Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Tom Staahle og Torkil Åmland, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Janne Fardal Kristoffersen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, viser til representantforslaget hvor det fremmes flere forslag om at utdanning skal prioriteres i utviklingsbistanden. Komiteen deler forslagsstillernes intensjon om at utdanning for alle skal være en viktig del av Norges strategi i utviklingspolitikken. 61 millioner barn står fortsatt uten skolegang til tross for at andelen barn i utviklingsland har steget fra 82 til 90 prosent fra 1999 til 2010. Komiteen er derfor av den oppfatning av at utdanning må stå høyt på den internasjonale dagsordenen og særlig følges opp i arbeidet med de nye tusenårsmålene.

Komiteen viser til brev fra utviklingsministeren 13. mai 2013, hvor det blir påpekt at det i svært mange av forslagene bes om at det skal legges fram en rekke ulike planer, strategier og lignende. Komiteen merker seg at statsråden også påpeker at både hovedretning og strategiske valg for norsk utdanningsbistand er redegjort for i flere stortingsmeldinger og i statsbudsjettene.

Komiteen viser til at det er framsatt i alt ti forslag. To av dem omhandler hvor stor del av bistandsbudsjettet som bør gå til utdanning og hvordan budsjettet bør synliggjøre hva som faktisk går til utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at andelen av norsk bistand som går til utdanning har blitt kraftig redusert i løpet av de to siste stortingsperiodene. Tallene kunngjøres årlig i NORADs og OECDs statistikk over norsk offentlig utviklingshjelp (ODA). Flertallet viser til at metodiske utfordringer ved beregningen av nøyaktige tall gjelder mer generelt for statistikkføringen og ikke spesielt for utdanningsbistanden.

Flertalletvil understreke at det hører til regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget å gi best mulig informasjon om hva som ligger i statsbudsjettene og i etterkant gi rapport som gir mulighet til å kontrollere om bruken av midlene har vært i samsvar med bevilgende myndighets vedtak.

Flertallet ber derfor regjeringen forbedre informasjonen til Stortinget på dette punkt allerede i statsbudsjettet som til høsten legges fram for 2014.

Flertallet viser til at utdanningsbistanden i 2006 ifølge NORADS statistikk utgjorde vel 9 prosent av bistandsbudsjettet, mens regnskapstallene for 2012 viser at andelen er falt til knapt 6 prosent. Også målt ut fra realverdien er norsk bistand til utdanning klart redusert. Etter at utdanning ble tatt ut av de prioriterte satsningsområdene i forrige stortingsperiode, er kompetansen på utdanning blitt bygget ned på ambassader og utestasjoner, og antall utplasserte rådgivere for utdanningsbistand er redusert. Flertallet understreker at indikatorene entydig dokumenterer at regjeringen har gjennomført en nedprioritering av utdanningsbistanden i Norges utviklingssamarbeid.

Flertallet ber regjeringen snu denne trenden og øke utdanningsbistandens andel av bistandsbudsjettet allerede i budsjettet for 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil, når det gjelder støtte til utdanning, påpeke at det er utfordrende å sammenligne størrelsen på utdanningsstøtten fra ett år til et annet, blant annet fordi midler kanaliseres gjennom flerbruksfond eller gjennom budsjettstøtte. Dette gjør at informasjonen om hvor mye som faktisk brukes på utdanning ikke alltid kommer fram. Disse medlemmer er videre av den oppfatning av at andelsmål i seg selv ikke er nødvendigvis vil være hensiktsmessig, da endrede prioriteringer i budsjetter ikke nødvendigvis vil reflekteres i tilsvarende endringer i andeler, og at dette er en konsekvens av de samlede prioriteringer.

Komiteen viser til at forslagsstillerne fremmer forslag om at det bør vurderes å etablere en egen budsjettpost for utdanningsbistand på statsbudsjettet eller forbedre informasjonen i budsjettforslaget. Komiteen deler synet på at det er viktig med god informasjon om budsjettet, og forventer derfor at budsjettproposisjonen for 2014 inneholder en skikkelig oversikt over hvordan utdanningsmidlene fordeles.

Komiteen viser til at det fremmes forslag som innebærer at det skal settes inn tiltak for å styrke utenrikstjenestens evne til å følge opp utdanningsspørsmål i bilaterale dialoger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker ikke en fortsatt reduksjon av utdanningsbistandens andel i bistandsbudsjettet og mener det nå er behov for å snu denne trenden. Flertallet mener regjeringen blant annet må utvikle en ny strategi for utdanning i den bilaterale bistanden og sørge for at utenrikstjenestens kompetanse på dette fagområdet utvikles slik at denne bistanden kan forvaltes på en god måte og at utdanningsspørsmål blir aktivt fulgt opp i den bilaterale dialogen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til brevet fra utviklingsministeren hvor det påpekes at ambassadenes kapasitet og kompetansebehov til enhver tid er til vurdering i departementet, og at regjeringens satsinger følges opp med informasjon og støtte til ambassadene. Disse medlemmer kjenner ikke til at kompetansen på utdanning har blitt bygget ned på ambassader og utestasjoner de senere årene. Disse medlemmer vil peke på at det er viktig at ambassadene benytter seg av den utdanningsfaglige kompetansen som finnes i Norad. Disse medlemmer vil understreke at det er av stor betydning at utenrikstjenesten følger de strategier som ligger for utviklingspolitikken, og at dette også omfatter utdanning.

Komiteen har merket seg at forslagsstillerne ber om at alle barns rett til utdanning av god kvalitet skal prioriteres. Komiteen viser til at i Meld. St. 25 (2012–2013) Dele for å skape, understrekes regjeringens syn på utdanning som en av de mest utjevnende verktøy man har. Komiteen viser videre til brevet fra statsråden hvor det påpekes at regjeringens satsing for å nå marginaliserte og ekskluderte barn har vært et viktig tilskudd til den globale satsingen på å nå tusenårsmålet om adgang til grunnskole for alle.

Komiteen anser at det å gi utdanning av god kvalitet er en forutsetning for å lykkes med en rekke andre mål i utviklingspolitikken, og vil peke på at det ikke er nok å ha tilgang til å gå på skole. I den sammenheng har komiteenmerket seg at utviklingsministeren i sitt brev til komiteen skriver at utdanning og rekruttering av kvalifiserte lærere er et sentralt element i oppbyggingen av skolegang som gir læringsutbytte.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne ber om at det skal legges fram en plan for hvordan utdanningsarbeidet skal styrkes i humanitær bistand. Komiteen viser til at det i både St.meld. nr. 13 (2008–2009) Klima, konflikt og kapital og St.meld. nr. 40 (2008–2009) Norsk humanitær politikk, markeres en tydelig prioritering av at utdanning er en del av den humanitære innsatsen, og at norsk bistand til utdanning skal fokusere på stater og konfliktberørte land. Komiteen mener det er viktig at denne prioriteringen videreføres.

Komiteen viser til at det fremmes forslag om å utarbeide retningslinjer som sikrer at all norskfinansiert utdanningsbistand bidrar til at barn med funksjonshemninger blir inkludert i skolen. Komiteen viser videre til at UNESCO anslår at 2/3 av barn og unge som ikke går på skole i dag, har en funksjonsnedsettelse. I den forbindelse vil komiteen påpeke at Meld. St. 25 (2012–2013) slår fast at norsk utviklingssamarbeid er rettighetsbasert, og at dette perspektivet er sentralt for å ivareta individets rett til å kunne kreve av myndigheter at rettigheter respekteres og beskyttes. Videre sier meldingen at personer med funksjonsnedsettelser vil prioriteres på områdene utdanning, humanitær bistand, helse, og i arbeid med kvinners rettigheter. Komiteen vil understreke at det er viktig at det arbeides systematisk med å integrere personer med funksjonsnedsettelser i utviklingssamarbeidet.

Komiteen viser til at utviklingsministeren i sitt brev redegjør for at det arbeides med en gjennomgang av utviklingssamarbeidet for å vurdere mer presist hvordan man skal inkludere personer med funksjonsnedsettelser på en bedre måte. Videre at det arbeides med en veileder for rettighetsbasering av utviklingssamarbeidet der inkludering av funksjonshemmede inngår. Komiteen vil understreke viktigheten av at temaet om inkludering av personer med funksjonsnedsettelser settes på dagsordenen i de internasjonale og multilaterale organisasjonene som arbeider med utdanning med norske bidrag.

Komiteen viser til forslagsstillernes forslag som omhandler jenter og utdanning. Komiteenvil peke på at jenters skolegang er et effektivt tiltak for å bekjempe tidlig ekteskap, tvangsgifting og kjønnsbasert vold. I tillegg styrker det jenters mulighet til å skaffe seg en inntekt. Komiteen viser til at regjeringens innsats på utdanning har hatt en særlig innretning mot jenter, blant annet ved at Norge er den desidert største enkeltgiveren til UNICEFS program for jenter og grunnutdanning. Komiteen vil understreke at dette er en innsats som fortsatt må prioriteres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener de forslag som er fremmet i Dokument 8:105 (2012–2013), er konstruktive innspill til en videreutvikling av Norges utviklingspolitikk innen utdanningssektoren. Flertallet forventer at regjeringen vurderer hvordan disse kan følges opp allerede i statsbudsjettet for 2014, og fremmer følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen øke utdanningsbistandens andel av bistandsbudsjettet og sikre tilstrekkelig kapasitet til planlegging, forvaltning og kontroll av utviklingssamarbeidet for å høyne skoledekningen og læringsutbyttet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har ingen merknader utover dette, og mener at intensjonen i forslagsstillernes forslag vil bli ivaretatt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag til vedtak:

«Dokument 8:105 S (2012–2013) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagrun Eriksen, Kjell Arvid Svendsen, Hans Olav Syversen og Ingun E. Ulfsten om høyere prioritering av utdanning for alle i norsk utviklingspolitikk – vedlegges protokollen.»