Regjeringen vil i meldingen skape en grunnopplæring for framtidens samfunn. Barn og unge skal få utvikle kompetanse og verdier slik at de har et godt utgangspunkt for livslang læring. Et inkluderende læringsmiljø innenfor trygge og forutsigbare rammer gir fellesskolen et godt utgangspunkt for å skape trivsel, motivasjon og læring. Regjeringen går i meldingen inn for å sikre og utvikle den inkluderende fellesskolen og mener en sterk offentlig fellesskole gir det beste grunnlaget.

Vurderingene og forslagene i meldingen er samlet rundt tre hovedområder:

• en inkluderende fellesskole

• grunnopplæring for framtidens samfunn

• fleksibilitet og relevans i videregående opplæring

Regjeringen peker i meldingen på at skolen spiller en avgjørende rolle i barns og unges liv. Fellesskolen skal gi alle like rammer for opplæringen, uavhengig av bakgrunn, og være et sted der barn og unge fra hele det norske samfunnet møtes og lærer sammen.

God kvalitet er det beste forsvaret for den offentlige fellesskolen. Regjeringens utdanningspolitiske satsinger er derfor spesielt innrettet på at skolen kan innlemme mangfoldet av barn og unge. Meldingen dokumenterer at grunnopplæringen ikke gir alle elever godt nok utbytte, og at dette får konsekvenser for gjennomføringen i videregående opplæring. Regjeringen tar dette alvorlig og gjennomfører en rekke tiltak for å sikre bedre kvalitet og en mer inkluderende opplæring.

Regjeringen vil:

• sikre en sterk offentlig fellesskole og beholde dagens lov om privatskoler

• videreføre satsingen Bedre læringsmiljø, fortsette arbeidet mot mobbing og vurdere forsøk med flerfaglig kompetanse på 5.–7. trinn i grunnskolen

• videreføre kompetanse- og utviklingstiltak for skoler og skoleeiere for å sikre god kvalitet på opplæringen over hele landet

• ta sikte på å opprette et nasjonalt senter for ernæring, fysisk aktivitet og helse i barnehager og skoler

Regjeringen peker i meldingen på at det er lite sikker kunnskap om hvilke kompetanser som vil bli etterspurt 20–30 år fram i tid. Regjeringen har imidlertid tro på at sosial kompetanse, evne til innovasjon og kreativitet, samt kunnskap om forskjellige kulturer og språk vil få større betydning i et framtidig samfunn. Den digitale utviklingen krever i tillegg at barn og unge har evne til å håndtere store informasjonsstrømmer. Videre vil kunnskap om demokratiske verdier og menneskerettigheter være viktige forutsetninger for å opprettholde den norske samfunnsmodellen.

Regjeringen mener grunnopplæringen skal forberede barn og unge til å delta i denne utviklingen. Fagene i grunnopplæringen skal ha et innhold som gir barn og unge den kompetansen som er nødvendig for å delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv. Det er med jevne mellomrom behov for å gjennomgå grunnopplæringens fag og innhold i et slikt perspektiv.

Regjeringen vil:

• utarbeide en fornyet generell del av læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet – Samisk, slik at den er tilpasset den nye formålsparagrafen for grunnopplæringen, og slik at den møter utfordringene i dagens og framtidens samfunn

• oppnevne et offentlig utvalg som får i mandat å utrede framtidens kompetansebehov og hvilke kompetanser, ferdigheter og kvalifikasjoner det mener er viktige for å delta i videre utdanning, samfunns- og arbeidsliv

• styrke skolens realfaglige, naturvitenskapelige og teknologiske kompetanse og øke rekrutteringen til disse fagområdene

Regjeringen ser fullført videregående opplæring som viktig, både som et mål for den enkelte og for å tilføre arbeidslivet den kompetansen det har behov for. Skolen skal både svare på arbeidslivets kortsiktige behov og gi elevene en kompetanse som kan utvikles gjennom flere tiår i et arbeidsliv i endring. Behovet for ufaglært arbeidskraft har gått ned. Framskrivninger viser at etterspørselen etter arbeidstakere med fag- og svennebrev eller høyere utdanning vil fortsette å øke. I årene framover vil det trolig bli mangel på sivilingeniører, ingeniører og andre realister, sykepleiere, lærere, barnehagelærere og personer med fagutdanning innen blant annet bygg og anlegg og helse og omsorg.

Meldingen viser at overgangen til arbeidsmarkedet ikke fungerer godt nok for deler av fag- og yrkesopplæringen. For å øke gjennomføringen mener regjeringen det er nødvendig både å øke omfanget av læreplasser og å forbedre karriere- og utdanningsmulighetene etter oppnådd fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse. Regjeringen ser også behov for å gjennomgå deler av fag- og yrkesopplæringen for å sikre at fag- og svennebrevene og yrkeskompetansene er anerkjente og ettertraktede.

Regjeringen har de siste årene samarbeidet nært med kommunene og fylkeskommunene for å forbedre gjennomføringen av videregående opplæring gjennom prosjektet Ny GIV, men fortsatt har halvparten av dagens arbeidsledige ikke fullført videregående opplæring, og én av fire med grunnskole som høyeste utdanning er uføretrygdet.

Regjeringen vil trappe opp innsatsen gjennom flere tiltak i videregående opplæring for bedre å ivareta de elevene og lærlingene som står i fare for å falle fra. En del elever har i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring behov for et annet opplæringstilbud enn det ordinære skoletilbudet. Regjeringen vil derfor legge til rette for at elevene kan oppnå grunnkompetanse gjennom praksisbrev og gjennom mer variasjon og tilpasning i opplæringsløpene.

Regjeringen vil:

• forbedre kvaliteten og relevansen i videregående opplæring ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen i samarbeid med partene i arbeidslivet

• utvide muligheten for tidligere fordypning i lærefagene

• øke fleksibiliteten i videregående opplæring ved å sende på høring et forslag om at fag- og timefordelingen i videregående opplæring blir veiledende innenfor rammen av totaltimetallet og ved å åpne for at fylkeskommunene kan tilby vekslingsmodeller i fag- og yrkesopplæringen

• ta sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse og etablere flere y-veier fra yrkesfaglige programmer til høyere utdanning

• gi skoleeierne mulighet til å etablere yrkesfaglige veier til generell studiekompetanse

• innføre praksisbrev som en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring, rettet mot elever som har svake forutsetninger for å gjennomføre et ordinært løp

• prøve ut modeller for kvalifisering mellom det andre og det tredje året i videregående opplæring for elever som ikke får læreplass eller som ikke har forutsetninger for å gjennomføre Vg3 påbygging

• styrke kunnskapsgrunnlaget om videregående opplæring

Regjeringen mener at den fleksibiliteten og relevansen som foreslås innført i videregående opplæring, vil styrke opplæringen. Men målene for grunnopplæringen kan ikke vedtas alene på nasjonalt nivå, de må formidles slik at skoleeierne kan følge opp intensjonene på lokalt nivå.

Når det gjelder avgrensning av meldingen, vises det til tidligere meldinger på grunnopplæringens område i inneværende periode. Blant disse er Meld. St. 19 (2009–2010) Tid til læring,Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap,Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter, Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd og Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk.

Meldingen må også ses i sammenheng med andre større satsinger på grunnopplæringens område, deriblant Ny GIV, lærersatsingen GNIST og satsingen Motivasjon og mestring for bedre læring –Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. Regjeringen har de siste sju årene styrket og fornyet fellesskolen.

Regjeringen har lagt stor vekt på å involvere relevante aktører i arbeidet med meldingen. Kunnskapsløftet er blitt løpende evaluert av ulike forskningsmiljøer. Evalueringen ble avsluttet i 2012. Sluttrapportene fra evalueringen utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for meldingen. Det er også lagt vekt på annen nasjonal og internasjonal forskning.

Meldingen presenterer flere tiltak som vil medføre økte kostnader, blant annet for kommunesektoren. Regjeringen vil komme tilbake til realiseringen av tiltakene, innføringstakt og omfang i de årlige forslagene til statsbudsjett. Nedenfor omtales tiltak som regjeringen tar sikte på å konkretisere i senere budsjetter.

Når det gjelder videregående opplæring, tar regjeringen sikte på å innføre en rett til påbygging etter bestått fag- og yrkesopplæring. Målet er å gjøre det enda mer attraktivt å gå ut i lære og fullføre yrkesutdanningen.

Fylkeskommunen får gjennom meldingen utvidet handlingsrom til å etablere fleksible og tilpassede opplæringsløp. Viktige elementer er økt fleksibilitet gjennom veiledende fag- og timefordeling på trinn, praksisbrev, kvalifisering mellom 2. og 3. år, bruk av veksling ved siden av 2 + 2-modellen, deling av programfagene på Vg2, mer kunnskapsbasert dimensjonering og kompetansebygging i fag- og yrkesopplæringen. Veiledende fag- og timefordeling kan åpne både for effektivisering og for økte kostnader, avhengig av hvordan fylkeskommunen utnytter fleksibiliteten.

Etablering av y-veier på flere fagområder, med lokalt opptak ved høyskoler og universiteter, vil trolig medføre flere studenter. Antall studieplasser innenfor disse tilbudene må tilpasses rammen av eventuelle økninger i totalt antall studieplasser.

På området fellesskap og bedre læring vektlegger regjeringen de grunnleggende ferdighetene, og for særlig å styrke de grunnleggende digitale ferdighetene skal det etableres forsøk med nettverk for erfaringsdeling og kompetanseutvikling mellom lærere. Regjeringen er videre opptatt av å styrke regneferdighetene og motivere for videre studier i realfag. Kompetanseutvikling for lærere i matematikk og naturfag på 5.–7. trinn er et tiltak som kan bidra til bedre resultater og å få flere til å velge realfagene framover.

Regjeringen vil også styrke innsatsen slik at flere elever beholder nynorsk som hovedmål gjennom hele opplæringen. Et utviklingsprosjekt for flere yrkesgrupper i skolen skal bidra til å styrke læringsmiljøet og støtte lærerne i dette arbeidet.

Endelig er regjeringen opptatt av at skolen skal være helsefremmende, og tar derfor sikte på å etablere et nasjonalt senter for ernæring, fysisk aktivitet og helse i barnehager og skoler. Senteret skal bidra til å styrke barnehagenes og skolenes rolle som forebyggende og helsefremmende arena.

Alle de her nevnte tiltakene tar regjeringen sikte på å konkretisere i sine forslag til statsbudsjett.