5. Sårbarhet i den finansielle infrastrukturen
Den finansielle infrastrukturen er dei systema som tek hand om dei finansielle transaksjonane som følgjer av økonomisk samhandel. Det er viktig for alle økonomiar at slike transaksjonar kan gjennomførast raskt, sikkert og til låge kostnader. Betalingar kan gjennomførast ved at betalaren overleverer kontantar til mottakaren. Alternativet er at betalinga vert organisert av ein mellommann, til dømes ein bank. Mellommannen kan tilby papirbaserte eller elektroniske betalingsløysingar, men i dag vert mykje betalt elektronisk gjennom eit komplekst nettverk av system hjå bankane, avreknings- og oppgjerssentralar, IT-leverandørar og teleselskap. Bruken av elektroniske løysingar aukar frå år til år, og det er ikkje mange land der ein i større mon enn i Noreg nyttar nettbank, betalingskort o.a. til å innleia finansielle transaksjonar. Berre sidan tusenårsskiftet har varekjøpa med betalingskort auka frå om lag 30 pst. til meir enn 50 pst. i høve til konsumet i norske hushald. Om lag 70 pst. av rekningsbetalingane og andre transaksjonar skjer no gjennom nettbankane, mot rundt 30 pst. for tolv år sidan.
Utviklinga er marknadsdriven og medverkar til høgare effektivitet og lågare kostnader. Jamvel om det er enkle oppgåver betalingssystemet utfører, er systema komplekse. Ein kan difor ikkje venta at dei som nyttar systema – det vil seia betalarane og dei som tek imot betalingane – skal setja tilstrekkelege krav til tryggleik og reserveløysingar.
Systema er sårbare for teknisk svikt og trugsmål utanfrå. Svikt i systema, òg i korte periodar, kan få store følgjer for økonomien si evne til å halda oppe produksjon og handel. Dei samfunnsøkonomiske kostnadene ved alvorleg svikt i betalingssystema er truleg mykje større enn det inntektstapet systemeigarane vil få. Det er difor viktig at systemeigarane har nok tilskuv til å utvikla gode og robuste tiltak som kan setjast inn mot ulike trugsmål, og at styresmaktene legg til rette for utviklinga av trygge og effektive system. Styresmaktene og finansnæringa samarbeider om mange spørsmål på dette området, mellom anna gjennom arbeidet i Beredskapsutvalet for finansiell infrastruktur (BFI), som er samansett av representantar frå styresmaktene, bankane og andre sentrale brukarar av infrastrukturen. Utvalet er skipa for å tryggja ei best mogleg samordning av vernebuingsarbeidet i den finansielle infrastrukturen, jf. òg kapittel 8 om verksemda til Finanstilsynet.
Dette kapitlet gjev eit oversyn over hovuddraga ved den finansielle infrastrukturen i Noreg og skildrar sårbarheit knytt til svikt i systema, kriminalitet og trugsmål utanfrå. Kapitlet handlar òg om utfordringane på dette området, og kva styresmaktene og systemeigarane kan gjera for å minska sårbarheita. Ein viser til meldinga for nærare omtale.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteen viser til at det er avgjørende for finansiell stabilitet at den finansielle infrastrukturen, dvs. de systemene som tar hånd om de finansielle transaksjonene som følger av økonomisk samhandel, er solid og god. Det er viktig for alle økonomier at slike transaksjoner kan gjennomføres raskt, sikkert og til lave kostnader. Komiteen mener på denne bakgrunn at problemstillinger tilknyttet den finansielle infrastrukturen naturlig hører hjemme i vurderingen av situasjonen i finansmarkedet, og er fornøyd med at det er gitt en omfattende behandling av dette i årets finansmarkedsmelding.
Komiteen konstaterer at stabiliteten i den finansielle infrastrukturen i Norge er relativt god, og tapene som følge av misbruk og svindel er små. Komiteen viser til at bruken av elektroniske løsninger øker fra år til år, og Norge ligger langt fremme i bruken av nettbank, betalingskort osv. Dette, sammen med felles infrastrukturløsninger bankene imellom, bidrar til at det norske betalingssystemet er enkelt og kostnadseffektivt å bruke for folk og bedrifter.
Komiteen merker seg samtidig at den finansielle infrastrukturen er sårbar for teknisk svikt, kriminalitet og andre trusler. Komiteen er urolig for at svikt i systemene, selv i korte perioder, kan få store følger for økonomiens evne til å opprettholde produksjon og handel. Komiteen mener utviklingen i bruken av betalingstjenester og endringene som skjer i den finansielle infrastrukturen stiller stadig større krav til bankene og myndighetene. Komiteen understreker at sikkerheten og stabiliteten i systemene må ligge til grunn for teknologisk utvikling og nye tjenestetilbud.
Komiteen mener det er viktig at finansnæringen og myndighetene samarbeider om spørsmål knyttet til sikring av systemene og de funksjonene de skal ivareta, og at samarbeid om vern mot trusler videreutvikles. Komiteen merker seg at det i inneværende år blant annet skal etableres en felles enhet for håndtering av angrep mot infrastrukturen, kalt FinansCert. Det kan bidra til å verne kundene bedre mot stadig mer alvorlige trusler fra kriminelle.
Komiteen mener det er positivt at Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet vurdere om det er behov for regelverksendringer på dette feltet for å ytterligere fremme en stabil og solid finansiell infrastruktur.