Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eva Kristin Hansen, Stein Erik Lauvås, Nina Mjøberg, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Siv Jensen, Peter N. Myhre, Tom Staahle og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Eivind Saga og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, viser til Meld. St. 14 (2012–2013) Kompetanse for en ny tid.

Komiteen erkjenner at regjeringen gjennom Forsvarsdepartementet (FD) har ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette fordrer at Forsvarsdepartementet følger opp de politiske vedtak som fattes og analyserer de behov som må dekkes for å kunne gjennomføre vedtakene. Komiteen mener det er nødvendig at Forsvarsdepartementet gjennom forsvarsministeren fortløpende kommer til Stortinget med de eventuelle utfordringer man får dersom vedtatt politikk ikke kan gjennomføres. Det er Stortinget som er bevilgende og lovgivende myndighet, og således er det naturlig og nødvendig å involvere Stortinget i prosesser som krever endringer i bevilgninger og lovendringer.

Komiteen merker seg at den militære profesjon er unik fordi den skal løse operative oppgaver i fred, krise og krig. Dette må derfor ha et fokus i det videre reformarbeidet.

Komiteenmener menneskene er Forsvarets viktigste ressurs. De ansatte i forsvarssektoren er avgjørende for Forsvarets evne til å levere. Forsvarssektoren er sammensatt og består av en lang rekke ulike personellkategorier med ulike karriereløp, oppgaver og bakgrunn. Komiteen er opptatt av at forsvarssektoren blir oppfattet som en forutsigbar og attraktiv arbeidsgiver. Det er viktig for Forsvarets operative kapasitet at sektoren makter å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse. Komiteen er derfor positiv til at det nå foreligger en plan for hvorledes personell- og kompetanseområdet skal utvikles. Komiteen viser for øvrig til sine merknader vedr. personell og kompetanse i Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012).

Komiteen merker seg at det fortsatt er en rekke områder som skal utredes videre, og denne meldingen kan således ses på som et godt grunnlag for den personell- og kompetansereformen som nå initieres. Komiteen ser det som positivt at Forsvaret som den første etaten i staten skal gjennomføre en gjennomgripende analyse av organisasjonens kompetansebehov.

Komiteen registrerer at FD i samarbeid med Forsvaret vil definere hvilken kompetanse som er påkrevd for å løse dagens og morgendagens oppdrag. I denne prosessen forventer komiteen at de fagmilitære tilrådinger blir tillagt stor vekt. Forsvarets stillingsoppsett skal gjennomgås med tanke på at etatens reelle behov for kompetanse skal være bærende. Komiteen vil understreke betydningen av at det er de reelle behov som skal legges til grunn.

Komiteen merker seg at prosessen med faktabasert kompetanseanalyse består i å definere behovet for kompetanse, kartlegge eksisterende kompetansebeholdning, definere gapet og gjennomføre tiltak for å lukke disse. Dette er en logisk tilnærming. Komiteen registrerer at det er etablert et prosjekt for å utvikle metodikk for og erfaringer med kompetanseanalyse. Komiteen er ikke kjent med innholdet i en slik analyse, men forutsetter at den er robust og tydelig og gir et solid grunnlag for den videre prosess.

For å kunne gjennomføre en slik analyse må Forsvarets oppgaver og struktur være kjent. Det er etter komiteens oppfatning naturlig at behovsanalysen tar utgangspunkt i den struktur og de oppgaver Stortinget vedtok ved behandling av Prop. 73 S (2011–2012), jf. Innst. 388 S (2011–2012). Komiteen mener ikke med dette at man i analysen og arbeidet med reformen skal være begrenset til utelukkende å se på nåværende utfordringer. Det er viktig at arbeidet er fremtidsrettet og tar opp i seg de endringer som vil følge som konsekvenser av kommende investeringer og innfasing av materiell, samt andre samfunnsmessige utfordringer som kan medføre endrede forhold for Forsvarets situasjon. Forsvarets omstilling har medført en rekke endringer knyttet til organisasjonens oppbygging og virke. Dagens nettverksbaserte innsatsforsvar har andre utfordringer og oppgaver enn tidligere. Dette medfører behov for kompetanse på flere områder, samtidig som nye behov dukker opp.

Komiteen ser utfordringer knyttet til rekruttering av personell i konkurranse med det sivile arbeidsmarkedet. Komiteen mener det derfor er viktig å legge til rette for karriereløp som er forutsigbare og stimulerende for den enkelte arbeidstaker. Muligheter for videre utdanning og mer fleksible muligheter for å jobbe andre steder i organisasjonen vil kunne være med på å holde på personellet.

Komiteen er opptatt av at arbeidstakerorganisasjonene trekkes inn i arbeidet med reformen. Det er avgjørende for resultatet av reformen at det er et godt klima og gjensidig forståelse mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne.

Forsvarssektoren kan beskrives som svært sammensatt. Sektoren har alt fra ren forskningsaktivitet ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), til analysearbeid ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og operatører i spesialavdelingene. Dette fordrer et bredt spekter av utdanning og kompetanse. Kompetansebehovet defineres ut fra de behovet Forsvaret har. Forsvarssektoren skal underbygge Forsvarets kapasiteter og operative evne.

Komiteen vil understreke at fundamentet i Forsvaret er, og vil være, verneplikten og at dette er den fremste rekrutteringsbase for å dekke Forsvarets behov for daglig tjeneste og soldatutdanning.

Komiteen noterer at evnen til planlegging og gjennomføring av operasjoner er kjernen i den militære profesjonen. Komiteen ser at det er behov for kompetanse som går utover den militære profesjon. Dette innebærer at forsvarssektoren rekrutterer personell med utdannelse fra institusjoner utenfor Forsvaret. Komiteen finner det naturlig at det ansettes personell med sivil kompetanse i stillinger der denne type kompetanse er etterspurt, i de tilfeller det ikke er behov for militær kompetanse. Ordningen med å gi personell med sivil bakgrunn en militær tilleggsutdannelse finner komiteen hensiktsmessig.

Komiteen vil påpeke de utfordringene som er knyttet til ulike tilsettingsformer for befal og sivile, og ser det som naturlig at dette forholdet utredes i det forestående arbeidet.

For å sikre at forsvarssektoren har en kontinuitet og tilføring av kompetanse, er det viktig å se på hvem og hvordan man rekrutterer, utvikler og beholder personellet. Mangfoldet av oppgaver og muligheter i forsvarssektoren bør være en positiv faktor for å knytte til seg rett personell. Komiteen vil i denne sammenheng peke på at styrking av kvinneandelen i så måte er en viktig faktor. Kvinner er en stor og viktig ressurs som sektoren må tiltrekke seg i større grad enn i dag.

Komiteen mener at et kjennetegn på et likestilt samfunn er at både menn og kvinner er representert på alle nivåer og alle områder i arbeidslivet. Etter komiteens prinsipielle syn bør Forsvaret ikke være noe unntak, og den lave kvinneandelen er derfor ikke i pakt med det samfunnet Forsvaret er en del av. Dette innebærer at Forsvaret ikke i tilstrekkelig grad nyttiggjør seg den kompetanse og de ressurser kvinner kan tilføre organisasjonen. Komiteen er derfor enig i målsettingen om å øke kvinneandelen blant både vernepliktige, befal og vervede. Komiteen innser at utfordringen med å øke kvinneandelen i Forsvaret har flere dimensjoner, og at det over tid er iverksatt en rekke tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret, uten at disse så langt har hatt tilstrekkelig effekt. Det er avgjørende at Forsvaret selv identifiserer nødvendige tilretteleggingstiltak for å ta imot flere kvinner – både av praktisk og administrativ art. Komiteen viser i den forbindelse til gjennomgangen av slike tiltak ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 31 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 36 (2006–2007).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at etter at stortingsmeldingen ble lagt frem, har en rekke av stortingspartienes landsmøter fattet vedtak om innføring av kjønnsnøytral verneplikt. På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Kjønnsnøytral verneplikt innføres i Norge. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til nødvendige lovendringer snarest mulig, slik at kjønnsnøytral verneplikt kan innføres.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis landsmøte i sitt program for neste stortingsperiode vedtok følgende avsnitt om verneplikten:

«Verneplikten er et bærende element i rekrutteringen til Forsvaret. Kjernen i verneplikten er at alle tjenestedyktige norske mannlige statsborgere skal stå til disposisjon for nasjonen fra de er 18 til de er 44 år. Verneplikten er sentral for Forsvarets forankring og legitimitet i det norske samfunn og sikrer rekruttering av personer som er skikket til militærtjeneste.

Utviklingen av militærtjenesten er i kontinuerlig endring parallelt med teknologisk utvikling av materiellet. Vi må være åpne for å diskutere fortløpende om organiseringen samsvarer med teknologiutviklingen og morgendagens behov.

KrF ønsker ikke allmenn verneplikt for kvinner. KrF støtter at sesjonen er gjort obligatorisk for kvinner for å sikre at kvinner som ønsker å gjøre militærtjeneste, får relevant informasjon om dette.

Grunnleggende militær trening bør være et minstekrav for alle soldater, og de bør få en utdanning som tilfredsstiller operative krav og utdanningsmål. Forsvaret har for tiden behov for færre soldater enn dem som til enhver tid godkjennes som tjenestedyktige på sesjon. Det er derfor enda viktigere at de som faktisk avtjener verneplikten får gode rammebetingelser både i form av utdanning og økonomisk kompensasjon. Det å bli innkalt til militærtjeneste er en tillitserklæring, gir god skolering og er et viktig samfunnsoppdrag.»

Komiteen har merket seg at det i mediene den senere tid har fremkommet en rekke eksempler på at ungdom som ønsker å tjenestegjøre i Forsvaret, av ulike årsaker ikke får avtjent førstegangstjeneste. Komiteen ser dette som uheldig. Komiteen er opptatt av at Forsvaret skal tiltrekke seg godt motiverte og egnede ungdommer til både førstegangstjeneste og videre karriere i Forsvaret. Komiteen finner det uheldig at motiverte ungdommer kommer i en situasjon hvor de har lagt opp til avtjening av førstegangstjeneste eller utdanning i Forsvaret, for så å bli avvist av grunner som i mange tilfeller kunne vært avklart langt tidligere. Komiteen mener sesjonen må bli gjennomført på en slik måte at alle kjente, fysiske eller andre, årsaker til at den enkelte ikke kan tjenestegjøre, blir kartlagt og meddelt den det gjelder. Videre må informasjonen som sendes til dem som innkalles til sesjon og søker utdanning i Forsvaret, bli bedre. Komiteen ser store samfunnsmessige fordeler ved at mange gjennomfører førstegangstjeneste, og mener det er en fordel for Forsvaret at det er nok tilgjengelige mannskaper gjennom hele året. Komiteen er opptatt av at Forsvaret legger opp til en bred rekruttering og søker å benytte den enkelte tjenestegjørende på en motiverende og givende måte både for den enkelte og Forsvaret. Dette vil etter komiteens oppfatning være med på å sikre Forsvaret en god og varig rekruttering.

Komiteen har merket seg at Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) i stor grad er fornøyd med meldingens innhold knyttet til lærlingeordningen i Forsvaret, men at det stilles spørsmål ved at meldingen ikke beskriver hvordan Forsvaret skal kunne gjøre seg nytte av lærlingene etter læretiden. Komiteen mener i likhet med TMO at det er bra for samfunnet at Forsvaret kan tilby lærlingeplasser, men ikke særlig god økonomi dersom deres kompetanse ikke blir utnyttet etter endt læretid. Meldingen sier videre at dagens opptakskrav for militære lærlinger må evalueres for å øke antallet militære lærlinger. Komiteen registrerer at TMO ser på muligheten for å være militær lærling som enestående for den enkelte, men mener det er viktig at man ikke senker kravene for å bli lærling for å fylle et kvantitetsmål. Komiteen er enig med TMO i at det alltid må være slik at Forsvarets minstekrav til militær utdanning og kompetanse ligger i bunn. Kravene kan godt evalueres, men det må ligge til grunn at den enkelte får tilstrekkelig soldatutdanning etter dagens standard parallelt med lærlingeløpet. Soldatkompetansen en militær lærling får i løpet av førstegangstjenesten er viktig å ivareta, tatt i betraktning at denne gruppen også er soldater. Spesielt er dette viktig å tenke på dersom man i større grad skal overføre støttefunksjoner fra vernepliktige mannskaper til lærlinger.

Komiteen noterer at det er nødvendig med mer fleksible ordninger for å gjøre kompetanse tilgjengelig der det er behov. Videre merker komiteen seg at det skal være kompetanse som avgjør om en sivil eller en militær tilsettes i en stilling, så fremt den militære profesjonskompetanse ikke er avgjørende. Komiteen vil her understreke at det er avgjørende for Forsvaret at personell også i administrative stillinger har en kunnskap om og forståelse for den militære profesjon, slik at Forsvarets operative evne blir understøttet på en hensiktsmessig måte.

For å tilføre rett kompetanse til Forsvaret merker komiteen seg at det kan åpnes for større bruk av utenlandsk arbeidskraft, først og fremst fra allierte land, der det er hensiktsmessig og nødvendig. Komiteen er positiv til at det trekkes på ressurser fra allierte der det er hensiktsmessig og nødvendig, men vil påpeke at det er et mål at Forsvaret har tilstrekkelig kompetanse og humankapital i egne rekker.

Komiteen merker seg at det i inneværende år skal utarbeides et rammeverk for fremtidige personellordninger i forsvarssektoren, herunder befalsordningen. Komiteen vil her vise til behandlingen av Prop. 73 S (2011–2012) jf. Innst. 388 S (2011–2012) hvor en samlet komité understreket at:

«Komiteen vil anmode om at det i arbeidet med den nevnte stortingsmeldingen foretas en gjennomgang av dagens befalsordning, der man også ser på ulike modeller for en helhetlig befalsordning tilpasset dagens innsatsforsvar. I meldingen må også Forsvarets behov for vervet og sivilt personell og deres karriere- og ansettelsesvilkår vurderes inn i dette.»

Komiteen vil i tillegg presisere at det videre arbeidet med reformen vil kreve et omfattende sett med konkrete tiltak som må ha en strategisk tilnærming med klare tidsperspektiver. Komiteen ønsker å bli holdt orientert om fremdrift i arbeidet årlig. Komiteen vil peke på viktigheten av at arbeidet skjer i nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, slik at nødvendig forankring sikres gjennom prosessen.

Komiteen noterer at utredninger om innretning av utdanningssystemene i Forsvaret skal igangsettes i 2014. Komiteen ser dette som en naturlig del av kompetanseanalysearbeidet. Komiteen er opptatt av at Forsvarets reelle behov legges til grunn for utredningen. Komiteen har merket seg at det gjennom flere år har kommet signaler om at det utdannes for få offiserer. Dette er noe komiteen forventer at regjeringen merker seg.

Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet i dialog med arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret vil igangsette et arbeid med sikte på å gå gjennom Forsvarets lønns- og insentivstrukturer for å tilpasse disse bedre til innsatsforsvarets behov. Videre merker komiteen seg at forholdet mellom personellets faste lønnsvolum og tillegg skal vurderes innenfor rammen av et videreført samlet lønnsvolum.

Komiteen er tilfreds med at det legges opp til en dialog og ser det som en oppfølging av komiteens felles merknad i Innst. 388 S (2011–2012), hvor komiteen sa:

«Komiteen legger til grunn at lønnsdannelse i sektoren skjer i dialog med arbeidstakerorganisasjonene og gjennom Hovedtariffavtalen».

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, savner en tydeligere avklaring om arbeidsdelingen mellom Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet, dette er det vanskelig å tolke ut fra meldingen. Flertallet forventer at dette blir innarbeidet i det videre analyse- og reformarbeidet.

Komiteen merker seg av de mottatte svarene fra FD på spørsmål fra komiteen at reformen vil ivaretas av en egen styringsgruppe og at utredning av ny personellordning, herunder befalsordningen, vil være prioritert aktivitet og at FD vil ha en tett dialog med blant annet forsvarssjefen og hans stab. Komiteen vil understreke betydningen av at det settes nok ressurser på arbeidet og at arbeidet gis prioritet og nødvendig påtrykk, samt fortløpende tilbakemelding til Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, finner det naturlig at utredningsområder som fagmilitært er en del av forsvarssjefens ansvarsområde, blir utredet i Forsvarsstaben.

Komiteen registrerer at FD har igangsatt systematiske forberedelser til utredninger som søkes startet opp høsten 2013 med sikte på ferdigstillelse i 2014. For helhetens skyld ber komiteen om å bli orientert i løpet av høsten om omfanget og hvordan dette arbeidet blir tilrettelagt.

Komiteen merker seg modellen som beskriver planlagte prosjekter som er utledet av kapittel 8 i Meld. St. 14 (2012–2013), og ber om en status på oppstart og fremdrift ved årsskiftet 2013/2014. Komiteen merker seg videre at alle etatsjefer i sektoren har prioritert ressurser til reformarbeidet, og komiteen finner det naturlig at FD følger opp denne prioriteringen og stiller klare krav til utredningskapasitet og oppfølging.

Komiteen merker seg at dagens regelverk i flere sammenhenger ikke blir brukt fullt ut og forventer at forholdene legges til rette for at denne svakheten blir utbedret.

Holdninger, etikk og ledelse skal være det bærende fundament for videreutviklingen av moderne lederskap og aktivt medarbeiderskap i forsvarssektoren. En sammensatt og kompleks organisasjon krever en større bevissthet om ledelse og organisasjonskultur. Komiteen registrerer at det er satt i gang en rekke prosjekter som skal sikre systematisk tilnærming til strategisk kompetansestyring. Skal meldingen lykkes med sin intensjon må det skje kultur og holdningsendringer, og komiteen mener derfor at dette kompliserte og krevende området må gis stor oppmerksomhet i prosessen videre.

Komiteen har merket seg at det synes å være visse uklarheter rundt de samlede personellrammer (årsverksrammer) og at det stadig refereres til at disse er for knappe og at belastningen på enkelte personellkategorier blir for stor. Komiteen finner det viktig at realistiske personellrammer legges til grunn og at det blir en tilpasset balanse mellom oppgaver og personellbehov. Ved avvik må enten aktivitet eller rammer justeres for å oppnå den rette sammensetning.

Komiteen merker seg at personellsituasjonen innen enkelte kompetansekategorier er anstrengt og at det er en rekke tiltak på gang for å avhjelpe situasjonen. Komiteen forstår det slik at for enkelte kategorier kan situasjonen til dels være kritisk og at dette kan gå utover den operative evne. Komiteen bes holdt informert når slike kritiske situasjoner oppstår og om hvilke tiltak som iverksettes for å avhjelpe situasjonen.

Arbeidet med befalsordningen blir omfattende og har prioritet, og komiteen merker seg at dette arbeidet har startet, med planlagt oppstart av utredninger høsten 2013. Dette arbeidet vil i sterk grad berøre Forsvarets befal, og komiteen er opptatt av at befalsorganisasjonene har en sentral plass i dette arbeidet og blir inkludert i prosessen.

Aldergrensen på 35 år for avdelingsbefalet har over lang tid vært en årsak til at ordningen med avdelingsbefal ikke fullt ut virker etter sin hensikt. Komiteen merker seg derfor at aldersgrense på 35 år blir et tema for det forestående utredningsarbeidet og at det vil bli lagt vekt på bedre utnyttelse av mulighetene for å tilby avdelingsbefal yrkestilsetting, herunder økt grad av yrkestilsetting før 35 år basert på Forsvarets behov.

Komiteen merker seg at en rekke tiltak allerede er i gang, men at mye fortsatt må vurderes å utredes før prosessen kommer i gang for fullt. Komiteen forventer å bli holdt løpende orientert om utviklingen på en måte som gjør det mulig å se de sentrale sammenhengene.

Komiteen har merket seg meldingens omtale av reservebefal og -mannskaper som innehavere av verdifull militær og sivil kompetanse, som i større grad enn i dag bør benyttes i den videre utviklingen av sektoren. Komiteen ser et behov for å videreutvikle og systematisere arbeidet med et modernisert konsept for Forsvarets bruk av reservister. Komiteen viser til forslaget fra Norske Reserveoffiserers Forbund om at det som del av det videre arbeidet med personell- og kompetansereformen utarbeides en helhetlig reservistutredning, og støtter dette.

Komiteen viser til at Heimevernet i dag utgjør Forsvarets eneste reservestyrke av større omfang, og vil peke på viktigheten av at Heimevernet videreutvikles for militær oppdragsløsning og i samspill med de øvrige forsvarsgrener og det sivile samfunn.

Komiteen viser videre til de tiltak som nå gjennomføres for å utvikle en systematisert og dedikert hærreserve av nylig utdannede mannskaper. Komiteen mener at fremtidens reservestyrke også i større grad bør kunne benyttes som en integrert del av hele styrkestrukturen, og gjennom sin kompetanse bidra med kapasitetsøkning i hele det militære oppgavespekteret. I tillegg til personell som er identifisert til konkrete beredskapsstillinger, bør reservestyrkene kunne fungere som en styrkebrønn i et antall som sikrer nødvendig tilgjengelighet på personell med relevant sivil-militær kompetanse.

Et slikt bredere reservistkonsept vil også være godt tilpasset de utviklingstrekk som skisseres i meldingen og en fremtid hvor det skal gjøres lettere å veksle karriereløp, og gå inn og ut av sektoren gjennom et yrkesliv. Komiteen mener at slikt personell, med tilleggskompetanse og erfaring som er opparbeidet i det sivile arbeidsliv, vil kunne inngå i en større «kompetanse-pool» for sektoren, som også gir tilgang til kompetanse som det er behov for, men ikke i alle tilfeller kosteffektivt å ha fast ansatt. Dette vil kunne bidra til økte operative leveranser.

Komiteen ser at en økt bruk av reserver i et bredere spekter av Forsvarets aktivitet nødvendiggjør en større fleksibilitet i ordningene for personellet, og at det utarbeides et systematisert og formelt rammeverk for forholdet til arbeidsgivere i samfunnet for øvrig. Komiteen har i så måte særlig merket seg prosjektet «Employer Support», og støtter dette arbeidet for å bidra til tettere integrering mellom Forsvaret og det sivile samfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i løpet av 2013 skal igangsettes et arbeid med å utrede personellordningene, herunder befalsordningen, med tanke på å ferdigstille en anbefaling i 2014. Flertallet viser til at et kjernespørsmål i denne sammenheng er hvorvidt man skal beholde dagens befalsordning, videreutvikle denne eller utvikle en norsk modell for et spesialistkorps, inkludert vervede mannskaper. Flertallet vil i den forbindelse vise til at alle andre land i NATO, samt våre naboland, har valgt spesialistmodeller som i større grad rendyrker muligheten for horisontale karriereveier enn hva som praktiseres innenfor dagens norske ordning, og at disse normalt standardiseres gjennom «OF»- og «OR»-systemer.

Flertallet mener at innføringen av et spesialistkorps som også inkluderer vervede mannskaper, i denne formen og med nødvendige tilpasninger til norske forhold og forsvarsgrenenes behov, vil sikre bedre rekruttering, ivaretakelse og anerkjennelse av spesialister, tilpasse det norske systemet til våre allierte og bidra til å løse en del av de overordnede utfordringene ved dagens befalsordning som skisseres i stortingsmeldingens pkt. 7.4.1.1. Dette forutsetter at det utarbeides gode ordninger for spesialistenes kompetanseheving, karriere- og lønnsutvikling.

Flertallet mener videre at dagens avdelingsbefalsordning ikke i tilstrekkelig grad er i stand til å ivareta de hensyn som lå til grunn for innføringen eller Forsvarets samlede behov for spesialistkompetanse.

Flertallet har videre merket seg den pilotordningen som er gjennomført i Hæren og de positive tilbakemeldingene på effekten av denne, ikke minst med tanke på samvirke med allierte styrker.

For flertallet fremstår derfor opprettelsen av spesialistkorps som den foretrukne løsning.