3.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2014 fra regjeringen Stoltenberg II samt skatte- og avgiftssystemets hovedelementer og utviklingstrekk er det redegjort for i kapittel 1 og 2 i Prop. 1 LS (2013–2014).

3.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2014 fra regjeringen Solberg omtales i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) kapittel 1 og 2.

3.3 Komiteens merknader

3.3.1 Innledning

Komiteen viser til fraksjonenes respektive merknader nedenfor i denne innstillingen og i Innst. 2 S og 4 L for 2013–2014.

3.3.2 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at budsjettforliket av 15. november 2013 mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre omtales i sin helhet i Innst. 2 S (2013–2014). Forhold i avtalen som berører skatter, avgifter og toll 2014 er gjeninnføring av skatteklasse 2 med lavere fradragssats, økt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, økt bunnbeløp i reisefradraget, merverdiavgiftsfritak for leasing av elbil og kjøp av elbil-batterier, rentereduksjon i Husbanken, økning i mineraloljeavgiften og endring i elavgiften. Lovendringer som følge av disse endringene behandles i Innst. 4 L (2013–2014).

3.3.3 Hovedmerknad fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet baserer sin skatte- og avgiftspolitikk på at verdier må skapes før de kan deles, jf. samarbeidsavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre av 30. september 2013.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil bruke skattesystemet til å finansiere fellesgoder, og oppnå mer effektiv ressursutnyttelse. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Disse medlemmer vil stimulere til mer miljøvennlig atferd. Disse medlemmer vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å spre makt, øke verdiskapingen og gi større frihet for familier og enkeltmennesker. Disse medlemmer vil arbeide for å forenkle dagens skatte- og avgiftsregler. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem et skatte- og avgiftsopplegg for 2014 som markerer en ny retning i skatte- og avgiftspolitikken.

Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og trygge grunnlaget for velferd også i fremtiden. Disse medlemmer peker på at regjeringen vil bidra til å skape et robust og mangfoldig næringsliv gjennom å føre en skatte- og avgiftspolitikk som øker fremtidig verdiskaping. Disse medlemmer mener det er nødvendig med målrettede tiltak for å lette skattebyrden for bedriftene. Disse medlemmer viser til at skatt ikke er et mål, men et middel. De offentlige midlene skal forvaltes effektivt for å sikre innbyggerne mest mulig velferd, og på en måte som viser respekt for skattebetalernes penger.

Disse medlemmer peker på at en av de viktigste utfordringene for ny næringsvirksomhet og gründere er å få på plass risikovillig kapital. Disse medlemmer mener at det er hensiktsmessig å gi folk insentiver til sparing og investering, istedenfor å straffe sparing og investering gjennom særnorske skatter og avgifter.

Disse medlemmer mener at spredning av makt og selveierdemokrati er viktige verdier i det norske samfunnet. Disse medlemmer viser til at det betyr at kapitalmakt ikke bør være konsentrert på for få hender, inkludert statlig eierskap. Disse medlemmer ønsker at hver enkelt borger skal ha muligheter til å øve innflytelse på sin egen hverdag, både privat og i arbeidslivet. Å bedre vanlige privatpersoners muligheter til sparing og arbeidstakernes muligheter for eiermessig medbestemmelse over egen bedrift vil styrke disse verdiene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen går inn for å redusere den alminnelige skattesatsen for personer og selskaper til 27 prosent, formuesskatten settes ned og arveavgiften fjernes. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag også prioriterer en rekke andre positive skattelettelser. Samlede skattelettelser fra 2013 til 2014 utgjør etter inngåelse av budsjettforlik mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om lag 7,3 mrd. kroner påløpt og 4,2 mrd. kroner bokført.

3.3.4 Hovedmerknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den avgåtte regjeringen Stoltenberg IIs skatte- og avgiftsopplegg presentert i Prop. 1 LS (2013–2014). Disse medlemmers mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet på en effektiv måte, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte.

Disse medlemmer viser til at det gjennom de siste åtte årene er gjennomført flere viktige skatteendringer som har bidratt til å få bukt med omfattende skattetilpasning. Skattesystemet har gjennom disse årene også blitt mer omfordelende, blant annet som følge av innføring av utbytteskatt, omlegging av pensjonsbeskatningen og målretting av formuesskatten. Disse medlemmer peker på at tendensen til økende inntektsulikhet i Norge er snudd i perioden etter 2005. Gini-koeffisienten, det internasjonalt mest brukte målet på inntektsulikhet, har vært svakt synkende. Dette var spesielt tydelig etter skattereformen i 2006.

Disse medlemmer viser til tabell 1.3 i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014), som viser at personer i den laveste inntektsgruppen (0–150 000 kroner) får et gjennomsnittlig skattekutt på 300 kroner i året med regjeringens skatteopplegg. For personer med inntekt over 2 mill. kroner, er den tilsvarende summen 39 000 kroner. Disse medlemmer viser videre til svar på skriftlig spørsmål nr. 9 fra finanskomiteen/ Arbeiderpartiets fraksjon av 10. november 2013. Der skriver finansministeren at man anslår at Gini-koeffisienten vil øke svakt neste år som følge av regjeringens skatteendringer.

Disse medlemmer er skuffet over at tendensen til fallende inntektsulikhet nå snur. Med de ambisjonene regjeringen har uttrykt på skatteområdet, frykter disse medlemmer at vi nå ser starten på en ny kurs i retning av stigende ulikhet i Norge.

Disse medlemmer har også merket seg at styrket produktivitet i norske bedrifter fremholdes som det viktigste argumentet for regjeringens skatteendringer. Disse medlemmer finner det derfor påfallende at regjeringens foreslåtte skattekutt i svært liten grad tilfaller norske bedrifter. I finansministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 128 fra finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 10. november 2013 fremgår det at skatte- og avgiftskutt for privatpersoner utgjør 7,482 mrd. kroner sammenlignet med gjeldende skattesystem. Til sammenligning får bedriftene en lettelse på 0,847 mrd. kroner. Denne lettelsen inkluderer regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å redusere selskapsskatten til 27 prosent med en effekt på 1,26 mrd. kroner. Sittende regjering gjør med andre ord skattegrep som er svært lite målrettede dersom hensikten er å styrke norske bedrifters konkurransekraft. Disse medlemmer påpeker at det fortsatt er stor usikkerhet rundt hvordan endringen av arveavgiften vil slå ut for selvstendig næringsdrivende.

3.3.5 Hovedmerknad fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil ha et skatte- og avgiftssystem som i minst mulig grad hemmer verdiskaping, sysselsetting, frivillighet og sparing, samtidig som det bidrar til å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i utgangspunktet har en annen innretning på viktige punkt i skattepolitikken enn Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Kristelig Folkepartis primære ønske er ikke å fjerne formuesskatten generelt, kun skatten på arbeidende kapital som svekker norske investeringer og norsk verdiskaping. Dette medlem vil fjerne den halvparten av formuesskatten som rammer driftsmidler som maskiner, traktorer og fisketrålere. Da får staten fortsatt inntekter til familie, skole og eldre, samtidig som vi fremmer verdiskaping og sysselsetting over hele landet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti også har en egen modell når det gjelder arveavgiften som i utgangspunktet ikke fjerner hele avgiften, men kun fjerner arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter der virksomheten drives videre i minst ti år.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil Kristelig Folkeparti imidlertid slutte seg til regjeringens forslag, med de endringer som følger av budsjettforliket. Dette medlem er særlig glad for at det usosiale forslaget fra regjeringen Stoltenberg II og regjeringen Solberg om å fjerne skatteklasse 2, ikke blir gjennomført. Dersom skatteklasse 2 hadde blitt fjernet ville 140 000 familier fått en skatteskjerpelse på opp til 13 000 kroner. Mange av familiene det er snakk om har lave inntekter, og mange har ikke anledning til å arbeide mer, slik som minstepensjonister. Dette medlem ser integreringsutfordringene ved at mange innvandrerfamilier med hjemmeværende kvinner er i skatteklasse 2, men mener utfordringer i integreringspolitikken bør løses med mer målrettede grep enn å fjerne hele velferdsordninger eller skatteklasser.

Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom samarbeidspartiene innebærer en sterkere satsing på grønne skatter som virkemiddel for å bidra til nødvendig omstilling av samfunnet i miljøvennlig retning. Elavgiften økes med 1/2 øre, noe som vil gjøre det mer lønnsomt å gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging. Mineraloljeavgiften økes med 52 øre som ledd i arbeidet med å følge opp klimaforlikets målsetting om utfasing av oljefyring i offentlige bygninger innen 2018 og øvrige bygg innen 2020. Det innføres også momsfritak på leasing av elbil for å gjøre elbiler til et konkurransedyktig alternativ også i leasingmarkedet.

Dette medlem er også tilfreds med at skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner heves fra 12 000 kroner til 16 800 kroner som følge av budsjettforliket.

3.3.6 Hovedmerknad fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd som etter Venstres syn i altfor liten grad har blitt brukt de siste 8 årene. Venstre har i så måte store forventninger til den nye regjeringen og ser særlig fram til det arbeidet som skal skje gjennom en ny grønn skattekommisjon – som er helt i tråd med Venstres tankegang. Dette medlem foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 7,5 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe 10 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 349 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs skatte- og avgiftsopplegg og en netto skatte- og avgiftsskjerpelse på ca. 4,3 mrd. kroner i forhold til forslagene fra regjeringen slik de framgår av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

I tillegg til en kraftfull omlegging fra rød til grønn skatt foreslår dette medlem to tydelige grep i skattepolitikken.

Det ene er en omlegging av minstefradrag/personfradrag/toppskatt og trygdeavgiften. Trygdeavgiften økes med 0,5 prosent samtidig som prosentsatsen økes med 5 prosent og beløpsgrenser i minstefradraget økes betydelig (10 000 kroner), personfradraget økes (1 200 kroner) og innslagspunktet i toppskatten heves (ca. 17 500 kroner). Dette har tre hovedformål. For det første gir det en mer utjevnende effekt (jf. tabellen under), for det andre bidrar det til underfinansieringen av folketrygden og for det tredje stimulerer det til mer arbeid og dermed økte skatteinntekter (dynamisk effekt).

Som det framgår av tabellen under vil en slik omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter under 1 mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter over 1 mill. kroner.

Tabell 1: Effekter av omlegging av trygdeavgift/minstefradrag mv.

Det andre er en omlegging, fornying og forenkling av momssystemet.

Konkret foreslår dette medlem at økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer (i dag 15 prosent) oppheves og at den generelle momssatsen reduseres med ett prosentpoeng til 24 prosent. Samlet vil dette innebære en avgiftslette for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert på ca. 1,5 mrd. kroner.

Dette medlem foreslår videre en rekke andre endringer i skatte- og avgiftsopplegget, bl.a. økt bunnfradrag i formuesskatten, gjeninnføring av 10 prosent aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli (Kapitalfunn) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på kr 6 000 for arbeidstakere mellom 62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker at dette er et svært nøkternt anslag. Dette medlem viser til nærmere samlet omtale av Venstres forslag om tiltak for å få flere i arbeid under rammeområde 7 i denne innstilling.

Dette medlem er svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende, bl.a. en egen Kapitalfunn-ordning og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonforetak til 6 prosent. I tillegg foreslår dette medlem bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende (nærmere omtalt under rammeområde 7 i denne innstilling) og gjeninnføring av en egen tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere omtalt under rammeområde 16).

Dette medlem mener at forslagene fra regjeringen Stoltenberg II om redusert selskapsskatt kombinert med innstramminger i fradrag for gjeldsrenter mellom nærstående selskaper har negative konsekvenser som vi i dag ikke har oversikt over. Disse forslagene burde etter dette medlems syn vært sendt til Scheel-utvalget som utreder disse og andre viktige skattespørsmål. Særlig er dette aktualisert etter det nye og utvidede mandatet den nye regjering har gitt utvalget. Disse forslagene henger sammen med forslaget fra regjeringen om å redusere den alminnelige skattesatsen på inntekt til 27 prosent. Dette medlem støtter helt og fullt tankegangen om at det skal være lik skattesats på inntekts- og næringsbeskatning, men stemmer primært mot disse forslagene nå.

Dette medlem viser for øvrig til Innst. 2 S (2013–2014) og Innst. 4 L (2013–2014) for en detaljert beskrivelse av dette medlems forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget og til tabellen under både i forhold til den avgåtte regjering og i forhold til den sittende.

Selv om endringene i det samlede skatte- og avgiftsnivået er større i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) enn i forhold til Prop. 1 S (2013–2014), er det ingen tvil om at den nye regjeringen har foreslått en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget som Venstre er grunnleggende enig i. Dette gjelder bl.a. avvikling av arveavgiften, styrking av BSU og Skattefunn. Dette medlem er også grunnleggende enig med regjeringen om å trekke det svært byråkratiske og lite treffsikre forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å innføre botidsmodell for gevinstbeskatning av bolig.

Tabell 2: Venstres primærforslag til skatte- og avgiftsopplegget for 2014

Dette medlem viser videre til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. 2 S (2013–2014) vedtok en annen rammebevilgning for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn den som framgår av Venstres forslag i tabellen over. Dette medlem fremmer derfor endringer i denne innstilling som er provenynøytrale og som dermed forholder seg til den rammen Stortinget har vedtatt. Konkret fremmer dette medlem følgende forslag som har provenyeffekt over statsbudsjettet i 2014:

Dette medlem viser til omtale og konkrete forslag under de ulike kapitler i denne innstilling.

3.4 Forslag til skattesatser, fradrag og beløpsgrenser for 2014

Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner ved avvik fra forslag fremmet i Prop. 1 LS (2013–2014) med endringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014):

1) For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.

2) Særskatten for petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten for vannkraftanlegg foreslås økt med én prosentenhet fra 2014, til henholdsvis 51 og 31 pst.

3) For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.

4) Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 7,8 pst. trygdeavgift på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. trygdeavgift. Den lavere trygdeavgiftssatsen foreslås økt til hhv. 8,2 pst. og 11,4 pst.. fra 2014.

5) Nytt EØS-regelverk for regional statsstøtte trer i kraft 1. juli 2014. I den forbindelse kan systemet med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift bli justert, jf. forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014.

6) I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. For 2014 er fribeløpet 450 000 kroner per foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet 225 000 kroner.

7) For uførepensjonister mv. som skatter etter skattebegrensningsregelen, kan den høyeste effektive marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.

8) Inkludert 28 pst. selskapsskatt i 2013, og 27 pst. som foreslått for 2014.

10) Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 84 150 kroner med forslaget.

11) Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.

12) Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom de mottar overgangsstønad. Skattebegrensningsregelen foreslås fjernet for nye mottakere med overgangsstønad fra 2014.

13) Gifte uføre som mottar ektefelletillegg, har en skattefri nettoinntekt som tilsvarer det dobbelte av den skattefrie nettoinntekten for øvrige gifte, dvs. 241 600 kroner med forslaget for 2014.

14) Særfradraget for store sykdomsutgifter er i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) foreslått videreført med 2013-regler.

15) Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.

17) Det foreslås innført 10 pst. startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe d fra 2014.

18) Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 10 pst. Satsen på 10 pst. gjelder også anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.

19) Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst.

3.5 Forslag til avgiftssatser for 2014

Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner ved avvik fra forslag fremmet i Prop. 1 LS (2013–2014) med endringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014):

1) Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentenheter.

2) Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.

3) Gruppe b: Varebiler klasse 2. Endring oppgitt i prosentenheter. Høyeste trinn i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe b, og nest høyeste trinn holdes på 25 pst. av avgiften for personbiler også i 2014.

4) Gruppe c: Campingbiler. Endring oppgitt i prosentenheter. Ilegges ikke NOX-komponent.

5) Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. Endring oppgitt i prosentenheter. De to høyeste trinnene i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe h i 2014.

6) Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentenheter. Høyeste trinn i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe j. Ilegges ikke NOX-komponent.

7) Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

8) Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere. Satsen gjelder også biodiesel som ikke oppfyller bærekraftskriteriene.