Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at regjeringen har fremmet en proposisjon om endringer i aksjelovgivningen mv. som har som siktemål å sørge for et enklere selskapsrettslig regelverk. Flere av endringene vil også bli gjennomført i allmennaksjeloven.

Komiteen er opptatt av at det arbeides aktivt med å gjennomføre forenklinger for næringslivet, spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter. Endringene vil føre til flere hundre mill. kroner i besparelse for AS-bedriftene ifølge Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteen har merket seg at proposisjonen har bakgrunn i advokat Gudmund Knudsens utredning «Forenkling og modernisering av aksjeloven», og følger opp de resterende delene av utredningen i og med at tre av forslagene allerede er gjennomført.

Komiteen viser til at det nå foreslås endringer som vil gjøre det enklere og mer fleksibelt å stifte aksjeselskap, samt færre krav til dokumenter i forbindelse med stiftelsen. Når det gjelder forslaget om at aksjeselskaper kan stiftes elektronisk, regner komiteen med at det kan ta litt tid i og med at Foretaksregisteret må få på plass de nødvendige systemendringene først.

Komiteen viser også til at det foreslås endringer av kapitalreglene slik at selskapene kan tilpasse egenkapitalen til selskapets reelle behov. Videre at det blir foreslått mer liberale regler for selskapets saksbehandling og organisasjon slik at det blir enklere saksbehandling.

Komiteen viser til at forslagene i proposisjonen er omfattende og til dels tekniske. Det vil raskt vise seg om reglene har fått en utforming som faktisk forenkler hverdagen for bedriftene. Komiteen finner det derfor naturlig at endringene blir evaluert etter noen tid. Komiteen ber derfor regjeringen om å innhente synspunkter fra næringslivet og gjennomføre en slik evaluering senest etter regnskapsåret 2015.

Komiteen slutter seg til de foreslåtte endringene i proposisjonen og ber om at endringene blir gjort gjeldende så fort som det lar seg gjøre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter endringene som etter foreslått i den fremlagte proposisjonen, men konstaterer at regjeringen igjen er på etterskudd hva angår tidligere påpekte behov for endringer. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til tidligere behandlinger av endringer i selskapslovgivningen og flere representantforslag fremmet av flere av opposisjonspartiene, jf. eksempelvis Dokument nr. 8:60 (2005–2006), jf. Innst. S. nr. 194 (2005–2006) (forslag fra stortingsrepresentanter fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om å opprette et forenklet regelverk for små aksjeselskaper), Ot.prp. nr. 55 (2005–2006), Innst. O. nr. 12 (2006–2007), Besl. O. nr. 10 (2006–2007) Lov om endringer i aksjelovgivningen mv., (Innst. O. nr. 96 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 46 (2008–2009)) og Innst. 57 L (2011–2012), jf. Prop. 148 L (2010–2011). Disse medlemmer viser også til Dokument 8:96 S (2011–2012), Innst. 51 S (2012–2013) med 30 konkrete forenklingsforslag.

Etter disse medlemmers oppfatning viser behandlingen av disse sakene med all mulig tydelighet at arbeidet med etterkontrollen av lovgivningen med fordel kunne vært gjennomført raskere. Disse medlemmer understreker at dette først og fremst er en kritikk av de strukturene vi har for utvikling av regel- og rammeverk, som er av ekstrem viktighet for dem som driver små, mellomstore og større bedrifter. Disse medlemmer oppfatter det dithen at trykket på denne type lovgivning er lavt. Det er underveis fokusert for lite på næringslivets behov, og disse sakene prioriteres for lavt i Justis- og beredskapsdepartementet i forhold til behovene de skal dekke. Disse medlemmer ønsker derfor igjen å foreslå at det vurderes opprettet en selskaps- og næringsrettskommisjon, hvor ulike eksperter med ulikt utgangspunkt er med, slik at senere etterkontroller av hvorvidt vi har en oppdatert og effektiv selskapslovgivning, skjer raskere. Disse medlemmer viser til at det er en viktig forutsetning for at regjeringen skal kunne oppfylle sine egne mål om effektivisering og avbyråkratisering, hvor man som kjent er et godt stykke unna de mål man har satt seg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å opprette en selskaps- og næringsrettskommisjon for å sikre at senere etterkontroller av hvorvidt vi har en oppdatert og effektiv selskapslovgivning, skjer raskere og mer betryggende.»