Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Håkon Haugli, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Thor Lillehovde, Wenche Olsen og Heidi Ørnlo, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, er enig med forslagsstillerne i at gode, funksjonelle og moderne sykehusbygg er viktig for å gi pasientene et godt helsetilbud og for å sikre at ansatte har gode arbeidsforhold. Komiteen viser til at befolkningsvekst, flere eldre samt utvikling i medisinsk teknologi medfører økt behov for god planlegging for å sikre gode, funksjonelle og moderne sykehusbygg. Kapasitetsutfordringer og korridorpasienter er uheldig for pasientsikkerheten. Bygninger og tekniske løsninger må sikre trygg og effektiv pasientbehandling, slik at framtidens helseutfordringer kan løses.

Komiteen har merket seg at forslagsstillerne har referert til en rekke kilder som avdekker at det er store behov for vedlikehold, oppgradering og nybygg ved norske sykehus, og at det i stor grad mangler lokale, regionale og nasjonale strategier for bygg og eiendomsforvaltning i spesialisthelsetjenesten. Det påpekes at bedre forvaltning av sykehusenes bygg og eiendommer kan frigjøre midler til mer og bedre pasientbehandling gjennom mer rasjonell bruk av lokaler og mulighet for å ta i bruk nye og mer effektive behandlingstilbud. I dag har de regionale helseforetakene i henhold til helseforetaksloven et helhetlig ansvar for drift og investeringer.

Komiteen viser til at det foreslås at en nasjonal plan for helsebygg skal inneholde en vurdering av behov for vedlikehold, oppgradering og nyinvesteringer for spesialisthelsetjenestens eiendommer. Det foreslås også at nasjonal plan for nybygg skal inneholde en langsiktig nasjonal plan for finansiering av vedlikehold, oppgradering og nyinvesteringer. I innspill fra Legeforeningen vises det til at det i Danmark i 2007 ble

«…besluttet en samlet investeringsramme for sykehus på 42,7 mrd. kroner fra 2008 til 2011, hvorav 60 5 skulle finansieres av et nasjonalt kvalitetsfond, mens Danmarks fem regioner skulle bidra med resten. Formålet med investeringen var å øke kvaliteten og produktiviteten i sykehusene. Investeringsmidlene ble fordelt på 16 ulike sykehusprosjekter. De største prosjektene var bygging av nye sykehus (bl.a. tre nye universitetssykehus), mens de øvrige prosjektene omhandler modernisering, ombygging og utbygging av eksisterende sykehus. Ferdigstillelsestidspunktene strekker seg fra 2013 til 2020. Legeforeningen mener det er behov for en tilsvarende investeringspakke for sykehusbygg i Norge».

Legeforeningen mener investeringsplanen bør ha en ramme på til sammen 70 mrd. kroner over en tiårsperiode, der 10 mrd. kroner av disse går til investering i medisinsk-teknisk utstyr.

Komiteen merker seg at Legeforeningen i notat til helse- og omsorgskomiteen datert 29. april 2013 støtter at dagens finansieringsregelverk der 50 prosent av kostnadene ved større nyinvesteringer kan lånefinansieres, endres til at 70 prosent kan lånefinansieres, slik forslagsstillerne foreslår. Legeforeningen påpeker at det er en vesentlig utfordring at økt låneramme vil kunne bidra til større gjeldsbyrde, og at de regionale helseforetakene vil bli mer utsatt for rentesvingninger.

Komiteen viser til forslag om en plan for etablering av noen offentlig-private samarbeidsprosjekter (OPS) for sykehusbygg, som skal sikre raskere realisering av nybygg og bedre vedlikehold av eiendommene. OPS-prosjektene skal innpasses i en ansvarlig økonomisk ramme, ut fra en helsepolitisk prioritering av prosjektenes nødvendighet.

Komiteen viser til at det foreslås etablering av en egen organisasjon for helsebygg, som skal sikre bedre vedlikehold og raskere fornyelse av sykehusbygg, slik at disse blir mer funksjonelle og moderne. Statsbygg og Forsvarsbygg er eiendomsselskap innenfor offentlig sektor. Komiteen merker seg at Legeforeningen støtter forslaget om en egen organisasjon for permanent kompetanse og erfaringslæring ved forvaltningen av sykehusbygg, men at Legeforeningen mener at nærmere organisasjonsform bør utredes grundig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er helt avgjørende for et godt helsevesen at vi har dyktig helsepersonell på alle områder, men vi er også helt avhengig av godt utstyr og en god funksjonell bygningsmasse. Flertallet vil minne om at det årlig overføres betydelige summer til de ulike helseregionene, og viser til at det fra 2008 har vært en betydelig vekst i helseforetakenes basisrammer til oppgradering av sykehusbygg og nytt medisinsk utstyr, samt midler til avdrag på tidligere lån. Helseforetakenes styrer er gitt stor grad av frihet til investeringer i de tiltak styrene mener er mest nødvendige.

Flertallet vil bemerke at dagens regjering har fått orden på sykehusenes økonomi, og dette er en viktig forutsetning for at sykehusene kan levere gode og forutsigbare tjenester til hele landets befolkning. Alle regionale helseforetak utarbeider nå økonomiske langtidsplaner hvor det ligger inne konkrete planer for fremtidige investeringer. Som et eksempel vil flertallet peke på Helse Nord som har lagt en svært ambisiøs investeringsplan som for de fem neste årene viser planlagte investeringer for 7,35 mrd. kroner. Dette eksempelet viser at lokal beslutningsmyndighet gir gode lokale løsninger.

Flertallet tør minne om at i perioden 2002–2005 opparbeidet sykehusene et samlet korrigert underskudd på mer enn 6 mrd. kroner. Noe av forklaringen på dette underskuddet begrunnes med at det ikke var budsjettert med aktivitetsvekst. I denne perioden fikk heller ikke sykehusene bevilget tilstrekkelige midler til å gjenskaffe bygg og medisinsk utstyr. Med et årlig underskudd på om lag 2 mrd. kroner førte dette til at det ble et underskudd for perioden 2002–2005 på om lag 12 mrd. kroner.

Flertallet mener med disse eksemplene å vise at ansvaret for investerings- og driftsmidler fortsatt skal ligge til det enkelte helseforetak og dets styre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at perioden 2002 til 2005 ble ansett å være en implementeringsperiode for en stor og omfattende ansvarsreform, der staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Disse medlemmer vil understreke at reformen ble vedtatt av Stoltenberg I-regjeringen, men at det var Bondevik II-regjeringen som fikk ansvar for innføringen. Disse medlemmer vil peke på at det på gjennomføringstidspunktet var mye som fortsatt var uavklart. Blant annet gjaldt dette investeringsregimet, herunder avskrivningssatser og åpningsbalanse. Disse medlemmer vil minne om at det var bred politisk enighet om at dette skulle gradvis implementeres i løpet av disse årene. Finansieringen av driften baserte seg på historiske tall fra den gang fylkeskommunene hadde ansvaret og det ikke var etablert objektive kriterier for fordeling av driftsmidlene mellom helseforetakene. Disse medlemmer viser til at Bondevik II-regjeringen derfor fikk nedsatt Hagen-utvalget og siden fremmet den første stortingsmeldingen om et enhetlig finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten. Ordningen ble implementert i 2004. Disse medlemmer minner om at det, av disse nevnte årsaker, var tverrpolitisk enighet i Stortinget om at helseforetakene i denne perioden kunne gå med underskudd. Disse medlemmer mener rigide resultatkrav i disse årene ville fått dramatiske konsekvenser for enkeltpasienter og for spesialisthelsetjenesten i enkelte områder. Disse medlemmer vil minne om at det blant annet var et krav fra Arbeiderpartiet, i forbindelse med forhandlingene om budsjettet for 2003, at helseforetakene skulle kunne gå med underskudd. Disse medlemmer mener derfor at regjeringspartienes merknad om helseforetakenes økonomi i perioden 2002 til 2005 må basere seg på manglende kunnskap om denne perioden og må kunne karakteriseres som historieløs.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, forstår forslagsstillernes forslag om å etablere en egen organisasjon som skal sikre raskere fornyelse av sykehus og forbedre vedlikeholdet av eksisterende helsebygg dithen at de ønsker å bygge opp en ny enhet tilsvarende Statsbygg. Dette er i så tilfelle flertallet uenig i, og flertallet er redd en slik modell vil medføre fare for ytterligere byråkratisering.

Flertallet vil minne om at det for tiden er en utredning på gang for etablering av et nasjonalt foretak for sykehusplanlegging, men flertallet mener fortsatt at selve ansvaret for utbygging og vedlikehold skal ligge i helseforetakene.

Flertallet vil bemerke at bygging av store, komplekse sykehus medfører store utfordringer både under planlegging, ved oppføring av bygg og ikke minst i økonomistyring gjennom byggeprosessen. Flertallet tror det ved oppføring av store sykehusbygg vil være mye å tjene på en målrettet erfaringsutveksling på tvers av de regionale helseforetak, slik at neste byggetrinn i en region kan bygge på de gode erfaringene fra siste byggetrinn i en annen region.

Flertallet er også uenig i forslaget om å utarbeide en plan for etablering av offentlig-privat samarbeid (OPS) for sykehusbygg da erfaringene fra både England og Sverige tilsier at bruk av OPS-kontrakter innenfor denne sektoren blir langt mer kostbart enn ved en tradisjonell utbyggingsmodell. Flertallet tør vise til utbyggingen av Nye Karolinska som nå omtales som en skandale. Ifølge en rapport utarbeidet og publisert av den konservative tankesmien, Timbro, konkluderes det med at Nye Karolinska har endt opp med en langt høyere kostnad enn alternativene. Flertallet har merket seg at dette ifølge rapporten skyldes kortsiktighet, kjepphestridning og politisk ønsketenkning. I rapporten uttrykkes det helt klart at OPS egner seg dårlig for komplekse, dynamiske virksomheter som sykehus. Dette er også helt i tråd med flertallets oppfatning som mener det er fullt mulig å bygge sykehus i offentlig regi i samarbeid med private entreprenører minst like raskt og kostnadseffektivt som med OPS.

Flertallet er også betenkt over et system der det offentlige skal forplikte seg til å stå som leietaker og innkjøper av vedlikeholdstjenester uten muligheter til nye anbudsrunder i kontraktsperioder som kan strekke seg over tidsperioder på 30 til 50 år.

Flertallet foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti tar avstand fra de påstander som fremsettes når det gjelder byggingen av nytt universitetssykehus i Stockholm, Nye Karolinska Solna. Disse medlemmer viser til at prosjektet er den historisk største investering som er foretatt i Stockholms läns landstings historie. Stockholmsregionen får gjennom dette OPS-prosjektet et helt nytt, høyspesialisert sykehus bygget til avtalt pris og avtalt tid. Disse medlemmer viser til at for Stockholm var behovet for et nytt universitetssykehus tydelig, med enorm vekst i innbyggertall og stort behov for oppgradering av bygningsmasse for å kunne tilby god medisinsk behandling. Disse medlemmer viser til at for Stockholms läns landsting var de fremste begrunnelsene for valg av OPS-løsning trygghet for leveranse, tid og kostnad, og disse medlemmer vil minne om at også sosialdemokratene i landstinget støttet denne utbyggingsmetoden. Disse medlemmer er kjent med at det flere ganger i byggeperioden har oppstått forsinkelser, men dette er utbyggers risiko, og dette har utbyggerne tatt inn igjen. Disse medlemmer peker også på at de private skal drifte det byggetekniske og innestå for vedlikeholdet ved det toppmoderne sykehuset i flere år. Dermed blir en eventuell sammenlikning mellom verdien av OPS-kontrakten og en ren byggekostnad uriktig. Disse medlemmer vil understreke at byggingen av Nye Karolinska Solna har vist at det kan være et poeng å sikre at de som er flinke til bygging og drift av bygg, driver med det, mens de som er best på å drive spesialisert og høykompetent pasientbehandling og ledelse av sykehuspersonale, driver med det.

Disse medlemmer mener gode, funksjonelle og moderne sykehusbygg er viktig for å gi pasientene et godt helsetilbud og for å sikre at ansatte har gode arbeidsforhold. Disse medlemmer viser til at Multiconsult i 2007 kartla bygningsmassen i helseforetakene og estimerte et totalt utbedringsbehov på 55 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at nye løsninger som bidrar til bedre helsebygg, vil gi et bedre helsetilbud og bedre arbeidsforhold. Disse medlemmer mener videre at bedre forvaltning av sykehusenes bygg og eiendommer vil frigjøre midler til mer og bedre pasientbehandling gjennom mer rasjonell bruk av lokaler og mulighet for å ta i bruk nye og mer effektive behandlingstilbud. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det i forbindelse med en mer operativ nasjonal helse- og sykehusplan utarbeides en del som omhandler bedre helsebygg. Denne må sikre bedre vedlikehold og raskere fornyelse av sykehusenes eiendommer. Planen må inneholde følgende:

• 1. En vurdering av behovet for vedlikehold, oppgradering og nyinvesteringer for spesialisthelsetjenestens eiendommer.

• 2. En langsiktig, nasjonal plan for finansiering av vedlikehold, oppgradering og nyinvesteringer.

• 3. En justering av dagens finansieringsregelverk som innebærer at 70 prosent av kostnadene ved større nyinvesteringer kan lånefinansieres.

• 4. Etablering av en egen organisasjon for helsebygg, som skal sikre bedre vedlikehold og raskere fornyelse av sykehusbygg, slik at disse blir mer funksjonelle og moderne.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at en plan for etablering av noen offentlig-private samarbeidsprosjekter (OPS) for sykehusbygg, som sikrer raskere realisering av nybygg og bedre vedlikehold av eiendommene, inngår som en del av en operativ, nasjonal helse- og sykehusplan.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over det store vedlikeholdsetterslepet i norske helsebygg. Disse medlemmer mener det er behov for en langsiktig investerings- og vedlikeholdsplan for norske helsebygg. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Innst. 11 S (2012–2013), der disse medlemmer foreslår en flerårig investeringsplan for bygg og medisinsk-teknisk utstyr.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å lage et tydeligere skille mellom drift og investeringer i offentlige budsjetter. Dette gjelder også innenfor helsetjenesten. Disse medlemmer mener dagens situasjon i praksis medfører at pasientbehandlingen blir skadelidende for at sykehusene skal ha midler til å finansiere nye bygg eller vedlikehold. Alternativt blir forfallet på bygningsmassen enda større fordi sykehusene prioriterer pasientbehandling. Disse medlemmer mener dette i mange tilfeller medfører at man tar beslutninger som ikke er optimale. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Helse Vest og Stavanger universitetssjukehus som i disse dager er i planleggingsfasen for bygging av et nytt sykehus. Disse medlemmer peker på at det er liten faglig uenighet om at et helt nytt sykehus ville vært det beste både for pasientene og også for å legge opp til en effektiv drift og pasientflyt på sykehuset. Disse medlemmer peker på at en slik løsning nærmest er umulig å finansiere innenfor dagens modell. Disse medlemmer ønsker derfor et tydeligere skille mellom midler til drift og investering samt en egen investeringsplan for sykehussektoren. Dette kan inngå som en del av nasjonal sykehusplan.

Disse medlemmer har ingen motforestillinger mot at helseforetakene velger å organisere sine utbygginger som OPS dersom man finner det hensiktsmessig. Disse medlemmer mener likevel ikke at OPS er et mål i seg selv. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for at det er satt av tilstrekkelig handlingsrom til sykehusene til å gjennomføre nødvendige investeringer. Dette kan i mange tilfeller gjøres rimeligere gjennom direkte statlige bidrag til utbyggingen enn det en nedbetaling over mange år gjennom OPS kan bidra til.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å åpne for at helseforetakene kan lånefinansiere en større andel av sine utbygginger enn i dag. Disse medlemmer understreker imidlertid at dette vil kreve større driftsbudsjetter til å dekke lånekostnadene dersom dette ikke skal gå ut over pasientbehandlingen. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Innst. 11 S (2012–2013) der disse medlemmer foreslår betydelig større ramme til helseforetakene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er ikke prinsipiell motstander av OPS-prosjekter, men er av den oppfatning at sykehusutbygginger stiller i en særstilling, og at OPS-prosjekter dermed ikke er å foretrekke. Det er stor grad av kompleksitet i sykehusutbygginger. Det utvikles stadig nye og innovative løsninger for å sikre trygg og effektiv pasientbehandling og gode arbeidsforhold for ansatte. Det er viktig å sikre kompetanseoverføring fra en utbygging til en annen, og dette medlem mener OPS-prosjekter for sykehusutbygginger vil svekke dette hensynet.