Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Thor Lillehovde, Khalid Mahmood, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til forslaget om et lavterskeltilbud innen psykisk helse i kommunene.

Komiteen er kjent med at psykiske lidelser er en av våre viktigste folkesykdommer. Rundt halvparten av den norske befolkning vil i løpet av livet ha hatt en psykisk lidelse. Dette er en stor helsemessig og samfunnsmessig belastning. Ifølge Verdens helseorganisasjon vil trolig psykiske lidelser være den aller viktigste årsak til sykdomsbelastning i vestlige land i 2050.

Komiteen er enig i at det er viktig å forebygge psykiske lidelser, og at det best kan skje ved at det tilbys bedre psykisk helsehjelp i kommunene. Komiteen er enig i at målet må være lavterskeltilbud i kommunene hvor det er mulig å få hjelp raskt uten henvisning fra lege.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at mange mennesker, både med lettere og tyngre lidelser, står uten behandlingstilbud. Det er lange ventelister og lang ventetid for å komme til behandling, og det er for tilfeldig hvem som får hjelp og når.

Disse medlemmer viser til at Opptrappingsplan for psykisk helse ble startet i 1998 og avsluttet i 2008. En evaluering av opptrappingsplanen viste at personer med milde og moderate psykiske lidelser eller med rusproblemer og eldre med psykiske lidelser ikke hadde fått et tilfredsstillende tilbud i planperioden. Disse medlemmer har merket seg at en ny SINTEF diskusjonsrapport «Vurdering av foreslåtte modeller for kommunal medfinansiering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialistbehandling» slår fast at kommunene aldri har brukt mindre ressurser på psykisk helsevern siden opptrappingsplanen ble avsluttet i 2007. Disse medlemmer er enig i at dette er en utvikling i feil retning, og at det er i strid med intensjonen i Samhandlingsreformen om å forebygge mer og reparere mindre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet for tidlig. Disse medlemmer mener det trengs en ny opptrappingsplan innen psykisk helse med øremerkede midler, inntil disse helsetjenestene har nådd et riktig nivå. Dette må samordnes ved at rusbehandling og psykiatri med finansiering og organisasjonsmodell inkluderes i Samhandlingsreformen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta og styrke opptrappingsplanene for psykisk helse.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at det er stor usikkerhet knyttet til finansieringsordningene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Denne usikkerheten sammen med en presset kommuneøkonomi mener disse medlemmer kan hindre kommunene i å forberede seg til at også psykiske helsetjenester skal inkluderes i Samhandlingsreformen fra 2016.

Det er etter disse medlemmers mening svært uheldig hvis det er slik at Samhandlingsreformen kan være medvirkende årsak til at det i dag kuttes i tilbudet på psykiske helsetjenester over hele landet, spesielt i døgnplasser i spesialisthelsetjenesten, uten at det er bygget opp et forsvarlig psykisk helsetilbud i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde tilbudet i spesialisthelsetjenesten innenfor psykisk helsevern, samtidig som kommunene sikres tid og ressurser til å få bygget opp egen kompetanse på feltet.»

Komiteen viser til at psykiske lidelser er den vanligste årsaken til at både unge og voksne besøker lege. Én av ti konsultasjoner har bakgrunn i dette (Godager og Iversen 2010).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det ved utgangen av 2012 sto over 9 000 voksne og nesten 3 400 barn i behandlingskø for psykisk helsehjelp. Tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser at gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helsevern for voksne har økt fra 2011 til 2012. Samtidig er det registrert 1 400 brudd på behandlingsgarantien, og ifølge Norsk Psykologforening blir det jukset med ventelister over hele landet. Antall kliniske psykologer med driftsavtale har de siste årene gått ned.

Disse medlemmer mener dette er en uheldig utvikling som kan føre til at mindre psykiske problemer kan bli større, alvorlige og livstruende.

Disse medlemmer vil peke på de store belastningene for personer som er rammet av en psykisk sykdom. I tillegg har det en stor samfunnsøkonomisk kostnad.

Ifølge Folkehelseinstituttet står psykiske lidelser for 40 prosent av sykefraværet og 40 prosent av kostnadene for uførepensjon, og instituttet har anslått at kostnadene ved psykiske lidelser beløper seg til mellom 60 mrd. kroner og 70 mrd. kroner per år.

Disse medlemmer vil også peke på at forskning viser at psykiske lidelser, rusmisbruk og frafall i skolen er hovedårsaker til tidlig uførhet, og mener derfor det er grunn til å satse betydelig mer ressurser innen det forebyggende psykiske helsevernet.

Disse medlemmer mener det er grunn til å tro at mangelen på gode lavterskeltilbud innen psykisk helsevern i kommunene fører til at mange pasienter med lettere eller moderate lidelser raskere henvises til spesialisthelsetjenesten. Det igjen fører til lengre behandlingskøer og til at tilstanden kan forverre seg under ventetiden.

Disse medlemmer vil vise til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og de forpliktelsene kommunene har i henhold til denne. Loven pålegger kommunene økt ansvar for innbyggernes helse, ivaretagelse av det psykososiale miljøet og å tilby tjenester spesielt til barn og unge. Disse medlemmer er kjent med at det er ansatt ca. 520 psykologer i norske kommuner totalt, fordelt på ca. 270 i psykologisk-pedagogisk tjeneste (PPT), ca. 130 i barnevernstjenesten og de resterende i ulike lavterskeltilbud. Det er bare ca 25 prosent av kommunene som har ansatt psykolog. Disse medlemmer viser til Samhandlingsreformens ambisjon om økt satsing på forebygging, noe som innebærer å tilby lett tilgjengelig psykisk helsehjelp med et minimum av henvisningsrutiner, byråkrati og ventelister.

Komiteen viser til Helsedirektoratets definisjon av et lavterskeltilbud og til at formålet med et slikt tilbud er at alle kommunens innbyggere lett og raskt kan komme i kontakt med fagpersoner som har nødvendig kompetanse innen psykisk helse. Eksempler på lavterskeltilbud kan være en lokal psykiatritjeneste, familievernskontor, kommunepsykolog, psykisk helseteam, helsestasjon eller gruppetilbud i regi av frivillighetssentraler. Et annet og godt eksempel er «Familiens hus», som er etablert i noen kommuner, og som er et tverrfaglig lavterskeltilbud.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke tilskuddsordningene til ambulerende psykisk helseteam.»

Dette medlem viser til at familievernet tilbyr et viktig lavterskeltilbud, også innen psykisk helsearbeid. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis representanter nylig har fremmet forslag om en opptrappingsplan for familievernet, jf. Innst. 179 S (2012–2013), jf. Dokument 8:137 S (2011–2012) Representantforslag om styrking av familievernet. Kristelig Folkeparti fremmet i den sammenheng følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en opptrappingsplan for familievernet.» Forslaget fikk under voteringen kun støtte fra Kristelig Folkepartis representanter. Dette medlem viser for øvrig til at Kristelig Folkeparti i alternative statsbudsjetter foreslår kraftige økninger i bevilgningene til familievernet.

Komiteen vil understreke betydningen av at mennesker som sliter med sin psykiske helse, får hjelp så tidlig som mulig. Ikke minst gjelder det barn og unge. Ifølge Folkehelseinstituttet er det til enhver tid ca. 15 prosent av alle barn som strever psykisk. Komiteen vil fremheve helsestasjonen og skolehelsetjenesten som svært viktige arenaer for å oppdage og forebygge skjevutvikling hos barn og unge i tillegg til barnehage og skole. Komiteen mener det er nødvendig å styrke disse tjenestene med flere helsesøstre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal opptrapping for helsestasjonene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener i tillegg det er nødvendig å styrke forskningsinnsatsen innen psykisk helse og utvikle gode forebyggingsmetoder.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke forskningsinnsatsen innen psykisk helse og utvikle flere gode forebyggingsmetoder.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre ulike pilotprosjekter innen psykisk helsevern før kommunene får tilført nye oppgaver i en fremtidig utvidelse av Samhandlingsreformen.»

«Stortinget ber regjeringen gjenopprette regelen om at det skal brukes mer ressurser til rus og psykiatri enn til somatiske sykdommer i spesialisthelsetjenesten i en overgangsperiode, samtidig som kommunene sikres tid og ressurser til å få bygget opp egen kompetanse og kapasitet.»

«Stortinget ber regjeringen opprette flere brukerstyrte plasser knyttet til distriktspsykiatriske sentre (DPS), slik at innleggelse kan skje tidlig, før det blir behov for tvangsbruk.»

«Stortinget ber regjeringen øke satsingen på informasjon om psykisk sykdom til befolkningen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke tilskuddsordningene slik at flere psykologer ansettes i kommunene.»

Komiteen viser til at psykiske lidelser er en av de største folkesykdommene, ogat personer med psykiske lidelser utgjør den raskest voksende diagnosegruppen som mottar helserelaterte ytelser. Derfor er dette også et tema som komiteen tar på største alvor. Å legge til rette for stadig bedre psykisk helsetjenester er viktig for å lykkes i målet om at alle mennesker skal kunne leve et verdig og mest mulig vanlig liv, også om en har en psykisk lidelse. I dette arbeidet er det helt nødvendig å satse på gode tiltak i kommunene slik som bolig og støttetiltak i bolig, og tilrettelagte aktiviteter for et sosialt liv hvor deltakelse i arbeids- og samfunnsliv blir en del av hverdagen. Videre mener komiteen at spesialisthelsetjenesten og kommunene i nært samarbeid skal utvikle et tjenestetilbud som oppleves sammenhengende og helhetlig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at viktige utviklingstiltak innenfor psykisk helse-området er videreført i 2013, og for dette året utgjør beløpet 800 mill. kroner. Flertallet viser også til at nødvendige omstillinger i psykisk helsevern er videreført, noe som medfører at flere får hjelp samtidig som det øker tilgjengeligheten og muliggjør en enda mer effektiv tjenesteyting til dem som trenger slike helsetjenester mest.

Forslagsstillerne peker på at det er lange behandlingskøer for både barn og voksne som venter på psykisk helsehjelp. Flertallet deler denne bekymringen, men vil også vise til at aldri før har så mange fått behandling for sine psykiske lidelser. Antall barn og unge som får hjelp, er nesten tredoblet fra 20 000 i 1998 til 55 000 i 2012.

Flertallet vil peke på en positiv utvikling når det gjelder andelen fristbrudd som er redusert for både barn og voksne. Flertallet registrerer med en viss optimisme at ventetiden for barn og unge har gått ned både i 2011 og i 2012. Flertallet er glad for at opptrappingen av rekrutteringstilskuddet til kommunene er videreført i 2013, og mener dette kan bidra til ytterligere å få ned andelen fristbrudd samt reduksjon i ventetidene.

Flere psykologstillinger i kommunene bidrar til at kommunehelsetjenesten etter hvert blir et mer komplett og fullverdig tjenestetilbud. Flertallet vil minne om at ordningen fra 2009 med tilskudd til utprøving og rekruttering av psykologer i kommunene har resultert i rundt 130 psykologstillinger over hele landet. I tillegg finansieres piloter gjennom lavterskeltiltaket «Rask psykisk helsehjelp» i kommunene.

Flertallet viser til at det i statsbudsjettet for 2013 er lagt til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen i spesialisthelsetjenesten på 2 prosent fra 2012 til 2013. Dette gir helseforetakene gode muligheter til en betydelig vekst i behandling av pasienter innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering.

Flertallet vil bemerke at det er gjort mye godt arbeid innenfor dette til dels og fortsatt dessverre tabubelagte området, men det er fortsatt mye å ta tak i. Samhandlingsreformen er en viktig reform også når det gjelder psykisk helsevern, og gjennom denne bringes samarbeidet med kommunene et godt stykke framover. Flertallet vil uttrykke tro på at kommunene enten alene eller gjennom interkommunale løsninger, der kommunene hver for seg er for små, vil ta ansvar også innenfor denne delen av helsetjenesten.

Flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for en betydelig styrking av tilgangen til psykologtjenester i landets kommuner. Disse medlemmer mener likevel at det ikke bør være en eksakt fasit på hvordan dette skal innrettes. Kommunene bør ha ansvar for å sørge for at innbyggerne har tilstrekkelig tilgang til disse tjenestene, men disse kan like gjerne være innrettet som private praksiser som kommunalt ansatte psykologer. Dette vil bidra til større mangfold og valgfrihet i tjenesten. Det forutsettes at sørge for-ansvaret til kommuene vil medføre et ansvar for å sørge for et kommunalt eller interkommunalt tilbud der det ikke blir tilstrekkelig kapasitet gjennom privat etablering.

Disse medlemmer mener videre at det viktigste tiltaket man kan gjennomføre for å sikre tilstrekkelig kapasitet i psykologtjenesten, er å endre finansieringsmodellen for tjenestene. Ved å endre fra dagens praksis til en ordning med individuell refusjon vil man i større grad bidra til at psykologer fritt kan etablere seg og tilby sine tjenester og motta refusjon, fra det offentlige for pasienter som er henvist. Disse medlemmer understreker at det er henvisning fra lege som utløser grunnlaget for refusjon og ikke egendefinert behov for tjenester. Disse medlemmer mener dette vil bidra til økt etablering av private psykologhjemler og gi pasientene større tilgang og økt valgfrihet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2013 fremme en sak for Stortinget der finansieringsordningen for psykologtjenesten blir endret til individuell refusjon.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Akershus fylkeskommune har innført en ordning hvor fylkeskommunale midler har sikret helsesøstertjenester på alle videregående skoler i fylket i et samarbeid med kommunehelsetjenesten.

Disse medlemmer viser til at disse partier tidligere har pekt på behovet for å forsøke en ordning med en godt utbygget allmenn psykologtjeneste i kommunene som i tillegg til fastlegen kan ivareta befolkningens behov for psykisk helsehjelp, og viser til Innst. 72 S (2012–2013).

I denne sammenheng viser disse medlemmer til en doktorgradsavhandling av Ingrid Olssøn (2007, ref. i Lunde 2007) som fant en stor grad av underdiagnostisering av psykiske problemer som angst og depresjon. Disse medlemmer mener det er behov for å bygge ut et tilbud med allmennpsykologer i kommunene. Det må gjøres både gjennom endringer i lovverket, etablering av en plan for utviklingen og endrede finansieringsordninger. Ordningen bør finansieres gjennom en kombinasjon av statlig refusjon, kommunal medfinansiering og egenandeler. Finansieringsordningen bør motivere og legge til rette for samlokalisering med fastleger, og der psykologer kan ta ansvar for akutte, psykiske lidelser som ikke krever innleggelse.

Disse medlemmer viser til gode erfaringer i Tvedestrand med «drop-in»-psykolog som et reelt lavterskeltilbud. Tilbudet har gått fra å være et prøveprosjekt til å bli et fast tilbud, og det fremheves at når terskelen i spesialisthelsetjenesten oppleves som høy, er det viktig med slike lavterskeltilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget 18. mars 2013 behandlet Meld. St. 30 (2011–2012) «Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Alkohol – narkotika – doping», jf. Innst. 207 S (2012–2013). I nevnte innstilling fra helse- og omsorgskomiteen står det:

«Komiteen ber om at hele kapasiteten ved private og ideelle behandlingstiltak som har avtale med helseforetak, ikke bare det volumet som er omfattet av avtalen med helseforetaket, gjøres tilgjengelig for fritt sykehusvalg.»

Flertallet viser til at det ved en inkurie ble gjort en feil, og at flertallet ikke stiller seg bak denne merknaden. Flertallet viser til de avtaler som er gjort mellom de regionale helseforetakene og de ulike institusjonene, og presiserer at det er dette volumet som skal ligge til grunn for fritt sykehusvalg ved private og ideelle institusjoner.