Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

4.6 Arbeidsdepartementet

Bevilgningen på kap. 601 post 21 foreslås redusert med 1,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 601 post 70, jf. omtale under post 70 nedenfor.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Myndighetene og partene i arbeidslivet er enige om å støtte tre informasjonsprosjekter, «Best sammen», «Inkluderende.no» og «Flere unge i arbeid», som innebærer tilskudd til henholdsvis KS og NHO for gjennomføring av tiltakene.

Arbeidsdepartementet foreslår at det under kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. omdisponeres 1,5 mill. kroner fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 70 Tilskudd.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 1 mill. kroner som følge av mindreutgifter bl.a knyttet til EU-kontingenter.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 601 post 70 økt med 0,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener utviklingen av et felles nordisk arbeidsmarked er en viktig del av den nordiske integrasjonsarbeidet. Gjennom «Nordjobb»-programmet, som også er støttet gjennom Nordisk ministerråd, driver Foreningen Norden et utviklingsprogram der nordisk ungdom, under ordnede forhold, får sommerjobb, bolig og fritidsprogram i et naboland. Gjennom dette gis verdifull arbeidserfaring i det felles nordiske arbeidsmarkedet, i tillegg til at arbeidsgivere får tilgang på arbeidskraft og senker terskelen for bruk av nordiske arbeidstagere. Disse medlemmer mener det er riktig at også Norge følger opp Nordisk ministerråds virksomhet på dette området, og mener det arbeidet Foreningen Norden gjør bør videreføres.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor å styrke Foreningen Nordens innsats i Nordjobb-programmet med 0,2 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 0,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 0,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

601

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

70

Tilskudd, forhøyes med

700 000

fra kr 24 990 000 til kr 25 690 000»

Retten til tolk er hjemlet i folketrygdloven, og omfatter bl.a. skrivetolking, tolking til døve og tolk- og ledsagerhjelp til døvblinde. Det er et økende behov for tolketjenester innenfor undervisning, arbeid og annen samfunnsdeltakelse.

Som følge av dette foreslås bevilgningen på kap. 605 post 1 økt med 8,3 mill. kroner til en styrking av tolkeområdet. Styrkingen av tolkeområdet vil innebære at flere får tolkehjelp.

Arbeids- og velferdsetaten er en av de statlige virksomhetene som selv betaler pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Før 2012 betalte ikke etaten arbeidsgiveravgift på arbeidsgivers del av pensjonstilskuddet, og det var derfor ikke tatt høyde for dette i driftsbudsjettet til etaten. Det ble bevilget 75 mill. kroner gjennom behandlingen av proposisjonen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer høsten 2012 for å få samsvar mellom innbetaling av arbeidsgiveravgift og regelverket, jf. Prop. 29 S (2012–2013) og Innst. 148 S (2012–2013). Som følge av dette foreslås det at driftsbudsjettet til etaten økes tilsvarende i 2013. Bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås økt med 75 mill. kroner.

Som følge av at Pensjonstrygden for sjømenn har sagt opp avtalen om kjøp av tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten, er kap. 3605 post 1 Administrasjonsvederlag foreslått redusert med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3605 post 1 nedenfor. Som følge av dette foreslås bevilgningen på kap. 605 post 1 redusert med 0,5 mill. kroner.

EESSI-prosjektet har som målsetting å muliggjøre elektronisk utveksling av trygdeopplysninger mellom Norge og EU/EØS-medlemsland. På grunn av forsinkelser og manglende kvalitet i sentrale komponenter fra EU ble EESSI-prosjektet midlertidig stanset i 2012, jf. Prop. 29 S (2012–2013) og Innst. 148 S (2012–2013). Det er bevilget 46 mill. kroner til EESSI-prosjektet i 2013. Prosjektet vil ikke bli igangsatt igjen i 2013. Reduksjonen i 2013 som følge av at EESSI-prosjektet utsettes ble omtalt i Prop. 1 S (2012–2013). Imidlertid ble ikke de budsjettmessige konsekvensene ivaretatt i forbindelse med budsjettforslaget for 2013, jf. Prop. 1 S (2012–2013). Som følge av dette foreslås bevilgningen på kap. 605 post 1 redusert med 46 mill. kroner.

For å sørge for en god oppfølging av tiltaksdeltakere i forbindelse med flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, er det behov for økte personellressurser tilsvarende 25 nye stillinger i 2. halvår 2013 i arbeids- og velferdsetaten, jf. omtale under kap. 634 post 76. Som følge av dette foreslås bevilgningen på kap. 605 post 1 økt med 8 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 605 post 1 økt med 44,8 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tolketjenesten i arbeids- og velferdsetaten formidles av hjelpemiddelsentralene. Dekningsgraden for tolkeoppdrag generelt er relativt god (om lag 90 pst. i 2011). Likevel er det en stadig utfordring å ha nok tolker til å dekke oppdragene. Dette fører også til at tolketjenesten må prioritere sine oppdrag. En styrking av etatens driftsbudsjett vil gi arbeids- og velferdsetaten bedre muligheter til å dekke tolkeoppdrag generelt. Dette flertallet mener tilleggsbevilgningen til tolketjenesten på 8,3 mill. kroner er et viktig bidrag for å sikre flere tilbud til tolketjenester. Dette flertallet legger vekt på at midlene blant annet skal brukes til å ansette flere tolker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er positivt at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til tolk- og ledsagerhjelp for døve og døvblinde. På bakgrunn av de utfordringer som har vært påpekt i mediene når det gjelder ledsagerhjelp til døvblinde er regjeringens forslag til bevilgning ikke tilstrekkelig til å løse problemene slik disse medlemmer ser det. Disse medlemmer vil derfor styrke bevilgningen med ytterligere 5 mill. kroner øremerket tolk- og ledsagerhjelp for døvblinde.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, forhøyes med

49 800 000

fra kr 10 482 400 000 til kr 10 532 200 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt forslag om 1 000 flere arbeidsmarkedstiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette medfører et bevilgningsbehov til driftsutgifter i Nav på 13 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å øke posten med 13 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 57,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, forhøyes med

57 800 000

fra kr 10 482 400 000 til kr 10 540 200 000»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre foreslo en rekke tiltak i sitt alternative statsbudsjett for 2013 som ville medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra dagpenger til lønnet arbeid. Mange av disse tiltakene gjentas i Venstres alternative forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2013. Basert på Venstres samlede opplegg har dette medlem anslått, svært moderat, at det vil være 1 000 færre som har behov for dagpenger og dermed også færre arbeidsmarkedstiltak i andre halvår 2013. Dette medlem foreslår derfor en samlet reduksjon i ordinære arbeidsmarkedstiltak på 2 000, tilsvarende en innsparing på 13 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Antallet ordinære arbeidsmarkedstiltak vil likevel være svært høyt. Dette medlem mener imidlertid at det er et særlig behov for å øke innsatsen overfor personer med nedsatt arbeidsevne, og da særlig de som har behov for mer langvarige og sammensatte tiltak. Dette medlem mener at det nå må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere som attføringsbedriftene og vekstbedriftene med fordel kan benyttes enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor omprioritere 2 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. En slik omprioritering vil medføre en merkostnad på ca. 6,5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 6,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 38,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, forhøyes med

38 300 000

fra kr 10 482 400 000 til kr 10 520 700 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at talegjenkjenningsprogramvare («voice recognition software») i dag finnes på en rekke språk, men ikke på norsk. De som er avhengig av denne typen programvare for å kunne fungere i en arbeidssituasjon bruker derfor den engelske versjonen. Som det går frem av rapporten fra et forprosjekt i regi av Nav («Talegjenkjenning på norsk: Rapport fra forprosjekt om talegjenkjenning på norsk som bidrag til et inkluderende arbeidsliv»), datert 16. april 2012 er den potensielle brukergruppen betydelig og den anslåtte kostnaden liten. Kostnaden for å videreutvikle dagens ledende programvare på markedet er av forprosjektet estimert til ca. 13 mill. kroner, mens de potensielle besparelsene ble estimert så høyt som 1,1 mrd. kroner per år. Disse medlemmer viser til at selv om de potensielle innsparingene bare skulle være 10 pst. av det forprosjektet anslår vil utviklingen av et slikt produkt være svært lønnsomt, også på kort sikt. Disse medlemmer mener derfor arbeidet med å få et slikt produkt på plass bør settes i gang så snart som mulig.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

605

Arbeids- og velferdsetaten

21

Spesielle driftsutgifter, forhøyes med

15 000 000

fra kr 28 800 000 til kr 43 800 000»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til en fortsatt økning i antall unge som havner på uføretrygd grunnet psykiske lidelser. Det er etter disse medlemmers mening påkrevet at Nav, og andre offentlige institusjoner, styrker samarbeidet med ideelle organisasjoner og private som f.eks. Unikum, RIBO og Friskgårdene. Disse medlemmer ønsker at ledig kapasitet hos disse kjøpes slik at flere unge kan kvalifiseres til å delta i arbeidslivet. En økning av budsjettet med 110 mill. kroner vil gi rom for å kjøpe om lag 2 000 ledige plasser for resten av 2013. Disse medlemmer viser også til kommentar under kap. 634.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 110 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

605

Arbeids- og velferdsetaten

71

(Ny) Styrking av Navs muligheter til oppfølging for å forhindre flere på trygd, kan overføres, bevilges med

110 000 000»

Post 1 består av vederlag for etatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser. Pensjonstrygden for sjømenn har sagt opp avtalen om kjøp av tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten. Bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås redusert tilsvarende, jf. omtale ovenfor.

Bevilgningen på kap. 3605 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på post 1 foreslås redusert med 10 mill. kroner. Reduksjonen skyldes følgende anslagsendringer:

  • Inntekter fra medlemsinnskuddet og arbeidsgiverpremie oppjusteres med 356 mill. kroner. Økningen i budsjetterte premieinntekter skyldes at premien for 6. termin 2012, som innbetales i 2013, ble høyere enn tidligere lagt til grunn. Dette ses i sammenheng med at enkelte større kunder har rapportert inn lønnsdata tilbake i tid med virkning for faktureringen av 6. termin 2012.

  • Inntekter fra refusjoner av pensjoner utbetalt på vegne av andre pensjonsordninger anslås økt med 51 mill. kroner. Det nye anslaget for 2013 er basert på faktiske refusjoner i 2012 og en vekst i refusjonene lik den forventede veksten i utbetalte pensjoner. Det er videre tatt hensyn til 20 mill. kroner i estimert refusjon fra andre ordninger i forbindelse med etterbetaling av etterlattepensjon til enkemenn.

  • Utbetalinger til alders-, uføre og etterlattepensjoner økes med 516 mill. kroner. Økningen skyldes en oppjustering av vekstanslaget i 2013 fra 2,7 pst. til 3,8 pst., høyere faktiske utbetalinger i 2012 enn tidligere lagt til grunn, og en forskyving av utbetalinger av refusjoner til andre ordninger i forbindelse med etterbetaling av etterlattepensjon til enkemenn fra 2012 til 2013.

  • Utbetalinger til AFP-pensjoner reduseres med 131 mill. kroner. Reduksjonen skyldes lavere faktisk utbetaling i 2012 enn tidligere lagt til grunn (tilsvarende 145 mill. kroner) og en nedjustering av den negative veksten fra minus 5,1 pst. til minus 4,6 pst. (tilsvarende 14 mill. kroner) i 2013.

  • Renteutbetalinger øker med 3 mill. kroner. Anslaget er basert på gjennomsnittlig utbetalte renter de tre siste årene.

  • Avskrivinger foreslås økt med 2 mill. kroner på bakgrunn av gjennomsnittlig samlede avskrivninger de siste fem årene.

  • Administrasjonskostnader øker med 7 mill. kroner. Administrasjonskostnadene er kalkulert på basis av tjenesteprisene under kapittel 2470.

Lillegården kompetansesenter i Statped og Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger er slått sammen til Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning med virkning fra 1. januar 2013. I den forbindelse går Lillegården over fra å være en bruttobudsjettert til en nettobudsjettert virksomhet. Beregnede pensjonsutgifter, som tidligere ble finansiert gjennom bevilgningen til Statens pensjonskasse for dekning av pensjonsutgifter i staten, er anslått til 1,2 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 612 post 1 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på Kunnskapsdepartementets kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, post 50 Nasjonale sentre i grunnopplæringen.

Bevilgningen på kap. 612 post 1 foreslås redusert med totalt 11,2 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Ved utmelding av en virksomhet i Statens pensjonskasse foretas det et sluttoppgjør. Tilbakeført beløp til Nofima Marin AS og Nofima Norconserv AS utgjør 7,4 mill. kroner som følge av overfinansiering av ordningen etter at selskapene lukket sine ordninger i Statens pensjonskasse. Overfinansiering betyr at samlet innbetalt premie ved utmelding er høyere enn beregnede pensjonsforpliktelser.

Det foreslås en bevilgning på kap. 612 post 22 på 7,4 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningene på kap. 613 post 1 omfatter en teknisk beregnet arbeidsgiveravgift av premie for ikke-premiebetalende virksomheter. Det er foretatt en oppdatert beregning av bevilgningsbehovet på grunnlag av nye estimerte premier for ikke-premiebetalende virksomheter per 31. desember 2012.

Bevilgningen på kap. 613 post 1 foreslås redusert med 13 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten omfatter utgifter til administrasjon av boliglånsordningen. Anslaget på posten er basert på samme volumforutsetninger som for post 90 Utlån.

Bevilgningen på kap. 614 post 1 foreslås økt med 25 mill. kroner som følge av høyere etterspørsel etter boliglån enn tidligere forutsatt, jf. omtale nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine merknader i Innst. S. nr. 15 (2011–2012) og Innst. S. nr. 15 (2012–2013) der disse medlemmer stiller spørsmål ved om ordningen med lån til spesielt gunstige betingelser for ansatte i staten er rettferdig og nødvendig når offentlig ansatte ikke lenger er ansett som lavtlønnede og ikke burde være kvalifisert til bedre låneordninger enn andre borgere.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at boliglånsordningen under Statens Pensjonskasse har blitt svært populær og at søknadsmassen øker. Regjeringen har derfor foreslått å øke bevilgningene til driftsutgifter for å administrere ordningen med ytterligere 25 mill. kroner. Dette medlem mener at søkerne til det som i realiteten er et subsidiert boliglån for en privilegert gruppe heller får finne seg i å vente en uke eller to lenger på svar på søknaden og foreslår å holde bevilgningene uendret. Dette medlem viser også til at bevilgningene til dette formål allerede er økt med 10 mill. kroner for inneværende år.

Dette medlem går derfor imot regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten omfatter utbetaling av nye lån samt beregnede opptjente renter ved utgangen av året. Bevilgningen på posten foreslås økt med 12 500 mill. kroner. Økningen skyldes at anslaget for antall utbetalte nye lån per uke i 2013 er økt fra 300 til 470 utbetalte lån per uke. Anslaget for gjennomsnittlig utbetalt per lån er også økt, fra 1 340 000 kroner til 1 365 000 kroner.

Bevilgningen på kap. 614 post 90 foreslås økt med 12 500 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av gebyrer for låntakere i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Anslaget er basert på samme volumforutsetninger som for kap. 614 post 90.

Bevilgningen på kap. 3614 post 1 foreslås økt med 21 mill. kroner som følge av høyere etterspørsel etter boliglån enn tidligere forutsatt.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten omfatter innfrielser og avdrag samt tilbakeføring av opptjente renter ved inngangen til året. Bevilgningen foreslås redusert med 500 mill. kroner. Dette skyldes blant annet en nedgang i antall innfrielser i 2013 fra 650 til 535 per måned som innebærer at budsjetterte innfrielser reduseres med om lag 1 000 mill. kroner. Samtidig legges det til grunn at avdrag på lån øker med 500 mill. kroner

Bevilgningen på kap. 3614 post 90 foreslås redusert med 500 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av renter fra lånekundene i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Innbetalinger av renter anslås å øke med 256 mill. kroner. Økningen skyldes høyere vekst i netto utlån. Det vises til nærmere omtale under kap. 614 og 3614 vedrørende boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Bevilgningen på kap. 5607 post 80 foreslås økt med 256 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger og Statens pensjonskasses kostnader ved å administrere yrkesskadeordningen. Bevilgningen foreslås økt med 9 mill. kroner. Anslaget er basert på gjennomsnittlig utbetalte erstatninger de seneste årene. Det er knyttet stor usikkerhet til utbetalte yrkesskadeerstatninger.

Bevilgningen på kap. 615 post 1 foreslås økt med 9 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av premie på yrkesskadeforsikring. Innbetaling av premie anslås å øke med 2 mill. kroner. Dette skyldes en økning i antallet ansatte som er omfattet av yrkesskadeforsikringen. Det er også tatt hensyn til forventet etterfakturering av premie for 2012.

Bevilgningen på kap. 3615 post 1 foreslås økt med 2 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til gruppelivsutbetalinger og Statens pensjonskasses kostnader ved å administrere gruppelivsordningen. Utbetalinger til gruppelivserstatninger anslås redusert med 24 mill. kroner. Anslaget er satt lik utbetalte erstatninger i 2012.

Bevilgningen på kap. 616 post 1 foreslås redusert med 24 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av premie på gruppelivsforsikring. Innbetaling av premie anslås å øke med 4 mill. kroner. Dette skyldes en økning i antallet ansatte som er omfattet av gruppelivsforsikringen, samt at det er tatt hensyn til forventet etterfakturering av premie for 2012.

Bevilgningen på kap. 3616 post 1 foreslås økt med 4 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at barnefattigdom i Norge ikke bare dreier seg om sosial nød eller om mangel på forbruksvarer. For mange barn handler fattigdom først og fremst om manglende mulighet til å delta i aktiviteter på lik linje med jevnaldrende. Disse medlemmer vil peke på at i et samfunn hvor det i økende grad koster penger å vokse opp, vil lav inntekt få konsekvenser for barna, og at en del barn risikerer å falle utenfor sosialt fordi idrett, fødselsdager og skoleturer koster for mye. Disse medlemmer vil sikre at alle barn fra økonomisk vanskeligstilte familier har tilgang på utstyrslån til fritidsaktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

63

Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres, forhøyes med

15 000 000

fra kr 163 330 000 til kr 178 330 000»

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er en politisk viktig oppgave å gi flest mulig en reell mulighet til å bidra etter evne på arbeidsmarkedet. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til tiltak for vanskeligstilte grupper på arbeidsmarkedet, først og fremst gjennom å øremerke flere stillinger i Nav som er dedikerte til å yte veiledning og hjelp for mennesker som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, men som gjerne vil. Det er dessuten viktig at det settes tydelige krav til Nav med resultatmål slik at det skjer en kompetanseoppbygging rundt personer med nedsatt arbeidsevne og deres bistandsbehov. Dette medlem viser videre til felles merknad og forslag med de øvrige opposisjonspartier om å bevilge 15 mill. kroner til utstyrslån og lokale fattigdomstiltak rettet mot barn som lever i fattige familier.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

63

Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres, forhøyes med

25 000 000

fra kr 163 330 000 til

kr 188 330 000»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at arbeidet mot fattigdom blant barn og unge også handler om sosial inkludering i lokalsamfunnet. Her spiller sivilsamfunnet, i form av for eksempel frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører, en viktig rolle. Disse medlemmer vil styrke støtteordningene til frivillig som driver denne typen tiltak.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

70

Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med

20 000 000

fra kr 56 190 000 til kr 76 190 000»

Det er overført et mindreforbruk på 35,5 mill. kroner på kap. 634 post 21 fra 2012 til 2013. 21,7 mill. kroner er knyttet til mindreforbruk av midler til forsøket med tilretteleggingstilskudd, og vil ikke bli benyttet i 2013.

Det vises til omtale av Empo TV i Prop. 1 S (2012–2013) for Arbeidsdepartementet. Forsøksprosjektet for Empo TV er forlenget til 31. desember 2013.

Bevilgningen på kap. 634 post 21 foreslås redusert med 21,7 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. 15 S (2012–2013) under kap. 634 post 73 der disse medlemmer fremmet forslag om å gjøre ordningen med funksjonsassistent permanent, og foreslo å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at ordningen med funksjonsassistent skal sikre funksjonshemmede praktisk bistand i arbeidssituasjonen for å kunne stå i jobb. Dette medlem viser videre til at evalueringen foretatt av Econ Pöyry på vegne av regjeringen indikerer at ordningen bidrar til at personer med store funksjonsnedsettelser kommer i og blir værende i jobb. Dette medlem er derfor noe undrende til at regjeringen fortsatt foreslår å videreføre bevilgningene til dette nominelt uendret fra 2012, hvilket i realiteten innebærer en svekkelse av ordningen. Dette medlem foreslår heller å styrke ordningen med 15 mill. kroner, slik at flere med store funksjonsnedsettelser kan komme i og bli værende i lønnet arbeid.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 6,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

21

Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres, nedsettes med

6 700 000

fra kr 88 600 000 til kr 81 900 000»

Ordningen med arbeids- og utdanningsreiser ble gjort permanent og landsdekkende fra 2013, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013) for Arbeidsdepartementet. Oslo kommune fortsetter sin ordning i 2013. Det legges opp til at Oslo kommune kompenseres for ressursbehovet knyttet til arbeids- og utdanningsreiser som dekkes innen den statlige ordningen, samt administrasjonsutgifter knyttet til dette. Disse kostnadene er beregnet til om lag 22 mill. kroner i 2013, hvorav 14 mill. kroner er knyttet til transportkostnader for brukerne og 8 mill. kroner til administrative kostnader.

Det foreslås at det opprettes en ny post 60 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune med en bevilgning på 22 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 634 post 78, jf. omtale under post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak gir rom for å gjennomføre et samlet tiltaksnivå på om lag 70 700 plasser i gjennomsnitt i 2013. I tillegg er det 150 plasser til forsøket med lønnstilskudd for arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger, jf. Prop. 1 S (2012–2013) for Arbeidsdepartementet. Av det samlede antallet plasser vil om lag 16 000 plasser benyttes for ledige, og om lag 54 700 for personer med nedsatt arbeidsevne.

Utsiktene på arbeidsmarkedet i 2013 er lite endret fra i fjor høst og det forventes at arbeidsledigheten holder seg stabil i 2013. Regjeringen foreslår derfor å opprettholde det vedtatte tiltaksnivået for ledige i 2013.

For å styrke tilbudet til personer med nedsatt arbeidsevne, foreslår regjeringen at tiltaksnivået for denne gruppen økes med 600 plasser i gjennomsnitt i 2. halvår 2013. Dette tilsvarer en økning på 300 plasser i gjennomsnitt på årsbasis i 2013. I den foreslåtte økningen er det lagt opp til at tiltaksplasser som fremmer integrering i ordinært arbeidsliv skal prioriteres. Det planlagte tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne økes således til 55 000 plasser i gjennomsnitt i 2013. Det samlede tiltaksnivået økes tilsvarende til om lag 71 000 plasser i gjennomsnitt i 2013. Forslaget innebærer et økt bevilgningsbehov på 12 mill. kroner på post 76. Videre innebærer forslaget et økt behov for tilsagnsfullmakt til regnskapsmessig etterslep med utbetaling i 2014 på 9,9 mill. kroner på kap. 634 post 76.

Som følge av økt tiltaksnivå, foreslås det også å øke bevilgningen til personellressurser i arbeids- og velferdsetaten med 8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 605 post 1.

Regjeringen vil fremme en melding om arbeidslinja for Stortinget hvor bl.a. spørsmål knyttet til arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne vil bli behandlet nærmere.

Det er overført et mindreforbruk på 152,6 mill. kroner på post 76 fra 2012 til 2013. Av dette er 20 mill. kroner knyttet til at en større andel av tiltaksaktiviteten i 2012 kommer til utbetaling i 2013 enn tidligere lagt til grunn. Resten av mindreforbruket på 132,6 mill. kroner har i all hovedsak sammenheng med at det ble gjennomført flere tiltak i 2012 til en lavere gjennomsnittspris enn lagt til grunn for bevilgningen.

Samlet foreslås det at bevilgningen på kap. 634 post 76 reduseres med 120,6 mill. kroner i 2013. I tillegg foreslås det å øke tilsagnsfullmakten for 2014 på kap. 634 post 76 med 9,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak V.5.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til vedtak I.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at 71 000 brukere, som ble overført fra de gamle ordningene medisinsk rehabilitering, attføringspenger og tidsbegrenset uføretrygd, mister arbeidsavklaringspengene den 1. mars 2014. Disse medlemmer vil peke på at det ikke tidligere har vært kjent at antallet er så høyt. Slik disse medlemmer ser det har disse brukerne fått svært liten eller ingen oppfølging og disse medlemmer frykter at de vil bli overført til uføretrygd når arbeidsavklaringspengene faller bort. For å motvirke en slik utvikling vil disse medlemmer foreslå at det opprettes om lag 1 000 flere tiltaksplasser på årsbasis for 2013, slik at flere kan få bistand til kvalifisering med inngang i arbeidslivet som mål. Disse medlemmer mener det er viktig å forhindre at alle overføres til uføretrygd og mener at for mange av denne gruppen er dette mulig å oppnå.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 21 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med

20 570 000

fra kr 6 244 470 000 til kr 6 223 900 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen ofte hevder at tallet på sysselsatte er rekordhøyt, noe som medfører riktighet. Men LO og andre påpeker at dette i stor grad skyldes arbeidsinnvandring fra Sverige og Øst-Europa, og ikke at vi har blitt bedre til å inkludere dem som sliter på arbeidsmarkedet her hjemme.

Dette medlem viser til at andelen av befolkningen som er i arbeid er lavere enn da regjeringen overtok, til tross for at vi er på høyden av oljealderen og har opplevd sterk etterspørsel etter arbeidskraft. Sysselsettingsandelen har falt fra 69,5 pst. i 2006 til 68,3 pst. i mars i år, ifølge SSBs AKU-tall. Dessuten stiger arbeidsledigheten og er nå på 3,7 pst., dvs. at 100 000 personer er ledige. Siden 2005 har nesten to av tre nye jobber gått til arbeidsinnvandrere, ifølge nasjonalbudsjettet. Det er bra for arbeidsinnvandrerne, og det er bra for bedriftseierne. Samtidig har andelen personer utenfor arbeidsstyrken økt fra 2005 til 2011. Det har blitt flere førtidspensjonister og flere uføre. Yrkesdeltakelsen blant unge med nedsatt arbeidsevne har gått ned fra 44 pst. til 40 pst. fra 2011 til 2012.

Dette medlem viser til at Knut Røed ved Frisch-senteret peker på at noe av årsaken til den svake inkluderingen på arbeidsmarkedet kan ha sammenheng med at den lette tilgangen på arbeidskraft som arbeidsinnvandring gir, reduserer bedriftenes vilje til å strekke seg for å inkludere personer som sliter med å få jobb, som f.eks. ikke-vestlige innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne.

Dette medlem deler LOs bekymring for denne utviklingen. Det rammer utsatte grupper på arbeidsmarkedet og det rammer velferden. Regjeringen skriver i perspektivmeldingen at velferdsstaten ikke er bærekraftig på sikt med dagens sysselsettingsgrad. Man kan ha misbrukt en historisk sjanse med høy etterspørsel etter arbeidskraft til å inkludere flere av dem som sliter på arbeidsmarkedet og trygge velferden i fremtiden.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti år etter år har foreslått flere arbeidsmarkedstiltaksplasser og et tettere samarbeid med attføringsbedrifter og frivillige aktører, for å bedre inkluderingen på arbeidsmarkedet.

Dette medlem foreslår å etablere 1 000 flere arbeidsmarkedstiltaksplasser i møte med den fallende sysselsettingsandelen og den stigende arbeidsledigheten.

Dette medlem foreslår å øke posten med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 100,57 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med

100 570 000

fra kr 6 244 470 000 til kr 6 143 900 000»

Komiteens medlem fra Venstre mener at arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid og tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige og sosiale gevinster. Derfor er det spesielt viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats f.eks. i deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. Godt under halvparten, 41 pst. av funksjonshemmede i aldersgruppen 16–66 år deltar i arbeidslivet. Til sammenligning er andelen sysselsatte i hele befolkningen på nær 75 pst. Samtidig viser undersøkelser fra bl.a. SSB at blant de 307 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede var det om lag 27 pst. som oppgav at de ønsket arbeid. Dette medlem mener det er viktig å ta dette ønsket på alvor og at det også vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt om vi lykkes.

Dette medlem vil ha mer bruk av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til de som er ute av arbeidsmarkedet. I dag er bevilgningene altfor små og svært mange får avslag på søknad om tidsubestemt lønnstilskudd. Dette medlem foreslår derfor å styrke ordningen med 25 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til omtale av Venstres samlede arbeidsmarkedspolitikk, nærmere omtalt i forbindelse med kap. 605 post 1 over. Samlet vil en slik omlegging innebærer en innsparing på 73 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 48 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 168,57 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med

168 570 000

fra kr 6 244 470 000 til kr 6 075 900 000»

Det vises til omtale under kap. 634 post 60 vedr. forslag om å opprette en ny post knyttet til Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune.

I saldert budsjett 2013 ble det lagt til grunn 28 mill. kroner for å dekke disse utgiftene i Oslo kommune. Disse utgiftene er nå beregnet til om lag 22 mill. kroner i 2013.

Bevilgningen på kap. 634 post 78 foreslås redusert med 28 mill. kroner mot at det bevilges 22 mill. kroner på kap. 634 post 60 (Ny), jf. omtale under kap. 634, post 60 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen er på 125 mill. kroner. Det ventes noe høyere avgang fra ventelønnsordningen i 2013 enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2013. Det legges nå til grunn en gjennomsnittlig beholdning av ventelønnsmottakere på om lag 430 personer i 2013, en reduksjon på om lag 70 personer. Det ventes en fortsatt nedgang i den totale beholdningen av ventelønnsmottakere i årene fremover.

På bakgrunn av regnskapstall for 2012 legges det videre til grunn en noe høyere gjennomsnittlig utbetaling per mottaker enn lagt til grunn i saldert budsjett 2013. Samlet anslås utbetalingene av ventelønn til om lag 110 mill. kroner i 2013.

Bevilgningen på kap. 635 post 1 foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen er på 45 mill. kroner. Refusjonsandelen avhenger av antallet nye mottakere med fullt refusjonskrav, og av sammensetningen av avgangen fra ordningen fremover.

I 2012 var den gjennomsnittlige refusjonsgraden om lag 35 pst. Det legges nå til grunn en gjennomsnittlig refusjonsgrad på 37 pst. for 2013, eller ett prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2013.

På bakgrunn av forventet refusjonsandel fremover og nye anslag for lavere utbetaling av ventelønn, anslås det samlet sett en reduksjon i refusjonsinntektene i 2013.

Bevilgningen på kap. 3635 post 1 foreslås redusert med 4 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen er på 1,5 mill. kroner. På bakgrunn av den forventede nedgangen i utbetalinger av ventelønn samt noe lavere feilutbetalingsgrad enn lagt til grunn i saldert budsjett 2013, ventes nå en reduksjon i feilutbetaling av ventelønn.

Bevilgningen på kap. 3635 post 85 foreslås redusert med 0,4 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det er behov for å bedre sikkerhets- og HMS-kompetansen blant nye arbeidstakere i norsk arbeidsliv. Dette gjelder unge som begynner i arbeid i forbindelse med utdanning eller kommer rett fra utdanning, eller utenlandske arbeidstakere uten arbeidserfaring fra Norge. Disse har ofte lite kunnskap om HMS, rettigheter og plikter i arbeidslivet. Det samme behovet gjelder også nye virksomheter, herunder utenlandske virksomheter i Norge.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en økt innsats for å bedre sikkerheten og HMS-kompetansen for nye arbeidstakere. Tiltakene skal bestå av målrettet tilsyn og informasjon og skal således bidra til at nye i arbeidslivet får bedre kunnskap og forståelse for betydningen av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, slik at de unngår å bli skadet eller utsatt for sykdom.

Arbeidsmiljømyndighetene vil samarbeide med bl.a. kunnskapsmyndighetene og partene i arbeidslivet for best mulig å sikre at tiltakene skal føre til varig forebyggende praksisendring på arbeidsplassene. Innsats rettet mot nye i arbeidslivet vil også understøtte regjeringens arbeid mot sosial dumping og et mer inkluderende arbeidsliv. Satsingen må derfor også ses i sammenheng med arbeidet med en ny handlingsplan 3 for et anstendig arbeidsliv og mot useriøsitet og sosial dumping, jf. omtale i Meld. St. 2 (2012–2013) Revidert nasjonalbudsjett for 2013, avsnitt 3.7.

Bevilgningen på kap. 640 Arbeidstilsynet, post 1 Driftsutgifter foreslås økt med 6 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sin merknad under pkt. 3.2 om Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at disse medlemmer de siste årene har foreslått å styrke Arbeidstilsynet, blant annet for å bedre tilsynets evne til å bekjempe sosial dumping. Disse medlemmer mener den viktigste faktoren i arbeidet mot sosial dumping er tilsynsvirksomheten. Det er gjennom en styrking av Arbeidstilsynet at en vil ha mulighet til å avsløre de useriøse aktørene i arbeidslivet og bidra til at alle arbeidstakere får de arbeidsforhold de skal ha.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 11 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

640

Arbeidstilsynet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

11 000 000

fra kr 490 400 000 til kr 501 400 000»

Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet har siden opprettelsen av tilsynet i 2004 håndtert betaling av fellestjenester gjennom bruk av belastningsfullmakter. Omfanget av fellestjenester har stadig blitt redusert, slik at fellestjenestene nå omfatter bedriftshelsetjeneste som Petroleumstilsynet har driftsansvar for, og IKT-tjenester som Oljedirektoratet har driftsansvar for.

For at regnskapet skal gi et riktigere bilde av virksomhetens forbruk av varer og tjenester, bes det om samtykke til at Petroleumstilsynet kan nettoføre refusjoner fra Oljedirektoratet for fellestjenester som utgiftsreduksjoner under kap. 642 Petroleumstilsynet post 1 Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XI.1.

Bevilgningen er på 367 mill. kroner. Både antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse i 2013 anslås å bli litt lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 660 post 71 foreslås redusert med 40 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til dekning av krigsfartstillegg mv. etter sjømannspensjonsloven § 15, samt tilskudd som skal dekke trygdens underskudd i henhold til statsgarantien.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 32,3 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes i hovedsak oppjustering av anslaget for avgiftsinntekter, som følge av oppjustering av inntektsgrunnlaget og gjennomsnittlig antall arbeidstakere det betales avgift for.

Administrasjonsutgifter for Pensjonstrygden for sjømenn inngår på denne posten, og er på 41,6 mill. kroner i 2013. Det foreslås en økning i administrasjonsbudsjett på 1 mill. kroner for 2013 til prosjekt for fornying av etatens IKT-systemer.

Det er bevilget 20,3 mill. kroner til prosjektet for årene 2011–2013, hvorav 7,6 mill. kroner er bevilget for 2013. Forslaget innebærer en utvidelse av den økonomiske rammen for prosjektet til 21,3 mill. kroner. Merbehovet skyldes merutgifter til utvikling av nytt premiesystem og nytt pensjonsprosessystem, samt merutgifter til kvalitetsforbedringer og effektivisering av arbeidsprosesser.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 664 post 70 redusert med 31,3 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen er på 1 880 mill. kroner. Bevilgningen på posten omfatter statens tilskudd til AFP i privat sektor. I anslagene er det skilt mellom AFP innvilget til og med 2010, og ny AFP som trådte i kraft 1. januar 2011.

Utgiftene til pensjonister med AFP etter gamle regler ser ut til å bli omtrent som lagt til grunn for saldert budsjett, mens oppdaterte anslag tilsier at utgiftene til AFP etter nye regler vil bli litt lavere. Dette skyldes i all vesentlighet at gjennomsnittlig antall pensjonister med ny AFP ser ut til å bli litt lavere enn anslått.

Bevilgningen på kap. 666 post 70 foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på kap. 2470 post 24 foreslås redusert med 14 mill. kroner, fra et negativt resultatkrav på 15,8 mill. kroner til et negativt resultatkrav på 1,8 mill. kroner. Forslaget består av følgende elementer:

Driftsinntektene foreslås økt med 29,5 mill. kroner. Inntektene øker med om lag 24 mill. kroner som følge av økt volum på lån, se nærmere omtale under kap. 614 og 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Videre er det lagt til grunn en økning i inntekter knyttet til salg av aktuartjenester, kurs og administrasjon av overføringsavtalen med 5,5 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 2470 post 24.1 foreslås økt med 29,5 mill. kroner.

Driftsutgiftene foreslås økt med 22,9 mill. kroner. Hovedårsaken til økningen er økt volum på låneområdet.

Bevilgningen på kap. 2470 post 24.2 foreslås økt med 22,9 mill. kroner.

Avskrivningene foreslås redusert med 7,4 mill. kroner som følge av lavere avskrivningsgrunnlag enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen på kap. 2470 post 24.3 foreslås redusert med 7,4 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

I 2012 var de samlede utbetalingene til dagpenger 10 065 mill. kroner. I Saldert budsjett 2013 er dagpengebevilgningen på 11 300 mill. kroner.

Utviklingen til og med mars 2013 viser en nedgang i utbetalingene på om lag 295 mill. kroner, eller 9 pst., sammenlignet med samme periode i 2012. Reduksjonen skyldes færre stønadstilfeller hittil i 2013, og lavere utbetaling av ferietillegg enn lagt til grunn i saldert budsjett 2013. Andelen ledige med rett til dagpenger er også redusert hittil i 2013. Utgiftene i 2013 anslås nå til 10 mrd. kroner.

Det vises til flertallsmerknad fra arbeids- og sosialkomiteen i Innst. 15 S (2012–2013). For å tydeliggjøre hvordan søknader om dagpenger ved permittering skal behandles har Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med LO og NHO utarbeidet et nytt rundskriv om dagpenger ved permittering. I det nye rundskrivet forutsettes det tidlig og god kommunikasjon mellom arbeids- og velferdsetaten og den aktuelle bedriften. Rundskrivet gjelder fra 1. februar 2013.

Bevilgningen på kap. 2541 post 70 foreslås redusert med 1 300 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å utvide antall ventedager fra 3 til 5 dager, gjeldende fra 1. juli 2013, slik regelverket var under regjeringen Bondevik II. En slik endring vil medføre en innsparing på 62 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til omtale av Venstres samlede arbeidsmarkedspolitikk nærmere omtalt i forbindelse med kap. 605 post 1 over. Samlet vil en slik omlegging som innebærer at flere kommer fra trygd til arbeid en innsparing på 90 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 152 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 1 452 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med

1 452 000 000

fra kr 11 300 000 000 til kr 9 848 000 000»

Bevilgningen er på 55 mill. kroner i 2013. Arbeids- og velferdsetaten forskutterer dagpenger til personer som blir omfattet av konkurs. Inntektene under denne posten er knyttet til refusjon av dagpenger i forbindelse med lønnsgaranti ved konkurs. Det er vanligvis et etterslep fra åpnede konkurser til faktisk innbetalte refusjoner av dagpenger. Regnskapstall for perioden september 2012 til februar 2013 viser en nedgang i antall konkurser på om lag 20 pst. Det anslås en tilsvarende reduksjon i resten av 2013 som tilsier en reduksjon i bevilgningen.

Bevilgningen på kap. 5705 post 1 foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Bevilgningen er på 4 mill. kroner i 2013. Arbeids- og velferdsetaten utbetalte tidligere dagpenger til EØS-borgere med dagpengerettigheter fra andre EØS-land mens de søkte arbeid i Norge. Dagpengeutbetalingene ble senere søkt refundert fra den enkeltes hjemland.

I og med at ordningen er avsluttet, anslås det at refusjonene vil ligge på et lavere nivå i 2013 enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2013, jf. også omtale under post 4. Det anslås videre at utestående beløp blir svært begrenset.

Bevilgningen på kap. 5705 post 3 foreslås redusert med 3,5 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det er ingen bevilgning på posten i 2013. Fra 1. juni 2012 ble det innført en ny refusjonsordning for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land, jf. omtale under post 3. Arbeids- og velferdsetaten kan søke refusjon for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land. I forbindelse med endringer i statsbudsjettet for 2012 høsten 2012 (jf. Prop. 26 S (2011–2012)), ble det opprettet en ny post 4 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge til dette formålet. På et usikkert grunnlag anslås inntektene til om lag 3 mill. kroner i 2013.

Det foreslås bevilget 3 mill. kroner på kap. 5705 post 4 i 2013.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen er på 705 mill. kroner i 2013. Bevilgningen på posten dekker statens utgifter i henhold til loven om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs. Formålet med loven er å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikke dekkes pga. arbeidsgivers konkurs.

Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er sterkt konjunkturavhengige, og det er først og fremst antall konkurser på landsbasis, antall ansatte som omfattes og lønnsnivået for disse som påvirker de samlede utbetalingene. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innkreving av dividende. Utover dette vil svingninger i restansesituasjonen i Nav Lønnsgaranti påvirke de årlige utgiftene.

Antall konkurser gikk ned i 2012 sett i forhold til 2011 og 2010. Det forventes en fortsatt nedgang i antall saker inn til garantiordningen. Antall saker til behandling er likevel høyt og det forventes en fortsatt nedbygging av restanser. Utbetalingene i 2012 var på 815 mill. kroner. I nytt anslag legges til grunn en nedgang på om lag 8 pst. til 750 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 2542 post 70 foreslås økt med 45 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til forslag om forenklinger i lønnsgarantiregelverket i Innst. 475 L (2012–2013).

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 35 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

70

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning, forhøyes med

35 000 000

fra kr 705 000 000 til kr 740 000 000»

Saldert budsjett på posten er 150 mill. kroner. Utviklingen i dividende kan ses i sammenheng med endringer i utbetalingene, samt den generelle økonomiske situasjonen i boene. Innbetalingene relaterer seg både til inneværende og tidligere års utbetalinger. Det er et betydelig etterslep i innkreving av dividenden i forhold til utbetalingene.

Utviklingen i dividendeinngangen er usikker. Dividendeinngangen for 2012 var på 204,5 mill. kroner. I nytt anslag legges til grunn en nedgang på om lag 9,5 pst. Det anslås ut fra dette en dividende på 185 mill. kroner for 2013.

Bevilgningen på kap. 5704 post 2, foreslås økt med 35 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen er på 2 428 mill. kroner. Regnskapstall fra 1. kvartal 2013 viser en større nedgang i antall mottakere av overgangsstønad enn lagt til grunn i saldert budsjett. På bakgrunn av dette anslås nå utgiftene til overgangsstønad til 2 420 mill. kroner for 2013. Gjennomsnittlig ytelse per mottaker holdes uendret.

Bevilgningen på kap. 2620 post 70 foreslås redusert med 8 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen er på 33 280 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 460 mill. kroner. Det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt falt med 5,8 pst. fra 2011 til 2012, mot antatt 4 pst. i saldert budsjett 2013. Det innebærer at nivået på sykepengeutgiftene ved inngangen til 2013 ble lavere enn tidligere anslått. Basert på regnskapstall hittil i år legges det nå til grunn en vekst i det trygdefinansierte sykefraværet på 2 pst. i 2013 mot en antatt vekst på 1 pst. i saldert budsjett. Videre legges det nå til grunn noe lavere lønnsvekst.

Bevilgningen på kap. 2650 post 70 foreslås redusert med 460 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er dokumentert systematiske fylkesvise forskjeller i varigheten av sykefravær innenfor samme diagnoser Dette kan ikke forklares ut fra demografiske kriterier som kjønns- og alderssammensetning.

Statsminister Jens Stoltenberg tok i november 2009 til orde for å vurdere et system hvor det fastsettes en normallengde for en sykemelding ved ulike diagnoser og hvor eventuelle avvik må gis en særskilt begrunnelse.

Disse medlemmer vil foreslå at det innføres veiledende normer for lengden på sykemeldingsperiodene. Konkret foreslås følgende:

  • 1. Retningslinjene for bruk av sykmelding skal utarbeides på grunnlag av kunnskap om sykdomsforløp blant pasienter med et normalt forløp av den aktuelle diagnosen, og skal benyttes som veiledning i situasjoner der sykmelding er aktuelt. Normeringene skal utarbeides av en ekspertgruppe og bygge videre på sykmeldingsverktøy som allerede finnes, men som i dag er lite brukt. Retningslinjer vil i første omgang bli utarbeidet for de vanligste medisinske diagnosene der det er systematiske forskjeller i lengden på sykmeldingsperiodene.

  • 2. Legene skal fortsatt vurdere den enkelte pasient individuelt ut fra den enkeltes situasjon. Har pasienten f.eks. tungt fysisk arbeid, kan det anbefales lengre sykmelding enn for en pasient med samme diagnose og lett fysisk arbeid; har pasienten flere diagnoser eller et mer komplisert sykdomsbilde enn «normalforløpet» er det rom for å gi sykemelding utover anbefalt lengde; etc.

  • 3. Dersom en lege vurderer det slik at en pasient har behov for en sykmelding ut over den normerte tiden, må dette begrunnes skriftlig. Nav skal ikke kunne overprøve legens skjønn dersom legen mener pasienten trenger sykmelding utover den normerte perioden.

Disse medlemmer understreker at hensikten med slike retningslinjer er ikke å overprøve legenes skjønn, men å utarbeide en bedre og mer kvalitetssikret sykmeldingsprosess, med økt forutsigbarhet og bedre rettssikkerhet både for pasienter og helsepersonell.

Disse medlemmer vil svært forsiktig anslå at dette tiltaket i kombinasjon med Høyres forslag om økte bevilgninger til pasientbehandling kan redusere utgiftene til sykepenger til arbeidstakere med 175 mill. kroner i revidert budsjett for 2013.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 175 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 635 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2650

Sykepenger

70

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, nedsettes med

635 000 000

fra kr 33 280 000 000 til kr 32 645 000 000»

Komiteens medlem fra Venstre viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om tiltak som fremmer reell kjønnslikestilling i Norge (Dokument 8:69 S (2012–2013). Dette medlem mener tiden nå er overmoden for å omskape kunnskap til konkrete tiltak som fremmer reell likestilling. Dette medlem viser til at Norge er blant de OECD-landene som har det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Dette medlem mener dette er uheldig og vil understreke at arbeidslivet er en viktig arena for å gjennomføre reell likestilling. Dette medlem vil vise til at det fortsatt er vanskeligere for unge kvinner å få jobb enn unge menn og viser til at det er under ett år siden Likestillingsombudet meldte at unge kvinner som planlegger å få barn stiller svakere i jobbkøen. Dette medlem har registrert at enkelte anbefaler kvinner å få barn før de går inn i arbeidslivet, men dette medlem mener en slik tankegang er håpløst gammeldags og vil i stedet beholde pappaperm og iverksette tiltak slik at ikke arbeidsgivere blir belastet unødig når en ung kvinne blir gravid. Dette medlem vil derfor frita arbeidsgiver for ansvar for sykepenger (arbeidsgiverperioden) for kvinner ved svangerskap.

En slik ordning vil medføre anslagsvis 135 mill. kroner i økte sykepengekostnader over statsbudsjettet i 2013. Dette medlem viser også til ytterligere begrunnelse og nødvendig lovendringsforslag til framsatt i Innst. 475 L (2012–2013).

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 135 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 325 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2650

Sykepenger

70

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, nedsettes med

325 000 000

fra kr 33 280 000 000 til

kr 32 955 000 000»

Bevilgningen er på 1 720 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 60 mill. kroner. Det legges nå til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet blant selvstendige i 2013 mot en antatt vekst på 1 pst. i saldert budsjett. Videre er lønnsvekstforutsetningene noe nedjustert.

Bevilgningen på kap. 2650 post 71 foreslås redusert med 60 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for den samme gruppen.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for egne små barn, når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap. Dette medlem viser i den anledning til forslag om endringer i folketrygdloven m.m. framsatt i Innst. 475 L (2012–2013) som sikrer at også disse rettighetene likestilles med vanlige arbeidstakeres tilsvarende.

Dette medlem foreslår videre at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. juli 2013 gis rett til:

  • a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

  • b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

  • c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Dette medlem vil videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag gjeldende fra 1. juli 2013. I dag er dekningsgraden 65 pst. Et slikt forslag innebærer en bevilgningsøkning på 100 mill. kroner på denne posten. Dette medlem viser også her til forslag framsatt i Innst. 475 L (2012–2013).

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 40 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2650

Sykepenger

71

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, forhøyes med

40 000 000

fra kr 1 720 000 000 til kr 1 760 000 000»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at selvstendig næringsdrivende foreldre i dag ikke har rett til omsorgspenger. Ordinære arbeidstakere med funksjonshemmede og kronisk syke barn har, i tillegg til retten til ordinære omsorgspenger, rett til ekstra omsorgspenger ut over 10 dager per kalenderår. Disse medlemmer mener det er spesielt uheldig at selvstendig næringsdrivende med funksjonshemmede eller kronisk syke barn ikke har mulighet til å være hjemme med syke barn uten at det i verste fall kan gå svært hardt ut over familiens privatøkonomi.

Disse medlemmer foreslår å utvide retten til omsorgspenger fra folketrygden for selvstendig næringsdrivende foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede barn, slik at folketrygden dekker utgifter til omsorgslønn fra og med 11. fraværsdag på lik linje med ordinære arbeidstakere.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 475 L (2012–2013).

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 0,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2650

Sykepenger

72

Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med

700 000

fra kr 550 000 000 til kr 550 700 000»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt representantforslag, Dokument 8:136 S (2011–2012) om å sikre bedre rettigheter til pleiepenger for pårørende med alvorlig syke barn.

Komiteens medlem fra Venstre viser til omtale av Venstres forslag om å styrke de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende nærmere omtalt under post 71 over. Dette medlem foreslår på den bakgrunn en bevilgningsøkning på 4,5 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 4,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2650

Sykepenger

72

Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med

4 500 000

fra kr 550 000 000 til kr 554 500 000»

Bevilgningen er på 1 810 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 30 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes at utgiftene til sykepenger for arbeidstakere i 2012 ble lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2013.

Bevilgningen på kap. 2650 post 75 foreslås redusert med 30 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen er på 36 164,8 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 1 404,8 mill. kroner. Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2012 ble noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2013. Det legges nå til grunn 166 300 mottakere i 2013, en nedjustering på 4 700 mottakere fra saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig økt overgang til arbeid og annen forsørgelse, samt redusert overgang til arbeidsavklaringspenger fra sykepengeordningen som følge av redusert sykefravær.

Bevilgningen på kap. 2651 post 70 foreslås redusert med 1 404,8 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til svar på spørsmål 102 fra Høyres gruppe, der det fremkommer at 68 227 av de 162 309 som 1. mars 2010 ble overført fra rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad per april i år fortsatt er mottakere av arbeidsavklaringspenger. Disse medlemmer viser videre til at hovedregelen er at man ikke kan motta denne ytelsen ut over fire år, og at et svært betydelig antall derfor risikerer å stå uten rett til ytelsen fra og med 1. mars 2014. Disse medlemmer registrerer at departementet ikke har utarbeidet noen anslag for hvor mange i denne gruppen de regner med vil kunne komme i ordinært arbeid eller få innvilget uførepensjon innen 1. mars 2014, og at departementet derfor ikke kjenner til hvor mange som vil stå uten rett til andre ytelser enn sosialhjelp fra denne datoen.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 102 j, der det fremkommer at hele 61 pst. i denne gruppen ikke var registrert i noen form for aktivitet, hverken i arbeid eller i tiltak. Det fremkommer dessuten i svar på spørsmål 102d at over en tredjedel heller ikke har en gyldig aktivitetsplan.

Disse medlemmer vil påpeke at samtlige av de som ble konvertert til arbeidsavklaringspenger i 2010 hadde vært mottakere av rehabiliteringsstønad, attføringsstønad eller tidsbegrenset uførestønad i kortere eller lengre tidsrom, og at mange har vært i systemet i svært lang tid. Disse medlemmer mener dette tilsier at det ikke er sannsynlig at en stor andel av denne gruppen raskt vil kunne avklares mot arbeid. Disse medlemmer peker også på at Nav ifølge svar på spørsmål 102n behandlet 34 105 krav om uføretrygd i hele 2012. Det tilsier at en avklaring opp mot uføretrygd av en stor andel av de som konverterte fra de gamle ordningene innen 1. mars 2014 ikke er realistisk.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke har anslag for hvor mange som antas å være avklart mot arbeid eller avklart mot uføretrygd innen 1. mars 2014, sett i lys av at et stort antall mennesker risikerer å stå uten rett til andre ytelser enn sosialhjelp på denne datoen. Det er videre oppsiktsvekkende at det ikke er satt av ekstra ressurser til å håndtere saksbehandling knyttet til denne gruppen i Nav. Disse medlemmer frykter dette vil kunne skape en uholdbar situasjon både for Nav og for dem det gjelder i 2014.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S 15 (2012–2013) under kapittel 2651 og Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett for 2013 der kapitlet ble foreslått styrket med 310 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Bevilgningen er på 23 110 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 320 mill. kroner. Gjennomsnittlig antall mottakere av grunnpensjon i 2012 ble noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2013. Det legges nå til grunn om lag 308 200 mottakere i 2013, en nedjustering på 4 500 mottakere fra saldert budsjett. Dette følger i hovedsak av lavere tilgang fra arbeidsavklaringspenger mot slutten av året, og medfører et lavere inngangsnivå i 2013. Anslått tilgang fra arbeidsavklaringspenger i 2013 reduseres også noe.

Bevilgningen på kap. 2655 post 70 foreslås redusert med 320 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen er på 35 830 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 565 mill. kroner. Gjennomsnittlig antall mottakere av tilleggspensjon i 2012 ble noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2013. Det legges nå til grunn om lag 300 100 mottakere i 2013, en nedjustering på 4 400 mottakere fra saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2655 post 71 foreslås redusert med 565 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen er på 2 249 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 59 mill. kroner. Gjennomsnittlig antall mottakere av særtillegg i 2012 ble noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2013. Det legges nå til grunn om lag 56 700 mottakere i 2013, en nedjustering på 1 150 mottakere fra saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2655 post 72 foreslås redusert med 59 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen er på 1 740 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 50 mill. kroner. Gjennomsnittlig antall mottakere av hjelpestønad i 2012 ble noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2013. Det legges nå til grunn om lag 80 300 mottakere i 2013, en nedjustering på 1 900 mottakere fra saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2661 post 71 foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen er på 2 731,6 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 131,6 mill. kroner. Antall mottakere av hjelpemidler i 2012 ble noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2013. Det legges nå til grunn at antall mottakere vil bli redusert med 1 pst. i 2013 mot antatt nullvekst i saldert budsjett.

Ansvaret for behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene fra 2003. Folketrygden har imidlertid også etter 2003 gitt stønad til en uttømmende liste av behandlingshjelpemidler uten klar hjemmel. For å få samlet ansvaret for behandlingshjelpemidler, ble ansvaret for de resterende behandlingshjelpemidlene overført til de regionale helseforetakene fra 2013, jf. Prop.1 S (2012–2013) og Innst. 15 S (2012–2013). Denne overføringen omfattet ikke behandlingshjelpemiddelet taleventiler/taleproteser for strupeopererte (tracheostomerte). Utgiftene til taleventiler/taleproteser tilsvarte i underkant av 900 000 kroner i 2012. Det anslås at utgiftene i 2013 blir omtrent tilsvarende. Det foreslås derfor å redusere kap. 2661 post 75 med 900 000 kroner mot en tilsvarende økning under kap.732 Regionale helseforetak, postene 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 2661 post 75 redusert med 132,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til den nedtrappingen av adgangen til forskjellige hjelpemidler som er blitt innført de siste årene. Disse medlemmer viser til NOU 2010:5 Brukerne av hjelpemidler, hva mottar de og hvilke ordninger fanger opp deres behov. Disse medlemmer mener det er på tide med en helhetlig gjennomgang av ordningen med hjelpemidler, behovene, finansieringen og tilgangen til hjelpemidler av forskjellig kvalitet og bruksområde basert på innholdet i NOU’en og fremmer forslag om å be regjeringen legge frem sak for Stortinget om en helhetlig gjennomgang.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 132 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 0,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

75

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, nedsettes med

900 000

fra kr 2 731 600 000 til kr 2 730 700 000»

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak med en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelområdet og forslag til nytt regelverk for tildeling og finansiering basert på innholdet i NOU 2010:5.»

Bevilgningen er på 1 160 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 50 mill. kroner. Det legges nå til grunn en vekst i antall mottakere av ortopediske hjelpemidler på 2 pst. i 2013 mot en antatt vekst på 6 pst. i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2661 post 77 foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen er på 500 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 99 mill. kroner. Utgiftene i 2012 ble om lag 92 mill. kroner lavere enn lagt til grunn for saldert budsjett 2013. Utgiftsreduksjonen i 2012 følger blant annet av endringer i innkjøpsordningen for høreapparater, som har medført en forskyvning av utgifter fra 2012 til 2014.

Bevilgningen på kap. 2661 post 78 foreslås redusert med 99 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Samlet foreslås en nedjustering av anslagene på kap. 2670 på 875 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak at antallet pensjonister under 67 år ser ut til å bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Ved utgangen av 2012 var det om lag 56 900 mottakere av alderspensjon i alderen 62–66 år. For 2013 legges det nå til grunn gjennomsnittlig om lag 64 000 pensjonister under 67 år, 3 900 færre enn lagt til grunn i saldert budsjett 2013.

Bevilgningen er på 55 295 mill. kroner. Anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere av grunnpensjon i 2013 nedjusteres fra 785 700 i saldert budsjett til 781 300, mens anslått gjennomsnittlig grunnpensjon i 2013 oppjusteres noe.

Gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67 år med grunnpensjon i 2013 justeres ned fra 67 900 i saldert budsjett til 64 000. Utgiftene til grunnpensjon for alderspensjonister under 67 år anslås å utgjøre 3 510 mill. kroner av den totale bevilgningen på posten. I saldert budsjett 2013 ble tilsvarende utgifter anslått å utgjøre 3 698 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 2670 post 70 foreslås redusert med 205 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S nr. 15 (2012–2013) og representantforslag, Dokument 8:103 S (2012–2013), om lik rett til alderspensjon uavhengig av sivil status og ektefelles inntekt.

Bevilgningen er på 101 130 mill. kroner. Anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere av tilleggspensjon i 2013 nedjusteres fra 747 990 i saldert budsjett til 744 440, mens anslått gjennomsnittlig tilleggspensjon i 2013 nedjusteres noe.

Gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67 år med tilleggspensjon i 2013 justeres ned fra 67 900 i saldert budsjett til om lag 64 000. Utgiftene til tilleggspensjon for alderspensjonister under 67 år anslås å utgjøre 9 413 mill. kroner av den totale bevilgningen på posten. I saldert budsjett 2013 ble tilsvarende utgifter anslått å utgjøre 9 897 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 2670 post 71 foreslås redusert med 670 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

En del av folketrygdens utgifter ved yrkesskade blir finansiert av arbeidsgivere ved en refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen etter lov av 16. juni 1989 nr. 65. Refusjonen skjer gjennom en fastsatt prosentsats/refusjonssats av de faktiske erstatningsutbetalinger fra forsikringsgiverne. På bakgrunn av reviderte anslag for innbetalinger av refusjoner justeres inntektene på posten ned med 35,2 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 5701 post 71 foreslås redusert med 35,2 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen er på 340 mill. kroner. Anslagene for refusjonsinntekter avhenger av forventet utbetalt bidragsforskudd på kap. 2620 post 76 i samme periode. I saldert budsjett er det lagt til grunn at refusjonene vil utgjøre om lag 43 pst. av utgiftene på kap. 2620 post 76. På bakgrunn av oppdaterte anslag forventes inntektene i 2013 å utgjøre om lag 42 pst. av anslåtte utgifter på kap. 2620 post 76.

Bevilgningen på kap. 5701 post 73 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Stortinget fattet 1. mars 2012 følgende anmodningsvedtak på bakgrunn av representantforslag i Dokument 8:4 S (2011–2012) og Innst. 204 S (2011–2012):

Vedtak nr. 393 «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av i hvilken grad sosialhjelp kan og bør kombineres med krav til aktivitet, og med forslag til hvordan dette kan gjøres.»

Arbeidsdepartementet har utredet saken, og vil ikke foreslå lovendringer på dette området. Arbeidsdepartementet vil sørge for at det blir gitt enkelte presiseringer i rundskriv. Det vises til omtale i Prop. 146 S (2012–2013) Kommuneproposisjonen for 2014.

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er avgjørende å hindre at sosialhjelpsmottakere blir passive mottakere av stønad, og at det er spesielt viktig å forhindre passivitet for unge som oppsøker Nav for å få støtte. Dagens system tillater i for stor grad at unge mottar stønad passivt. Tiltak må settes inn så raskt som mulig etter at unge tar kontakt med Nav, uten lange venteperioder under saksbehandling fulgt av ventetid på ulike tiltak. Disse medlemmer mener forskjellige former for lavterskeltiltak med kort eller ingen ventetid vil kunne være av avgjørende betydning i denne sammenheng. Disse medlemmer er av den oppfatning at selv om den nøyaktige utformingen av disse tiltakene kan overlates til det enkelte Nav-kontor, bør intensjonen være helt klar: Ingen unge skal oppsøke Nav uten å møte krav om aktivitet fra første dag.

Disse medlemmer mener aktivitet bør være en lovfestet hovedregel om rett og plikt til aktivitet for sosialhjelpsmottakere, og at dette er spesielt viktig å få på plass for unge mottakere av denne ytelsen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget der det stilles krav om at personer som søker om sosialhjelp, skal ha rett og plikt til å delta på aktivitet så snart det lar seg gjennomføre, dersom det ikke er helt spesielle forhold som tilsier at dette ikke er mulig.»

Forrige kapittelNeste kapittel