5.1 Arveavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de mange utfordringer som arveavgiften gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser til at dette er avgift på aktiva som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften for både næringslivet og for privatpersoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil som et første steg fra 1. juli 2013 fjerne trinn 1 i arveavgiften og halvere de øvrige satser.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 27. november 2012 nr. 1212 om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjettåret 2013 gjøres følgende endring:

§ 1 Fra 1. juli 2013 skal det i henhold til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) svares avgift til statskassen etter bestemmelsene i dette vedtaket.

§ 2 Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 41 061 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til et grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 82 122 kroner per år.

§ 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

§ 5 Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Komiteens medlem fra Venstre viser til de mange utfordringer som arveavgiften gir for små og mellomstore bedrifter. Dette medlem viser til at dette er avgift på aktiva som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Dette medlem mener på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt arbeid for allerede travle ligningsansatte. Dette medlem ønsker å forenkle arveoppgjørene og vil avskaffe arveavgiften i sin helhet.

Dette medlem viser til forslag om dette i Innst. 475 L (2012–2013).

5.2 Arbeidsgiveravgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften for alle lærlinger fra 1. juli 2013.

Disse medlemmer viser for øvrig til nærmere omtale av disse forslagene i Innst. 4 L (2012–2013).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013 med følgende endringer:

Ny § 4 skal lyde:

§ 4 Særregler om lærlinger

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger, skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner fra 1. juli 2013.

Opprinnelig § 4 blir 5 etc.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig atferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Et viktig ledd i en slik omstilling er å bruke skattesystemet aktivt til å få flere i arbeid.

Dette medlem foreslår derfor å fjerne arbeidsgiveravgiften for alle nye lærlinger fra 1. juli 2013 og å fjerne arbeidsgiveravgiften for nystartede bedrifter med færre enn 5 ansatte fra samme tidspunkt. Begge disse tiltakene er målrettet for å stimulere en utvikling dette medlem ønsker, nemlig at flere nye bedrifter ser dagens lys og at flere unge som ønsker det får tilbud om lærlingeplass. I dag står alt for mange uten slik plass.

Dette medlem viser videre til forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak for lærlinger og for nye bedrifter) i Innst 475 L (2012–2013) og fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 27. november 2012 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013 gjøres følgende endringer:

Ny § 4 og 5 skal lyde:

§ 4 Særregler om lærlinger

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1. juli 2013 skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.

§ 5 Særregler for nystartede bedrifter

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette skal det for bedrifter som er startet etter 1. januar 2013 med inntil 5 ansatte skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner for lønn opptjent etter 1. juli 2013 i inntil tre år etter første gangs registrering av bedriften.

Opprinnelig § 4 blir § 6 etc.»

5.3 Merverdiavgift

Komiteens medlem fra Venstre foreslår en omlegging, fornying og forenkling av merverdiavgiftsregelverket nærmere omtalt i Innst. 475 L (2012–2013). Konkret foreslår dette medlem at økologiske produkter, frukt og grønt fritas for merverdiavgift. Det betyr en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer (i dag 15 pst.) oppheves og at den generelle merverdiavgiftssatsen reduseres med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette på ca. 1,5 mrd. kroner for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er merverdiavgiftsregistrert.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 27. november 2012 om fastsetting av merverdiavgift for 2013 gjøres følgende endringer:

§ 2 Alminnelig sats

Merverdiavgift svares med 24 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor.

§ 3 oppheves.

Nåværende §§ 4 og 5 blir §§ 3 og 4.»

5.4 Særavgifter

5.4.1 Avgift på alkohol

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de samfunnsmessig negative konsekvensene knyttet til bruk av alkohol, og mener at alkoholprisene i større grad bør gjenspeile de faktiske kostnadene samfunnet pådrar seg som følge av bruk av alkohol. Dette medlem vil derfor foreslå at alkoholavgiftene økes med 10 pst. utover regjeringens økning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 27. november 2012 om fastsetting av avgift på alkohol for 2013 gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Komiteens medlem fra Venstre støtter en restriktiv alkoholpolitikk hvor høye særavgifter på alkohol er et viktig atferdspolitisk redskap. Dette medlem ønsker imidlertid å vri forbruket fra brennevinsbasert alkohol til vin og andre alkoholdige drikker med volumprosent alkohol mellom 4,7 og 22 pst. og foreslår derfor en vridning som innebærer at avgiften på brennevinsbasert drikke øker med 60 øre per volumprosent og liter, mens avgiften på vin og annen drikke reduseres med 60 øre per volumprosent og liter. En slik omlegging vil innebære en lettelse i de samlede alkoholavgiftene på om lag 95 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 27. november 2012 om fastsetting av avgift på alkohol for 2013 gjøres følgende endringer:

5.4.2 Avgift på tobakksvarer

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at den målrettede innsatsen for å få redusert antall nye røykere må fortsette av hensyn til folkehelsen. Aktiv bruk av avgiftssystemet er et av mange viktige tiltak og disse medlemmer fremmer derfor forslag om 5 pst. økning av tobakksavgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 27. november 2012 om fastsetting av avgift på tobakkvarer for 2013 gjøres følgende endringer:

Fra 1. juli 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de negative samfunnsmessige konsekvensene av tobakksbruk, herunder snus. Dette medlem mener derfor at tobakksavgiften bør økes med 10 pst. utover regjeringens økning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 27. november 2012 om fastsetting av avgift på tobakkvarer for 2013 gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

5.4.3 Veibruksavgift på drivstoff

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å frita høyinnblandet biodiesel for veibruksavgift på drivstoff. Disse medlemmer har registrert at regjeringens politikk overfor fornybarbasert biodiesel effektivt har stoppet satsinger på utvikling av biodiesel i Norge og vil bemerke at et selskap som Norske Skog har informert disse medlemmer om at selskapet nå har et pilotanlegg tilsvarende det som selskapet planla etablert ved Follum, i drift i Australia. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har store mål i klimasammenheng, men mener avgiftspolitikken av biodieselviser at virkemidlene ikke samsvarer med festtalene.

Disse medlemmer mener videre at det er viktig å legge til rette for miljøvennlig drivstoff, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å gjeninnføre fritaket for autodieselavgift for høyinnblandet biodiesel der biodrivstoff utgjør minst 30 pst. av dieselblandingen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2013 gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

• b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

• • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,75,

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,80,

  • 3. annen mineralolje: kr 3,80,

  • 4. biodiesel som blandes inn i mineralolje: kr 1,87.

§ 6 skal lyde:

Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift dersom andelen biodiesel i mineraloljen utgjør 30 pst. eller mer.

Någjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig atferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om atferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å øke veibruksavgiften på bensin og diesel med om lag 10 pst. Samtidig vil dette medlem gjeninnføre det tidligere avgiftsfritaket for biodiesel fordi all erfaring tilsier at den avgiftsendringen regjeringen gjorde i 2010 tok bort det kommersielle grunnlaget for utvikling av både første og andre generasjons biodrivstoff i Norge.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 27. november 2012 om fastsetting av veibruksavgift på drivstoff for 2013 gjøres følgende endringer:

• a) bensin

• • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) kr 5,28

  • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,32

  • 3. annen bensin: kr 5,32

• b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

• • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 4,25

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 4,30

  • 3. annen mineralolje: kr 4,30

  • 4. biodiesel; kr 0.»

5.4.4 Grunnavgift på mineralolje

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at mineraloljeavgiften bør økes for å stimulere til utfasing av klimaskadelig oljefyring, og foreslår at grunnavgiften på mineralolje økes med 25 øre per liter utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjettåret 2013 § 1 første ledd første punktum skal lyde:

§ 1 Fra 1. juli 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,268 per liter.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig atferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem en kraftfull økning av grunnavgiften for mineralolje. Skal målene i klimaforliket nås, er det helt avgjørende at fossil energibruk fases ut. Dette medlem foreslår derfor å doble avgiften, ved øke denne med 1 krone literen. Dette medlem peker på at det er en avgiftsøkning mange organisasjoner også tok til orde for under finanskomiteens høring i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 27. november 2012 om fastsetting av grunnavgift på fyringsolje for 2013 gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 2,018 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter.»

5.4.5 CO2-avgift

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i klimaforliket er et prinsipp at det kun skal benyttes ett virkemiddel for fastlandsindustrien, nemlig enten kvoter, avtaler eller avgift. Gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad har både kvoteplikt og en egen CO2-avgift, til tross for regjeringens politikk om å unngå dobbel virkemiddelbruk.

Disse medlemmer foreslår derfor å frita kvotepliktige virksomheter for CO2-avgift.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2013 § 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) mineralolje (generell sats): kr 0,61 per liter.

Mineralolje til

• • innenriks kvotepliktig luftfart: kr 0,43 per liter,

  • annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 0,71 per liter,

  • treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,

  • fiske og fangst i nære farvann: kr 0,13 per liter

• b) bensin: kr 0,91 per liter,

• c) naturgass: kr 0,46 per Sm3,

• d) LPG: kr 0,68 per kg.

Det skal betales avgift med kr 0,05 per Sm3 naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter som leveres til industri og bergverk som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer ikke til anvendelse for mineralolje og bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig atferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften på mineralske produkter med 10 øre literen og oppheve fritak for CO2-avgift på mineralske produkter som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 27. november 2012 om fastsetting av CO2-avgift på mineralske produkter for 2013 gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) mineralolje (generell sats): kr 0,71 per liter.

Mineralolje til

• • innenriks kvotepliktig luftfart: kr 0,53 per liter,

  • annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 0,81 per liter,

  • treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,41 per liter,

  • fiske og fangst i nære farvann: kr 0,23 per liter,

• b) bensin: kr 1,01 per liter,

• c) naturgass: kr 0,56 per Sm3,

• d) LPG: kr 0,78 per kg.»

5.4.6 Saftavgift

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at frem til 1. januar 2007 var produkter laget av råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar og saft av frukt og bær samt konsentrat av disse, unntatt produktavgift. Bakgrunnen for det var blant annet at produkter laget av ekte råvarer som frukt og bær er mer helsebringende enn produkter laget av kunstig farge og aroma, samt av landbrukspolitiske hensyn.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i statsbudsjettet for 2007 endret virkeområdet for produktavgiften til å gjelde alle produkter med tilsatt sukker eller annet søtstoff, med unntak av enkelte melkeprodukter. Formålet med endringen var å redusere forbruket av sukkerholdig/søtet drikke, og formodentlig brus spesielt. Disse medlemmer konstaterer at i perioden fra avgiftsomleggingen har salget av brus økt i dagligvaremarkedet, mens ekte saft har tilbakegang. Avgiftsomleggingen rammer ekte saft, og hadde ingen tydelig virkning på brus. Disse medlemmer antar at en slik forbruksutvikling i retning av kunstig fremstilt drikke, ikke er regjeringens målsetting med avgiftsomleggingen, all den tid regjeringen ønsker å stimulere norsk landbruk.

Disse medlemmer tror denne utviklingen kommer som et resultat av at man utelukkende fokuserer på sukker og søtstoff, og ikke på det øvrige innholdet i produktet. Frukt og bær inneholder vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter som kroppen trenger. Disse medlemmer mener derfor at produkter laget av frukt og bær tilsatt sukker eller annet søtstoff bør plasseres i egen gruppe med halvert produktavgift, kr 1,53. Dette vil etter disse medlemmers vurdering trolig gi ønsket effekt ernæringsmessig og vil styrke norsk landbruk.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Fra 1. juli 2013 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak 27. november 2012 om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjettåret 2013:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per liter:

• a. alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 3,06,

• b. saft laget av frukt og bær som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 1,53,

• c. sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l.: kr 18,68.»

5.5 Miljøavgifter

5.5.1 Miljøavgift på plastposer

Komiteens medlem fra Venstre viser til at nordmenn bruker ca. 1 mrd. handleposer av plast hvert år. Dette fører til unødvendig økt avfall fra norske husholdninger. Dette medlem mener at «forurenser betaler»-prinsippet må følges i miljøpolitikken, slik at plastposens reelle kostnad, i form av miljøskader, reflekteres i posens pris. De beste alternativene til plastposer vil derfor være gjenbruksposer og handlenett som er laget av kraftigere stoff som gjør at de kan brukes flere ganger, eller poser laget av stivelse fra matavfall eller andre miljøvennlige løsninger.

Dette medlem forutsetter at økt bruk av miljøavgifter, for eksempel på plastposer, fører til tilsvarende reduksjon av andre skatter og avgifter slik at økte miljøavgifter ikke fører til en generell økning av skatte- og avgiftsnivået her i landet.

Dette medlem vil innføre en miljøavgift på 1 krone per plastpose og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingsvedtak om avgift på plastposer

§ 1 Fra 1. juli 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 1 per pose.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på plastposer som

• a) fra produsents eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

• b) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

• c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

• • 1. diplomater,

  • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• d) kommer i retur til produsents eller importørs lager

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

5.5.2 Miljøavgift på flyreiser

Komiteens medlem fra Venstre viser til at utslippene av CO2 fra flytrafikk er betydelige. Flyreiser sto i 2005 for omtrent 7,5 pst. av Norges totale CO2-utslipp, og selv med mer miljøvennlige fly øker utslippene på grunn av økt trafikk. I 2011 ble det foretatt vel 42 mill. reiser med avgang fra norske flyplasser.

Dette medlem vil at Norge skal utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Fremtidig trafikkvekst i og rundt de store byene må tas av kollektiv, sykkel og gange. Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer. Tettsteder og byer må bygges omkring kollektivknutepunktene slik at behovet for å eie og kjøre bil reduseres, og at folk kan nyte fleksible, klimavennlige og kollektive transportløsninger. Og jernbane må ta trafikkvekst fra flytransport der hvor det er mulig.

Dette medlem viser til at flere land, bl.a. Tyskland har innført nasjonale miljøavgifter på flytrafikk – både nasjonal og internasjonal trafikk – under samme begrunnelse. Den tyske avgiften omfatter alle flyavganger fra tysk flyplass. Det gjelder ulike avgiftssatser avhengig av destinasjon. For innenlandsreiser og reiser til flyplass i Europa (i henhold til en opplisting av land) er avgiftssatsen 7,5 euro per passasjer. For middels lange interkontinentale reiser til land i Midt-Østen, Vest-Asia og Afrika (i henhold til egen liste), er avgiftssatsen 23,43 euro per passasjer. For lengre interkontinentale reiser til andre land (bl.a. Amerika, Oseania, Øst-Asia) er avgiftssatsen 42,18 euro per passasjer.

Dette medlem foreslår derfor at Norge innfører en avgift tilsvarende den Tyskland har innført gjeldende fra 1. juli 2013.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2014, utrede og fremme forslag om å innføre en miljøavgift på flyreiser til og fra norske flyplasser etter tysk modell.»

5.6 Andre anmodningsforslag

5.6.1 Lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stimulere til at flere engasjerer seg i frivillig arbeid og at grensen for godtgjørelser som krever lønnsoppgaver, blir romsligere. Det er viktig å sikre at frivilligheten ikke pålegges for mye byråkrati og rapporteringsplikt så lenge godtgjørelse til hver enkelt er liten.

Disse medlemmer ønsker derfor å heve lønnsoppgaveplikten til 8 000 kroner og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner per ansatt.»

5.6.2 Fradrag for store sykdomsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen fortsetter avviklingen av ordningen med skattefradrag for store sykdomsutgifter. Dette har ført til betydelig økte utgifter for mange, og har for en betydelig gruppe svekket muligheten til å komme inn i eller forbli i arbeid. Ordningene som er ment å erstatte fradraget, som tilskudd til Husbanken og til arbeids- og utdanningsreiser, er gode tiltak i seg selv, men de vil ikke nødvendigvis være aktuelle ordninger for mange av dem som frem til nå har vært avhengige av skattefradraget for å fungere i arbeidsliv og dagligliv. Disse medlemmer ser at det var svakheter med den fradragsordningen som nå er under avvikling, men mener det hadde vært mer hensiktsmessig med en reform heller enn en avvikling av fradraget. Disse medlemmer ønsker å opprettholde et skattefradrag for store sykdomsutgifter som kan bidra til at flere kan leve frie og selvhjulpne liv. Et slikt fradrag bør først og fremst innrettes på en slik måte at den bidrar til at det lønner seg å komme inn i, eller forbli i, arbeid. Disse medlemmer vil foreløpig videreføre ordningen på 2012-nivå frem til en ny fradragsordning kan være på plass.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter på samme nivå som for 2012.»

5.6.3 Energi-effektiviserings-skattefradrag

Komiteens medlem fra Venstre ønsker et storstilt grønt skatteskifte hvor det både gis skattelette for investeringer og adferd i mer miljø- og klimavennlig retning og hvor miljøavgiften økes i tråd med prinsippet om at forurenseren skal betale. Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å innføre en ordning hvor det gis et maksimalt skattefradrag på 50 000 kroner for energieffektiviseringstiltak i private bygg. I svar på spørsmål 15 fra Venstre i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2013 svarer finansministeren at:

«En etablering av en ordning med skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i egen bolig vil kreve en omfattende gjennomgang og vurdering av flere forhold. Det gjelder blant annet hvilke tiltak som skal kvalifisere for å anses som energisparende, hvilke kvalifikasjonskrav det skal stilles til de som skal utføre slike tiltak, og hvordan et slikt fradrag kan innpasses i systemet for ligning av personlige skattytere. De utredningene som bør foretas i en slik sammenheng, går ut over rammene for hva som praktisk og tidsmessig kan gis som lovteknisk bistand i forbindelse med spørsmål til statsbudsjettet eller revidert nasjonalbudsjett. Av samme grunn er det heller ikke mulig å gi et provenyanslag for en slik ordning.

På bakgrunn av at utredningen vil kreve betydelig arbeid, mener departementet at Stortinget må anmode særskilt om at departementet skal foreta provenyberegning og forslag til lovteknisk utforming av forslaget.»

Det er mulig at det tar tid å foreta en provenyberegning og forslag til lovteknisk utforming av et slikt forslag, men dette medlem peker på at det er noe departementet har hatt god tid til å gjøre all den tid Venstre har bedt departementet foreta en slik beregning i over 3 år, bl.a. i forbindelse med statsbudsjettene for 2010, 2011, 2012 og 2013.

Dette medlem har derfor lagt til grunn at ordningen innføres snarest og at inntil 10 000 personer benytter seg av ordningen med et gjennomsnittlig skattefradrag på 40 000 kroner i 2013. Dette medlem viser i så måte til bevilgningsforslag på 100 mill. kroner i Innst. 470 S (2012–2013)

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 om å legge fram en ordning med skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i private bygg (materiellkostnader og arbeidskostnader) på inntil 50 000 kroner.»

5.6.4 Tollfri import

Komiteens medlem fra Venstre viser til at beløpet for tollfri import på 200 kroner ikke har vært justert siden ordningen ble innført i 1975. Handelen over landegrensene er stadig økende og disse medlemmer mener beløpet i dag fremstår som urimelig lavt. Det fører også til merarbeid for de som handler for små summer og for myndighetene som skal følge opp regelverket. En økning av grensen for tollfri import av varer vil bidra til både økt forståelse for ordningen blant folk og mindre arbeid for norske tollmyndigheter. Dette medlem foreslår derfor å heve grensen for tollfri import av varer til 500 kroner.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember 2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1 basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 500.»