Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at søknad om godkjenning av plan for utbygging og drift av Gina Krog-feltet ble av Statoil Petroleum AS, som er operatør for utbyggingen, overlevert desember 2012. Rettighetshaverne til feltet er Statoil Petroleum AS (58,7 pst.), Total E&P Norge AS (38 pst.) og Det norske oljeselskap ASA (3,3 pst.).

Gina Krog-feltet er oppkalt etter Georgina («Gina») Anna Sverdrup Krog (født 20. juni 1847 i Flakstad i Lofoten, død 14. april 1916 i Kristiania), som var en norsk politiker og kvinnesaksaktivist. Hun var en foregangskvinne for kvinnens rett til utdanning og studier. Krog ble etter hvert en nasjonal lederskikkelse som etablerte Norsk Kvinnesaksforening.

Komiteen viser til at konsekvensutredningen for Gina Krog-feltutbyggingen ventes ikke å ha negative konsekvenser av betydning for naturressurser og miljø. Investeringene i Gina Krog-feltet og inntektene til rettighetshaverne, leverandørene og staten vil ha positive virkninger for samfunnet. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering av konsekvensutredningen, og vil bli fulgt opp i gjennomføringen av prosjektet.

Komiteen viser til at utvinnbare reserver i feltet er anslått til 17,0 mill. Sm3 olje og kondensat, 3,3 mill. tonn NGL og 12,5 mrd. Sm3 gass, totalt tilsvarende 225 mill. fat o.e. Planlagt produksjonsstart er 1. kvartal 2017, og forventet produksjonsperiode er 16 år.

Komiteen merker seg også at investeringsrammen er på 29,1 mrd. 2013-kroner, og norske leveranser i utbyggingsfasen er estimert til å kunne utgjøre 40 pst. I driftsfasen er de norske leveransene anslått til 74 pst. av de samlede driftskostnadene, og vil være betydningsfullt både lokalt og nasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Olje- og energidepartementet har samtykket i at rettighetshaverne har inngått kontraktsmessige forpliktelser på totalt 16,1 mrd. 2013-kroner, og at eksponeringen frem til PUD-godkjenning i Stortinget er 1,9 mrd. kroner inklusiv kanselleringskostnader.

Disse medlemmer legger til grunn at ordningen med denne type samtykker er noe som skal representere unntaket, ikke hovedregelen, og at store kanselleringskostnader kan bidra til å stille spørsmålstegn ved Stortingets uavhengige vurderinger av utbyggingsprosjekter, siden staten gjennom petroleumskattesystemet vil måtte ta en stor andel av disse kostnadene.

Disse medlemmer vil videre vise til at olje- og energiministeren i et svarbrev til energi- og miljøkomiteen, datert 7. mai 2013, skriver at Gina Krog-utbyggingen er omfattet av overgangsordning for endringer i petroleumskattesystemet som ble lagt frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013. På spørsmål om de varslede endringene i petroleumsskatten vil ha innvirkning på lønnsomheten til prosjektet Gina Krog, skriver statsråden blant annet at:

«I forbindelse med behandlingen av PUD vurderer Olje- og energidepartementet om utbyggingsprosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Lønnsomhetsbegningene referert i stortingsproposisjonen for Gina Krog-utbyggingen er av denne grunn beregninger før skatt. Disse beregningene påvirkes ikke av de foreslåtte endringene i petroleumsskatteloven.»

Komiteen ser at den anbefalte utbyggingsløsningen vurderes som god og fleksibel mht. fremtidig innfasing av tredjepartsressurser.

Komiteen er kjent med at Gina Krog-feltet inngår i et prosjekt der en større kraft fra land-løsning vurderes i sammenheng til feltene på den sørlige delen av Utsirahøyden, og at den valgte utbyggingsløsningen gir god ressursforvaltning – og oppfyller myndighetenes krav.

Komiteen merker seg også at dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres, og Gina Krog-feltet tilknyttes, skal rettighetshaverne i Gina Krog-feltet dekke sin forholdsmessige andel av investerings- og driftskostnadene ved deltaking i en slik løsning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til svarbrev til energi- og miljøkomiteen fra olje- og energiministeren datert 30. april 2013, hvor det vises til at Statoil siden høsten 2011 har ledet utredningen av en samordnet løsning for kraft fra land til feltene Johan Sverdrup, Ivar Aasen og Gina Krog, og at prosjektet har en fremdriftsplan med konseptvalg i løpet av 2013, investeringsbeslutning i 2014, installasjon til havs i 2017 og oppstart i 2018.

Disse medlemmer viser til at olje- og energiministeren i sitt svarbrev skriver at foreløpige tall fra operatøren indikerer at kraft fra land kan være lønnsomt.

Disse medlemmer understreker betydningen av at nye felt på sokkelen benytter elektrisitet fra land dersom dette er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig, og har en forventning om at lisensene vil tilstrebe grep som bidrar til klimavennlige løsninger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er svært opptatt av at det pågående arbeidet med en samordnet kraftløsning fra land for feltene på Utsirahøyden skal lykkes. Dette medlem mener det ikke finnes noe reelt alternativ til elektrifisering av feltene Gina Krog, Johan Sverdrup, Edvard Grieg og Ivar Aasen dersom Norge skal ha mulighet til å realisere målsettingen om nasjonale reduksjoner av klimagassutslipp som Stortinget har vedtatt i klimaforliket. Dette medlem understreker departementets avgjørende rolle som pådriver for å sikre realisering av kraft fra land til Utsirahøyden.

Dette medlem mener det er grunn til å stille spørsmålstegn ved valg av midlertidig kraftløsning for Gina Krog-feltet. Planlagt produksjonsstart for Gina Krog er 1. kvartal 2017 med en forventet produksjonsperiode på 16 år. Planlagt oppstart for en samordnet kraft fra land-løsning er 2018, ett år senere. Dette medlem viser til at operatøren har valgt en midlertidig kraftforsyningsløsning basert på en konvensjonell gass- og dieselturbin som gir vesentlig større NOx-utslipp enn en lav-NOx-turbin ville gjort. Gina Krog-feltet vil slippe ut 400–450 tonn NOx per år fram til elektrifisering er på plass.

Dette medlem viser til høringsuttalelse fra Klif til konsekvensutredningen, hvor det påpekes at utbyggingsplanen når det gjelder kraftgenerering ikke er i tråd med prinsippet om bruk av best tilgjengelige teknikker (BAT). I uttalelsen etterlyser Klif en vurdering av muligheten av å samordne oppstart av Gina Krog-feltet med tilgang på strøm, og hvilke negative konsekvenser miljøgevinsten må veies opp mot. Dette medlem deler Klifs vurdering på dette punktet.

Dette medlem mener BAT burde vært lagt til grunn også for den midlertidige kraftløsningen på Gina Krog-feltet, og forutsetter at denne løsningen blir nettopp midlertidig, og avløses av en permanent samordnet løsning med kraft fra land til alle feltene på Utsirahøyden i tråd med gjeldende tidsplan i 2018.