I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber presidentskapet utrede hvordan Stortinget best kan sikre seg uavhengig kompetanse under behandling av lovforslag og for å få sakkyndig vurdert grunnlovsmessigheten ved lovforslag når det er behov for det.»

I motivene for forslaget er det vist til at lovforslag som blir fremmet av regjeringen blir gjenstand for en lovteknisk gjennomgåelse av Lovavdelingen i Justisdepartementet, mens Stortinget ikke har noe tilsvarende apparat som kan bistå med lovtekniske og juridiske vurderinger i forbindelse med lovforslag fremmet av stortingsrepresentanter.

Videre mener forslagsstillerne at Justisdepartementets lovavdeling bidrar med det som kan karakteriseres som juridiske partsinnlegg til fordel for regjeringens standpunkt, ettersom Lovavdelingens oppgave er å gi veiledning om rettslige spørsmål til regjeringsapparatet. Stortinget fremstår som for svakt rustet til å være en motvekt mot Lovavdelingens autoritet på det juridiske området. Dersom det er uenighet i Stortinget om grunnlovsmessigheten eller konsekvensene av et lovforslag, bør representantene kunne henvende seg til et autoritativt juridisk miljø utenfor Lovavdelingen for å få råd og veiledning.

Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn at Stortinget har behov for å knytte til seg egen ekspertise som kan vurdere lovtekniske og juridiske spørsmål i forbindelse med lovforslag. Dagens praksis hvor komiteene og partigruppene i stor utstrekning henvender seg til regjeringens egne lovrådgivere for å få råd om utforming av lover, har klare svakheter. Særlig gjelder dette i forbindelse med lovgivning knyttet til Stortingets egne organer som for eksempel Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen og lignende.

Forslagsstillerne mener derfor at Stortingets presidentskap bør utrede ulike måter å styrke Stortingets mulighet til å innhente råd på fra kompetente organer eller miljøer i forbindelse med utarbeidelse av lovforslag, lovteknisk kontroll av lovtekster, kontroll av lovers grunnlovsmessighet, og i andre relevante situasjoner hvor slik kompetanse er påkrevet. Formålet med en slik styrking av Stortingets utredningskapasitet er å bedre maktbalansen mellom den utøvende og den lovgivende statsmakt.