Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michael-sen og lederen Per Sandberg, fra
Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti,
Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, mener
at det er viktig i et land å ha et godt system og regelverk for
jordskifte, og spesielt i et land som Norge med mange små eiendommer
og med en eiendomsstruktur mange steder som er skapt for en annen
tid. I tillegg har veksten i boligeiendommer vært formidabel. Et
godt regelverk for jordskifteretten vil gi grunneiere et systematisk regelverk
å forholde seg til og vil derfor kunne virke konfliktdempende og
løsningsorientert, og vil redusere langvarige og kostnadsmessige prosesser
om slike saker for de alminnelige domstolene. Komiteen har
merket seg at jordskifteloven av 1979 har hatt behov for en betydelig revisjon,
og at regjeringens forslag til ny lov vil være et godt verktøy for
jordskifterettene i en moderne tid. Komiteen vil
i den sammenheng også vise til at jordskifte nå også kan gjennomføres
i byer og urbane strøk og ikke kun i tradisjonelle landbruksområder,
jf. Innst. O. nr. 30 (2005–2006). Det er også lagt vekt på at det
i jordskiftesaker er mange selvprosederende parter slik at det er
viktig med en lov- og prosessordning som er lett tilgjengelig for
disse. Komiteen er klar over at det ikke har vært
nedsatt et ordinært lovutvalg i forbindelse med utarbeidelse av
loven, men at regjeringen nedsatte en arbeidsgruppe og en referansegruppe
hvor fagkompetansen var godt representert. Disse har også mottatt
innspill fra aktuelle aktører, som Domstoladministrasjonen og jordskifterettene under
prosessen. Lovutkastet har også vært sendt ut på ordinær høring. Komiteen har
også avholdt høring i forbindelse med sitt arbeid. Høringen ble
avholdt 29. april 2013.
Komiteen viser til at de grunnleggende
prinsippene for jordskifte blir videreført fra den tidligere loven
og at hovedformålet skal være at jordskifte skal gi en samlet netto
nytte for grunneierne og at prosessen ikke skal føre til at kostnadene
eller ulempene skal bli større enn nytten for noen eiendom eller
bruksrett.
Komiteen har merket seg behovet
for å oppdatere jordskifteloven i forhold til andre større lovrevisjoner,
som tvisteloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven.
Komiteen er enig i forslaget
om å slå jordskifteoverrettene sammen med lagmannsrettene og at
lagmannsrettene styrkes med jordskiftefaglig kompetanse. Dette vil
også tilføre lagmannsrettene kompetanse som også kan benyttes utover
de tradisjonelle jordskiftesakene.
Komiteen viser til at ved behandling
av anke over avgjørelse i jordskifteretten skal lagmannsretten settes
sammen forskjellig alt etter hva anken eller ankene gjelder. I noen
tilfeller skal det være med en jordskiftelagdommer. I andre tilfeller
er det opp til førstelagmannen å bestemme at jordskiftekompetansen
skal trekkes inn. Første lagmannen kan også i noen tilfeller bestemme
at både jordskiftelagdommer og en lagdommer skal være sammen i retten.
I noen tilfeller skal det være meddommere i retten, mens det i andre
sammenhenger ikke er lagt opp til slik deltakelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter opp om forslaget om å gi jordskifterettene kompetanse til
å danne sameie mellom eiendommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at flere grunneierorganisasjoner i høringsrunden
har markert en betydelig skepsis til forslaget om å gi jordskifterettene
kompetanse til å danne sameie mellom eiendommer. Disse medlemmer deler
i stor grad denne skepsisen. Sameie som eierform for fast eiendom
i landbruket er frarådet i andre sammenhenger.
Disse medlemmer ser imidlertid
at det kan være situasjoner hvor man med hjemmel i loven bør kunne
etablere eierstrukturer som på en hensiktsmessig måte avklarer rettigheter
til og bruk av fellesarealer og infrastruktur, særlig i byer og urbane
strøk.
Disse medlemmer understreker
derfor betydningen av at ordlyden i § 3-5 skal tolkes og praktiseres
subsidiært i forhold til lovens § 3-8. Disse medlemmer peker
også på formuleringen i § 3-8 som fastslår at det skal foreligge
særlige grunner før jordskifteretten kan gi regler om sambruk.
Komiteen merker seg
at de rettsfastsettende sakstypene rettsutredning og grensefastsettelse blir
ført videre. Disse utgjør også en vesentlig del av saksmengden hos
jordskifterettene.
Komiteen har videre merket seg
behovet for å rydde opp i begrepsbruk og da spesielt med hensyn
til hvilke rettsinstanser som skal behandle saker om skjønn. Komiteen er
enig i denne opprydningen i begrepsbruk. I noen saker der det skal
fastsettes et pengevederlag og ved behandling av noen saker etter
noen særlover, blir jordskifteretten alene som førsteinstans ved
behandling av saken.
Komiteen merker seg at jordskifteretten
som hovedregel skal settes med en jordskiftedommer uten meddommere,
men at det kan oppnevnes sakkyndige meddommere når en part krever
det eller at jordskiftedommeren selv mener at det er nødvendig for
behandlingen av saken.
Komiteen har over tid merket
seg utfordringene med rekruttering til ledige stillinger som jordskiftedommere.
Dette har også vært omtalt i tidligere budsjettinnstillinger fra
komiteen, og jordskiftedommerne har fått en lønnsoppgang, men ligger
fortsatt lønnsmessig under dommere i de ordinære domstolene. Komiteen ser
det som viktig at det er en god rekruttering av kvalifisert personell
til jordskifterettene. Komiteen har også merket seg
at det nå åpnes for at flere utdanningsinstitusjoner kan tilby jordskiftefaglig utdanning,
noe som også kan bedre rekrutteringen til jordskifterettene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at lovforslaget vil innebære en endring i beregningen av
ankegebyret. Dette følger av lovforslaget §§ 7-1 og 8-1 sammenholdt
med reglene i rettsgebyrloven. Når alle anker skal gå til lagmannsretten,
er følgen av lovforslaget at rettsgebyrloven § 8 vil gjelde ved
anke. For anke over jordskifteavgjørelsene vil dette innebære en økning
i gebyret i forhold til dagens regler hvor gebyr ved anke til jordskifteoverretten
ligger på samme nivå som ved begjæring om overskjønn. For anke over
andre avgjørelser blir det ingen endring.
Flertallet viser til at landbruks-
og matministeren i brev til komiteen av 13. mai 2013 har uttalt
seg om bakgrunnen for forslaget om å øke gebyret. Bakgrunnen er
at departementet under forberedelsen av lovforslaget hadde vanskelig for
å finne en begrunnelse for at gebyret ved anke til lagmannsretten
bør være lavere for jordskifteavgjørelser enn for andre avgjørelser. Økningen
i gebyret må dessuten i noen grad sees i lys av at det ikke foreslås
noen «silingsregel» for jordskifteavgjørelsene, tilsvarende det
en har i tvisteloven. I praksis vil gebyret kunne fungere som en
lempeligere form for «siling» av anke i slike saker. Landbruks-
og matministeren har i brevet også vist til at det kan gjøres tilføyelser
i lovforslaget § 7-11 første ledd slik at den betalingsplikten partene
har, kommer til uttrykk på en mer direkte måte gjennom en henvisning
til rettsgebyrloven § 8. Det kan også gjøres tilføyelser som fører
til at det bare betales ett ankegebyr når flere anker forenes til
behandling som en ankesak. Videre kan det tilføyes at gebyret skal
fordeles forholdsmessig mellom de som har anket. Domstoladministrasjonen
har i eget brev uttalt at gebyrøkningen ved en vanlig sak med to
dagers møte med dagens satser vil øke fra 8 600 kroner til 23 220
kroner. Domstoladministrasjonen anfører at det er ønskelig å beholde gjeldende
gebyrløsning, og at dette kan gjøres ved å knytte regelen til krav
om overskjønn.
Flertalleter
klar over at løsningen i proposisjonen vil føre til gebyrøkning
ved anke over jordskifteavgjørelser. Gebyrøkningen må imidlertid
ses i lys av at det ikke foreslås noen silingsregel for jordskifteavgjørelsene.
En slik regel finnes både ved anke over dom og ved begjæring om
overskjønn. Ved slik overprøving må tvistegjenstandens verdi være
over 125 000 kroner. Flertalletstøtter
på denne bakgrunn forslaget til endring av ankegebyret, og foreslår at
§ 7-11 første ledd gis slik ordlyd som framgår av flertallets tilråding
til vedtak til lov.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«§ 7-11 første ledd skal lyde:
Den som ankar ei jordskifteavgjerd, skal betale gebyr for behandling i lagmannsretten
etter lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 8. Den som ankar
skal bere kostnadene med ankebehandlinga. Er
det anka over fleire avgjerder etter § 6-23 samtidig, og førstelagmannen
fastset at ankene skal behandlast som éi sak, skal det berre betalast
eitt gebyr. I slike høve skal gebyret fordelast mellom dei som har
anka etter høvetal. Dersom ankebehandlinga fører til ei monaleg endring
i jordskiftet, skal lagmannsretten dele kostnadene med ankebehandlinga
etter nytten kvar part får av det nye jordskiftet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har i høringen merket seg at regjeringen har foreslått
en betydelig økning i saksbehandlingsgebyret for ankebehandling
av jordskiftesaker i lagmannsretten. I dag betaler partene 5 ganger
rettsgebyret, mens det i lovforslaget innføres et gebyr på 24 ganger
rettsgebyret uten tilstrekkelig begrunnelse. Flere høringsinstanser
uttalte under komiteens høring at dette kan begrense ankemulighetene
for en del parter på grunn av kostnadene.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til brev fra Domstoladministrasjonen av 16. mai 2013
og fremmer følgende forslag:
«Jordskiftelova § 7-11 første ledd skal lyde:
Den som ankar ei jordskifteavgjerd, skal betale et
gebyr for behandling i lagmannsretten etter lov 17. desember 1982
nr. 86 om rettsgebyr §§ 11 og 12. Den som anker skal bere kostnaden med
ankebehandlinga. Er det anke over fleire avgjerder etter § 6-23
samtidig, og førstelagmannen fastset at ankene skal behandlast som
ei sak, skal det berre betalast eitt gebyr, men høgste alternative
gebyrsats skal nyttast. I slike høve skal gebyret fordelast mellom
dei som har anka etter høvetal. Dersom ankebehandlinga fører til ei
monaleg endring i jordskiftet, skal lagmannsretten dele kostnadene
med ankebehandlinga etter nytten kvar part får av det nye jordskiftet.»
Komiteen vil fremheve
viktigheten ved vedtak av ny lov at loven kan tre i kraft så raskt
som mulig og at innføring av IKT-systemer og andre administrative
tilpassinger derfor skjer innen rimelig tid. Nødvendige bevilgninger
må derfor på plass slik at jordskifterettene, lagmannsrettene og
partene i jordskiftesakene innen rimelig tid kan forholde seg til
den nye loven. Komiteen har ingen øvrige merknader
og slutter seg til forslaget til lov.