I proposisjonen fremmer Justis- og beredskapsdepartementet
forslag til en ny § 8 a i passloven. Bestemmelsen åpner for at politiet
kan benytte opplysninger fra det sentrale passregisteret til flere
oppgaver enn det som ligger i dagens regler. Foruten til formål
som ligger innenfor passloven, skal politiet etter forslaget kunne
hente ut opplysninger fra passregisteret til bruk:
i arbeid med å finne
savnet person eller med å identifisere en død person eller en person
som det hører under politiets oppgaver å hjelpe
i arbeid med å identifisere en person som
kan innbringes eller skal pågripes eller anbringes i politiarrest
ved forebygging eller etterforskning av
en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel
i seks måneder
i arbeid etter utlendingsloven med å avklare identiteten
til en person som har plikt til å gi opplysninger om egen identitet
ved kontroll av opplysninger som skal føres
inn i det sentrale registeret over strafferettslige reaksjoner
når den som opplysningene gjelder har gitt
et uttrykkelig samtykke som er basert på frivillighet og informasjon.
Etter forslaget skal uthentingen av opplysninger fra
passregisteret til de nevnte formålene kunne skje ved direkte tilgang.
Videre går bestemmelsen ut på at opplysninger som er hentet ut på grunnlag
av den, ikke skal lagres ut over det som er nødvendig for å oppfylle
formålet med behandlingen av opplysningene eller dokumentere behandlingen
av den saken som opplysningene er innhentet for. For å dekke de
behov som i praksis oppstår for å kunne utveksle opplysninger innenfor
internasjonale politisamarbeid som Norge deltar i, foreslås det
dessuten en regel om adgang til å utlevere opplysninger fra passregisteret
til utenlandske samarbeidende politimyndigheter og sikkerhetstjenester
når dette ikke anses uforholdsmessig.
Øvrige forslag i proposisjonen er tilpasninger
til den nye bestemmelsen.
De rettslige rammene for innholdet i passregisteret
fremgår av passloven § 8 og passforskriften § 13.
Passinnehavers ansiktsfoto og signatur inngår
i passregisteret, i tillegg til opplysninger om fødselsnummer, høyde,
øyenfarge, hårfarge, fødested, utsendelsesadresse mv.
I tillegg legges det inn i saksbehandlingssystemet
for pass enkelte andre opplysninger eller merknader som passmyndigheten
har behov for, slik som kontaktinformasjon, hvem som har møtt ved
søknad om pass til barn og informasjon om fremlagte fullmakter.
Videre legges det i noen tilfeller inn en såkalt obs-merknad om
forhold som kan være av betydning for om det skal utstedes pass.
Personopplysningsloven gir regler om opprettelse
og forvaltning av registre som inneholder personopplysninger. I
henhold til personopplysningsloven krever behandling av personopplysninger
at det foreligger et behandlingsgrunnlag, som eksempelvis kan være
en lov, samtykke fra den opplysningene gjelder eller at behandlingen
er nødvendig for å utøve offentlig myndighet. For behandling av sensitive
personopplysninger gjelder det ytterligere krav. Personopplysninger
kan i utgangspunktet bare brukes til angitte formål som er saklig
begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet, og ikke senere
brukes til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet
med innsamlingen uten at den registrerte samtykker. Innenfor rammen
av Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og andre
folkerettslige forpliktelser kan det gis særskilte regler som åpner
for en videre bruk av personopplysninger enn det som følger av personopplysningsloven.
Kjernen i EMK artikkel 8 er at den enkelte har krav
på respekt for sitt privatliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
Departementet legger til grunn at politiets behandling av personopplysninger skal
ligge innenfor de rammer som EMK artikkel 8 oppstiller.
Passloven § 8 utgjør det rettslige grunnlaget
for det sentrale passregisteret. I tillegg til å regulere hvilke
opplysninger som kan registreres der, angir bestemmelsen hvem som
har tilgang til registeret. Av § 8 fjerde ledd fremgår at bare passmyndigheten,
Kripos og norsk grensetollmyndighet skal ha tilgang til passregisteret.
Politidistriktene og en del utenriksstasjoner
er passmyndighet. Politiet kan i utgangspunktet likevel bare benytte
opplysninger fra passregisteret innenfor de rammer som følger av
loven. I tillegg til det som er uttrykkelig oppregnet i passforskriften
§ 13 annet ledd, antar departementet at opplysningene i passregisteret
kan benyttes til etterforskning av saker om forfalskning og misbruk
av pass, siden slik virksomhet er nært knyttet til passlovens formål.
På basis av en presumsjon om samtykke, har departementet dessuten
lagt til grunn at opplysninger fra passregisteret kan benyttes i
saker om savnede personer. Også ellers vil samtykke fra den registrerte
kunne gi grunnlag for å bruke opplysningene i passregisteret til
andre formål.
Departementet mener at det vil være av vesentlig verdi
for politiets arbeid å kunne benytte opplysninger fra passregisteret,
og at det vil være en fordel med en lovbestemmelse som regulerer adgangen.
Departementet foreslår derfor at loven skal nevne
de oppgaver politiet skal kunne benytte passregisteret til, og at
det skal være en nedre terskel for når opplysningene kan benyttes
til forebygging og etterforskning av straffbare forhold. En slik
løsning gir innbyggerne mer konkret informasjon om anvendelsesmuligheter
enn en «rundere» formulert regel om at politiet kan bruke opplysninger
fra passregisteret ved tjenstlige behov, og tydeliggjør at det er
foretatt en konkret vurdering av de oppgavene som bestemmelsen nevner.
Det fremmes forslag om at den nye § 8 a skal angi
at uthenting av opplysninger kan skje ved direkte tilgang. Beslutninger
om bruk av registeret må treffes innenfor rammene av de regler som
ellers gjelder for bruk av personopplysninger og god saksbehandlingsskikk.
Departementet mener at det bør stilles et visst krav
til forholdets alvor for at det skal være adgang til å benytte passregisteret
i kriminalitetsbekjempende øyemed. Hvor den nedre grensen skal gå,
finnes det ikke noen fasit på.
Etter høringen ser departementet at en nedre
terskel for forebyggende oppgaver bør være lavere enn tre år, blant
annet for å fange opp fare for seksuelt krenkende adferd overfor
barn (straffeloven § 201). Videre registrerer departementet at høringen
ikke vesentlig har bygget opp under forslaget om å sette grensen
markert høyere for forebygging enn for etterforskning.
Departementet ser ikke at høringen har frembragt
avgjørende argumenter mot at den nedre grensen for bruk av passregisteret
i etterforskningsøyemed skal være høyere straff enn fengsel i seks
måneder. Forslaget videreføres derfor, og slik at grensen skal være
den samme ved forebygging som ved etterforskning.
Norge har ingen alminnelig legitimasjonsplikt.
I arbeidet med å håndheve utlendingsloven kan imidlertid politiet
innenfor visse rammer kreve legitimasjon. Ved innreise og frem til
korrekt identitet er registrert, har en utlending plikt til å medvirke
til å avklare sin identitet i den grad utlendingsmyndighetene krever
det. Etter utlendingsloven skal en asylsøker innlevere pass eller annet
reisedokument som utlendingen er i besittelse av, sammen med søknaden.
Departementet ser at det, i de oppgaver som politiet har etter utlendingsloven
med å identifisere utlendinger, kan være av betydning å innhente
informasjon fra passregisteret. Når det foreligger en særskilt plikt
til å legitimere seg eller på annen måte opplyse om egen identitet,
tilsier de samme hensyn at politiet skal kunne benytte passregisteret.
Departementet foreslår derfor en bestemmelse om at politiet kan
benytte opplysninger fra passregisteret i arbeid med å avklare identitet
etter utlendingsloven når utlendingen har plikt til å gi opplysninger
om egen identitet.
Departementet foreslår at opplysninger som er hentet
fra passregisteret på grunnlag av den nye § 8 a ikke skal lagres
ut over det som er nødvendig for å oppfylle formålet med behandlingen
av opplysningene eller dokumentere saksbehandlingen. Departementet
forutsetter videre at det ikke opprettes datamessige søkefunksjoner
med det formål å kunne gjenbruke opplysninger fra passregisteret.
Norge bidrar til bekjempelse av kriminalitet
ved å delta i internasjonalt politisamarbeid, så som nordisk politisamarbeid,
Schengen-samarbeidet og samarbeid gjennom Europol og Interpol. Innenfor
slike samarbeid er det behov for å kunne utveksle opplysninger.
Blant annet gjelder dette i arbeid med å finne savnede og identifisere
døde personer, og ved forebygging og etterforskning av straffbare
handlinger. Politiregisterloven inneholder en egen bestemmelse om
utlevering av opplysninger til utlandet (politiregisterloven § 22).
Siden proposisjonen her gjelder adgang til å bruke opplysninger
fra politiets forvaltningsvirksomhet, vil ikke politiregisterloven
dekke behovet for å kunne utlevere opplysninger fra passregisteret.
Departementet ser at det bør gis en særskilt regel om adgang til
å utlevere opplysninger fra passregisteret til samarbeidende politi-
og sikkerhetsmyndigheter. Forslaget, som ikke var med under høringen,
kommer til uttrykk i § 8 a fjerde ledd.
Forslagene i proposisjonen åpner for at politiet skal
kunne benytte opplysninger fra passregisteret ved løsning av flere
oppgaver enn i dag. Muligheten antas å kunne bidra til effektivt
arbeid i politiet. Gevinsten vil være mer indirekte enn at den kan
konkretiseres i form av prognoser for flere oppklarte saker eller
kortere saksbehandlingstid. Forslaget oppstiller ikke krav om at flere
enn i dag skal få tilgang til passregisteret. Det vil bero på administrative
vurderinger, herunder på kravene til en forsvarlig organisering
av virksomheten, personvernhensyn og tilgjengelige ressurser, hvem
som eventuelt skal ha direkte tilgang. For å ta i bruk adgangen
til å innhente opplysninger fra passregisteret, må politiet benytte
de tekniske og praktiske muligheter som finnes innenfor dagens ressurser.
For innbyggerne vil ikke forslagene i høringsnotatet
ha merkbare konsekvenser ut over at politiet i noen tilfeller vil
kunne klare seg med færre innkallinger eller forespørsler om identitet
mv.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre,
André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til
at departementet fremmer forslag til en ny § 8 a i passloven. Den
nye bestemmelsen åpner for at politiet kan benytte opplysninger
fra det sentrale passregisteret til flere oppgaver enn det som det
er adgang til i dag. Komiteen støtter departementets
forslag til ny § 8 a i passloven og øvrige endringer som er nødvendig
for å tilpasse den nye bestemmelsen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i passloven (politiets adgang til å benytte
passregisteret)
I
I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd skal lyde:
Med unntak av § 8 og § 8 a gjelder loven
ikke diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt etter regler
gitt i medhold av lov om utenrikstjenesten § 1.
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
Bare passmyndigheten, Kripos og norsk grensekontrollmyndighet
skal ha tilgang til passregisteret med mindre annet er
bestemt i lov eller i forskrift i medhold av lov.
Ny § 8 a skal lyde:
§ 8 a Utlevering av opplysninger
fra passregisteret til andre formål
Foruten til de formål som ligger innenfor loven her,
kan politiet hente ut opplysninger fra passregisteret til bruk
a) i arbeid med å finne en savnet person
eller med å identifisere en død person eller en person som det hører
under politiets oppgaver å hjelpe
b) i arbeid med å identifisere en person som kan innbringes
eller skal pågripes eller anbringes i politiarrest
c) ved forebygging eller etterforskning av en
handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i
seks måneder
d) i arbeid etter utlendingsloven med å avklare identiteten
til en person som har plikt til å gi opplysninger om egen identitet
e) ved kontroll av opplysninger som skal føres
inn i det sentrale registeret over strafferettslige reaksjoner
f) når den som opplysningene gjelder har gitt
et uttrykkelig samtykke som er basert på frivillighet og informasjon.
Uthenting etter første ledd kan skje ved direkte tilgang.
Opplysninger som er hentet fra passregisteret
på grunnlag av bestemmelsen her, skal ikke lagres ut over det som
er nødvendig for å oppfylle formålet med behandlingen av opplysningene
eller dokumentere behandlingen av den saken som opplysningene er
innhentet for.
Til oppgaver nevnt i første ledd kan opplysninger fra
passregisteret utleveres til utenlandske samarbeidende politimyndigheter
og sikkerhetstjenester når utleveringen ikke anses uforholdsmessig.
Utleveringen skal besluttes av den som Politidirektoratet utpeker.
Første og annet punktum innebærer ingen begrensning i adgangen til
å utlevere opplysninger på annet grunnlag.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i justiskomiteen, den 6. juni 2013
Per Sandberg |
Ulf Leirstein |
leder |
ordfører |