4.17.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

4.17.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å omdisponere 2 mill. kroner til kap. 1800, post 72 Tilskudd til Olje- og energiformål til tilskudd til Sektorstyret for petroleumsstandardisering under Standard Norge. Tilskuddet skal styrke sektorstyrets kapasitet til å oppdatere petroleumsstandardene (NORSOK). Se kap. 1800 post 72 for nærmere omtale.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2013 redusert med 2 mill. kroner, fra om lag 35,8 mill. kroner til om lag 33,8 mill. kroner. Reduksjonen motsvares av en tilsvarende økning under kap. 1800, post 72 Tilskudd til olje- og energiformål.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.1.2 Post 72 Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å omdisponere 2 mill. kroner fra kap. 1800, post 21 Spesielle driftsutgifter til Sektorstyret for petroleumsstandardisering under Standard Norge. Tilskuddet skal styrke sektorstyrets kapasitet til å oppdatere petroleumsstandardene (NORSOK).

Standard Norge er en privat, uavhengig medlemsorganisasjon rettet mot næringsliv, forvaltning, arbeidsliv og forbrukere. Sektorstyrets mål er å utvikle og holde oppdaterte standarder som gir sikrere og mer kostnadseffektive offshoreutbygginger. Standardene skal blant annet oppfylle Petroleumstilsynets funksjons- og ytelsesbaserte krav. Det er i utgangspunktet lagt opp til at standardene skal gjennomgås systematisk hvert femte år. Sektorstyret har imidlertid ikke hatt tilstrekkelig kapasitet til å oppdatere det ønskede antallet standarder hyppig nok. En betydelig andel av standardene har dermed ikke blitt revidert innen 5 år. Tilskuddet skal bidra til å ajourføre standardene.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2013 økt med 2 mill. kroner, fra 1 mill. kroner til 3 mill. kroner. Økningen motsvares av en tilsvarende reduksjon under kap. 1800, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.2 Kap. 1810 Oljedirektoratet

4.17.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Oljedirektoratet får økt arbeidsbelastning i 2013 i forbindelse med gjennomføring av søknadsrunden for tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO).

Bevilgningen for 2013 foreslås derfor økt med 3,5 mill. kroner, fra 239,5 mill. kroner til 243,0 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av en tilsvarende inntektsøkning under kap. 4810, post 1 Gebyrinntekter.

Forslag om fullmakt til å nettoføre refusjoner fra Petroleumstilsynet for fellestjenester

Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet har siden opprettelsen av tilsynet i 2004 håndtert betaling av fellestjenester med belastningsfullmakter. Omfanget av fellestjenester har stadig blitt redusert, slik at fellestjenestene nå omfatter bedriftshelsetjeneste som Petroleumstilsynet har ansvar for og IKT-tjenester som Oljedirektoratet har ansvar for.

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har vært kontaktet for veiledning om hvordan virksomhetene kan bokføre felleskostnadene for den enkelte virksomhets forbruk, slik at regnskapet gir et riktigere bilde av virksomhetens forbruk av varer og tjenester. DFØ har anbefalt at det søkes om fullmakt til nettoføring av utgifter til fellestjenester.

Det foreslås på denne bakgrunn at Oljedirektoratet gis fullmakt til å nettoføre refusjoner fra Petroleumstilsynet for fellestjenester som utgiftsreduksjoner under kap. 1810 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til vedtak, jf. forslag til vedtak I og XI.2.

4.17.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at det er grunn til å være mer restriktiv enn det regjeringen legger opp til når det gjelder oljeleting i sårbare områder. Dette medlem foreslår derfor å redusere bevilgningene til geologiske undersøkelser, seismikk og datainnsamling ved Jan Mayen med 35 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere posten med 35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 35 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen har satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder de siste årene. Dette medlem har ikke støttet regjeringens kartlegging av oljeforekomster utenfor Lofoten og Vesterålen, da disse områdene er noen av verdens viktigste gyteområder for en rekke fiskearter. Dette medlem støtter heller ikke det kartleggingsarbeidet som regjeringen legger opp til skal skje utenfor Jan Mayen. Dette medlem foreslår derfor å redusere bevilgningene med 65 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 65 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 65 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.17.3 Kap. 4810 Oljedirektoratet

4.17.3.1 Post 1 Gebyrinntekter

Sammendrag

I forbindelse med gjennomføring av søknadsrunden for tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) vil Oljedirektoratet få økt arbeidsbelastning i 2013, jf. omtale under kap. 1810 post 1. Det anslås at gebyrinntektene fra TFO vil bli høyere enn gjeldende bevilgning.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2013 økt med 3,5 mill. kroner, fra 14,7 mill. kroner til 18,2 mill. kroner, jf. kap. 1810 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.4 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

4.17.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

NVEs internasjonale oppdragsvirksomhet omfatter oppdrag for Norad og UD for å følge opp regjeringens bistandspolitikk innenfor NVEs fagfelt. Fra og med 2013 er det endret praksis for håndtering av konsulentkontrakter som overstiger 1 mill. kroner. Disse kontraktene blir heretter betalt direkte til konsulentselskapene fra gjeldende ambassade, slik at det ikke inngår i NVEs regnskap.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2013 redusert med 5 mill. kroner, fra 73 mill. kroner til 68 mill. kroner. Utgiftsreduksjonen motsvares av en tilsvarende inntektsreduksjon under kap. 4820, post 2 Gebyrinntekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.5 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

4.17.5.1 Post 22 Flom- og skredforebygging

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til kap. 1320, (ny) post 32 Utbedring etter flomkatastrofen på Østlandet mai 2013 hvor disse medlemmer foreslår en egen øremerket pengepott knyttet til ødeleggelser på landbasert infrastruktur på 250 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at store deler av Østlandet var rammet av flom våren 2013 som følge av store nedbørmengder og rask snøsmelting i fjellet. Flommen har medført store materielle ødeleggelser og flere familier har mistet hjemmene sine. Den samme delen av landene var også rammet av flom i 2011.

Disse medlemmer forventer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag til tilleggsbevilgninger for å dekke statens andel av de store kostnadene flommen våren 2013 medførte i forbindelse med reparasjoner, sikring og opprydding, samt til forebyggende tiltak mot nye flommer i fremtiden. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen dessverre ikke har brukt anledningen til å komme raskt i gang med oppryddings-, sikrings- og forebyggingsarbeidet etter flommen gjennom å foreslå økte bevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer mener at de mange og kostbare flom- og skredulykkene de siste årene viser at det er et behov for å styrke satsingen på flom- og skredforebygging. Disse medlemmer peker på at vi aldri kan sikre oss hundre prosent mot fremtidige flom- og skredulykker, men en styrket satsing på forebyggende tiltak kan redusere skadene og minske omfanget av nye flommer og skred.

Disse medlemmer peker på at klimaendringer vil medføre at vi etter all sannsynlighet vil oppleve mer nedbør og ekstremvær i årene fremover. Det er derfor viktig å etablere forebyggende tiltak mot økt flom- og skredfare i fremtiden.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.17.5.2 Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at kommunene har et viktig rolle innen flom- og skredforebygging gjennom sitt ansvar for arealplanlegging og byggesaksbehandling, samt planlegging og gjennomføring av lokale risikoreduserende tiltak i kommunen.

Disse medlemmer viser til Meld. St. 15 (2011–2012) Hvordan leve med farene – om flom og skred, der det ble lagt til grunn at kommunene skal ha en aktiv rolle i å forebygge mot skader også for eksisterende bebyggelse. Kartlegging av faresoner har stor betydning for samfunnet. Detaljert faresonekartlegging er ressurskrevende, og disse medlemmer er enig i at det er rimelig at staten bistår kommunene i dette arbeidet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av kartlegging av skredfare rundt omkring i landets kommuner og etterlyser en sterkere oppfølging fra regjeringen på dette området.

Disse medlemmer viser til innspill fra Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i energi- og miljøkomiteen om statsbudsjettet for 2013, hvor det ble påpekt at årets bevilgning over statsbudsjettet til flom- og skredforebygging bare dekker en brøkdel av behovet for kartlegging av faresoner for flom og skred i kommunene. Kartleggingen av faresoner for flom og skred skal bidra til å fremskaffe kunnskap både om hvor det er viktig å sette inn tiltak i områder som allerede er tatt i bruk, og om hvor det er viktig at utsatte områder ikke tas i bruk. Etter en gjennomgang i 2010 blant 330 kommuner med kartleggingsbehov, konkluderte NVE med at 120 kommuner må plasseres i kategorien førsteprioritet. Med dagens bevilgninger er NVE i stand til å gjennomføre faresonekartlegging i to til fem kommuner i året.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.17.5.3 Post 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at det er viktig at alle sektorer, også private aktører, deltar i arbeidet med flom- og skredforebygging. Disse medlemmer viser til at bevilgningene over post 72 blant annet skal gå til private grunneiere, grunneierlag, borettslag, sameier og selskaper som ønsker å gjennomføre risikoreduserende tiltak mot flom og skred. Tilskuddsordningen over denne posten omfatter tiltak som det er mer hensiktsmessig å gjennomføre i privat regi enn i regi av kommunen eller staten. Disse medlemmer ønsker å styrke denne.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.17.5.4 Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at tilskuddet til nettutjevning har økt betydelig de siste årene, fra 30 mill. kroner i 2006–2008 til 60 mill. kroner i årene 2009–2011 og til 120 mill. kroner i statsbudsjettet for 2013. Hele 31 selskap mottok denne støtten i 2012. På grunn av geografi kan det være behov for en slik nettutjevning til enkelte deler av landet. Samtidig peker disse medlemmer på at en selskapsstruktur med færre og større selskap i stor grad vil kunne utjevne forskjellene. Mye tyder også på at et høyt nivå på bevilgningene til nettutjevning gir dårlige incentiv til de enkelte nettselskap om å slå seg sammen til større, mer robuste selskap.

Disse medlemmer mener at den enorme økningen i tilskudd til utjevning av overføringstariffen er med på å opprettholde den store andelen små nettselskap. Økt tilskudd til utjevning av nettleie gir mindre press fra kunder når det gjelder sammenslåing av selskap. Ordningen gjør det mer attraktivt å drive ineffektivt. I det lange løp gir derfor et høyt nivå på nettutjevningen liten uttelling i form av lavere nettleie for forbrukerne. Disse medlemmer mener at ordningen med bevilgninger til utjevning av nettleie bør være en målrettet ordning rettet mot de områda av landet som har en urimelig høy nettleie.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.17.6 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

4.17.6.1 Post 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 4820 post 2 med 5 mill. kroner, til 68 mill. kroner. Det vises til omtale og tilsvarende utgiftsreduksjon under kap. 1820, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.7 Kap. 1825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

4.17.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Enova SF har inngått et samarbeid med NVE om bruk av NVEs energimerkesystem som grunnlag for søknadsbehandling i sine boligprogrammer. Det utvikles en ny funksjonalitet for å dekke Enovas behov under NVEs energimerkesystem. Merutgiftene anslås til 3,2 mill. kroner i 2013 og dekkes av Enova.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2013 økt med 3,2 mill. kroner, fra 22,5 mill. kroner til 25,7 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av en tilsvarende inntektsbevilgning under kap. 4825, ny post 10 Refusjoner. I tilknytning til ovennevnte kostnader foreslås det at bevilgningen i 2013 kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 4825, ny post 10 Refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II.2.

4.17.7.2 Post 50 Overføring til Energifondet

Komiteens medlem fra Venstre viser til at ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til energifondet med 50 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.17.7.3 Post 60 (Ny) Tilskudd til utvikling av varmeenergi

Komiteens medlem fra Venstre viser til at ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene, og at det er et stort behov for å finne nye bruksområder for norsk biomasse. Dette medlem foreslår derfor å opprette en ny post på statsbudsjettet for tilskudd til biobasert varmeenergi på 50 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.17.7.4 Post 70 (Ny) Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til klimaforliket våren 2012 hvor det var enighet om forbud mot bruk av olje til oppvarming av bygg. Det var en forutsetning for forbudet at gode støtteordninger for de som må skifte ut eller konvertere sin oljefyr er på plass i god tid før 2020. Disse medlemmer vil følge opp denne forpliktelsen, og foreslår derfor å bevilge 25 mill. kroner i støtte til de som må skifte ut sin eksisterende oppvarmingskilde.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.17.8 Kap. 4825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

4.17.8.1 Post 10 (Ny) Refusjoner

Sammendrag

Det foreslås bevilget 3,2 mill. kroner i 2013, jf. omtale og tilsvarende utgiftsøkning under kap. 1825, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.9 Kap. 1833 CO2-håndtering

4.17.9.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Fullskala CO2-fangst på Mongstad – Steg 2

Det europeiske raffinerimarkedet er fremdeles utfordrende, jf. Prop. 111 S (2011–2012). Utviklingen i raffinerimarkedet gjør at det i dag er overkapasitet på raffinering i Europa. Raffineriet på Mongstad er tett integrert med kraftvarmeverket. Siden oppstarten har kapasitetsutnyttelsen ved kraftvarmeverket vært om lag 50 pst. fordi dampbehovet ved raffineriet har vært lavere enn forventet. Ifølge Statoil er det ikke ventet en økning i dampbehovet fra raffineriet fram mot 2020. Statoil opplyser at kraftvarmeverket på Mongstad utgjør en betydelig del av kostnadsutfordringen på raffineriet, blant annet på grunn av forholdet mellom gass- og strømpriser. Det er vanskelig å anslå hva som vil være situasjonen om 10–15 år og senere.

I Meld. St. 9 (2010–2011) ble modellen for planleggingsarbeidet i Mongstad fullskala revidert på bakgrunn av behovet for økt kunnskap om mulige negative effekter ved bruk av aminteknologi til CO2-fangst. Siden våren 2011 har planleggingsarbeidet derfor i hovedsak vært lagt opp for å sikre tilstrekkelig kunnskap og oversikt over aktuelle teknologier gjennom et teknologikvalifiseringsprogram. Dette arbeidet er nå i sluttfasen og skal etter planen endelig ferdigstilles våren 2014. Den største delen av det tekniske arbeidet er allerede gjennomført og har gitt viktige og nyttige resultater. Det som nå gjenstår er evaluering og verifisering av resultatene som har framkommet. Arbeidet med fullskalaprosjektet på Mongstad går gradvis over i en ny fase og blir i større grad mer spesifikt rettet mot planleggingen av fullskalaanlegget.

Det er foretatt en oppdatering av arbeidsprogram og budsjett for fullskalaprosjektet for perioden fram til det planlagte konseptvalget våren 2014. Oppdateringen innebærer blant annet et redusert budsjettbehov i 2013 for Statoils prosjektgruppe. Samtidig har budsjettbehovet for kvalifisering av fangstteknologi økt. Dette skyldes blant annet at prosjektet har valgt å fortsette samarbeidet med alle fem leverandører, samt at noe av ombyggingen av testenhetene har blitt dyrere enn planlagt. Til sammen medfører ovennevnte et økt behov på 50 mill. kroner til prosjektet i 2013. Totalestimatet for planleggingsfasen fram til investeringsbeslutning, jf. Prop. 1 S (2011–2012), er uendret.

For Gassnovas eieroppfølging av prosjektet foreslås det en reduksjon på 15 mill. kroner, fra 53 mill. kroner til 38 mill. kroner. Endringen har i hovedsak sammenheng med at det forutsettes et redusert behov for teknisk disiplinkompetanse og tekniske studier.

På denne bakgrunn foreslås midlene til fullskalaprosjektet økt med netto 35 mill. kroner, fra 806 mill. kroner til 841 mill. kroner i 2013.

Transport og lagring av CO2 fra Mongstad

Det er tidligere varslet at budsjettbehovet for planlegging og forberedelse av transport og lagring av CO2 fra Mongstad i perioden 2009–2014 foreløpig var grovt anslått til om lag 1,6 mrd. kroner, jf. Prop. 1 S (2011–2012) fra Olje- og energidepartementet. Det er Gassnovas vurdering at anslaget for transport og lagring av CO2 fra Mongstad for hele planleggingsperioden bør økes med 500 mill. kroner. Det totale anslaget for perioden 2009–2016 er dermed foreløpig grovt anslått til 2,1 mrd. kroner. Det er stor usikkerhet ved dette anslaget bl.a. fordi arbeidsprogram og organisering fortsatt ikke er endelig avklart. Denne anslagsøkningen har ingen konsekvenser for budsjettet for 2013, men vil føre til økt budsjettbehov for perioden 2014–2016.

Gassnovas eieroppfølgingskostnader foreslås redusert med 9 mill. kroner, fra 58 mill. kroner til 49 mill. kroner. Dette har sammenheng med at arbeidet til prosjektteamet i 2013 vil begrenses til teknisk modning av en eller flere lagerlokasjoner fram til en eventuell anbefaling om verifikasjonsbrønn.

På denne bakgrunn foreslås midlene til transport og lagring av CO2 fra Mongstad redusert med 9 mill. kroner, fra 289 mill. kroner til 280 mill. kroner i 2013.

CCS-mulighetsstudie

Gjennom Meld. St. 9 (2010–2011) Fullskala CO2-håndtering, ble Gassnova bedt om å kartlegge mulighetsrommet for å realisere fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge utover Mongstad (CCS-mulighetsstudien). Med bakgrunn i Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, jf. Innst. 390 S (2011–2012), ble Gassnova bedt om også å vurdere CO2-håndtering fra et eventuelt nytt kullkraftverk i Longyearbyen. Gjennom Prop. 33 S (2011–2012) ble det orientert om at videre utredninger knyttet til kullkraftverk i Longyearbyen kunne medføre budsjettendringer.

Ifølge Gassnova foreligger det på nåværende tidspunkt ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å vurdere CO2-håndtering ved et eventuelt nytt kullkraftverk i Longyearbyen. Uten et slikt underlag vil det ikke være mulig å gjennomføre utredningen i henhold til mandatet for mulighetsstudien, da det ikke foreligger data eller kunnskap om hvordan en utslippskilde vil se ut.

Det er videre knyttet usikkerhet til levetiden til det eksisterende kraftverket i Longyearbyen. Justis- og beredskapsdepartementet vil våren 2013 motta en levetidsvurdering av kraftverket, og vil i samråd med Longyearbyen lokalstyre på bakgrunn av denne og andre rapporter vurdere om man skal igangsette prosjektering av et nytt kraftverk. En viktig del av et slikt prosjekt vil være valg av en framtidig energibærer.

Olje- og energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert det som mest hensiktsmessig at Gassnovas arbeid med å utrede CO2-håndtering fra et eventuelt nytt kullkraftverk i Longyearbyen avventer Justis- og beredskapsdepartementets arbeid. Dette innebærer at en mulig utredning av CO2-håndtering fra et eventuelt nytt kullkraftverk i Longyearbyen vil bli gjennomført etter CCS-mulighetsstudien.

Oppsummering

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen for 2013 økt med 26 mill. kroner, fra 1 165 mill. kroner til 1 191 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at regjeringen under omtalen av kap. 1833 post 21 skriver at den på det nåværende tidspunkt ikke vil gjennomføre en mulighetsstudie av CO2-håndtering ved et eventuelt nytt kullkraftverk i Longyearbyen. Regjeringen viser i proposisjonen til at det ifølge Gassnova ikke foreligger på det nåværende tidspunkt tilstrekkelig dokumentasjon til å vurdere CO2-håndtering ved et eventuelt nytt kraftverk i Longyearbyen og at det uten et slikt grunnlag ikke vil være mulig å gjennomføre utredningen i henhold til mandatet for mulighetsstudien, da det ikke foreligger data eller kunnskap om hvordan en utslippskilde vil se ut. Regjeringen viser videre til at Justis- og beredskapsdepartementet våren 2013 vil motta en levetidsvurdering av kraftverket, og vil i samråd med Longyearbyen lokalstyre på bakgrunn av denne og andre rapporter vurdere om man skal igangsette prosjektering av et nytt kraftverk. En viktig del av et slikt prosjekt vil være valg av fremtidig energibærer.

Disse medlemmer har merket seg at de berørte departement har vurdert det som mest hensiktsmessig at Gassnovas arbeid med å utrede CO2-håndtering fra et eventuelt nytt kullkraftverk i Longyearbyen avventer Justis- og beredskapsdepartementets arbeid, og derfor vil bli gjennomført etter CCS-mulighetsstudien. Disse medlemmer vil imidlertid samtidig understreke behovet for fortgang i dette arbeidet. Kullkraftverket i Longyearbyen på Svalbard er over 30 år gammelt, ustabilt og tilfredsstiller ikke dagens utslippskrav. Anlegget slipper ut sot, SO2, NOx og ca. 85 000 tonn CO2 årlig. Forskning viser at utslipp av partikler og sot i polare strøk ikke bare bidrar til lokal luftforurensing, men det er også et bidrag til raskere oppvarming av kloden.

Disse medlemmer understreker videre at selv om utredningen av CO2-håndtering fra et eventuelt nytt kraftverk i Longyearbyen gjennomføres etter CCS-mulighetsstudien, må dette ikke på noen måte gjøre prosjektet mindre aktuelt å gjennomføre, dersom forholdene ellers ligger til rette for det.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter arbeidet med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing og utvikling av en CO2-verdikjede. Disse medlemmer mener derfor at Testsenteret på Mongstad (TCM) har en sentral rolle i Norges bidrag for å utvikle kommersiell CO2-renseteknologi.

Samtidig vil disse medlemmer understreke at en rekke aktører ønsker å bygge gasskraftverk eller mener de kan bygge CO2-renseanlegg. Regjeringens tilnærming medfører at disse aktørene blir sittende i et vakuum. Gasskraftutbyggere har CO2-rensekrav som er umulig å innfri, mens aktører som har mulig CO2-renseteknologi ikke har noen inntektsside som gjør at de vil ta risiko på å bygge sine renseanlegg. Disse medlemmer mener debatten rundt Industrikraft Møre og Sargas gasskraftprosjekt i Elnesvågen illustrerer dette.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder, men en må samtidig være seg meget bevisst kostnadene før prosjekter iverksettes, og ikke minst alternativ bruk av de samme ressursene.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 841 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en øking på 815 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til avtalen mellom staten og Statoil om et fullskala CO2-fangstanlegg på Mongstad. Dette medlem mener gjennomføringsavtalen med Statoil på Mongstad er mangelfull, og at prisen og tidsrammen på prosjektet tilsier at regjeringen bør søke etter andre lokasjoner og aktører for å sikre teknologiutvikling av CO2-fangst og lagring. Dette medlem mener derfor avtalen om byggingen av et fullskala CO2-fangstanlegg på Mongstad bør sies opp. Dette medlem mener det er fornuftig å ha en langt bredere prosess for å se om det er mulig å realisere ett eller flere fullskala CO2-fangstanlegg med lavere kostnad og raskere fremdrift.

Dette medlem viser videre til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for å utvikle denne teknologien. Dette medlem mener utviklingen av CO2-fangstteknologi vil være med på å sikre etterspørselen etter norsk gass også etter at EU eller nasjonal klimapolitikk setter strengere krav til utslipp fra kraftproduksjon. Dette medlem registrerer at regjeringen har redusert sine ambisjoner innenfor CO2-fangst og lagring ved å legge Kårstøprosjektet i skuffen, og at regjeringen er forsinket med sitt CO2-fangstprosjekt på Mongstad. Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 300 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 274 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.17.9.2 Post 50 Overføring til fond for CLIMIT

Komiteens medlem fra Venstre viser til at CLIMIT-programmet er et viktig bidrag for å øke forskning og utvikling av CO2-fangst. Dette medlem viser til at Venstre foreslår å øke innsatsen til dette programmet ved å øke tilskuddene til CLIMIT med 50 mill. kroner. Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.17.9.3 Post 71 Forskningstjenester, TCM DA, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen til kjøp av forskningstjenester dekker nedbetaling av lån og kapitalkostnader, samt driftsutgifter ved teknologisenteret på Mongstad.

Utgifter til avdrag og renter på utlånet reduseres samlet med 26 mill. kroner, jf. tilsvarende endringer og omtale under kap. 4833 post 80 og 86.

Det anslås at statens andel av driftskostnadene vil bli 32 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2013. I 2012 ble det fakturert kjøp av forskningstjenester i tråd med avtale. Endelige driftskostnader for TCM DA ble lavere i 2012, og dette blir godskrevet partnerne i 2013.

Ovennevnte endringer medfører videre en reduksjon i utgifter til merverdiavgift på 14 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 72 mill. kroner, fra 1 882 mill. kroner til 1 810 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.10 Kap. 4833 CO2-håndtering

4.17.10.1 Post 80 Renter, TCM DA

Sammendrag

Renteinntekter fra teknologisenteret TCM DA på Mongstad anslås til 132 mill. kroner i 2013, en reduksjon på 33 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Reduksjonen skyldes i hovedsak at rentesatsen er redusert fra 4,00 pst. til 3,25 pst. Det vises til omtale av motsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1833 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.10.2 Post 86 Avdrag, TCM DA

Sammendrag

Avdragsinntekter fra TCM DA anslås til 1 103 mill. kroner i 2013, en økning på 7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013. Økningen har sammenheng med nytt låneopptak i 2013. Det vises til omtale under kap. 1833 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.11 Kap. 1870 Petoro AS

4.17.11.1 Post 73 (Ny) Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel

Sammendrag

Den norske stat har en deltakerandel på 25 pst. i to utvinningstillatelser på islandsk kontinentalsokkel. Det vises til Prop. 42 S (2012–2013) Ny saldering av statsbudsjettet 2012 for nærmere omtale av beslutningen om norsk statlig deltakelse.

Petoro AS har etablert et norsk datterselskap, Petoro Iceland AS, med islandsk filial registrert på Island. Det er etablert en forvalteravtale mellom Petoro AS og Petoro Iceland AS. Formålet med denne avtalen er at Petoro AS ivaretar de løpende oppgavene knyttet til virksomheten som Petoro Iceland AS utfører som rettighetshaver.

Det foreslås bevilget 18 mill. kroner i 2013. Bevilgningen omfatter statens andel av utgifter i interessentskapene og utgifter til kjøp av geologiske data, herunder reprosessering og tolkning av eksisterende data og innsamling av ny seismikk. Forslaget baserer seg på foreslått arbeidsprogram for 2013 og budsjett fra operatørene i de to utvinningstillatelsene.

Det vises til Prop. 60 S Endringer i statsbudsjettet 2013 under Olje- og energidepartementet (norsk deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel) og Innst. 239 S (2012–2013) for redegjørelse for bevilgning under kap. 1870 Petoro AS, post 72 Administrasjon, Petoro Iceland AS, samt fullmakt til å pådra staten forpliktelser til kjøp av geologiske data og utgifter som påløper i utvinningstillatelsene og som skal fordeles mellom deltakerne i utvinningstillatelsene etter deltakerandel.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.12 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Sammendrag

Anslaget under kap. 2440, post 30 Investeringer er økt med 2 000 mill. kroner, til 30 000 mill. kroner. Økningen knytter seg i hovedsak til økte borekostnader, større modifikasjonsprosjekter og flere godkjente utbyggingsprosjekter.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter er redusert med 6 800 mill. kroner, fra 192 700 mill. kroner til 185 900 mill. kroner. Driftsinntektene kommer fra salg av petroleumsprodukter, netto tariffinntekter fra prosessering og transport av olje og gass samt andre inntekter fra utvinningstillatelser med netto overskuddsavtaler i Valhall/Hod- og Jotunområdet. Reduksjonen skyldes lavere prisforutsetninger og forventet lavere produksjon enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2013. Anslagene baserer seg på en oljepris for 2013 på 600 kroner per fat, som er 25 kroner per fat lavere enn anslaget i saldert budsjett 2013.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter er økt med 100 mill. kroner, til 32 800 mill. kroner. Driftsutgifter består av netto tariffkostnader for bruk av rørledninger og prosesseringsanlegg, drift av anlegg, kostnader for kjøp av gass for videresalg som Statoil gjør i henhold til avsetningsinstruksen og SDØEs andel av administrasjonskostnadene til Statoil i forbindelse med avsetning av statens gass.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.3 Lete- og feltutviklingskostnader er redusert med 100 mill. kroner, fra 2 600 mill. kroner til 2 500 mill. kroner. Reduksjonen gjelder endringer i programmet for boring av brønner i 2013.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger er redusert med 2 700 mill. kroner, til 19 300 mill. kroner. Reduksjonen har sammenheng med økte reserver og noe lavere produksjon. Høyere investeringer i 2013 motvirker reduksjonen noe.

Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat foreslås redusert med 4 100 mill. kroner, fra 129 000 mill. kroner til 124 900 mill. kroner.

Netto kontantstrøm fra SDØE er redusert fra 129 400 til 120 600 mill. kroner, en reduksjon på 8 800 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2013.

Forslag til endring i fullmakt til forenklet myndighetsbehandling av utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Kongen har i 2013 fullmakt til å godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel som ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning, og som har akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og er rimelig robust mot endringer i olje- og gasspriser, innenfor en øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt på 10 mrd. kroner.

De siste årene har det vært en betydelig kostnadsøkning i petroleumssektoren. Kostnadsøkningen har ført til at selv mindre feltutbygginger i dag kan medføre investeringer på mer enn 10 mrd. kroner. En heving av investeringsgrensen for forenklet myndighetsbehandling fra 10 til 20 mrd. kroner vil innebære en videreføring av etablert praksis for myndighetsbehandling av utbyggingsprosjekter i petroleumssektoren. Store, selvstendige utbyggingsprosjekter vil fortsatt bli forelagt Stortinget. Mindre prosjekter, som undervannsutbygginger med innfasing til eksisterende infrastruktur, vil fortsatt forelegges Kongen i statsråd.

Det foreslås på denne bakgrunn at Kongen i 2013 kan godkjenne planer for utbygging/anlegg og drift på norsk kontinentalsokkel der samlede investeringer ikke overstiger 20 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Forslag til endring i fullmakt om overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Olje- og energidepartementet kan godkjenne overdragelse av andeler i utvinningstillatelser, jf. Prop. 1 S (2012–2013), vedtak XIV. Fullmakten foreslås videreført med noen endringer. Hensikten med fullmakten er å forenkle prosessen ved gjennomføring av mindre transaksjoner av deltakerandeler. Fullmakten foreslås justert for å tydeliggjøre i hvilke tilfeller den gjelder. De enkelte overdragelsessaker vil kunne være annerledes enn tidligere. I tillegg til salg av andeler i enkelte mindre felt, foreslås det å endre fullmakten til også å omfatte eventuelle overdragelser av små andeler i enkelte større felt. Fullmakten foreslås å omfatte ressurser (ressursklasse 1–8) i deltakerandelene som overdras. Ved overdragelse av deltakerandeler i felt i produksjon foreslås fullmakten å omfatte gjenværende ressurser knyttet til deltakerandelen som overdras. Videre foreslås det at grensen for volum som omfattes av fullmakten nedjusteres fra 10 mill. tonn o.e. til om lag 2,5 mill. tonn o.e. Betegnelsen tonn oljeekvivalenter (o.e.) er mindre brukt i oljeindustrien i dag enn tidligere. Det foreslås derfor å oppdatere fullmakten til betegnelsen Sm3 oljeekvivalenter, som er en vanlig betegnelse både for olje og gass. Olje- og energidepartementet legger ikke opp til økt bruk av fullmakten.

Det foreslås på denne bakgrunn at Olje- og energidepartementet i 2013 kan godkjenne overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler for Petoro AS som forvalter av SDØE der det antas at ressursene i utvinningstillatelsen på tidspunkt for overdragelsen er mindre enn 3 mill. Sm3 oljeekvivalenter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. vedtak I, XIX og XX.

4.17.13 Kap. 2490 NVE Anlegg

4.17.13.1 Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner til egenfinansierte investeringer under kap. 2490, underpost 24.5 Investeringsformål i 2013, jf. kap. 5490, post 30 Avsetning til investeringsformål. Økningen inndekkes av overføring fra Reguleringsfondet og motsvares dermed av en tilsvarende reduksjon under kap. 2490, underpost 24.6 Reguleringsfond.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.13.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 2490 post 45 med 2 mill. kroner i 2013 til investering i nytt utstyr og materiell. Utgiftsøkningen motsvares av en tilsvarende inntektsøkning under kap. 5490, post 30 Avsetning til investeringsformål.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.14 Kap. 5490 NVE Anlegg

4.17.14.1 Post 30 (Ny) Avsetning til investeringsformål

Sammendrag

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner i 2013 knyttet til overføring fra Reguleringsfondet. Det vises til omtale under kap. 2490, post 24 Driftsresultat og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.15 Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF

4.17.15.1 Post 85 Utbytte

Sammendrag

Statnett SF sitt realiserte overskudd etter skatt, justert for endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt for 2012, ble på 234 mill. kroner. For regnskapsåret 2012 er utbyttet fastsatt til 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, justert for endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt, jf. Prop. 1 S (2012–2013) for Olje- og energidepartementet.

På denne bakgrunn foreslås utbyttet fra Statnett SF for regnskapsåret 2012 økt med 79 mill. kroner, fra 38 mill. kroner til 117 mill. kroner. Vedtak om utbytte fattes på Statnett SFs foretaksmøte i juni 2013.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.16 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

4.17.16.1 Post 85 Utbytte

Sammendrag

Staten eier 67 pst. av aksjene i Statoil ASA. Konsernets overskudd for 2012 ble 69 500 mill. kroner. Ifølge selskapets utbyttepolitikk er det Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling, målt i norske kroner per aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet ved fastsettelse av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning.

For regnskapsåret 2012 har styret i Statoil ASA foreslått et kontantutbytte på 6,75 kroner per aksje, mot et kontantutbytte for regnskapsåret 2011 på 6,50 kroner per aksje. Vedtak om utbytte blir fattet på selskapets generalforsamling 14. mai 2013. Totalt utbytte fra statens aksjer i Statoil ASA beløper seg til 14 421 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås utbyttet fra Statoil ASA økt med 534 mill. kroner, til 14 421 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.