Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michael-sen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, mener at det er viktig i et land å ha et godt system og regelverk for jordskifte, og spesielt i et land som Norge med mange små eiendommer og med en eiendomsstruktur mange steder som er skapt for en annen tid. I tillegg har veksten i boligeiendommer vært formidabel. Et godt regelverk for jordskifteretten vil gi grunneiere et systematisk regelverk å forholde seg til og vil derfor kunne virke konfliktdempende og løsningsorientert, og vil redusere langvarige og kostnadsmessige prosesser om slike saker for de alminnelige domstolene. Komiteen har merket seg at jordskifteloven av 1979 har hatt behov for en betydelig revisjon, og at regjeringens forslag til ny lov vil være et godt verktøy for jordskifterettene i en moderne tid. Komiteen vil i den sammenheng også vise til at jordskifte nå også kan gjennomføres i byer og urbane strøk og ikke kun i tradisjonelle landbruksområder, jf. Innst. O. nr. 30 (2005–2006). Det er også lagt vekt på at det i jordskiftesaker er mange selvprosederende parter slik at det er viktig med en lov- og prosessordning som er lett tilgjengelig for disse. Komiteen er klar over at det ikke har vært nedsatt et ordinært lovutvalg i forbindelse med utarbeidelse av loven, men at regjeringen nedsatte en arbeidsgruppe og en referansegruppe hvor fagkompetansen var godt representert. Disse har også mottatt innspill fra aktuelle aktører, som Domstoladministrasjonen og jordskifterettene under prosessen. Lovutkastet har også vært sendt ut på ordinær høring. Komiteen har også avholdt høring i forbindelse med sitt arbeid. Høringen ble avholdt 29. april 2013.

Komiteen viser til at de grunnleggende prinsippene for jordskifte blir videreført fra den tidligere loven og at hovedformålet skal være at jordskifte skal gi en samlet netto nytte for grunneierne og at prosessen ikke skal føre til at kostnadene eller ulempene skal bli større enn nytten for noen eiendom eller bruksrett.

Komiteen har merket seg behovet for å oppdatere jordskifteloven i forhold til andre større lovrevisjoner, som tvisteloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven.

Komiteen er enig i forslaget om å slå jordskifteoverrettene sammen med lagmannsrettene og at lagmannsrettene styrkes med jordskiftefaglig kompetanse. Dette vil også tilføre lagmannsrettene kompetanse som også kan benyttes utover de tradisjonelle jordskiftesakene.

Komiteen viser til at ved behandling av anke over avgjørelse i jordskifteretten skal lagmannsretten settes sammen forskjellig alt etter hva anken eller ankene gjelder. I noen tilfeller skal det være med en jordskiftelagdommer. I andre tilfeller er det opp til førstelagmannen å bestemme at jordskiftekompetansen skal trekkes inn. Første lagmannen kan også i noen tilfeller bestemme at både jordskiftelagdommer og en lagdommer skal være sammen i retten. I noen tilfeller skal det være meddommere i retten, mens det i andre sammenhenger ikke er lagt opp til slik deltakelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter opp om forslaget om å gi jordskifterettene kompetanse til å danne sameie mellom eiendommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at flere grunneierorganisasjoner i høringsrunden har markert en betydelig skepsis til forslaget om å gi jordskifterettene kompetanse til å danne sameie mellom eiendommer. Disse medlemmer deler i stor grad denne skepsisen. Sameie som eierform for fast eiendom i landbruket er frarådet i andre sammenhenger.

Disse medlemmer ser imidlertid at det kan være situasjoner hvor man med hjemmel i loven bør kunne etablere eierstrukturer som på en hensiktsmessig måte avklarer rettigheter til og bruk av fellesarealer og infrastruktur, særlig i byer og urbane strøk.

Disse medlemmer understreker derfor betydningen av at ordlyden i § 3-5 skal tolkes og praktiseres subsidiært i forhold til lovens § 3-8. Disse medlemmer peker også på formuleringen i § 3-8 som fastslår at det skal foreligge særlige grunner før jordskifteretten kan gi regler om sambruk.

Komiteen merker seg at de rettsfastsettende sakstypene rettsutredning og grensefastsettelse blir ført videre. Disse utgjør også en vesentlig del av saksmengden hos jordskifterettene.

Komiteen har videre merket seg behovet for å rydde opp i begrepsbruk og da spesielt med hensyn til hvilke rettsinstanser som skal behandle saker om skjønn. Komiteen er enig i denne opprydningen i begrepsbruk. I noen saker der det skal fastsettes et pengevederlag og ved behandling av noen saker etter noen særlover, blir jordskifteretten alene som førsteinstans ved behandling av saken.

Komiteen merker seg at jordskifteretten som hovedregel skal settes med en jordskiftedommer uten meddommere, men at det kan oppnevnes sakkyndige meddommere når en part krever det eller at jordskiftedommeren selv mener at det er nødvendig for behandlingen av saken.

Komiteen har over tid merket seg utfordringene med rekruttering til ledige stillinger som jordskiftedommere. Dette har også vært omtalt i tidligere budsjettinnstillinger fra komiteen, og jordskiftedommerne har fått en lønnsoppgang, men ligger fortsatt lønnsmessig under dommere i de ordinære domstolene. Komiteen ser det som viktig at det er en god rekruttering av kvalifisert personell til jordskifterettene. Komiteen har også merket seg at det nå åpnes for at flere utdanningsinstitusjoner kan tilby jordskiftefaglig utdanning, noe som også kan bedre rekrutteringen til jordskifterettene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at lovforslaget vil innebære en endring i beregningen av ankegebyret. Dette følger av lovforslaget §§ 7-1 og 8-1 sammenholdt med reglene i rettsgebyrloven. Når alle anker skal gå til lagmannsretten, er følgen av lovforslaget at rettsgebyrloven § 8 vil gjelde ved anke. For anke over jordskifteavgjørelsene vil dette innebære en økning i gebyret i forhold til dagens regler hvor gebyr ved anke til jordskifteoverretten ligger på samme nivå som ved begjæring om overskjønn. For anke over andre avgjørelser blir det ingen endring.

Flertallet viser til at landbruks- og matministeren i brev til komiteen av 13. mai 2013 har uttalt seg om bakgrunnen for forslaget om å øke gebyret. Bakgrunnen er at departementet under forberedelsen av lovforslaget hadde vanskelig for å finne en begrunnelse for at gebyret ved anke til lagmannsretten bør være lavere for jordskifteavgjørelser enn for andre avgjørelser. Økningen i gebyret må dessuten i noen grad sees i lys av at det ikke foreslås noen «silingsregel» for jordskifteavgjørelsene, tilsvarende det en har i tvisteloven. I praksis vil gebyret kunne fungere som en lempeligere form for «siling» av anke i slike saker. Landbruks- og matministeren har i brevet også vist til at det kan gjøres tilføyelser i lovforslaget § 7-11 første ledd slik at den betalingsplikten partene har, kommer til uttrykk på en mer direkte måte gjennom en henvisning til rettsgebyrloven § 8. Det kan også gjøres tilføyelser som fører til at det bare betales ett ankegebyr når flere anker forenes til behandling som en ankesak. Videre kan det tilføyes at gebyret skal fordeles forholdsmessig mellom de som har anket. Domstoladministrasjonen har i eget brev uttalt at gebyrøkningen ved en vanlig sak med to dagers møte med dagens satser vil øke fra 8 600 kroner til 23 220 kroner. Domstoladministrasjonen anfører at det er ønskelig å beholde gjeldende gebyrløsning, og at dette kan gjøres ved å knytte regelen til krav om overskjønn.

Flertalleter klar over at løsningen i proposisjonen vil føre til gebyrøkning ved anke over jordskifteavgjørelser. Gebyrøkningen må imidlertid ses i lys av at det ikke foreslås noen silingsregel for jordskifteavgjørelsene. En slik regel finnes både ved anke over dom og ved begjæring om overskjønn. Ved slik overprøving må tvistegjenstandens verdi være over 125 000 kroner. Flertalletstøtter på denne bakgrunn forslaget til endring av ankegebyret, og foreslår at § 7-11 første ledd gis slik ordlyd som framgår av flertallets tilråding til vedtak til lov.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«§ 7-11 første ledd skal lyde:

Den som ankar ei jordskifteavgjerd, skal betale gebyr for behandling i lagmannsretten etter lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 8. Den som ankar skal bere kostnadene med ankebehandlinga. Er det anka over fleire avgjerder etter § 6-23 samtidig, og førstelagmannen fastset at ankene skal behandlast som éi sak, skal det berre betalast eitt gebyr. I slike høve skal gebyret fordelast mellom dei som har anka etter høvetal. Dersom ankebehandlinga fører til ei monaleg endring i jordskiftet, skal lagmannsretten dele kostnadene med ankebehandlinga etter nytten kvar part får av det nye jordskiftet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har i høringen merket seg at regjeringen har foreslått en betydelig økning i saksbehandlingsgebyret for ankebehandling av jordskiftesaker i lagmannsretten. I dag betaler partene 5 ganger rettsgebyret, mens det i lovforslaget innføres et gebyr på 24 ganger rettsgebyret uten tilstrekkelig begrunnelse. Flere høringsinstanser uttalte under komiteens høring at dette kan begrense ankemulighetene for en del parter på grunn av kostnadene.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til brev fra Domstoladministrasjonen av 16. mai 2013 og fremmer følgende forslag:

«Jordskiftelova § 7-11 første ledd skal lyde:

Den som ankar ei jordskifteavgjerd, skal betale et gebyr for behandling i lagmannsretten etter lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr §§ 11 og 12. Den som anker skal bere kostnaden med ankebehandlinga. Er det anke over fleire avgjerder etter § 6-23 samtidig, og førstelagmannen fastset at ankene skal behandlast som ei sak, skal det berre betalast eitt gebyr, men høgste alternative gebyrsats skal nyttast. I slike høve skal gebyret fordelast mellom dei som har anka etter høvetal. Dersom ankebehandlinga fører til ei monaleg endring i jordskiftet, skal lagmannsretten dele kostnadene med ankebehandlinga etter nytten kvar part får av det nye jordskiftet.»

Komiteen vil fremheve viktigheten ved vedtak av ny lov at loven kan tre i kraft så raskt som mulig og at innføring av IKT-systemer og andre administrative tilpassinger derfor skjer innen rimelig tid. Nødvendige bevilgninger må derfor på plass slik at jordskifterettene, lagmannsrettene og partene i jordskiftesakene innen rimelig tid kan forholde seg til den nye loven. Komiteen har ingen øvrige merknader og slutter seg til forslaget til lov.