Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at det fremkommer av innstillingen fra Den særskilte komité om redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte 10. november 2011 om angrepene 22. juli, at departementet ville legge frem forslag for Stortinget om kriminalisering av forberedelse til terrorhandlinger, særlig hva angår såkalt soloterrorisme, i løpet av våren 2013. Komiteen er tilfreds med at dette er gjort. Komiteen viser til at det i proposisjonen legges frem en rekke forslag som tar sikte på å hindre terrorhandlinger.

Komiteen viser videre til at regjeringen i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap lanserte en rekke tiltak for å avverge og avdekke terror, heriblant å kriminalisere enkelte forberedelseshandlinger for effektivt å forhindre enkeltindivider og grupper fra å gjennomføre terrorhandlinger. I den forbindelse ble det også varslet at departementet ville fremme en lovproposisjon for å styrke adgangen for PST til å straffeforfølge terrorforberedelser. Komiteen er positiv til at det gjøres med denne lovproposisjonen.

Komiteen henviser til åpne nasjonale og internasjonale rapporter som viser at trusselbildet er sammensatt, og at særlig terrortrusselen er økende. Hendelser og angrep er velkjente, hvor også norske interesser rammes. Komiteen legger derfor vekt på at lovverket på en balansert og målrettet måte må tilpasses denne situasjonen, samtidig som det også må foretas grundige vurderinger og avveininger særlig i relasjon til grunnleggende demokratiske prinsipper som rettssikkerhet og personvern.

Komiteen vil særlig peke på at både EMK artikkel 7 og legalitetsprinsippet i Grunnloven § 96 inneholder et krav om at straffebestemmelser må beskrive det straffbare forholdet med en presisjon som i rimelig grad gjør det mulig å forutse hvilken atferd som er straffbar. De foreliggende forslag utvider det strafferettslige området til også å dekke handlinger tidligere i handlingsrekken i forkant av en planlagt terrorhandling. Komiteen støtter dette, og legger til grunn at de nye lovbestemmelsene tydeliggjør og klargjør lovgivers intensjon om å forhindre terroraksjoner. Komiteen ser ikke bort fra at de nye lovbestemmelsene kan ha en forebyggende effekt i seg selv, ved at straffansvaret tydeliggjøres på et tidligere stadium i forkant av en planlagt terrorhandling.

Komiteen er positiv til at regjeringen foreslår å kriminalisere planlegging og forberedelse av en terrorhandling som vises ved ytre tegn som peker mot gjennomføringen. Komiteen vil påpeke at bestemmelsen inneholder to vilkår som begge må være oppfylt, i følgende rekkefølge: Først må den handlende ha bestemt seg for å fullbyrde en terrorhandling. Dernest må forsettet komme til uttrykk gjennom ytre handlinger som viser hvilke planer gjerningspersonen har. Straffansvaret forutsetter at det er utført forberedelser som etter en samlet vurdering av handlemåten viser at den handlende forbereder å gjennomføre en terrorhandling.

Komiteen er videre positiv til at regjeringen foreslår å kriminalisere mottakelse av terrortrening. Forslaget vil ramme den som med forsett om å begå en terrorhandling oppsøker den nødvendige opplæring. Forslaget vil også ramme den som på tidspunktet for terrortreningen ikke har bestemt seg for å begå en terrorhandling eller som av andre grunner deltar i terrortreningen, men som like fullt forstår at opplæringen gis med det formål å trene opp terrorister.

Komiteen slutter seg til at regjeringen foreslår å kriminalisere kvalifisert deltakelse i en terrororganisasjon ved ulike former for aktiv støtte. Komiteen vil påpeke at rekruttering av medlemmer rammes, mens medlemskap faller utenfor. Medvirkning til overtredelse, for eksempel medvirkning til rekruttering, faller også utenfor. Den som deltar, må være kjent med sin deltakelse i organisasjonen, at organisasjonen er en terrororganisasjon, og at den har «tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at det kan reises spørsmål ved avgrensningsproblematikk når det gjelder hvilke organisasjoner som defineres som en terrororganisasjon. Disse medlemmer konstaterer for eksempel at FN og EU opererer med ulike lister over hvilke organisasjoner de definerer som terrororganisasjoner. Disse medlemmer legger derfor stor vekt på at den angjeldende organisasjonen må ha foretatt skritt for å realisere sitt formål med ulovlige midler. Etter disse medlemmers oppfatning er det viktig å fastslå at denne grensen er overtrådt. Disse medlemmer legger derfor til grunn at regjeringen etter en tid foretar en evaluering av straffeloven 2005, ny § 136 a, med sikte på om lovteksten fungerer etter intensjonen og om den generelle organisasjonsfriheten rammes.

Komiteen er videre positiv til at regjeringen foreslår å utvide straffansvaret for befatning med våpen og sprengstoff i den hensikt å begå en forbrytelse.

Komiteen mener det er viktig at det legges opp til at ikrafttredelsen av enkelte endringer i straffeloven 2005, blant annet innføringen av 30 års strafferamme for grove terrorhandlinger, skal fremskyndes. Komiteen er enig med regjeringen i at adgangen til å reise straffesak for overtredelse av denne bestemmelsen ikke skal foreldes, samt at idømt fengselsstraff for overtredelse heller ikke skal falle bort ved foreldelse.

Komiteen viser til at straffeloven 1902 § 60 a fastsetter en generell sidestrafferamme som innebærer at dersom den straffbare handlingen er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, kan vedkommende idømmes strengere straff enn det som er angitt i det enkelte straffebudet. I Justisdepartementets stortingsmelding Meld. St. 7 (2010–2011) om kampen mot organisert kriminalitet, ble det uttalt at manglende bruk av denne bestemmelsen kunne tyde på at den hadde et for snevert anvendelsesområde og at det således var behov for justeringer, noe Stortinget var enig i.

Komiteen slutter seg i tråd med dette til forslaget om at organisert kriminell gruppe skal betegnes som et «samarbeid» i stedet for «virksomhet». Dette beskriver på en mer dekkende måte hvordan organisert kriminalitet arter seg i dag. Samarbeid er ment å dekke både små og store grupperinger og nettverk, og ulike organisasjonsformer, fra det strengt hierarkiske med en klar leder til de løse strukturene uten en klar, fast ledelse. Samarbeidet skal heller ikke lenger bestå utelukkende eller i det vesentligste av å begå alvorlig kriminalitet. At samarbeidets profesjonalitet er knyttet til lovlig virksomhet, skal ikke være til hinder for at bestemmelsen kan komme til anvendelse. I motsatt fall vil regelen i kriminelle kretser innby til en slik sammenblanding nettopp for å unngå at straffskjerpelsesregelen kommer til anvendelse. Samtidig må kriminaliteten ikke bare være sporadisk forekommende. Det må kunne påvises et kriminelt mønster, men ikke at dette nødvendigvis er den dominerende aktiviteten. Komiteen viser til at den enkelte må ha kjennskap til at den kriminelle aktiviteten er utøvet som en del av aktivitetene til en organisert kriminell gruppe. Vedkommende må dermed være klar over hovedtrekkene i samarbeidet, at det totalt består av minst tre personer og samarbeidets kriminelle profil. For øvrig vil det ved utmålingen av straffen være rom for å ta høyde for den enkeltes delaktighet i samarbeidet.

Komiteen slutter seg til forslaget om at straffansvaret for organisert kriminalitet skal utvides ved at den foreslåtte definisjonen av organisert kriminell gruppe også skal favne grupper med en flatere og løsere struktur.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på de svært uheldige konsekvensene av at straffeloven 2005 fortsatt ikke er trådt i kraft. Disse medlemmer finner grunn til å kritisere regjeringen for dette, og viser til Representantforslag 8:40 S (2012–2013) og Representantforslag 8:98 S (2012–2013).

Komiteen slutter seg for øvrig til forslagene i proposisjonen.