljøavgiftssats avhengig av returandelen. Ved returandel på 95 pst. eller høyere faller avgiften bort. Det er Miljødirektoratet som godkjenner retursystemer og fastsetter returandelen.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Avgiftsplikten inntrer ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomten. Avgiften utgjør 2,5 pst. av eiendommens salgsverdi. Ved tinglysing av førstegangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales en avgift på 1 000 kroner per hjemmelsoverføring.

Dokumentavgiften følger tinglysingen. Dersom registerfører finner at det ikke skjer en hjemmelsoverføring, utløses heller ikke et krav om dokumentavgift. Av Justisdepartementets rundskriv G-6/2005 framgår at det ikke anses som hjemmelsoverføring dersom en omorganisering bygger på lovfestet selskapsrettslig kontinuitet. Slike omorganiseringer faller utenfor virkeområdet for dokumentavgiften. Utenfor virkeområdet faller også overføring av fast eiendom fra oppløst foretak med begrenset ansvar, som ikke driver etter samvirkeprinsipper, til nystiftet aksjeselskap eller forening, jf. Miljøverndepartementets rundskriv T-4/12.

Tinglysing som ledd i andre omorganiseringer, anses som hjemmelsoverføring og utløser plikt til å betale dokumentavgift. Departementet har igangsatt et arbeid for å vurdere avgiftsplikten ved omorganiseringer som kan gjennomføres uten skattlegging etter reglene i skatteloven kapittel 11 (skattemessig kontinuitet). Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2015.

Departementet foreslår for øvrig å presisere Stortingets vedtak om dokumentavgift § 2 første ledd bokstav d. Etter denne bestemmelsen er egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie, fritatt for avgift. Dersom sameiet består av flere eiendommer, følger det av fast praksis at avgiftsplikten for hver eiendom vurderes separat. Det avgjørende for fritakets størrelse er ikke den ideelle andelen i det totale sameiet, men den ideelle andelen i den enkelte faste eiendom som det overføres hjemmel til. I forslag til avgiftsvedtak § 2 første ledd bokstav d presiseres at det er egen sameieandel i den enkelte faste eiendom som er fritatt for avgift. Forslaget har ikke provenymessige eller administrative konsekvenser.

Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftssatsen for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Samferdselsdepartementet krever inn årlige frekvensavgifter for tillatelser på mobilområdet i frekvensbåndene 450, 900, 1 800 og 2 100 MHz. Frekvensavgiften bestemmes av tildelt frekvensmengde. Det vil i tillegg bli avkrevd avgift for frekvensene som vil bli tildelt i 800 MHz-båndet.

Det foreslås at frekvensavgiftene økes med anslått prisutvikling i 2014. Gjeldende satser for frekvensavgiftene og forslag for 2014 framgår av tabell 7.3 i proposisjonen. Det vises til forslag til vedtak om avgift på frekvenser mv.

Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut femsifrede telefonnummer for salg direkte til sluttbrukere. En sluttbruker som får tildelt et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift for retten til å inneha og bruke nummeret. De femsifrede numrene er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift per nummer varierer mellom om lag 3 000 kroner og om lag 125 000 kroner per år. Det vises til forslag til vedtak om avgift på frekvenser mv.

Samferdselsdepartementet har fullmakt fra Stortinget til å innhente inntekter i 2013 ved tildeling av konsesjoner for frekvenser. Hittil i år er det gjennomført auksjon av frekvenser i 900 MHz-båndet offshore, frekvensbåndene 28, 32 og 38 GHz, 23 GHz-båndet og lokalradioblokka. Samlet innbrakte disse auksjonene i overkant av 10,6 mill. kroner. Frekvensressurser som ble tilgjengelig etter overgang til digitalt fjernsyn, frekvensbåndet 790–862 MHz, samt ledige frekvenser i 900 MHz-båndet og 1 800 MHz-båndet, planlegges tildelt ved auksjon 2. desember i år. Minsteprisen for en 2 x 5 MHz blokk vil være 50 mill. kroner i 800 og 900 MHz-båndene, og 5 mill. kroner i 1 800 MHz-båndet. Minsteprisen for dekningsblokken (2 x 10 MHz) i 800-båndet vil være 40 mill. kroner. Samtlige tillatelsesinnehavere i 800 MHz-båndet skal oppfylle et krav på 40 pst. befolkningsdekning innen fire år. I tillegg har regjeringen besluttet å sette et krav på 98 pst. befolkningsdekning for tillatelsesinnehaver av en frekvensblokk på 10 MHz i 800 MHz-båndet. Dette kravet skal innfris i løpet av fem år etter at tillatelsen er gitt. Inntektene fra auksjonen vil etter planen bli bokført i år. Det vises til forslag til vedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner.

Inntekter ved tildeling av konsesjoner inngår i tilfeldige inntekter (kap. 5309 post 29) som behandles i Innst. 5 S (2013–2014).

Regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke de fleste avgiftssatser med anslått vekst i konsumpriser på 1,6 pst. fra 2013 til 2014. Avgiftssatsene øker dermed like mye som prisene på varer og tjenester generelt. På den måten opprettholdes den reelle verdien av avgiftene. Det er en godt innarbeidet praksis at mengdeavgifter i et referansesystem årlig justeres med forventet prisvekst.

Etter at Nasjonalbudsjettet for 2014 ble lagt fram er anslått konsumprisvekst fra 2013 til 2014 oppjustert med 0,3 prosentenhet, til 1,9 pst. For å opprettholde det samme reelle avgiftsnivået som regjeringen Stoltenberg II, foreslås det at avgiftssatsene blir justert opp tilsvarende. Denne prisjusteringen berører vedtakene for tilnærmet alle særavgifter.

Endringen av avgiftssatsene er anslått å øke de nominelle avgiftsinntektene med om lag 200 mill. kroner bokført i 2014. Fordelingen av inntektene framgår av tabell 7.1 i Prop.1 LS Tillegg 1 (2013–2014). Inntektsanslagene for avgifter som gir relativt lave inntekter, er ikke endret. Det samme gjelder avgifter der avgiftssatsene holdes uendret på grunn av avrundinger. Som nevnt er det reelle avgiftsnivået uendret, og endringene regnes derfor ikke som avgiftsskjerpelser. Dersom avgiftssatsene ikke hadde blitt justert slik regjeringen foreslår, ville det oppstått et inntektstap sammenlignet med et referansesystem med reelt uendrede satser.

Regjeringen Stoltenberg II foreslo flere endringer i engangsavgiften for 2014. Det ble foreslått å nedjustere innslagspunktene i CO2-komponenten, øke satsene for biler med høye CO2-utslipp, øke satsen for NOX-utslipp og øke vektlegging av CO2- og NOX-utslipp i avgiften for varebiler. Dette gir rom for en betydelig reduksjon av effektkomponenten. Det er positivt at det blir mindre lønnsomt å unndra effektavgiften ved å øke motoreffekten på ulovlig vis etter av at bilen er anskaffet. Samtidig økes motivasjonen til valg av biler med lave utslipp. Regjeringen Stoltenberg II foreslo også endringer i engangsavgiften for drosjer som gir redusert avgift blant annet for biler som er egnet til å frakte bevegelseshemmede og store grupper av personer.

Regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke avgiftssatsen for personbiler med CO2-utslipp over 160 g/km og 230 g/km med henholdsvis 5 pst. og 20 pst. reelt. Regjeringen mener satsene for CO2-utslipp allerede er svært høye i disse utslippsintervallene, se figur 7.1 i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014). Satsene for biler med CO2-utslipp over 160 g/km og 230 g/km tilsvarer i dag en CO2-avgift på henholdsvis om lag 7 000 og 11 000 kroner pr. tonn CO2. Det er da tatt hensyn til bilens forventende totale utslipp over levetiden.

Den sterke vektleggingen av CO2-utslipp i engangsavgiften har bidratt vesentlig til nedgangen i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i årene etter 2007. Det er grunn til å forvente at de allerede høye satsene vil bidra sterkt til å redusere CO2-utslippene fra nybilparken også i årene framover. Samtidig mener regjeringen at det er viktig å unngå at avgiften fører til at det blir for dyrt å kjøpe biler som passer den enkeltes behov, som for eksempel store familiebiler. På denne bakgrunn trekker regjeringen forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å øke satsene for CO2-utslipp.

For å beholde inntektene fra engangsavgiften på om lag uendret nivå, foreslår regjeringen en mindre lettelse i effektkomponenten enn det regjeringen Stoltenberg II foreslo. Alle satsene for motoreffekt foreslås redusert med om lag 14 prosent reelt, i stedet for 17 prosent slik regjeringen Stoltenberg II foreslo. De øvrige endringene i engangsavgiften foreslått av regjeringen Stoltenberg II beholdes. Forslag til avgiftssatser følger av avgiftsvedtaket § 2.

Regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke avgiften på elektrisk kraft med 1,12 øre per kWh utover prisjustering. Det ville ha medført at strømregningen økte med om lag 250 kroner for en husholdning med gjennomsnittlig strømforbruk.

Avgiften på elektrisk kraft har ikke vært økt reelt siden 2001. Avgiftsøkningen fra 1. januar 2001 ble i hovedsak reversert av regjeringen Bondevik II i to trinn fram til 1. juni 2002. Siden har avgiftsnivået ligget reelt uendret. Det er ingen hensyn som taler for at avgiftsnivået blir økt for første gang på over tolv år. Ordningen med elsertifikater, som ble innført 1. januar 2012, innebærer at strømkundene betaler for ny fornybar kraft ved at kraftleverandørene legger kostnaden ved kjøpe elsertifikater inn i strømprisen.

Regjeringen trekker derfor forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å øke avgiften på elektrisk kraft. Dette reduserer provenyet med om lag 725 mill. kroner påløpt og 550 mill. bokført i 2014 sammenlignet med budsjettforslaget til regjeringen Stoltenberg II. Forslag til avgiftssatser følger av avgiftsvedtaket § 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til særavgifter etter endringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) med unntak av el-avgiften og mineraloljeavgiften, jf. punkt 7.3.5 og 7.3.6 nedenfor.

Flertallet viser til budsjettforliket mellom disse partiene der el-avgiften økes med 0,56 øre og mineraloljeavgiften økes med 52 øre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag til særavgifter etter endringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) med unntak av engangsavgift på kjøretøy, personbiler mv. Avgiftsgruppe a, avgift på elektrisk kraft og grunnsavgift på mineralolje, jf. punkt 7.3.3, 7.3.5 og 7.3.6 nedenfor. Disse medlemmer viser for øvrig til avgiftstabellen i punkt 3.5 foran i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag til særavgifter etter endringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) med unntak av engangsavgift på kjøretøy, personbiler mv. Avgiftsgruppe a og avgift på elektrisk kraft, jf. punkt 7.3.3 og 7.3.5 nedenfor. Dette medlem viser for øvrig til avgiftstabellen i punkt 3.5 foran i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette medlem å øke avgiftene på tobakk med ca. 10 prosent ut over regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2014, med følgende endringer:

Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt

Kr

Sigarer

2,65

per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter

2,65

per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning

2,65

per gram av pakningens nettovekt

Snus

1,07

per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk

1,07

per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og papirhylser

0,0405

per stk.»

Dette medlem støtter en restriktiv tobakkspolitikk gitt de merkostnader røyking påfører samfunnet i form av helseplager. Dette medlem mener at det, sett i lys av en slik villet politikk, er helt feil å videreføre taxfree-ordning for tobakk ved bl.a. ankomst til norske flyplasser fra utlandet.

Dette medlem vil avvikle denne ordningen og fremmer således følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle ordningen med taxfree-salg av tobakksvarer.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til tobakksavgifter for 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at omregistreringsavgiften har vært langt høyere enn det det koster å gjennomføre en omregistrering. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at avgiften reduseres og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med sikte på endringer for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg. Endringen regjeringen nå foreslår i engangsavgiften er en modifisering av regjeringen Stoltenberg IIs forslag for å unngå at for eksempel store familiebiler blir dyrere på grunn av den kraftige økningen i CO2-komponenten. Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener en omlegging av vektårsavgiften i en mer miljøvennlig retning er et fornuftig grep og er tilfreds med at regjeringen opprettholder dette forslaget og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Stoltenberg II i 2010 gjennomførte en helhetlig gjennomgang av avgiftspolitikken for biler og drivstoff. Bakgrunnen var behovet for en forutsigbar og langsiktig politikk på området, som kunne gi produsenter og brukere av bil og drivstoff nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet i forbindelse med produksjon og kjøp, og ønsket om å legge om avgiftene for å stimulere til en mer miljøvennlig bilbruk og får ned klimagassutslippene fra transportsektoren. Bilavgiftene skal ivareta og balansere ulike, og til dels motstridende hensyn. De skal dekke både direkte og indirekte kostnader ved bilbruk, de skal ivareta miljøhensyn og påvirke holdninger. Samtidig er det viktig at statens inntekter fra avgiftene opprettholdes. Bilavgiftene har de siste to årene samlet sett gått ned.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har lyktes med å gjennomføre en forutsigbar og langsiktig politikk på dette området, som har bidratt til at CO2-utslippene fra nye biler er gått ned med nesten 30 prosent siden 2006.

Disse medlemmer viser i forbindelse til behandlingen av klimameldingen i Stortinget der alle partiene, unntatt Fremskrittspartiet, ble enige om at avgiftsomleggingen av bilavgiftene i retning av mer klima- og miljøfokus skal fortsette. Disse medlemmer synes derfor det er skuffende at regjeringen ikke følger opp klimaforliket i forslaget.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke avgiftssatsen for personbiler med CO2-utslipp over 160 g/km og 230 g/km med henholdsvis 5 prosent og 20 prosent reelt. Engangsavgiften er over flere år under regjeringen Stoltenberg II endret for å styrke motivasjonen til å kjøpe biler med lave CO2-utslipp. De foreslåtte endringene ville bidra ytterligere til det. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg på den ene siden påpeker at regjeringen Stoltenberg IIs sterke vektlegging av CO2-utslipp i engangsavgiften har bidratt vesentlig til nedgangen i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i årene etter 2007. På den annen side mener regjeringen Solberg satsene for CO2-utslipp allerede er svært høye i disse utslippsintervallene, og at det er viktig å unngå at avgiften fører til at det blir for dyrt å kjøpe biler som passer den enkeltes behov, som for eksempel store familiebiler. Regjeringen trekker på den bakgrunnen forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å øke satsene for CO2-utslipp. Disse medlemmer vil påpeke det åpenbare misforholdet mellom regjeringen Solbergs egen understreking av at regjeringen Stoltenberg IIs sterke vektlegging av CO2-utslipp i engangsavgiften har bidratt til vesentlig nedgang i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i årene etter 2007, samarbeidspartienes avtale om at regjeringen Solberg skal føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket, og at regjeringen Solberg nå velger å trekke forslag om å fortsette den omleggingen av bilavgiftene i miljøvennlig retning som regjeringen Stoltenberg II har gjennomført i sin regjeringsperiode. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Solberg med dette forslaget ikke følger opp klimaforliket som sier at avgiftsomleggingen av bilavgiftene i retning av mer klima- og miljøfokus skal fortsette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Som følge av avtalen vil dette medlem slutte seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre støtter den omlegging av engangsavgiften som ble foreslått i Prop. 1 S (2013–2014). Dette medlem mener at dette forslaget er helt i tråd med Venstres tankegang om et grønnere skattesystem. Dette medlem mener derfor det var lite gjennomtenkt og svakt begrunnet av regjeringen å foreslå å reversere dette forslaget i Prop. 1 Tillegg 1 LS (2013–2014).

Dette medlem støtter ikke forslaget fra regjeringen om endringer i omregistreringsavgiften. Dette medlem kan i et miljø- og klimamessig aspekt ikke se hensiktsmessigheten av å redusere avgiften kraftig på tyngre kjøretøy, campingbiler og tilhengere. Dette medlem mener at man heller bør bruke avgiftssystemet til å stimulere innkjøp av nye og mer miljøvennlige biler, heller enn å bruke 250 mill. kroner til å stimulere til kjøp av bruktbiler – spesielt tyngre kjøretøy.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser og regler for omregistreringsavgift for 2014.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette medlem å øke veibruksavgiften på bensin og diesel med om lag 10 prosent. Samtidig vil dette medlem gjeninnføre det tidligere avgiftsfritaket for biodiesel fordi all erfaring tilsier at den avgiftsendringen regjeringen gjorde i 2010, tok bort det kommersielle grunnlaget for utvikling av både første og andre generasjons biodrivstoff i Norge.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2014 med følgende endringer:

  • a) bensin

    • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 5,36

    • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,40

    • 3. annen bensin: kr 5,40

  • b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

    • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel) og biodiesel som ikke oppfyller bærekraftskriteriene: kr 4,36

    • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 4,41

    • 3. annen mineralolje: kr 4,41

    • 4. biodiesel som oppfyller bærekraftskriteriene; kr 0.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser knyttet til veibruksavgift for drivstoff for 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, og er tilfreds med at avgiftsøkningen halveres.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,39 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 LS (2013–2014) og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag om el-avgiften.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke den generelle avgiftssatsen på elektrisk kraft til 14,11 øre/kWh.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 14,11 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for forslaget om å øke den generelle avgiftssatsen på elektrisk kraft med 0,56 øre/kWh til 12,39 øre/kWh for 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en økning av mineraloljeavgiften med 52 øre.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. § 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,557 per liter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet registrerer Senterpartiets merknad nedenfor om økning av mineraloljeavgiften som en del av forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer påpeker at tilleggsproposisjonen fra regjeringen inneholdt skattelettelser for 8 mrd. kroner, og at det fortsatt også etter en økning av mineraloljeavgiften på 600 mill. kroner er betydelige skattelettelser til bedrifter og enkeltpersoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om en økning av mineraloljeavgiften med 52 øre. Dette er antatt å gi et proveny på 600 mill. kroner som disse medlemmer velger å bruke til å øke minstefradraget, jf. Innst. 4 L (2013–2014). Dette innebærer at minstefradraget kan økes tilsvarende 175 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Prop. 1 LS (2013–2014) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014). Dette medlem viser til at forlikspartene er blitt enige om å øke mineralavgiften med 600 mill. kroner. Dette vil gi en betydelig avgiftsøkning for anleggsfirmaer, landbruket og en rekke andre bedrifter. Dette medlem mener at dette er dårlig næringspolitikk og lite treffsikker miljøpolitikk ettersom det er lite sannsynlig at forbruket av mineralolje vil begrenses i noen særlig grad som følge av avgiftsøkningen. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets hjemmeside der partiet skriver at «FrP gikk til valg på å kjempe for lavere skatter og avgifter, og her har vi fått store gjennomslag». Dette medlem noterer seg følgelig at Fremskrittspartiets lovnader om lavere skatter og avgifter antagelig er ment å gjelde privat forbruk i stedet for næringslivet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem en kraftfull økning av grunnavgiften for mineralolje. Skal målene i klimaforliket nås, er det helt avgjørende at fossil energibruk fases ut. Dette medlem foreslår derfor å doble avgiften ved å øke denne med 1 krone literen. Dette medlem peker på at det er en avgiftsøkning mange organisasjoner også tok til orde for under finanskomiteens høring i forbindelse med statsbudsjettet for 2014.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 2,034 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for forslaget om å øke grunnavgiften på mineralolje med 0,52 kr/liter til 1,557 kr/liter for 2014.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften på mineralske produkter med 20 øre literen. Dette medlem foreslår videre å avvikle ordningen med gratis utslippskvoter for gasskraftverk og at gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad ilegges samme avgift som gasskraftverket på Snøhvit, dvs. en økning fra 5 til 98 øre Sm3.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

  • a) mineralolje (generell sats): kr 0,88 per liter.

    Mineralolje til

    • innenriks kvotepliktig luftfart: kr 0,56 per liter,

    • annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 0,84 per liter,

    • treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,

    • fiske og fangst i nære farvann: kr 0,26 per liter,

    • som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 0,82 per liter

  • b) bensin: kr 1,12 per liter,

  • c) naturgass: kr 0,66 per Sm3,

  • d) LPG: kr 0,99 per kg

§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:

For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift med kr 0,98 per standardkubikkmeter.

Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser knyttet til CO2-avgift for 2014.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke svovelavgiften med 5 øre literen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«I Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. Svovelavgift for budsjetterminen 2014 skal § 1 første ledd lyde:

§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 prosent vektandel svovel med 12,9 øre per liter for hver påbegynt 0,25 prosent vektandel svovel.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser knyttet til svovelavgift for 2014.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke avgiftene på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) med ca. 10 prosent.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortingets vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:

§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,355 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potensial) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser knyttet til avgift på HFK og PFK for 2014.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke NOX-avgiften med ca. 10 prosent, eller tilsvarende 2 kroner per kg utslipp.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«I Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOX for budsjetterminen 2014 skal § 1 første ledd lyde:

Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 19,28 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

  • a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

  • b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,

  • c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser knyttet til NOX-avgift for 2014.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke miljøavgiftene på drikkevareemballasje med ca. 10 prosent.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«I Stortingets vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjetterminen 2014 skal § 2 lyde:

Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

  • a) glass og metall: kr 5,82,

  • b) plast: kr 3,52,

  • c) kartong og papp: kr 1,47»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser knyttet til miljøavgift på drikkevareemballasje for 2014.

Forrige kapittelNeste kapittel