Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Riksrevisjonens årsmelding for 2012. Meldingen gjør rede for Riksrevisjonens rammevilkår, styringssystem og måloppnåelse i 2012. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens visjon er å «bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning», og videre at det er definert fem strategiske hovedmål for perioden 2010–2014. Disse handler i all hovedsak om at Riksrevisjonen skal etterstrebe allmenn tillit og at dens rolle og mål er godt kjent i Stortinget og forvaltningen, at revisjonen blir gjennomført på en enhetlig måte og holder høy faglig kvalitet, at Riksrevisjonen har kompetansen som skal til for å gjennomføre arbeidsoppgavene på en effektiv og tilfredsstillende måte, at den er en ledende aktør internasjonalt og en god arbeidsplass. Etter komiteens oppfatning viser årsmeldingen at Riksrevisjonen arbeider iherdig og målrettet for visjonen og hovedmålene.

Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen i ulike opinionsundersøkelser scorer svært høyt på både troverdighet, integritet, profesjonalitet og kompetanse. Komiteen har også merket seg at forvaltningen i det store og hele synes å være tilfreds med det arbeidet Riksrevisjonen utfører. Brukerundersøkelsen har dokumentert at forvaltningen særlig opplever god dialog med Riksrevisjonen. Det kommer også frem at 82 prosent av respondentene i forvaltningen opplever at Riksrevisjonen har tilstrekkelig kompetanse i gjennomføringen av oppgavene.

Komiteen har merket seg at brukerundersøkelsene fra Riksrevisjonens arbeid med selskapskontroll og forvaltningsrevisjon er nokså sammenfallende. Riksrevisjonen har et varierende resultat på måloppnåelsen på to punkt: god rettledning og presentasjon av revisjonsresultat. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen vil legge vekt på å forbedre disse to punktene.

I 2012 sendte Riksrevisjonen 15 forvaltningsrevisjonsrapporter til Stortinget. Disse forvaltningsrevisjonene dokumenterer svak måloppnåelse, lav effektivitet og/eller svak forvaltningspraksis på de undersøkte områdene. På ulike måter er det også et gjennomgående tema at forvaltningen bør tilpasse styringen, oppfølgingen og kontrollen bedre til de mål og krav som gjelder for virksomhetene eller området.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen deltar i en rekke internasjonale aktiviteter og konstaterer at det er i pakt med Riksrevisjonens målsetting om å være en ledende aktør innen utvikling av offentlig revisjon internasjonalt. Komiteen er tilfreds med arbeidet som legges ned fra Riksrevisjonens side for å medvirke til større åpenhet og bedre forvaltning i de internasjonale organisasjonene som Norge er medlem av.

Komiteen har også merket seg det utstrakte arbeidet som blir utført av Riksrevisjonen i forbindelse med bistand til utvikling av riksrevisjoner i andre land. Komiteen mener dette er et viktig arbeid for å fremme bedre og mer effektivt styresett i utviklingsland.

Komiteen ser at Riksrevisjonen har et unikt ståsted overfor forvaltningen. Det er av avgjørende betydning at Riksrevisjonen følger med på de reformer, utviklingsprosesser og planer som til enhver tid skjer i norsk forvaltning. Etter komiteens oppfatning er det også viktig at Riksrevisjonen tar tak i problemstillinger og utfordringer som går på tvers av departementene. Komiteen viser til at Riksrevisjonen har listet opp utviklingstrekk innen forvaltningen som vil ha betydning for revisjonen fremover. Dette omfatter bærekraften i offentlige velferdsordninger, økonomiske rammer og effektiv ressursbruk i staten, kommunal tjenesteproduksjon, ikt, helse og omsorg, samfunnssikkerhet og beredskap, forsvarssektoren, samferdsel, kunnskapsområdet, økonomisk kriminalitet, globalisering og miljø- og klimautfordringer. Komiteen gir sin tilslutning til at Riksrevisjonen retter spesiell oppmerksomhet mot disse store og viktige områdene i årene fremover. Dette er viktig for å sikre at Stortingets målsettinger nås. Samtidig vil komiteen understreke at det er viktig at Riksrevisjonen har nødvendig fleksibilitet i sin organisering til å fange opp nye utfordringer og problemområder som kanskje ikke inngår i planverket.