Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at formålet med forvaltningsplanen er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i Nordsjøen og Skagerrak, og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Forvaltningsplanen og tiltakene i denne omfatter i hovedsak de åpne sjøområdene i norsk del av Nordsjøen–Skagerrak, det vil si områdene utenfor grunnlinjen, i territorialfarvannet og Norges økonomiske sone nord til 62grader nord ved Stad. Komiteen understreker at forvaltningen av disse havområdene skal være basert på best tilgjengelig kunnskap, og at forvaltningen skal styrkes videre gjennom systematisk kunnskapsoppbygging om økosystemene.

Komiteen viser til at med fremleggelsen av denne forvaltningsplanen, har samtlige av våre havområder blitt omfattet av forvaltningsplaner i tråd med de føringer som ble lagt da regjeringen Bondevik II i 2002 la frem verdens første samlede havmiljømelding, St.meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt hav.

Komiteen viser til at Nordsjøen og Skagerrak er vårt mest intensivt utnyttede havområde og et av verdens mest trafikkerte seilingsområder. I 2010 stod Nordsjøen for om lag 2/3 av petroleumsproduksjonen på norsk sokkel samtidig som både Nordsjøen og Skagerrak har stor fiskeriaktivitet med om lag 25 pst. av nasjonal fangstverdi. Komiteen viser videre til at kystlinjen ved Nordsjøen og Skagerrak har befolkningstette områder som i tillegg til reiselivsnæringen benytter havområdene til friluftsliv og rekreasjon. Skagerrak er landets mest benyttede område for fritidsaktiviteter knyttet til sjøen.

Komiteen har merket seg det omfattende og verdifulle arbeidet som blant annet friluftsrådene og Skjærgårdstjenesten gjør med å sikre, tilrettelegge og forvalte de over tusen sikrede friluftsområdene i dette området, og at de bidrar til utøvelse av oppsynsoppgaver og rydding av søppel i naturvernområder.

Komiteen har også merket seg det verdifulle arbeidet Skjærgårdstjenesten ved Bergen og Omland Friluftsråd og Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden gjorde ved opprydding av utslippene etter skipsforlisene til henholdsvis «Server» og «Full City». Komiteen peker på at Skjærgårdstjenesten har med sine båter og mannskap vist seg å være effektiv ved oljeutslipp i skjærgården.

Komiteen vil videre påpeke at Nordsjøen og Skagerrak deles mellom åtte land, nemlig Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Storbritannia, og at dette medfører ekstra store krav til internasjonalt samarbeid om forvaltningen av disse havområdene. Komiteen vil understreke betydningen av at havområder med denne type aktivitetsnivå med flere kryssende interesser, stiller store krav til forvaltningen av disse områdene.

Miljøtilstanden

Komiteen har merket seg at miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak var tidligere betydelig dårligere enn den er i dag, blant annet som følge av at havområdene ble benyttet som dumpeplass for avfall.

Komiteen vil understreke betydningen av det internasjonale miljøsamarbeidet rundt Nordsjøen og Skagerrak, og at miljøtilstanden viser at denne type samarbeid gir resultater. Komiteen vil imidlertid påpeke at havområdene fremdeles har miljøutfordringer. Blant annet har Nordsjøen og Skagerrak høyere konsentrasjon av miljøgifter enn øvrige norske havområder og det høyeste nivået av marint søppel i hele Nordøst-Atlanteren.

Komiteen viser til at langtransportert forurensing via luft og havstrømmer er den viktigste kilden til miljøgifter i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak. Videre viser komiteen til at vannkvaliteten i kyststrømmen betegnes som god, men at overgjødsling og nedslamming kan ha betydning for vannkvaliteten i kyst- og fjordområder.

Flere sjøfugl-bestander og enkelte fiskebestander er også i dårlig forfatning. Komiteen vil understreke betydningen av en god og kunnskapsbasert fiskeriforvaltning og viser til at det i 2013 er forventet at gytebestanden av for eksempel torsk i Nordsjøen passerer kritisk nivå for første gang siden 1990-tallet. Dette understreker betydningen av kunnskapsbasert forvaltning, samarbeid med andre land og arbeidet gjennom Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) som hvert år kommer med oppdaterte råd for de ulike fiskebestandene.

Komiteen viser til at det defineres 12 områder som særlig verdifulle i forvaltningsplanen. 8 av disse områdene ligger ved kysten og 4 i åpent hav. Alle disse områdene karakteriseres som generelt sårbare. Komiteen er enig i at særlig verdifulle og sårbare områder ikke gir direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene. Komiteen viser til at dette gjelder området Bremanger til Ytre Sula, Korsfjorden, Karmøyfeltet, Boknafjorden og Jærstrendene, Listastrendene, Siragrunnen, Transekt Skagerrak, Ytre Oslofjord, Skagerrak, Vikingbanken, Tobisfelt sør, gyteområdet for makrell og det generelt sårbare området kystsonen ut til 25 km fra grunnlinjen.

Aktivitet, verdiskaping og forvaltning

Komiteen viser til at Norge som en betydelig havnasjon henter store verdier fra havområdene våre. I Nordsjøen og Skagerrak er utnyttelsesgraden høy både når det gjelder petroleumsaktivitet, fiskeri og skipsfart. Videre er disse områdene aktuelle for utnyttelse av havenergi.

Komiteen vil understreke betydningen av god ressursforvaltning, ikke minst når det gjelder å ivareta fiskeriene i området. Nordsjøen og Skagerrak har på grunn av sin beliggenhet mellom mange land vært utsatt for historisk overbeskatning, og dette har medført at dagens fangstmengder ligger lavere enn i tidligere tider. Kystfisket på Sør- og Østlandet har utfordringer med lønnsomhet på grunn av negativ utvikling av en del bestander som torsk, pigghå og ål. Komiteen viser til at Norge deler det meste av sine fiskeriressurser med andre land, noe som gjør internasjonalt samarbeid helt nødvendig. I Nordsjøen og Skagerrak er EU den sentrale samarbeidspartneren for Norge. Komiteen vil blant annet understreke betydningen av at det fra 2013 er innført utkastforbud i EU for Skagerrak.

Komiteen vil understreke betydningen av god sameksistens mellom petroleumsnæringen og fiskerinæringen. Frem til utgangen av 2011 har Nordsjøen stått for 85 pst. av Norges totalproduksjon av olje og gass. Videre er det forventet at Nordsjøen har 56 pst. av de gjenværende ressursene på norsk sokkel. Komiteen viser til at innsamling av seismikk har vært en kilde til interessekonflikt mellom petroleums- og fiskerinæringen.

Komiteen merker seg at myndighetene har utviklet et regelverk som skal skape forutsigbarhet og klare rammer for begge næringene, og at dette blant annet omfatter krav om kurs for fiskerikyndig person tilknyttet seismisk datainnsamling. Komiteen vil understreke betydningen av god dialog, gjensidig respekt, kunnskapsbasert forvaltning og gode rutiner for samhandling mellom disse to næringene. Det vises til at Fiskeridirektoratet i flere år har økt innsatsen for å tilføre rettighetshavere og seismikkselskapene kunnskap om fiskeriaktivitet, og bistått med å gi opplæring til fiskerikyndig personell på seismikkfartøyer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at regjeringen holder fast ved at det ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet i Skagerak. Flertallet merker seg at regjeringen vil vurdere det framtidige behovet for ny kunnskap om petroleumsressursene og miljøet i Skagerak, og at det ikke vil bli igangsatt petroleumsvirksomhet i området før en slik vurdering er gjennomført.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener Norge må ta sin del av ansvaret for å redusere de globale utslippene av klimagasser, og at dette betyr at noen av de gjenværende oljeressursene på norsk sokkel må bli liggende under havbunnen. Dette medlem mener at det ikke skal åpnes for oljevirksomhet i sårbare havområder der miljø- og/eller fiskerihensyn taler for at slik aktivitet er uforsvarlig. Dette medlem mener det bør opprettes petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerak. Petroleumsfrie soner bør også opprettes i spesielt sårbare og kystnære deler av Barentshavet.

Akutt forurensing. Risiko og beredskap

Komiteen viser til at skipstrafikken i Nordsjøen og Skagerrak har større omfang og er mer kompleks enn i andre norske havområder og at grunnstøtinger utgjør halvparten av alle skipsulykkene. De siste årene har det vært tre grunnstøtinger med akutte oljeutslipp av et visst omfang, nemlig MS Server i 2007, MV Full City i 2009 og MS Godafoss i 2011.

Komiteen vil understreke betydningen av slepebåtberedskap, trafikkovervåking og trafikkseperasjonssystemer som gode tiltak for å redusere risikoen for akutt forurensing fra skipstrafikken langs fastlandet. Komiteen viser til at det nå pågår en prosess for å etablere en langsiktig modell for den samlede nasjonale slepebåtberedskapen langs hele norskekysten, og at slepebåtberedskapen i Norge hovedsakelig er basert på tilgjengelige private aktører i tillegg til at staten leier fem fartøyer.

Komiteen viser til at vurderinger av miljøkonsekvenser bygger på kunnskap om miljøverdier i havområdet. I arbeidet med forvaltningsplanen er det identifisert 12 særlig verdifulle og sårbare områder i Nordsjøen og Skagerrak. Disse områdenes sårbarhet for akutt oljeforurensning varierer fra særlig sårbar til sårbar. Petroleumsvirksomheten i Nordsjøen befinner seg i all hovedsak langt fra kysten og sannsynligheten for oljepåslag i flere av de kystnære særlig verdifulle og sårbare områdene er liten. Kysten er generelt sårbar for påslag av olje fra blant annet skipsfart og petroleumssektoren.

Komiteen vil videre understreke at det i perioden 2001–2011 samlet sett har vært en tydelig reduksjon av antall akutte råoljeutslipp per år. Komiteen viser til at effektiviteten til barrierer som skal forhindre storulykker vurderes å være på et stabilt gjennomgående høyt nivå for sokkelen som helhet.

Komiteen viser til at også kjernekraft utgjør et risikopotensial for havområdene i Nordsjøen og Skagerrak, og at de viktigste kildene til mulige akutte utslipp av radioaktive stoffer som kan forurense havet er en ulykke eller uhellsutslipp ved et kjernekraftverk eller gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel, eller en ulykke med et skip om frakter denne type brensel eller drives av atomreaktor. Komiteen vil understreke betydningen av internasjonalt samarbeid om disse spørsmålene.

Kunnskapsbehov og arealverktøy

Komiteen viser til at endringer i klimaet vil kunne få store konsekvenser for plankton, bunnlevende planter og dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr i forvaltningsplanområdet. Konsekvenser kan blant annet bli at nye arter fra sørlige områder trekker inn i forvaltningsplanområdet og at nordlige arter trekker lenger nordover. Klimaendringer kan også ha konsekvenser for forurensningssituasjonen og vil kunne påvirke nivåene, spredningen, tilførselen og faren ved utslipp av miljøgifter. Videre vil økt nedbør kunne føre til økt avrenning og raskere utvasking av næringssalter fra land. Komiteen vil understreke betydningen av kunnskap knyttet til disse sammenhengene.

Komiteen merker seg at regjeringen går inn for at det utvikles et arealverktøy for å fremstille og sammenstille kartbaserte data for oppdatering og formidling av forvaltningsplanene. Komiteen ser verdien av og støtter dette.

Mål for forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak

Komiteen støtter de mål som fremkommer i forvaltningsplanen, nemlig etablering av god miljøtilstand samt bærekraftig høsting og bruk. Komiteen viser til de foreslåtte rammer for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak.

Komiteen er videre enig i de tiltak som foreslås for å:

• redusere overgjødsling og forurensing fra miljøfarlige stoffer

• styrke beredskapen mot akutt forurensing

• bekjempe marin forsøpling

• sikre bærekraftig høsting av fiskeribestandene

• sikre bestander av sjøfugl

• marine verneområder og marine beskyttede områder

• kunnskapsoppbygging

• forenkle organiseringen av arbeidet

• styrke det internasjonale samarbeidet om Nordsjøen og Skagerrak