Innstilling fra Stortingets presidentskap om forskrift om endringer i stortingsgodtgjørelsesforskriften (dekning av reiseutgifter)
Dette dokument
- Innst. 335 S (2012–2013)
- Dato: 23.05.2013
- Utgiver: Stortingets presidentskap
- Sidetall: 3
Tilhører sak
Alt om
Innhold
- 1. Innledning
- 2. Stortingsrepresentantenes rett til reisedekning
- 3. Merknader til forskriftsbestemmelsen
- 4. Presidentskapets tilråding
Til Stortinget
Stortingets presidentskapfremmer i denne innstillingen forslag om endringer i forskrift 9. desember 2011 nr. 1265 om godtgjørelse for stortingsrepresentanter (stortingsgodtgjørelsesforskriften). Presidentskapetforeslår endringer i stortingsrepresentantenes rett til reisedekning. Presidentskapetforeslår at det rettes en anmodning til regjeringen om å gjøre endringer i skatteregelverket. Presidentskapet har i Innst. 334 L (2012–2013) foreslått endring i stortingsgodtgjørelsesloven § 7 om dekning av andre utgifter i forbindelse med fravær fra hjemstedet. Presidentskapet foreslår en endring i stortingsgodtgjørelsesforskriften.
Stortingsrepresentantenes rett til dekning av reiseutgifter i forbindelse med reiser følger av Grunnloven § 65 og stortingsgodtgjørelsesloven §§ 6 og 7.
Et grunnleggende prinsipp er at stortingsrepresentantene under utøvelsen av deres stortingsverv skal stilles så likt som mulig økonomisk, uavhengig av hjemsted. Dette er bakgrunnen for at utgifter til pendling, flytting, hjemreiser og andre utgifter ved representantenes fravær fra hjemstedet refunderes.
Stortingsrepresentantene får dekket reise- og overnattingsutgifter på tjenestereise etter stortingsgodtgjørelsesforskriften § 3 og pendlerutgifter etter forskriften § 4. Reglene suppleres av interne retningslinjer om stortingsrepresentantenes reisedekning.
Godtgjørelsesloven og -forskriften inneholder kun regler om hva som dekkes. Hvordan dekningen skal behandles skattemessig følger av de alminnelige skattereglene. Det er ikke gitt særskilte skatteregler for stortingsrepresentanter, med unntak av lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 3-1 syvende ledd om hva som anses som skattemessig bosted for stortingsrepresentanter, og forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven (FSFIN) § 3-1-7 om muligheten for å frasi seg skattefordelene ved å anses som bosatt i Finnmark eller Nord-Troms.
Stortinget anses som fast arbeidssted for representantene etter stortingsgodtgjørelsesforskriften § 4 første ledd første punktum. Stortinget anses som fast arbeidssted for representantene også etter skattereglene, jf. skatteloven § 6-44 og FSFIN § 6-44-11. FSFIN § 6-44 B regulerer hvordan reiser mellom bolig og arbeidssted og mellom arbeidssteder skal klassifiseres skattemessig. Dette har betydning for hvilke reisekostnader som er fradragsberettiget og hvordan arbeidsgivers dekning av reisekostnader skal behandles skattemessig. Klassifiseringen gjelder kun kostnader knyttet til selve reisen (transporten).
Skattemessig behandles dekning av kostnader til tjenestereiser og pendlerreiser (besøksreiser til og fra hjemmet) forskjellig.
For tjenestereiser (yrkesreiser) er i utgangspunktet alle merkostnader fradragsberettiget som kostnader for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 6-1. Hvis skattyter på yrkesreise overnatter utenfor sitt hjem, har han rett til fradrag for merkostnader ved å bo utenfor hjemmet, jf. skatteloven § 6-13. Arbeidsgivers dekning av kostnadene medfører ikke skatteplikt for skattyter.
For pendlerreiser er skattereglene strengere. Her er det i utgangspunktet fradragsrett etter sjablong på grunnlag av reiseavstand, kilometersats og reisehyppighet. Det gis bare fradrag for den delen av kostnadene som overstiger kr 13 950, jf. skatteloven § 6-44. For yrkesreiser gjelder ingen slik begrensning.
Hvilke kostnader til reise som Stortinget kan dekke uten at representantene pålegges skatteplikt, avhenger av hvordan reisen klassifiseres etter skattereglene. Etter FSFIN § 6-44-13 bokstav c anses reiser hvor skattyter må bo utenfor hjemmet som en yrkesreise, med unntak for besøksreiser (pendlerreiser).
Stortingsvervet kan ikke sidestilles med en ordinær jobb. Representantene skal møte i Stortinget, men skal samtidig representere sitt distrikt og har derfor en utstrakt reisevirksomhet i eget distrikt under hele stortingsperioden.
Stortinget dekker ca. 10 000 reiser for representantene i året og av disse utgjør pendlerreisene ca. 1 200 reiser. Reiser til hjemstedet har ofte delt formål, både å besøke familien og å delta i møtevirksomhet og arrangement i hjemfylket som følge av stortingsvervet. Det er derfor ofte vanskelig for representantene å vurdere om en reise skal behandles som en pendlerreise eller en tjenestereise. Også hvor en kostnad er knyttet både til en pendlerreise og en tjenestereise er det vanskelig å avgjøre hvordan kostnaden skal behandles. Et typisk eksempel på dette kan være parkering på flyplassen hvor formålet med parkeringen både er relatert til et pendleropphold og en eller flere tjenestereiser (yrkesreiser).
Presidentskapet vil derfor foreslå at Stortinget ber regjeringen om å endre regelverket for skattemessig klassifisering av reiser slik at reiser der stortingsrepresentanter av hensyn til stortingsvervet må bo utenfor hjemmet anses som en yrkesreise, uten avgrensing mot besøksreiser. På denne måten vil alle reiser som representantene foretar med overnatting, anses som yrkesreiser og kan dekkes fullt ut av Stortinget uten at representanten må vurdere om han/hun er på en tjenestereise eller en besøksreise (pendlerreise). Representanten slipper å vurdere hvilke reisekostnader som er knyttet til de ulike reisene. De tilfellene hvor en kostnad i dag gjelder både besøksreiser og tjenestereiser blir enklere å behandle for representanten og administrasjonen. Stortinget dekker i dag alle kostnader knyttet til tjenestereiser og besøksreiser. Endringen medfører at Stortingets dekning av besøksreiser skal behandles som yrkesreiser, og vil dermed ikke gi et skattepliktig overskudd for representanten.
Gjennomføringen av en slik endring i skatteregelverket innebærer at stortingsgodtgjørelsesloven § 7 må endres. Presidentskapet har foreslått en slik endring i Innst. 334 L (2012–2013). Overskriften i stortingsgodtgjørelsesforskriften § 4 må også endres som en følge av dette.
Endringen i skatteregelverket som er skissert i punkt 2 ovenfor, innebærer at alle kostnader til reiser med overnatting kan dekkes som yrkesreiser for stortingsrepresentantene. Stortingsrepresentanten vil derfor ikke lenger ha kostnader til pendlerreiser. Uttrykket «pendlerutgifter» i overskriften i § 4 tas ut. Overskriften endres til Dekning av utgifter i forbindelse med fravær fra hjemmet.
Presidentskapet viser til merknadene ovenfor og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A
Vedtak til forskrift om endringer i stortingsgodtgjørelsesforskriften (dekning av reiseutgifter)
I
Overskriften til § 4 skal lyde:
Dekning av utgifter i forbindelse med fravær fra hjemmet
II
Forskriften trer i kraft 1. oktober 2013.
B
Stortinget ber regjeringen innen 1. oktober 2013 endre reglene om skattemessig klassifisering av reiser slik at reiser der stortingsrepresentanter av hensyn til stortingsvervet må bo utenfor hjemmet, anses som en yrkesreise, uten avgrensing mot besøksreiser.
Oslo, i Stortingets presidentskap, den 23. mai 2013
Dag Terje Andersen |
Øyvind Korsberg |
Per-Kristian Foss |
Marit Nybakk |
Akhtar Chaudhry |
Laila Dåvøy |