Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

3. Merknader fra andre komiteer

Justiskomiteen søkte 2. april 2013 presidentskapet om å få forelegge utkast til innstilling for andre relaterte komiteer til uttalelse.

Presidentskapet samtykket til dette i brev av 22. april 2013.

Justiskomiteen oversendte foreløpig avgitt innstilling til helse- og omsorgskomiteen og familie- og kulturkomiteen 14. mai 2013. Komiteene gav sine merknader i hver sine brev av 21. mai 2013.

Helse- og omsorgskomiteen uttaler følgende:

«Fra helse- og omsorgskomiteen foreligger det følgende uttalelse til justiskomiteens foreløpige innstilling til Meld. St. 15 (2012–2013):

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i meldingen foreslås at ansvaret for voldtektssaker skal overføres til spesialisthelsetjenesten. Overgrepsmottakenes spesifikke mål er å gi tilbud til personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Overgrepsmottaket må organiseres slik at alle grupper føler at mottakene tilbyr nødvendig og relevant behandling.

Regjeringen foreslår at ansvaret for mottak og behandling av voksne som er utsatt for seksuelle overgrep, skal forankres i spesialisthelsetjenesten fra 2015, mens personer utsatt for vold i nære relasjoner skal få behandling på kommunalt nivå. Dette medlem mener flytting av eksisterende overgrepsmottak for seksualvold inn i sykehus vil medføre at arbeidet for volds- og seksualvoldsutsatte splittes, og at man må begynne fra grunnen i sykehus. Riktignok åpner forslaget for at velfungerende mottak kan videreføres, men kommuner som har investert mye i sine mottak for å gi innbyggerne et godt tilbud og en tryggere by, har ingen garanti for at sykehus/helseforetak vil videreføre arbeidet på samme nivå. Foruten tapene ved avvikling av de eksisterende mottak og omkostningene ved å bygge opp tilsvarende tjenester i spesialisthelsetjenesten på ny, vil fravær av overgrepsmottak i primærhelsetjenesten medføre at det blir vanskelig å gi et fullverdig akutt-tilbud til relasjonsvoldsutsatte. For å unngå å måtte bygge opp særkompetanse og beredskap på to nivåer i helsetjenesten vil det være langt mer rasjonelt å videreføre og styrke dagens overgrepsmottak slik at de også kan favne relasjonsvolden. Dette er fullt mulig via forskriftsfesting av kommunalt ansvar og tilrettelagt finansiering. Kommunene kan samarbeide om interkommunale løsninger om overgrepsmottak så vel som legevakter og KAD (kommunal, akutt døgnenhet). Kommunene kan også samarbeide med lokale sykehus der det er egnet, som i dag.

Dette medlem viser til forslag 5 fra justiskomiteens mindretall om å videreføre dagens organisasjonsmodell for overgrepsmottakene og styrke disse innenfor rammen av denne modellen, og vil støtte dette forslaget.»

Familie- og kulturkomiteen uttaler følgende:

«Familie- og kulturkomiteen viser til justiskomiteens brev av 14. mai 2013 vedrørende Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner.

Komiteens medlemmer har følgende merknader og viser, med unntak av komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, for øvrig til de respektive partiers merknader i justiskomiteen.

Komiteen viser til at det har i den senere tid blitt avdekket grove brudd på ventetiden ved avhør av barn og unge ved Barnehus. Ifølge straffeloven skal det foretas dommeravhør av barn og unge innen 14 dager, for å sikre at forklaringen som gis er mest mulig sannferdig, samtidig som det er viktig at barnet/ungdommen får mulighet til å snakke helt fritt med sine pårørende om saken så snart som mulig for å sikre at den enkelte kan få raskest mulig hjelp. Komiteen viser til at UNICEF etterlyser en satsing for å sikre at ventetiden knyttet til gjennomføringen av avhør ved Barnehusene reduseres.

Komiteen mener kvinner og menn som utsettes for vold i nære relasjoner må få tilbud om opphold på krisesenter og mulighet for ny identitet dersom det er nødvendig. Alle som trenger det, må få tilgang på voldsalarm. Det innføres en ordning med såkalt «omvendt voldsalarm» i de tilfeller der det er hensiktsmessig. Det må satses mer på forskning på voldsadferd og behandling av voldsutøvere. Komiteen mener for lite ressurser brukes til å bedre behandlingstilbudet for voldsutøvere, som ennå ikke er blitt landsdekkende. 4 av 5 voldsutøvere som melder seg til behandling, blir avvist av ressurshensyn. Behandlingstilbud til voldsutøvere er essensielt for å stoppe voldsspiralen både individuelt og overfor neste generasjon. Vold avler vold, og barn som lever med vold eller er utsatt for vold har, i tillegg til fysiske og psykiske skader, langt større sannsynlighet for selv å bli voldsutøvere eller gå inn i voldelige relasjoner. Behandlingstilbudet for voldsutøvere må bygges kraftig ut slik at køene kan tas unna. Komiteen vil peke på at dette er et av de sikreste tiltakene for å hindre videre vold mot kvinner og barn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at det er lagt fram en stortingsmelding om vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner er et av Norges største helse- og samfunnsproblemer. Flertallet vil understreke at alle har rett til et liv uten vold. Kvinnen har rett til et samliv fritt for vold og trusler. Barn skal sikres en oppvekst uten overgrep og frykt. Frihet fra vold er en grunnleggende forutsetning for vekst og livsutfoldelse, for å kunne leve et godt liv.

Flertallet viser til at vold mot kvinner i omfang er størst, både i Norge og på verdensbasis. Det må reflekteres i samfunnets politikk og innsats for å forebygge og bekjempe dette, uten at det går på bekostning av andre grupper av befolkningen. Det er derfor viktig at arbeidet mot vold i nære relasjoner har et kvinneperspektiv. Samtidig må vold mot menn synliggjøres og bekjempes i langt større grad enn i dag.

Flertallet vil spesielt understreke betydningen av at barn som vokser opp i familier med vold, blir sett og får hjelp. Barn som lever med vold i hjemmet lever i utrygghet, og har økt risiko for redusert helse og livskvalitet også i voksen alder.

Flertallet vil understreke at regjeringens strategi for arbeid mot vold og overgrep mot barn og ungdom også må inkludere barn som lever med vold i familien.

Flertallet viser til at det anslås å være 50 000 til 150 000 barn i Norge som bor sammen med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. Misbruk og avhengighet kan skape problemer i familiens fungering og øke risikoen for at barnet utsettes for en rekke negative livshendelser. I de nordiske landene er et flertall av voldstilfellene alkoholrelaterte. Jo mer man drikker og jo oftere man er beruset, desto mer sannsynlig er det både at man utøver vold og utsettes for vold.

Flertallet vil peke på at ulike barn og familier trenger ulike typer og ulikt omfang av hjelp.

Flertallet mener etableringen av familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt er svært viktige tiltak. Flertallet mener koordinatorene bør ha kun familievoldssaker som arbeidsfelt og eneste arbeidsoppgave.

Flertallet mener myndighetene må bidra til at det utvikles kompetanse, kurs og studier med fokus på vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Flertallet viser til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten spiller en viktig rolle i det forebyggende arbeidet for å hindre vold mot barn. Helsesøster har en unik mulighet til å følge barn, unge og deres foreldre gjennom flere år og kan både forebygge og avdekke vold og overgrep. Beregninger fra Helsedirektoratet viser at vi mangler mellom 800 og 900 helsesøsterårsverk. Flertallet støtter justiskomiteens anmodning til regjeringen om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mennesker som er blitt utsatt for voldtekt og vold er i en særlig sårbar situasjon etter et overgrep. For å kunne hjelpe disse, mener disse medlemmer at det bør det utredes modeller for en nasjonal offeromsorg og hvordan et slikt organ kan bistå voldsoffer i etterkant. I forbindelse med rettergang etter voldtekter og andre voldssaker har mange voldsoffer som er tilkjent erstatning selv måtte inndrive erstatningsbeløpet. Voldsofrene har opplevd dette som en stor belastning. Det bør derfor utredes hvordan et slikt organ kan bistå voldsofre i spørsmål om voldsoffererstatning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det bør lages en egen handlingsplan for barn som er blitt utsatt for eller har vært vitne til vold, for at vi skal kunne ivareta disse på en god måte.

Dette medlem vil peke på at familievernet kan ha en viktig rolle overfor både ofre og voldsutøvere. Dette medlem vil i denne sammenheng understreke at familievernet må styrkes. Representanter fra Kristelig Folkeparti fremmet nylig forslag i Stortinget om at familievernet må styrkes. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternative budsjetter foreslår kraftige økninger til familievernet. Dette medlem viser til forslag om en opptrappingsplan for familievernet, jf. Innst. 179 S (2012–2013), jf. Dokument 8:137 S (2011–2012) Representantforslag om styrking av familievernet.

Dette medlem mener kommunene og fylkene bør forpliktes til å styrke tilbudet både til voldsutøvere og de som trenger hjelp til å komme seg ut av volden, herunder styrke familievernkontorenes tilbud om terapi og mekling.

Dette medlem støtter forslagene om å oppdatere politiets veiledere og tiltakskort. Dette medlem etterspør en utredning av hvordan etterforskningen av saker om vold i nære relasjoner kan styrkes gjennom tverrfaglig samarbeid ved å bringe sivil kompetanse inn i politiets etterforskningsteam, samt gjennom egne studier om vold i nære relasjoner ved Politihøgskolen.»