4.15.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

4.15.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Etter angrepene 22. juli 2011 har ressursbehovet i regjeringens biltjeneste økt som følge av mer spredt departementslokalisering og økt behov for beskyttelsestiltak. I forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2012 ble bevilgningen på posten økt med 1 mill. kroner til å opprette én ny stilling i biltjenesten samt to administrative stillinger ved Statsministerens kontor. Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner til å dekke helårsvirkningen i 2013 av de nyopprettede stillingene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.2 Kap. 21 Statsrådet

4.15.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med endringer i regjeringen blir det behandlet søknader om fratredelsesytelser i tråd med gjeldende regelverk om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse. Utgifter til fratredelsesytelser til politikere som har gått av etter framleggelsen av Prop. 1 S (2012–2013) er anslått til 2 mill. kroner, og bevilgningen på posten foreslås økt tilsvarende.

Økt bruk av regjeringens biltjeneste, jf. omtalen under kap. 20 post 1 ovenfor, har medført økt behov for å skifte ut biler og utstyr. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 2 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 21 post 1 økt med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.3 Kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

4.15.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Nasjonal forebyggende mekanisme

Regjeringen har foreslått å ratifisere den valgfrie protokollen til FNs torturkonvensjon, jf. Prop. 56 S (2012–2013) Samtykke til ratifikasjon av valgfri protokoll av 18. desember 2002 til FN-konvensjonen av 10. desember 1984 mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Regjeringens forslag innebærer at Sivilombudsmannen utpekes som nasjonal forebyggende mekanisme. For å ivareta denne rollen vil ombudsmannen måtte knytte til seg relevant fagkompetanse samt utvide sin besøksvirksomhet. Ombudsmannen vil også måtte leie ytterligere kontorlokaler. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 2,8 mill. kroner. Som inndekking for denne utgiftsøkningen foreslås det å redusere bevilgninger under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet med til sammen 2,8 mill. kroner. Helårsvirkningen av tiltaket er 6,2 mill. kroner.

Sikkerhetstiltak

Det er behov for fysiske endringer i Sivilombudsmannens lokaler og uniformert vakthold for å bedre sikkerheten. Til dette foreslås bevilgningen på posten økt med 1,7 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 43 post 1 økt med 4,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.4 Kap. 1600 Finansdepartementet

4.15.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Lønn til ansatte i Finansdepartementet som i perioder arbeider som spesialutsendinger ved ambassader eller delegasjoner i utlandet, dekkes over Utenriksdepartementets budsjett. Stillingen som spesialutsending fra Finansdepartementet til den norske ambassaden i Washington inndras fra 1. september 2013. Som følge av dette foreslås bevilgningen på kap. 1600 post 1 økt med 0,5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til de stadig mer komplekse og geografisk omfattende investeringer som gjøres i Statens pensjonsfond utland (SPU), og den stadig økende oppmerksomheten om de etiske sider ved investeringsvirksomheten. Disse medlemmer mener at det høye ambisjonsnivået om SPU som en sosialt ansvarlig investor, må gjenspeiles ved at kompetansen om etikk styrkes i Finansdepartementets oppfølgingsapparat for de etiske retningslinjene. Disse medlemmer foreslår en økt bevilgning på 2 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer foreslår å øke posten med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2,45 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

4.15.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Tiltak i grensekontrollen

Endringer i trafikk og smugling medfører utfordringer for Toll- og avgiftsetatens grensekontroll. Blant annet har grensetrafikken over Svinesund økt vesentlig. Siden 2009 har antall tollekspederinger ved Svinesund økt med om lag 20 pst., og Transportøkonomisk institutt (TØI) anslår at pågangen vil øke med ytterligere 20 pst. fram mot 2020. Grensekontrollstasjonen ved Svinesund er ikke tilpasset den økte trafikken. Dette fører til kødannelser, trafikale og sikkerhetsmessige problemer, og skaper ulemper for næringslivet som opplever grenseklareringen som et forsinkende ledd i sin logistikk. Toll- og avgiftsdirektoratet vil gjennomføre flere tiltak for å bedre situasjonen på kontrollområdet. Blant annet skal antall biloppstillingsplasser på området økes, og det skal innføres et bomsystem.

Toll- og avgiftsetaten har siden våren 2012 hatt en permanent ordning med kameraovervåking og skiltavlesing i grensekontrollen. Formålet med den elektroniske tilstedeværelsen er å få bedre oversikt over den samlede trafikken over både bemannede og ubemannede grenseoverganger. Ordningen er blant annet et nyttig hjelpemiddel i arbeidet med å bekjempe smugling i form av «konvoier» av varebiler fullastet med alkohol og tobakk. Etaten har i dag kameraer på syv grenseoverganger, hvorav fem ubemannede. På bakgrunn av de gode erfaringene med ordningen så langt er det ønskelig å innføre systemet ved flere grenseoverganger, innenfor rammene av personopplysningsloven.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1610 post 1 økes med 20 mill. kroner til tiltak ved Svinesund og økt elektronisk tilstedeværelse i grensekontrollen.

Avvikling av stilling

Stillingen som tollsambandsmann tilknyttet Norges ambassade i Madrid skal avvikles fra og med 1. august 2013. Utgiftene til stillingen har siden 2005 vært dekket over Utenriksdepartementets budsjett, og midlene skal tilbakeføres til Finansdepartementet når stillingen avvikles. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 1 Driftsutgifter.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1610 post 1 økt med 21 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er bekymringsverdig at 2012 var et rekordår for smugling med nærmere 36 000 beslag, hvorav 2 960 narkotikabeslag. Smuglerne blir mer profesjonelle, og tolletaten ved Svinesund stoppet tidligere i år en kolonne på hele 11 spesialombygde smuglerbiler. Dette er etter disse medlemmers oppfatning en illustrasjon på at profesjonaliseringen av smuglerligaene nå dessverre har kommet meget langt. Det er etter disse medlemmers oppfatning nødvendig for Toll- og avgiftsetaten å være i besittelse av det mest moderne utstyret for å møte denne utfordringen. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til Dokument 8:94 S (2012–2013), og slutter seg til situasjonsbeskrivelsen og tiltakene her.

Disse medlemmer mener gjennomlysningsapparatet for vogntog på Svinesund har spilt en essensiell rolle i kampen mot smugling. Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning alvorlig at det per dags dato ikke eksisterer slike gjennomlysningsapparater hverken på Sørlandet, Vestlandet, eller i Midt- og Nord-Norge. Dette representerer etter disse medlemmers oppfatning en alvorlig sikkerhetsbrist ved Norges tollgrense, og bør utbedres straks. Kostnaden ved ett gjennomlysningsapparat er anslått til 16 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår innkjøp av fire nye slike apparater, til en totalkostnad av 64 mill. kroner.

Videre vil disse medlemmer berømme regjeringen for å se viktigheten av videoovervåkning av norske grenseoverganger, og mener det er positivt at det nå bevilges noe mer midler til dette. Dette er etter disse medlemmers oppfatning allikevel ikke nok, og målet bør være videoovervåkning på samtlige grenseoverganger. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å sette av 30 mill. kroner til dette formål, 30 mill. over vedtatt budsjett.

Adekvat tilgang til VIS og SIS(II) er etter disse medlemmers oppfatning helt nødvendig dersom Toll- og avgiftsetaten skal oppnå kontroll med smugling og kriminelle innvandrere. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å sette av 6 mill. kroner for å bedre Toll- og avgiftsetatens tilgang til VIS og SIS, 6 mill. mer enn vedtatt budsjett.

Disse medlemmer ser at narkotikakriminalitet dessverre har blitt en viktig inntektskilde for organiserte kriminelle miljøer. Dette er miljøer som etter disse medlemmers oppfatning er særdeles viktig å få bukt med. I denne sammenheng er det viktig å få kontroll med narkotikaflyten inn i landet, men også å få inndratt mest mulig av de kriminelles illegale midler på vei ut av landet. Toll- og avgiftsetatens hundetjeneste har vist seg å være et meget effektivt verktøy for å avdekke smugling av både narkotiske stoffer og illegal valuta. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å styrke hundetjenesten med 5 mill. kroner, en økning på 5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 85 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 106 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.6 Kap. 1618 Skatteetaten

4.15.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Sikring og analyse av elektroniske spor

I saldert budsjett 2013 er det på kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter bevilget 5,6 mill. kroner til å anskaffe IT-utstyr til sikring og analyse av elektroniske spor. Dette er utgifter som etter sin art bør posteres på kap. 1618 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på post 1 med 5,6 mill. kroner og øke bevilgningen på post 45 tilsvarende.

Senter for skatt og offentlig økonomi

På post 1 er det også bevilget 3,6 mill. kroner til delfinansiering av et senter for skatt og offentlig økonomi ved Norges Handelshøyskole. Ettersom midlene skal gis som tilskudd, foreslås det at bevilgningen på post 1 reduseres med 3,6 mill. kroner, og at det gis en tilsvarende bevilgning på kap. 1618, ny post 70 Tilskudd.

Økning mot merinntekter

For 2013 har Stortinget gitt samtykke til at bevilgningen på kap. 1618 post 1 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4618 Skatteetaten, post 2 Andre inntekter. Bevilgningen på sistnevnte post foreslås økt med 18,4 mill. kroner, jf. nærmere omtale nedenfor. Det foreslås at bevilgningen på kap. 1618 post 1 økes med samme beløp.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 1 økt med netto 9,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å starte opp en forsøksordning med mobilt skattekontor som en respons på de utfordringer som den nye ordningen for ID-kontroll har medført for mange bedrifter og arbeidsinnvandrere/sesongarbeidere. Arbeidsinnvandring er svært viktig for mange turistdestinasjoner og andre bedrifter i hele Norge. God og sikker kontroll av ID er også viktig, men det må skje på en måte som ikke skaper unødig byråkrati eller belastning på arbeidslivet. Et mobilt skattekontor for ID-kontroll vil være en stor avlastning og vil kunne bli en mal for en service- og kundeorientert utvikling av offentlig sektor. Disse medlemmer prioriterer 10 mill. kroner til en slik forsøksordning.

Disse medlemmer viser til at de nye rutinene innført fra 1. februar 2012 for ID-kontroll ved utstedelse av skattekort til personer med D-nummer samt til søknader fra personer som ikke har D-nummer eller norsk personnummer har sentralisert behandlingen slik at kun visse utvalgte skattekontor kan utføre ID-kontrollen. Disse utvalgte skattekontorene ligger ofte langt unna steder med stort behov for arbeidskraft med behov for ID-kontroll. Nyordningen medfører dermed unødig mye tidsbruk, lange reiser og ekstra belastning for mange personer og virksomheter med behov for tjenesten.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 19,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.6.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten omfatter utgifter til innfordring av skatter og avgifter. En stor del av utgiftene gjelder gebyrer ved skatteoppkrevernes eller Skatteetatens bruk av den alminnelige namsmann til å utføre innfordringsoppdrag. På grunnlag av nye volumanslag med utgangspunkt i regnskapet for 2012 foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 21 økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.6.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1618 post 1. Det foreslås at utgifter til anskaffelse av IT-utstyr til sikring og analyse av elektroniske spor bevilges på kap. 1618 post 45, i stedet for kap. 1618 post 1. I tråd med dette foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 45 økt med 5,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.6.4 Post 70 (Ny) Tilskudd

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1618 post 1. Det foreslås at tilskudd på 3,6 mill. kroner til delfinansiering av et senter for skatt og offentlig økonomi ved Norges Handelshøyskole bevilges på en ny post 70 Tilskudd under kap. 1618 Skatteetaten, i stedet for kap. 1618 post 1. I tråd med dette foreslås en bevilgning på kap. 1618 post 70 på 3,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.7 Kap. 4618 Skatteetaten

4.15.7.1 Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Sammendrag

Bevilgningen på posten omfatter inntekter fra refusjon av utleggs- og tinglysingsgebyr som skatteetaten eller skatteoppkreverne har betalt til den alminnelige namsmannen, og som dekkes av skattyter eller den avgiftspliktige når innfordringen fører fram. På grunnlag av nye volumanslag med utgangspunkt i regnskapet for 2012 foreslås bevilgningen på kap. 4618 post 1 økt med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.7.2 Post 2 Andre inntekter

Sammendrag

Bevilgningen på posten omfatter refusjoner for utførte datatjenester for andre statlige virksomheter, gebyrer for folkeregisteropplysninger og enkelte andre refusjoner. Inntektene forventes å bli høyere enn tidligere anslått. Det vises til forslag om tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1618 post 1. Bevilgningen på kap. 4618 post 2 foreslås økt med 18,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.7.3 Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Sammendrag

På posten inntektsføres gebyrinntekter fra utleggsforretninger som skattekontorene selv utfører. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på posten økt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.8 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

4.15.8.1 Post 21 Kvotekjøp, generell ordning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser videre til at disse medlemmer, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013, med rette har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Av totale bevilgninger på 4,09 mrd. kroner i denne perioden er bare ca. 800 mill. kroner eller tilsvarende 20 pst. faktisk brukt per 24. mai 2013. Likevel har regjeringen budsjettert med nye 630 mill. kroner i 2013. Disse medlemmer mener at historien viser at dette er penger som neppe blir brukt all den tid tidligere bevilgninger i all hovedsak er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg kommer det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen og at det meste skal betales idet den norske stat faktisk får de faktisk kjøpte kvoter.

Disse medlemmer foreslår derfor å halvere bevilgningene til kvotekjøp for inneværende år. Disse medlemmer viser også til at det per 24. mai 2013 er kjøpt kvoter for 185,5 mill. kroner i inneværende år.

Disse medlemmer foreslår dermed å redusere posten med samlet 315 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 315 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.8.2 Post 22 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser

Sammendrag

Ordningen med kjøp av klimakvoter for statsansattes flyreiser ble avviklet fordi det fra 2012 ble innført kvoteplikt på reiser innen EØS og fra EØS til tredjeland, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013) for Finansdepartementet. I november 2012 vedtok imidlertid EU å utsette ordningen med kvoteplikt for reiser til og fra EØS-området. Regjeringen foreslår derfor å gjeninnføre ordningen med kjøp av kvoter for statsansattes reiser som ikke omfattes av den generelle kvoteplikten for flyreiser, jf. forslag til romertallsvedtak. Ordningen innebærer at klimakvoter for statsansattes flyreiser kjøpes etterskuddsvis. Kjøpene skal i første omgang gjøres for reiser i 2012 og 2013. Utgiftene til slike kjøp dekkes innenfor gjeldende bevilgning på posten. Utgiftene til slike kjøp i 2013 dekkes innenfor ubenyttet bevilgning på posten på om lag 1,7 mill. kroner, som er overført fra 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVI.

4.15.9 Kap. 4638 Salg av klimakvoter

4.15.9.1 Post 1 Salgsinntekter

Sammendrag

Ifølge det reviderte kvotedirektivet skal salg av EU-kvoter fra 2013 skje ved auksjoner. Norge skal etter planen delta på en felleseuropeisk plattform der kvotene blir solgt ved auksjoner. Norges andel av totalt salgsvolum i EU/EFTA er fastsatt til 0,75 pst. For 2013 legges det nå til grunn at Norge vil selge 7,543 millioner kvoter, mot anslått 6,1 millioner kvoter i saldert budsjett 2013.

Prisen på EU-kvoter har falt og lå fram til midten av april 2013 på rundt 5 euro. EU-parlamentet stemte 16. april 2013 imot et forslag fra EU-kommisjonen om å stramme inn kvotemarkedet ved å holde tilbake kvoter. Avgjørelsen førte til en nær halvering av kvoteprisene. Prisene har steget noe etter denne umiddelbare reaksjonen og lå i slutten av april noe i overkant av 3 euro per kvote. Basert på utviklingen i siste halvdel av april er prisen som ligger til grunn for anslåtte inntekter fra salg av klimakvoter redusert fra 56 kroner til om lag 23 kroner. Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i kvoteprisen og inntektsanslaget under kap. 4638 post 1.

I tillegg til usikkerhet knyttet til pris og volum er det usikkerhet om tidspunktet for gjennomføringen av kvotesalget. Forhandlingene om salg på den felleseuropeiske plattformen er forsinket som følge av uavklarte rettslige forhold. Det er usikkert hvorvidt dette vil bli avklart i 2013.

Staten solgte i april resterende del av kvotereserven (NER) som ikke ble benyttet i perioden 2008–2012. Dette ga en inntekt på nær 4,8 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen på kap. 4638 post 1 reduseres med 170 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.10 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

4.15.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten omfatter driftsutgifter ved statens gjelds- og likviditetsforvaltning. Det ventes at utgiftene i forbindelse med gjeldsforvaltningen vil bli lavere enn tidligere anslått. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 1650 post 1 med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.11 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

4.15.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer og regulering av godtgjørelsen til vernepliktige, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til rettferdsvederlag. I saldert budsjett 2013 var bevilgningen på 14 821 mill. kroner.

Anslaget for lønnsveksten i 2013 er nå redusert fra 4 pst. i nasjonalbudsjettet 2013 til om lag 3 1/2 pst. Dette innebærer isolert sett at utgiftene i 2013 til lønnsoppgjøret i staten og reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden blir lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Samtidig skal det i tråd med retningslinjene for trygdeoppgjøret gis etterslepskompensasjon for høyere lønnsvekst i 2012 enn lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør. I trygdeoppgjøret for 2012 ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 3 3/4 pst. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslår nå lønnsveksten i 2012 til 4 pst. Samlet innebærer redusert lønnsvekst i 2013 og høyere lønnsvekst i 2012 enn tidligere lagt til grunn at utgiftene til lønnsoppgjøret i staten og trygdeoppgjøret blir om lag 630 mill. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter foreslås derfor redusert med 630 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til forslaget om å innføre nøytral moms i statsforvaltningen. Innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig. I 2008 ble det framlagt rapporter om at Helse Sør-Øst kan spare 720 mill. kroner dersom private bedrifter får lov til å konkurrere om ikke-medisinske tjenester som renhold, snømåking og matlaging ved de tre største sykehusene i Oslo. En forutsetning for at en slik konkurranse om ikke-medisinske tjenester skal finne sted, er at det innføres en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at regjeringen Bondevik II i sitt siste budsjettopplegg foreslo å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen. Disse medlemmer foreslår en forsiktig innsparing av dette tiltaket på 125 mill. kroner under posten Tilfeldige utgifter.

Disse medlemmer viser også til at det er en sterk vekst i driftsutgiftene i den statlige administrasjon. I Høyres alternative budsjett ble det skissert kutt i administrative utgifter på om lag 1 mrd. kroner. Mulighetene til å stramme inn er betydelig mindre halvveis i året. Disse medlemmer foreslår derfor et såkalt «ostehøvelkutt» på departementene og underliggende etater på 350 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Høyre har gått imot den såkalte regionsreformen og vil begrense fylkesmannens oppgaver i tillegg til å øke kravene til effektiv drift. Disse medlemmer mener at moderniseringsarbeidet i statlig sektor har stoppet opp under den sittende regjeringen. Dette fører til unødvendig sløsing med statens ressurser. Disse medlemmer har fremmet en rekke forslag for å forbedre dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at flere av disse medlemmers forslag vil ha stor betydning for en mer effektiv offentlig sektor.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at det spares inn 350 mill. kroner på departementenes og underliggende etaters driftsutgifter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2012. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 350 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 350 mill. kroner til kap. 2309.»

Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene kjøpte konsulenttjenester for mellom 800 og 1 000 mill. 2013-kroner hvert år siden 2009, ifølge Finansdepartementets svar på spørsmål til statsbudsjettet 2013. Disse medlemmer mener det er rom for å redusere bruk av slike konsulenttjenester og vil omdisponere 50 mill. kroner fra kjøp av konsulenttjenester til å gi pasientene et bedre helsetilbud. Regjeringen gis fullmakt til å redusere tilsvarende beløp fra de regionale helseforetakenes budsjett.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 525 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1155 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik II i sitt siste budsjettopplegg foreslo en ordning med nøytral moms i staten, med potensielt store effektiviseringsgevinster for statlig forvaltning. Dette medlem mener at en slik ordning bør innføres og legger til grunn at det er sannsynlig at den i innføringsåret kan gi en innsparing på om lag 250 mill. kroner, gitt at den innføres midt i året.

Dette medlem mener dessuten at økt gjenbruk og standardisering i statlige IT-prosjekter er på sin plass og at dette vil gi innsparinger på minst 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at departementene ikke har oversikt over bruken av private konsulenter i staten. Dette medlem mener at dette er en uholdbar situasjon, særlig når man tar hensyn til at alt tyder på at konsulentbruken har vokst betraktelig under den sittende regjeringen. Dette medlem mener at det er et betydelig innsparingspotensial i å redusere privat konsulentbruk, bl.a. i helseforetakene, på minst 200 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere posten med 550 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1 180 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen, så også i forslaget for 2013. Effekten av å ikke prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak av lønnsposter, er anslagsvis 1,8 mrd. kroner. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en generell innsparingsfullmakt i statsbudsjettets driftsutgifter på 100 mill. kroner.

Dette medlem mener videre at innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig og at regjeringen Bondevik II foreslo i sitt siste budsjettopplegg å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen, herunder helseforetakene. En slik omlegging vil stimulere til økt konkurranse om leveranse av medisinske støttetjenester, og dermed bidra til reduserte kostnader. Beregninger fra NHO viser at dette kan frigjøre om lag 3,2 mrd. kroner for helseforetakene. I tillegg brukte helseforetakene samlet 862 mill. kroner på konsulenttjenester i 2011 (en økning på 70 mill. kroner fra 2010). Dette medlem mener det er nødvendig å redusere bruken av slike tjenester.

Dette medlem viser videre til en rapport som Menon har gjort på vegne av Akademikerne viser at det er et stort innsparingspotensial i mer profesjonalitet i offentlige innkjøp. Rapporten konkluderer med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon, kompetanse og kultur i offentlig sektor.

Dette medlem legger derfor opp til et samlet innsparingspotensial på 250 mill. kroner ved å innføre en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten, bedre samordning mellom helseregionene og mindre bruk av konsulenttjenester og bedre rutiner for offentlige innkjøp. En slik innsparing foreslås teknisk plassert under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

Dette medlem foreslår å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 65,0 mill. kroner gjennom omsetningsavgiften.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 415 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 1 045 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.12 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

4.15.12.1 Post 29 Ymse

Sammendrag

På dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett 2013 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse bevilget 50 mill. kroner.

Inntektene anslås nå til 100 mill. kroner i 2013. Det økte inntektsanslaget skyldes i hovedsak to større innbetalinger fra Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet på til sammen 38,7 mill. kroner. Innbetalingen fra Utenriksdepartementet er på 20,3 mill. kroner og gjelder tilbakebetalinger av ubrukte tilskuddsmidler, herunder midler som i utgangspunktet var avsatt til tilskudd til Verdensbanken (7,5 mill. kroner) og Det internasjonale atomenergibyrået (2,9 mill. kroner). Innbetalingen fra Justis- og beredskapsdepartementet er på 18,4 mill. kroner og gjelder en erstatningssak fra 2012. Staten utbetalte erstatning til Siemens Business Services for å unngå renter. Kjennelsen ble senere opphevet i lagmannsretten og Siemens Business Services har betalt tilbake beløpet (med renter) til Økokrim i 2013.

Bevilgningen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse foreslås på dette grunnlag økt med 50 mill. kroner, til 100 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmål om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål 169 i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også departementet at:

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Dette medlem mener det må være både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe minst 100 mill. kroner i 2013. Teknisk foreslår dette medlem at en slik merinntekt budsjetters under kap. 5309 post 29 Tilfeldige inntekter.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 150 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.13 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

4.15.13.1 Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

Avskrivninger under forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statens pensjonskasse innebærer reduserte avskrivninger på 7,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2470 Statens pensjonskasse, post 24 Driftsresultat. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 7,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.14 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

4.15.14.1 Post 70 Toppskatt mv.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2013 hvor det framgår at dette medlem foreslår et kraftig grønt skatteskifte hvor 9 mrd. kroner omfordeles fra skatt på arbeid og næringsliv til økte avgifter på miljøfiendtlig adferd. Som et ledd i en slik omlegging foreslår Venstre å innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport.

Forslaget om å gi skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort vil både føre til at flere reiser kollektivt og det vil styrke økonomien i kollektivtransportselskapene med anslagsvis 2 mrd. kroner årlig, som kan gå til bedre tilbud og opprustning av materiell og infrastruktur.

Dette medlem viser til nærmere omtale og nødvendig lovendringsforslag i Innst. 475 L (2012–2013).

Samlet vil forslaget isolert sett redusere det offentliges skatteinntekter med om lag 690 mill. kroner hvorav 72 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 72 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 72 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.14.2 Post 72 Fellesskatt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til felles forslag om bedring av Skattefunn, innføring av startavskrivninger, økning av skattefradragsbeløp for gaver til frivillige organisasjoner og heving av grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner. Disse medlemmer viser til de enkelte forslagene som er fremmet i Innst. 475 L (2012–2013) og Innst. 480 S (2012–2013).

Disse forslagene innebærer en reduksjon av denne post på 185 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag i Innst. 475 L om økt avskrivningssats i saldogruppe d) til 25 pst., startavskrivninger i samme saldogruppe på 5 pst. gir tilsammen 30 pst. og økt avskrivningssats i saldogruppe e) på 20 pst.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 667 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en øking på 667 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om bedret boligsparing for ungdom (BSU), Skattefunn, startavskrivninger for maskin og utstyr, grunnrenteskatt for småkraftverk, skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner og skattefradrag for store sykdomsutgifter fremmet i Innst. 475 L (2012–2013) og 480 S (2012–2013). Samlet utgjør disse forslagene en skattelettelse på 320 mill. kroner i 2012.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 320 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag om å bedre Skattefunn-ordningen, innføre 10 pst. startavskrivningssats for saldogruppe D (150 mill. kroner bokført skattelette), økt skattefradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kroner for privatpersoner og 100 000 kroner for bedrifter (25 mill. kroner bokført skattelette) og heving av grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner (10 mill. kroner bokført skattelette på denne posten).

Dette medlem foreslår å redusere posten med 185 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 185 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til en rekke forslag om endringer i skattesatser; bl.a. økt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kroner for privatpersoner og 100 000 kroner for bedrifter, økt skattepliktig fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 10 000 kroner, økt årlig grense for sparebeløp i individuelle pensjonsordninger til 40 000 kroner, innføring av en ordning med skattefradrag på inntil 50 000 kroner for energieffektiviseringstiltak i egen bolig, innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport, heve satsen i skattefradrag for BSU fra 20 til 28 pst. og samtidig øke årlig og total beløpsgrense til henholdsvis 25 000 og 300 000 kroner, øke grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner, forskuttere regjeringens forslag om økte startavskrivningssatser i saldogruppe d, heve avskrivningssatsene i saldogruppe d (maskiner etc.) til 25 pst, innføre en egen «miljøavskrivningssats» i samme saldogruppe, heve maksimalt sparebeløp i OTP for selvstendig næringsdrivende til 6 pst. og heve satsene i Skattefunn-ordningen og endre reglene for forskuddsskattinnbetaling for selvstendig næringsdrivende, alt nærmere omtalt under skatte- og avgiftsområdet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, Innst. 480 S (2012–2013) og i forbindelse med lovendringer fremmet i Innst. 475 L (2012–2013). Samlet utgjør disse forslagene en netto skattelette på 1 808 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 1 808 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 1 808 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.15 Kap. 5506 Avgift på arv og gaver

4.15.15.1 Post 70 Avgift

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de mange utfordringer som arveavgiften gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser til at dette er avgift på aktiva som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften for både næringslivet og for privatpersoner.

Disse medlemmer vil som et første steg fra 1. juli 2013 fjerne trinn 1 i arveavgiften og halvere de øvrige satser.

Disse medlemmer viser til Innst. 480 S (2012–2013) for forslag om avgiftsvedtak.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 65 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener arveavgiften ofte rammer urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og ved generasjonsskifte i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til å overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie i generasjoner. Dette medlem har derfor tidligere foreslått å innføre en ordning med betinget fritak for arveavgift både for familieeiendommer, ved at arvemottaker først må betale arveavgift dersom eiendommen selges, og ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, ved at arvemottaker betaler arveavgift dersom bedriften selges i løpet av 10 år etter generasjonsskiftet i tillegg til generelle hevinger av innslagspunktene i arveavgiften.

Dette medlem viser imidlertid til at som følge av regjeringens mange forslag til endringer i arveavgiften de siste årene er provenyeffekten av å fjerne hele arveavgiften beregnet til å utgjøre et provenytap på 100 mill. kroner i 2013 ved en avvikling fra 1. juli 2013. Dette medlem mener derfor at arveavgiften bør fjernes fra og med 1. juli 2013 og viser til forslag om å oppheve lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, nærmere omtalt i Innst. 475 L (2012–2013).

Dette medlem viser videre til ordninger som finnes i flere land om at såkalt «herreløs arv» tilfaller ideelle og samfunnsnyttige organisasjoner og fremmer også forslag om endringer i arveloven § 4-5, nærmere omtalt i Innst. 475 L (2012–2013).

Samlet utgjør disse forslagene en netto avgiftslette på 100 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.16 Kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum

4.15.16.1 Post 72 Særskatt på oljeinntekter

Sammendrag

Det vises til forslag til redusert friinntekt i særskatten for petroleumsvirksomheten. Se omtale i kap. 5 i Prop. 150 LS (2012–2013) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 60 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensikten med friinntekten er å skjerme investeringer med normal lønnsomhet fra særskatt. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag reduserer lønnsomheten av fremtidige prosjekter, og vil ramme marginale felt. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag vil påvirke aktivitetsnivået 20–30 år fram i tid, på samme måte som beslutninger og funn i de foregående tiårene har vært avgjørende for aktivitetsnivået i dag. For å opprettholde produksjonen i fremtiden er det nødvendig å investere i dag. Disse medlemmer viser til Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) skatte- og avgiftsopplegget 2005 der det står følgende:

«Departementet foreslår at friinntekten gis en raskere fradragsprofil, ved at den settes til 7,5 pst. i fire år i stedet for 5 pst. i 6 år. Forslaget er i samsvar med omtalen gitt i St.meld. nr. 2 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. nr. II (2003-2004). Samlet friinntekt skal fortsatt utgjøre til sammen 30 pst. av investeringen. Endringen vil bedre lønnsomheten etter skatt av investeringer bl.a. i haleproduksjon og økt utvinning.»

Disse medlemmer mener at det i årene fremover fortsatt vil være viktig å sørge for bedre lønnsomhet etter skatt av investeringer bl.a. i haleproduksjon og økt utvinning. Disse medlemmer mener videre at det er viktig med stabile rammebetingelser for næringslivet, og at det er skadelig med vedtak som reduserer lønnsomheten av fremtidige prosjekter. Disse medlemmer vil derfor gå imot regjeringen forslag.

4.15.17 Kap. 5511 Tollinntekter

4.15.17.1 Post 70 Toll

Sammendrag

Med hjemmel i EFTA-konvensjonens artikkel 59 har Sveits/Liechtenstein, Island og Norge reforhandlet EFTA-konvensjonen på landbruksområdet. Se omtale i kap. 11 i Prop. 150 LS (2012–2013) Endringar i skatte-, avgifts og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.18 Kap. 5521 Merverdiavgift

4.15.18.1 Post 70 Merverdiavgift

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i Innst. 475 L (2012–2013) om merverdiavgiftsfritak for leasing av elbiler og batterier til elbiler, samt batteriskift for elbiler.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre foreslår en omlegging, fornying og forenkling av merverdiavgiftsregelverket. Konkret foreslår dette medlem at økologiske produkter, frukt og grønt fritas for merverdiavgift. Det betyr en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer (i dag 15 pst.) oppheves og at den generelle moms-satsen reduseres med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke merverdiavgiftsregistrert på ca. 450 mill. kroner.

I tillegg foreslår dette medlem en rekke mindre endringer i merverdiavgiftsregelverket bl.a. fritak for merverdiavgift på leasing/langtidsleie av el-bil, heving av omsetningsgrensen til 2 mill. kroner for rett til årlig terminoppgave, heving av grensen for plikt til merverdiavgiftsregistrering for frivillige organisasjoner til 500 000 kroner og heving av grensen for avgiftsfri import til 500 kroner, nærmere omtalt under skatte- og avgiftsområdet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, Innst. 480 S (2012–2013) og i forbindelse med lovendringer fremmet i Innst. 475 L (2012–2013).

Samlet utgjør disse forslagene en netto avgiftslette på 487,5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 487,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 487,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.19 Kap. 5526 Avgift på alkohol

4.15.19.1 Post 70 Avgift på alkohol

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de samfunnsmessig negative konsekvensene knyttet til bruk av alkohol. Dette medlem mener at alkoholprisene i større grad bør gjenspeile de faktiske kostnadene samfunnet pådrar seg som følge av bruk av alkohol. Dette medlem vil derfor foreslå at alkoholavgiftene økes med 10 pst.

Dette medlem foreslår å øke posten med 300 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 300 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre støtter en restriktiv alkoholpolitikk hvor høye særavgifter på alkohol er et viktig adferdspolitisk redskap. Dette medlem ønsker imidlertid å vri forbruket fra brennevinsbasert alkohol til vin og andre alkoholdige drikker med volumprosent alkohol mellom 4,7 og 22 pst. og foreslår derfor en vridning som innebærer at avgiften på brennevinsbasert drikke øker med 60 øre per volumprosent og liter, mens avgiften på vin og annen drikke reduseres tilsvarende per volumprosent og liter. En slik omlegging vil innebære en lettelse i de samlede alkoholavgiftene på om lag 95 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 95 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 95 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.20 Kap. 5531 Avgift på tobakksvarer mv.

4.15.20.1 Post 70 Avgift på tobakksvarer mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at den målrettede innsatsen for å få redusert antall nye røykere må fortsette av hensyn til folkehelsen. Aktiv bruk av avgiftssystemet er ett av mange viktige tiltak, og disse medlemmer fremmer derfor forslag om 5 pst. økning av tobakksavgiften.

Disse medlemmer viser til Innst. 480 S (2012–2013) for forslag om avgiftsvedtak.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 110 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de negative samfunnsmessige konsekvensene av tobakksbruk, herunder snus. Dette medlem mener derfor det er hensiktsmessig å øke tobakksavgiften med 10 pst.

Dette medlem foreslår å øke posten med 240 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 240 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.21 Kap. 5536 Avgift på motorvogner mv.

4.15.21.1 Post 71 Engangsavgift

Sammendrag

Det vises til forslag om å øke vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler og forslag om å øke vrakpantavgiften. Se omtale i kap. 7 og 8 i Prop. 150 LS (2012–2013) Endringar i skatte-, avgifts og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 24,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.22 Kap. 5538 Veibruksavgift på drivstoff

4.15.22.1 Post 70 Veibruksavgift på bensin

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omstilling av avgifts- og skattesystemet foreslår dette medlem å øke veibruksavgiften på bensin med 10 pst. tilsvarende en samlet avgiftsøkning på 230 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 230 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 230 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.22.2 Post 71 Veibruksavgift på autodiesel

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å legge til rette for miljøvennlig drivstoff, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å gjeninnføre fritaket for autodieselavgift for høyinnblandet biodiesel der biodrivstoff utgjør minst 30 pst. av dieselblandingen.

Disse medlemmer viser til Innst. 480 S (2012–2013) for forslag om avgiftsvedtak.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omstilling av avgifts- og skattesystemet foreslår dette medlem å øke veibruksavgiften på autodiesel med 10 pst. Samtidig ønsker dette medlem å stimulere til mest mulig miljøvennlig drivstoffbruk og foreslår derfor å gjeninnføre avgiftsfritaket på biodiesel som regjeringen avviklet i 2011. Samlet innebærer dette en økning av veibruksavgiften på diesel med om lag 380 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 380 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 380 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.23 Kap. 5542 Avgift på mineralolje mv.

4.15.23.1 Post 70 Grunnavgift på mineralolje mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at mineraloljeavgiften bør økes for å stimulere til utfasing av klimaskadelig oljefyring, og foreslår at grunnavgiften på mineralolje økes med 25 øre per liter utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til Innst. 480 S (2012–2013) for forslag om avgiftsvedtak.

Disse medlemmer viser videre til forslag om økt støtte til utfasing av oljefyr som oppvarmingskilde, bevilget under kap. 1825 post 70.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 115 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem en kraftfull økning av grunnavgiften for mineralolje. Skal målene i klimaforliket nås, er det helt avgjørende at fossil energibruk fases ut. Dette medlem foreslår derfor å doble avgiften, ved øke denne med 1 krone literen. Dette medlem peker på at det er en avgiftsøkning mange organisasjoner også tok til orde for under finanskomiteens høring i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.

Samlet innebærer dette en økning av grunnavgiften på mineralolje med om lag 455 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 455 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 455 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.24 Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

4.15.24.1 Post 70 CO2-avgift

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i klimaforliket er et prinsipp at det kun skal benyttes ett virkemiddel for fastlandsindustrien, nemlig enten kvoter, avtaler eller avgift. Gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad har både kvoteplikt og en egen CO2-avgift, til tross for regjeringens politikk om å unngå dobbel virkemiddelbruk.

Disse medlemmer foreslår derfor å frita kvotepliktige virksomheter for CO2-avgift.

Disse medlemmer viser til Innst. 480 S (2012–2013) for forslag om avgiftsvedtak.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften på mineralske produkter med 10 øre literen og å oppheve fritaket i CO2-avgiften på mineralske produkter som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

Samlet innebærer dette en økning av CO2-avgiften med om lag 335 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 335 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 335 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.25 Kap. 5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

4.15.25.1 Post 70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at frem til 1. januar 2007 var produkter laget av råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar og saft av frukt og bær samt konsentrat av disse, unntatt produktavgift. Bakgrunnen for det var blant annet at produkter laget av ekte råvarer som frukt og bær er mer helsebringende enn produkter laget av kunstig farge og aroma, samt av landbrukspolitiske hensyn.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i statsbudsjettet for 2007 endret virkeområdet for produktavgiften til å gjelde alle produkter med tilsatt sukker eller annet søtstoff, med unntak av enkelte melkeprodukter. Formålet med endringen var å redusere forbruket av sukkerholdig/søtet drikke, og formodentlig brus spesielt. Disse medlemmer konstaterer at i perioden fra avgiftsomleggingen har salget av brus økt i dagligvaremarkedet, mens ekte saft har tilbakegang. Avgiftsomleggingen rammer ekte saft, og hadde ingen tydelig virkning på brus. Disse medlemmer antar at en slik forbruksutvikling i retning av kunstig fremstilt drikke, ikke er regjeringens målsetting med avgiftsomleggingen, all den tid regjeringen ønsker å stimulere norsk landbruk.

Disse medlemmer tror denne utviklingen kommer som et resultat av at man utelukkende fokuserer på sukker og søtstoff, og ikke på det øvrige innholdet i produktet. Frukt og bær inneholder vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter som kroppen trenger. Disse medlemmer mener derfor at produkter laget av frukt og bær tilsatt sukker eller annet søtstoff bør plasseres i egen gruppe med halvert produktavgift, kr 1,53. Dette vil etter disse medlemmers vurdering trolig gi ønsket effekt ernæringsmessig og vil styrke norsk landbruk.

Disse medlemmer viser til Innst. 480 S (2012–2013) for forslag om avgiftsvedtak.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 32 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.26 Kap. 5560 (Nytt) Miljøavgifter

4.15.26.1 Post 70 (Ny) Miljøavgift på plastposer

Komiteens medlem fra Venstre viser til at nordmenn bruker ca. 1 mrd. handleposer av plast hvert år. Dette fører til unødvendig økt avfall fra norske husholdninger. Dette medlem mener at «forurenser betaler»-prinsippet må følges i miljøpolitikken, slik at plastposens reelle kostnad, i form av miljøskader, reflekteres i posens pris. De beste alternativene til plastposer vil derfor være gjenbruksposer og handlenett som er laget av kraftigere stoff som gjør at de kan brukes flere ganger, eller poser laget av stivelse fra matavfall eller andre miljøvennlige løsninger.

Dette medlem forutsetter at økt bruk av miljøavgifter, f.eks. på plastposer, fører til tilsvarende reduksjon av andre skatter og avgifter slik at økte miljøavgifter ikke fører til en generell økning av skatte- og avgiftsnivået her i landet.

Dette medlem vil innføre en miljøavgift på 1 krone per plastpose noe som vil innbringe anslagsvis 400 mill. kroner i inntekter og viser til ytterligere omtale i forbindelse med lovendringer fremmet i Innst. 475 L (2012–2013).

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.26.2 Post 80 (Ny) Miljøavgift på flyreiser

Komiteens medlem fra Venstre viser til at utslippene av CO2 fra flytrafikk er betydelige. Flyreiser sto i 2005 for omtrent 7,5 pst. av Norges totale CO2-utslipp, og selv med mer miljøvennlige fly øker utslippene på grunn av økt trafikk. I 2011 ble det foretatt vel 42 mill. reiser med avgang fra norske flyplasser.

Dette medlem vil at Norge skal utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Fremtidig trafikkvekst i og rundt de store byene må tas av kollektiv, sykkel og gange. Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer. Tettsteder og byer må bygges omkring kollektivknutepunktene slik at behovet for å eie og kjøre bil reduseres, og at folk kan nyte fleksible, klimavennlige og kollektive transportløsninger. Og jernbane må ta trafikkvekst fra flytransport der hvor det er mulig.

Dette medlem viser til at flere land, bl.a. Tyskland har innført nasjonale miljøavgifter på flytrafikk – både nasjonal og internasjonal trafikk – under samme begrunnelse. Den tyske avgiften omfatter alle flyavganger fra tysk flyplass. Det gjelder ulike avgiftssatser avhengig av destinasjon. For innenlandsreiser og reiser til flyplass i Europa (i henhold til en opplisting av land) er avgiftssatsen 7,5 euro per passasjer. For middels lange interkontinentale reiser til land i Midt-Østen, Vest-Asia og Afrika (i henhold til egen liste), er avgiftssatsen 23,43 euro per passasjer. For lengre interkontinentale reiser til andre land (bl.a. Amerika, Oseania, Øst-Asia) er avgiftssatsen 42,18 euro per passasjer.

Dette medlem foreslår derfor at Norge innfører en avgift tilsvarende den Tyskland har innført gjeldende fra 1. juli 2013. Dette medlem viser til nærmere omtalt under skatte- og avgiftsområdet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, Innst. 480 S (2012–2013).

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.27 Kap. 5700 Folketrygden

4.15.27.1 Post 71 Trygdeavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til felles forslag om heving av grensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner til 8 000 kroner. Disse medlemmer viser til forslag fremmet i Innst. 480 S (2012–2013).

Forslaget innebærer en reduksjon av denne post på 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å innføre skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort og økning i beløpsgrensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner nærmere omtalt under kap. 5501 post 72 i denne innstilling. Dette medlem viser også til nærmere omtalt under skatte- og avgiftsområdet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, Innst. 480 S (2012–2013) og i forbindelse med lovendringer fremmet i Innst. 475 L (2012–2013).

Samlet innebærer dette en reduksjon i trygdeavgiften med om lag 138 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 138 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 138 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.27.2 Post 72 Arbeidsgiveravgift

Sammendrag

Det vises til forslag om å nedjustere fribeløpet i arbeidsgiveravgiften i sone 1a. Se omtale i kap. 4 i Prop. 150 LS (2012–2013) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 90 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften for alle lærlinger fra 1. juli 2013. Samlet innebærer dette målrettet lettelse i arbeidsgiveravgiften for bedrifter som tar inn lærlinger på 345 mill. kroner i 2013.

Disse medlemmer viser for øvrig til nærmere omtale av disse forslagene i Innst. 4 L (2012–2013).

Disse medlemmer viser videre til forslag om endring av folketrygdloven § 23–2 (arbeidsgiveravgiftsfritak for lærlinger) i Innst. 475 L (2012–2013).

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 345 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 255 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag om å øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige organisasjoner til 50 000 kroner per ansatt og 500 000 kroner per organisasjon (8 mill. kroner bokført skattelette), jf. Innst. 475 L (2012–2013), og foreslår å redusere bevilgningen med 8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 82 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Et viktig ledd i en slik omstilling er å bruke skattesystemet aktivt til å få flere i arbeid.

Dette medlem foreslår derfor å fjerne arbeidsgiveravgiften for alle nye lærlinger fra 1. juli 2013 og å fjerne arbeidsgiveravgiften for nystartede bedrifter med færre enn 5 ansatte fra samme tidspunkt. Begge disse tiltakene er målrettet for å stimulere en utvikling dette medlem ønsker, nemlig at flere nye bedrifter ser dagens lys og at flere unge som ønsker det for tilbud om lærlingeplass. I dag står alt for mange uten slik plass.

Dette medlem foreslår også å heve beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige organisasjoner til 50 000 kroner per ansatt og 500 000 kroner per organisasjon. I dag er disse grensene henholdsvis 45 000 kroner og 450 000 kroner.

Dette medlem viser også til nærmere omtalt i forbindelse med lovendringer fremmet i Innst. 275 L (2012–2013).

Samlet innebærer disse endringene en målrettet lette i arbeidsgiveravgiften for bedrifter og frivillige organisasjoner på 128 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 128 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 38 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.28 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

4.15.28.1 Post 50 Overføring fra fondet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til disse medlemmers forslag til justering av revidert nasjonalbudsjett. Forslagene innebærer en netto reduksjon i bruk av oljepenger på til sammen 853,3 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 853,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.15.29 Andre saker

4.15.29.1 Korrigering av uavklart saldo i Skatteetaten

Sammendrag

FLT (forenklet lønnsinnberetning og trekkoppgjør) er et system som ble etablert i 1987 for å flytte innbetalt forskuddstrekk fra arbeidsgivers kontorkommune til arbeidstakers skattekommune. Etter avslutning av FLT-systemet har Skatteetaten en uavklart saldo, som til sammen utgjør 12 011 659 kroner. Saldoen skyldes feil som har akkumulert seg i perioden 2007–2009. Feilene har bakgrunn i overgangen til nytt skatteregnskap (SOFIE) og har oppstått ved avvik i de periodiske oppgjørene. Årsaken var blant annet ulik behandling av data i de to regnskapssystemene, som ble benyttet parallelt i overgangsperioden fra gammel til ny skatteregnskapsløsning. Videre oppstod det også avvik i de periodiske FLT-kjøringene som følge av periodiseringsforskyvninger ved stenging av gammelt skatteregnskap i forkant av konvertering for de enkelte kommunene til nytt skatteregnskap. Fra januar 2011 ble FLT-systemet erstattet av en ny løsning, RAFT (regnskapsføring av forskuddstrekk), som en integrert del i SOFIE.

Skatteetaten har gjort et betydelig arbeid med avklaring og korrigering av oppstått saldo. Arbeidet har avdekket feil som i etterkant er korrigert. Det gjenstår imidlertid en saldo på om lag 12 mill. kroner som det anses vanskelig å finne mer ut av. Saldoen viser at det er overført mer til kommunene enn det var inntektsgrunnlag for.

Det foreslås på denne bakgrunn at differansen rettes opp ved at det gis fullmakt til å korrigere mellomværende, jf. forslag til romertallsvedtak, ved at skatteregnskapets mellomværende med statskassen i statsregnskapet (konto nr. 716200) blir økt (kreditert) mot belastning (debitering) av konto for forskyvning i balansen (konto nr. 980000).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVII.

4.15.29.2 Endrede anslag for kjøp av klimakvoter

Sammendrag

Innenfor rammen av målet om å overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 pst. ble det i Prop. 1 S (2012–2013) for Finansdepartementet lagt opp til å kjøpe kvoter tilsvarende om lag 19 mill. tonn CO2 for perioden 2008–2012. Som følge av endrede anslag på utslipp av fluorgasser og av klimagasser fra landbruket er statens kjøpsbehov for perioden 2008–2012 oppjustert med om lag 2,5 mill. kvoter til rundt 21,5 mill. kvoter. Anslaget er fortsatt usikkert og kan bli endret når Statistisk sentralbyrå offentligjør foreløpige beregninger for utslipp av klimagasser i 2012. Økt behov blir dekket ved kjøp av kvoter i markedet. Prisene har falt, og gjennomsnittsprisen på nye kjøp i 2013 ligger på rundt 0,5 euro, eller på knappe 5 kroner per kvote inklusive merverdiavgift. Dette er klart lavere enn prisen på 30 kroner som ligger til grunn for bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Spesielle driftsutgifter i saldert budsjett 2013. Lavere kvotepriser medfører at økt kjøpsbehov ikke påvirker bevilgningsbehovet til kjøp av klimakvoter for 2013.

Det statlige kjøpsbehovet for den nye Kyoto-perioden (2013–2020) er fortsatt usikkert. Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 2 (2012–2013) revidert nasjonalbudsjett 2013.

Finansdepartementet leverer kvoter til den statlige ordningen for frivillige kjøp av kvoter som er etablert av Klima- og forurensningsdirektoratet. På grunn av omlegging av systemet for salg og tildelinger av kvoter i fase 3 av EUs kvotesystem (EU-ETS) kan det bli behov for direkte kjøp av EU-kvoter for å dekke behov knyttet til den frivillige kvoteordningen. Slike kjøp vil bli ført på kap. 1638 post 21. Inntektene fra salg av kvoter til dette formålet vil bli ført på kap. 4638 Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013) for Finansdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtale til orientering.

4.15.30 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

4.15.30.1 Bilavgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bilavgiftene er betydelig forbedret i denne regjeringsperioden. Miljøprofilen i engangsavgiften er forsterket. Fra 2007 er engangsavgiften endret for å motivere til kjøp av biler med lave CO2-utslipp. Fra 2012 tar engangsavgiften også hensyn til NOX-utslipp, slik astma- og allergiforbundet har foreslått. Ved å vektlegge både CO2 og NOX i beregning av engangsavgiften, kan vi ta hensyn både til globale klimaendringer og lokale luftutslipp. Biler som både har lave globale klimautslipp og lave lokale luftutslipp kommer dermed gunstig ut. Samtidig legges det mindre vekt på bilens motoreffekt (hestekrefter), slik at virkningene av endringene i engangsavgiften er budsjettnøytrale.

Flertallet mener vektleggingen av CO2 i engangsavgiften er en suksesshistorie. Sammenlignet med 2006 er CO2-utslippene fra nye biler redusert med over en fjerdedel. Både den teknologiske utviklingen og den motiverende avgiftspolitikken har bidratt til å framskynde denne utviklingen. Det kommer nå stadig flere biltyper som både har lave CO2-utslipp og lave lokale miljøutslipp. I september 2012 var salget av hybridbiler 6 pst. av det samlede bilsalget. Det er sannsynligvis høyest i verden. Trolig vil denne andelen øke framover fordi mange hybridbiler får flere tusen kroner i avgiftslettelser. Samtidig vil det komme flere slike biler på markedet framover.

Flertalletviser videre til at omregistreringsavgiften er betydelig redusert, mest for næringskjøretøy. Bilavgiftene er dermed noe redusert samlet sett. Vrakpanten er økt fra 1 500 til 2 500 kroner. I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å øke vrakpanten med ytterligere 500 kroner fra 1. juli 2013. Vrakpanten blir da 3 000 kroner per kjøretøy. Dette vil øke motivasjonen til å levere inn utrangerte kjøretøy til godkjente oppsamlingsplasser. Økningen i utbetalinger blir motsvart av å øke vrakpantavgiften med 400 kroner fra samme dato. Forslaget er dermed provenynøytralt.

Flertallet støtter regjeringens ambisiøse mål i Klimameldingen, blant annet om at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler ikke skal overstige 85 g/km i 2020. For å motivere til valg av ladbare hybridbiler, som ofte har svært lave utslipp, vil regjeringen øke vektfradraget for ladbare hybridbiler til 15 pst. fra 1. juli 2013, og gjennomføre endringen i forskrift. Forslaget innebærer at engangsavgiften for ladbare hybridbiler på markedet kan bli mellom 3 000 og 20 000 kroner lavere.

4.15.30.2 Økonomisk kriminalitet og momssvindel

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at merverdiavgiftssystemet åpner for en betydelig risiko for unndragelser i forhold til både utgående og inngående merverdiavgift og innførselsmerverdiavgift, noe finansministeren også vedgår i svar på skriftlig dokument 15 spørsmål 4. september 2012. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen har anslått at merverdiavgiftsunndragelser årlig kan beløpe seg til 30 mrd. kroner, men at Finansdepartementet hevder tallet er lavere. Disse medlemmer mener uansett summen er betydelig.

Disse medlemmer viser til at man for å forhindre profesjonell svindel med klimakvoter endret oppkrevingsmetoden for merverdiavgift slik at kjøper av kvotene beregner og betaler merverdiavgift, jf. Prop. 73 L (2009–2010).

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2012 behandlet spørsmålet om man skulle innføre snudd avregning i anleggsbransjen på bakgrunn av risikoen for økonomisk kriminalitet, slik man hadde gjort i Sverige. En samlet opposisjon uttalte at man «burde se på ulike modeller i samråd med næringslivet for å se om den kan finne en enklere løsning enn den arbeidsgruppen har foreslått.»

Disse medlemmer er bekymret for den mulighet for økonomisk kriminalitet systemet innebærer, samt de tapte inntekter dette medfører for staten.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå merverdiavgiftssystemet med sikte på å eliminere unødvendige pengestrømmer og derigjennom forebygge økonomisk kriminalitet og mva.-svindel. Sak fremmes for Stortinget.»

4.15.30.3 Kildeskatt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til urimelighetene overfor norske pensjonister i utlandet og de krav de har blitt stilt overfor. Disse medlemmer viser til at alle norske pensjonister i Spania fikk krav om å dokumentere at de var skattemessig bosatt i Spania. Dette var tungvint for mange, og det var opplagt hvilke myndigheter i Spania de skulle henvende seg til. Norske myndigheter bidro i liten grad til å oppklare.

Disse medlemmer viser også til situasjonen for norske pensjonister i Thailand. Der godtar ikke norske myndigheter bostedsbevis, men krever skatteoppgjøret, noe man ikke får før i etterkant av skatteåret. Kravet lar seg altså ikke oppfylle, og man blir dobbeltbeskattet. Den norske kredittmetoden sørger for at man får skatten tilbake fra Norge, men i mellomtiden får man et pengeproblem.

Disse medlemmer synes det er på sin plass å sitere daværende finansminister Kristin Halvorsen da saken ble debattert i Stortinget 26. februar 2009:

«Det er i hvert fall sånn at ingen pensjonister bosatt i Spania i dag blir berørt av dette vedtaket. Det samme gjelder pensjonister i Pakistan og Thailand.»

Etter disse medlemmers syn kunne hun knapt uttalt seg mer villedende, selv om hun fikk rett angående Pakistan.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer foreslo å avvikle kildeskatten fra 2013.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å avvikle kildeskatt for norske pensjonister i utlandet, samt snarest sørge for at skattemyndighetenes urimeligheter overfor disse menneskene opphører.»