Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til regjeringens fremlegg om nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for at en lang prosess med sikte på å gi Nasjonalmuseet gode og hensiktsmessige lokaler nå har kommet til et konkret resultat og at Stortinget med dette kan gi klarsignal for å komme i gang med arbeidene.

Komiteen slutter seg til det høye ambisjonsnivået som er lagt til grunn for bygningens funksjoner og mener Norge gjennom denne satsingen får et bygg for fremtiden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser her til de betydelige kapasiteter som ligger i romplanen på 54 600 kvadratmeter.

Komiteen vil uttrykke store forventninger til økt publikumsoppslutning, vesentlig styrket utstillingsvirksomhet og betydelig styrket museumsfaglig virksomhet. Komiteen understreker det nye museets nasjonale funksjoner og viktigheten av at institusjonen blir til gavn for hele landet. Ikke minst dreier dette seg om Nasjonalmuseets bidrag gjennom utlån eller konservatorfunksjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar de økonomiske beregningene for kostnadene med bygget til etterretning, og slutter seg til den fremlagte kostnadsramme på 5 327 mrd. kroner.

Komiteen vil påpeke at dette er et meget betydelig beløp, og understreker viktigheten av at kostnadsrammen overholdes.

Komiteen viser for øvrig til den omfattende prosessen som har vært når det gjelder byggets estetiske utforming, og vil særlig påpeke betydningen av «Alabasthallen» med hensyn til å gi det nye Nasjonalmuseet den plass i bybildet en bygning som dette bør ha.

Komiteen tar også de tankene som proposisjonen gjør rede for når det gjelder Nasjonalgalleriets gamle bygg til etterretning. Komiteen vil understreke viktigheten av at dette bygget ivaretas, og at staten finner frem til gode løsninger som kler de rike tradisjonene dette bygget bærer med seg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at Nasjonalgalleriet er et kulturminne i ordets mest fyldige betydning. Bygningen er et av landets fremste arkitektoniske monumenter og en stående og synlig fortelling om nasjonsbyggingen og kunstens betydning. Disse medlemmer mener at å tømme denne bygningen for sitt innhold er kulturminnevandalisme bygning og samling er ett.

Disse medlemmer er oppmerksomme på, og støtter, det forslaget til løsning for Nasjonalmuseet som lenge har vært skissert, at «et nytt museum for samtidskunst bygges på Vestbanen.» Disse medlemmer mener det foreliggende prosjektet er svært lovende. Nasjonalgalleriets særlige klenodium, Munch-salen slik Munch selv var med og skapte den, må bevares og kunne studeres også i fremtiden, sammen med den kunsten som dette museet er skapt for. Disse medlemmer beklager at det er en dyp splittelse i fagmiljøet når det gjelder fremtiden for Nasjonalgalleriet. Det har diskusjonen i komiteen vist, både når det gjelder sammenhengen mellom kunsten og bygningen, og bygningens egnethet for oppbevaring av kunst i moderne tid.

Disse medlemmer peker på at Nasjonalgalleriet er en viktig del av landets historie. Det finnes ikke et nasjonalgalleri i hele Europa som har forlatt en tilsvarende bygning for å flytte inn i et nybygg. Det har vært satset på utvikling og tilrettelegging i de historisk viktige bygningene. Også i Norge bør en erkjenne behovet for å føre denne delen av historien med inn i fremtiden, og ta ansvaret for at dette kan skje.

Disse medlemmer mener at det nye nasjonalmuseets romprogram kan reduseres om Nasjonalgalleriet organisasjonsmessing opprettholdes som visningssted for våre historiske samlinger, og nødvendige midler til oppgradering av Nasjonalgalleriet blir frigjort. En slik løsning vil være kostnadsbesparende. Disse medlemmer mener at Oslo vil være en rikere by om de enkelte delene av Nasjonalmuseet får tre frem med sine særtrekk, og i sine enestående bygninger. Slik vil Oslo bli mer interessant å leve og bevege seg i.

Disse medlemmer mener også at bygningen er et sentralt arkitekturmonument innen nyrenessansen i Norge, i tillegg til å være et sentralt norsk museumsbygg knyttet til forskning og formidling av billedkunst. Disse medlemmer er glade for å se at Riksantikvaren varslet at de har fredet Nasjonalgalleriet, både bygningens eksteriør og interiør. Bygningen, som sto ferdig i Universitetsgaten i Oslo i 1882, er tegnet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Adolf Schirmer. Far og sønn Schirmer tegnet bygningen i tidsrommet 1879–1881. Disse medlemmer viser også til at Nasjonalgalleriet er Riksantikvarens første fredning i jubileumsåret 2012, da direktoratet fyller 100 år, og at formålet med å bevare Nasjonalgalleriet er både kulturhistorisk og arkitekturhistorisk begrunnet.

Disse medlemmer viser til at Nasjonalgalleriet ifølge Riksantikvaren er en viktig monumentalbygning med stor symbolverdi, som mange mennesker har et nært forhold til. Bygningen har vært Norges fremste utstillingssted for norsk kunst gjennom tidene. Disse medlemmer vil videre understreke at Nasjonalgalleriet springer ut av de nasjonale strømningene på 1800-tallet og har vært sentral i utviklingen av norsk kunst og kultur. Fredningen er en flott start på Riksantikvarens jubileumsår og et godt utgangspunkt for videre forvaltning av Nasjonalgalleriet, sier miljøvernministeren i en pressemelding.

Disse medlemmer viser til at Nasjonalgalleriet rommer landets største offentlige samling av malerier, tegninger og skulpturer, og en spesielt god samling av norsk nasjonalromantisk malerkunst og Edvard Munchs bilder. Bare seks–sju prosent av kunsten er utstilt for offentligheten.

Disse medlemmer viser også til at fredningen ifølge Riksantikvaren skal legge særlig til rette for videre utstillingsformål i bygningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ for å sikre en fredning av Nasjonalgalleriets Munch-sal, slik at Edvard Munchs verker også for fremtiden kan stilles ut og besøkes i en sal spesielt bygget for dette formålet.»

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en helhetlig vurdering av at Nasjonalgalleriet organisasjonsmessig opprettholdes som visningssted for våre historiske samlinger.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener prosjektet med det nye Nasjonalmuseet har vært skadelidende under en mangelfull politisk prosess. Flyttingen av prosjektet fra Tullinløkka til Vestbanetomten skjedde etter hemmelige forhandlinger mellom Oslo kommune og daværende statsråd Giske, og ble av regjeringspartiene satt igjennom uten at Stortinget ble invitert til noen reell diskusjon om saken. Dette har medført at svakheter ved Vestbanetomten ikke har blitt tilstrekkelig problematisert. Særlig gjelder dette spørsmålet om de gamle vestbanebygningene skulle ligge som en premiss når den arkitektoniske utformingen av det bygget som i svært langt tid skal huse nasjonens estetiske arv, skulle utarbeides. Disse medlemmer mener det burde ha vært gjort et grundigere arbeid der avveining mellom vernehensyn og det nye byggets selvstendige arkitektoniske ambisjon hadde vært tema.

Komiteens medlemmer fra Høyre tar til etterretning at regjeringen ikke har innarbeidet Nasjonalgalleriets gamle bygg i prosjektet slik Høyre tidligere har foreslått.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Nasjonalgalleriet står sentralt i historien om formidling av kunst i Norge, og bygningens tradisjoner som kunstarena burde vært videreført. Disse medlemmer mener dette hadde vært mulig å tilpasse i det foreliggende prosjekt, men at dette ikke er gjort hverken økonomisk eller arealmessig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til diskusjonen som har vært om Nasjonalgalleriets videre skjebne. Såfremt det ikke slås entydig fast i nye utredninger at en slik løsning er helt uforsvarlig, bør Nasjonalgalleriet bevares som galleri, og primært for fremvisning av historisk kunst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener staten har et ansvar for å stimulere til at det skapes nye kunstuttrykk, samt at eksisterende kunst forvaltes godt. Det offentlige har òg et ansvar for å ivareta både kunstnernes og de ansattes interesser så vel som andre hensyn. Når en rekke aktører nå skal samles i ett stort museumsbygg, mener dette medlem det er særdeles viktig at det tas absolutte hensyn til de særskilte behovene de ulike kulturinstitusjonene og de ulike kunstuttrykkene har. Dette medlem forutsetter at et nytt nasjonalmuseumsbygg vil bidra til å fremheve kunstsjangernes egenart. Ulike uttrykk må ivaretas ut fra egne faglige premisser, og med historisk bevissthet. Respekten for ulike sjangere og tidsepoker må ivaretas på best mulig måte innenfor de rammene som nå settes.