Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, frå Høgre, Trond Helleland, Lars Myraune og Ingjerd Schou, frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, frå Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og frå Kristeleg Folkeparti, leiaren Knut Arild Hareide, viser til at formålet med forslaget er å klargjere at miljø, medrekna vern av folkehelsa, er eit allment omsyn i vegtrafikkloven og dermed òg kan vere eit omsyn ved vegstyresmaktene si fastsetting av fartsgrenser. Vidare at overskriding av fartsgrenser, som er fastsett heilt eller delvis av omsyn til miljøet (miljøfartsgrenser), skal følgje det ordinære reaksjonssystemet for brot på fartsgrenser.

Fleirtalet viser til at vegslitasje og oppvirvling av vegstøv er ei stor kjelde til svevestøv (PM10). Etter stadige overskridingar av forureiningsforskrifta sin grenseverdi for svevestøv blei det i 2004, som eit prøveprosjekt, innført miljøfartsgrense på rv. 4 i Oslo. Dette førte med seg at fartsgrensa på strekninga blei sett ned frå 80 km/t til 60 km/t i piggdekksesongen for å redusere svevestøvet. Gode resultat frå dette forsøket leia til at miljøfartsgrense blei innført også på Ring 3 i 2006 og på strekninga Framnes–Lysaker på E18 i 2008. Statens vegvesen sin oppsummeringsrapport «Miljøfartsgrense i Oslo 2004–2011» viser at prosjektet har gjeve positive resultat, både for miljø, framkomst og trafikktryggleik.

Fleirtalet er oppteken av at Samferdselsdepartementet meiner at omsynet til trafikktryggleiken aleine gir tilstrekkeleg heimel i dag til å ileggje tap av førarrett og prikkar ved brot på ei miljøfartsgrense. I lovforslaget vert det likevel klargjort at også omsynet til miljøet, inklusive folkehelsa, er eit allment omsyn i høve til ordninga med prikkbelastning.

Fleirtalet har merka seg at Samferdselsdepartementet på denne bakgrunn meiner, m.a. på bakgrunn av innkomne høyringssvar, at overskriding av miljøfartsgrensa må behandlast likt som brot på andre fartsgrenser.

Fleirtalet viser til at Samferdselsdepartementet ikkje foreslår at bruk av miljøfartsgrense skal avgrensast til eit tiltak for å redusere svevestøv eller andre former for luftforureining. Omsynet til miljøet og/eller folkehelsa inneber at til dømes støyforureining også kan gi grunnlag for bruk av miljøfartsgrense.

Fleirtalet er tilfreds med denne presiseringa. Altfor mange er i dag plaga av luft- og støyforureining, noko det ikkje er like lett å tenke på når du køyrer forbi eit område i eit motorisert køyretøy sjølv. Men det er nok å vise til Norsk forening mot støy og Astma- og Allergiforbundet, som stadig peikar på kva helseplager som vert påført folk frå vegtrafikken. Gjennom denne presiseringa av lovverket vert det gjeve moglegheit til å gjere meir for folk flest i spesielt utsette område for å redusere desse helseplagene.

Fleirtalet viser til at miljøfartsgrenser kan vere eit nyttig tiltak for å betre luftkvaliteten. For lokale styremakter er det en stor fordel å ha ein størst mogleg verktøykasse i arbeidet for å betre bymiljøet. Fleirtalet vil understreke at det må vere lokale styringsmakter som bestemmer om miljøfartsgrenser skal innførast innanfor kommunegrensa. Miljøfartsgrenser bør difor vere eit verkemiddel som er tilgjengeleg for lokalpolitikarar og som kan gi optimal tilsikta verknad.

Fleirtalet viser til at lovforslaget skal sikre det rettslege grunnlaget for eventuell ønska bruk av miljøfartsgrenser. Mest nærliggande her vil vere å føre inn att miljøfartsgrensa i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, vil peke på at Fremskrittspartiet i 2011 fremmet et representantforslag om å oppheve den såkalte miljøfartsgrensen i Oslo. Disse medlemmer ser derfor ikke noen grunn til å støtte forslaget til endringer i vegtrafikkloven som åpner opp for miljøfartsgrenser. Disse medlemmer vil også vise til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har fått store deler av Norges befolkning til å bytte ut bensinbilene med dieselbiler som lager svevestøv og NOx, etter at de endret avgiftssystemet i statsbudsjettet for 2007. Norges Astma- og Allergiforbund var allerede den gang sterkt kritiske til forslaget fra regjeringen, og har fått rett. Regjeringen innførte i 2012 en NOx-komponent, men de høye avgiftene knyttet til CO2 gjør det fortsatt i mange tilfeller gunstigere å kjøpe dieselbiler med høye NOx-utslipp enn bensinbiler. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll begrunner engangsavgiften på følgende måte:

«Engangsavgiften skal først og fremst skaffe staten inntekter.»

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for en utskifting av bilparken, slik at folk flest kan få nyere, tryggere og mer miljøvennlige biler.

Disse medlemmer viser til at det også finnes andre effektive tiltak som kan redusere NOx-utslippene fra biltrafikken, og vil som eksempel vise til representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet, Dokument 8:34 S (2011–2012), om å frita det ikke-mineralske miljødrivstoffet GTL fra mineraloljeavgift.

Disse medlemmer mener at man bør fokusere på tiltak som faktisk virker, som fornyelse av bilparken, istedenfor såkalte miljøtiltak med tvilsom effekt.

Disse medlemmer mener at grunnlaget for miljøfartsgrense burde vært klargjort for lenge siden, og vil bemerke at det nå har gått flere år uten at uklarhetene er ryddet av veien.

Disse medlemmer mener at effekten av å innføre såkalte miljøfartsgrenser vil være svært begrenset, og mener at man i stedet bør se på andre tiltak som vil gi langt større effekt med hensyn til miljøet enn det å åpne for såkalte miljøfartsgrenser vil gi.

Disse medlemmer vil stemme imot forslaget til endringer i vegtrafikkloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at statlige myndigheter har et ubetinget ansvar for å tilrettelegge slik at tiltaket er legitimt og håndhevelsen hjemlet i relevant regelverk. Disse medlemmer vil bemerke at det har vært oppsiktsvekkende treg fremdrift i arbeidet med å avklare hjemmelsgrunnlaget for miljøfartsgrense. Det har i flere år vært uklart hvorvidt politiet har rett til å håndheve tiltaket. Disse medlemmer vil bemerke at det nå har gått to år siden Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om at regjeringen skulle avklare det juridiske grunnlaget for miljøfartsgrense i Oslo slik at tiltaket kunne videreføres uten opphold.