Til Stortinget

Sammendrag

Gina Krog-feltet ble påvist i 1974 og ligger om lag 230 km sørvest for Stavanger og 30 km nordvest for Sleipner. Planlagt produksjonsstart er 1. kvartal 2017, og forventet produksjonsperiode er 16 år.

Søknad om godkjenning av plan for utbygging og drift av Gina Krog-feltet ble av Statoil Petroleum AS, som er operatør for utbyggingen, overlevert desember 2012. Rettighetshaverne til feltet er Statoil Petroleum AS (58,7 pst.), Total E&P Norge AS (38 pst.) og Det norske oljeselskap ASA (3,3 pst.), som alle har tiltrådt utbyggingsplanen.

Det er planlagt å bygge ut Gina Krog-feltet med en bunnfast innretning med brønner, prosessanlegg for olje og gass og boligkvarter. Denne innretningen vil være tilknyttet et skip for lagring av olje. Gassen vil bli fraktet i rørledning til Sleipner for videre prosessering.

Utvinnbare reserver i Gina Krog-feltet er anslått til 17,0 mill. standard kubikkmeter (Sm3) olje og kondensat, 3,3 mill. tonn NGL og 12,5 mrd. Sm3 gass. Til sammen utgjør dette 35,8 mill. Sm3 oljeekvivalenter (o.e.), tilsvarende 225 mill. fat o.e. Planlagt produksjonsstart er 1. kvartal 2017, og forventet produksjonsperiode er 16 år.

Totale investeringer for utbyggingen er av operatøren anslått til 29,1 mrd. 2013-kroner. De forventede årlige driftskostnadene varierer, men vil i gjennomsnitt være om lag 1,0 mrd. 2013-kroner i driftsfasen, inkludert leie av lagerskipet.

Det er gjennomført konsekvensutredning for Gina Krog-feltet, og departementet viser til at denne har ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres eller at det bør gjennomføres avbøtende tiltak utover de som ligger til grunn i utbyggingsplanene. Det vises til at prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering av konsekvensutredningen, og at disse vil bli fulgt opp i gjennomføringen av prosjektet.

Det er planlagt å benytte en teknologi for å rense oljebasert borekaks på boreriggen før utslipp til sjø. Denne teknologien har vært i bruk på britisk sokkel i flere år, men ikke så langt på norsk sokkel. Et program for å vurdere miljøeffekter ved bruk av denne teknologien på Gina Krog-feltet pågår. Skulle denne teknologien ikke tilfredsstille gitte miljøkrav, vil alternativ metode for håndtering av borekaks være å sende det til land for videre behandling. Resultatene fra programmet vil bli inkludert i utslippssøknaden til Klif.

Ifølge operatøren vil Gina Krog-utbyggingen skje i et område med lite fiskeriaktivitet, og det er ikke identifisert koraller eller andre sårbare arter på selve feltlokasjonen under de kartleggingene som har blitt gjennomført. Tilstedeværelse av boreinnretninger og leggefartøy vil utgjøre et midlertidig arealbeslag i utbyggingsfasen. I driftsfasen vil det bli etablert sikkerhetssoner rundt plattformen og lagerskipet. Rørledninger og kabler fra Gina Krog-feltet vil være overtrålbare, og disse forventes derfor ikke å være til ulempe for fiskeriaktivitet i området.

De første årene skal kraftbehovet til Gina Krog-feltet dekkes med egenprodusert kraft fra én gassturbin. Det pågår utredning om en samordnet kraftløsning fra land for feltene Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg, samt Johan Sverdrup-funnet. Foreløpige tall fra operatøren indikerer at kraft fra land kan være lønnsomt, men en endelig beslutning om prosjektet vil bli tatt på et senere tidspunkt. Gina Krog-innretningen er klargjort for kraft fra land, og skal koble seg til en eventuell felles kraftløsning på Utsirahøyden på det tidspunktet denne er på plass, med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet. Planlagt oppstart for en slik samordnet kraft fra land-løsning er 2018.

Rettighetshaverne i Gina Krog-feltet skal bidra aktivt i arbeidet med utredning av en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden. Rettighetshaverne i Gina Krog-feltet skal også dekke sin forholdsmessige andel av kostnadene til utredningen. Dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres, og Gina Krog-feltet tilknyttes, skal rettighetshaverne i feltet dekke sin forholdsmessige andel av investerings- og driftskostnadene ved en slik løsning.

Departementet viser til at av en antatt investeringsramme på 29,1 mrd. 2013-kroner er norske leveranser i utbyggingsfasen estimert til å kunne utgjøre 40 pst. I driftsfasen er de norske leveransene anslått til 74 pst. av de samlede driftskostnadene. Dusavika rett vest for Stavanger vil bli brukt som forsyningsbase, helikoptertransport er planlagt å gå fra Stavanger lufthavn, Sola, og driftsorganisasjon vil legges til Stavanger.

Departementet foreslår å sette som vilkår at gassrørledningene fra Gina Krog-feltet blir innlemmet i det regulerte adgangsregimet for gasstransport og at Gassco overtar som operatør dersom det i fremtiden skulle bli aktuelt med tredjepartsbruk av rørledningene. Det vil også bli stilt som vilkår at rørledningene innlemmes i Gassled dersom departementet på et senere tidspunkt bestemmer dette.

Departementet kan på et senere tidspunkt kreve opprettet egne interessentskap for gassrørledningene, samlet eller hver for seg, sammensatt av rettighetshaverne i utvinningstillatelsen til Gina Krog-feltet. Videre kan departementet på et senere tidspunkt utpeke ny operatør for gassrørledningene og regulere tariffer og andre betingelser for bruk av rørledningene – alt samlet eller hver for seg.

Departementet kan også på et senere tidspunkt gi pålegg om at gassrørledningene, samlet eller hver for seg, skal innlemmes i Gassled. Etter et slikt eventuelt pålegg skal partene fremforhandle vilkårene for slik innlemmelse. Dersom det ikke oppnås enighet om vilkårene for innlemmelse i Gassled innen rimelig tid, kan departementet avgjøre hvordan innlemmelsen skal skje, og fastsette deltagerandel til den enkelte i Gassled etter innlemmelsen. Når konseptvalg for gassimportrørledning er tatt, må operatøren forelegge konseptvalget for departementet for godkjenning.

Olje- og energidepartementet foreslår å godkjenne plan for utbygging og drift av Gina Krog-feltet og å gi tillatelse til anlegg og drift av gassrørledningene for Gina Krog-feltet i samsvar med planene operatøren har fremlagt, og i samsvar med merknadene og vilkårene som fremgår av Prop. 99 S (2012–2013).

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at søknad om godkjenning av plan for utbygging og drift av Gina Krog-feltet ble av Statoil Petroleum AS, som er operatør for utbyggingen, overlevert desember 2012. Rettighetshaverne til feltet er Statoil Petroleum AS (58,7 pst.), Total E&P Norge AS (38 pst.) og Det norske oljeselskap ASA (3,3 pst.).

Gina Krog-feltet er oppkalt etter Georgina («Gina») Anna Sverdrup Krog (født 20. juni 1847 i Flakstad i Lofoten, død 14. april 1916 i Kristiania), som var en norsk politiker og kvinnesaksaktivist. Hun var en foregangskvinne for kvinnens rett til utdanning og studier. Krog ble etter hvert en nasjonal lederskikkelse som etablerte Norsk Kvinnesaksforening.

Komiteen viser til at konsekvensutredningen for Gina Krog-feltutbyggingen ventes ikke å ha negative konsekvenser av betydning for naturressurser og miljø. Investeringene i Gina Krog-feltet og inntektene til rettighetshaverne, leverandørene og staten vil ha positive virkninger for samfunnet. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering av konsekvensutredningen, og vil bli fulgt opp i gjennomføringen av prosjektet.

Komiteen viser til at utvinnbare reserver i feltet er anslått til 17,0 mill. Sm3 olje og kondensat, 3,3 mill. tonn NGL og 12,5 mrd. Sm3 gass, totalt tilsvarende 225 mill. fat o.e. Planlagt produksjonsstart er 1. kvartal 2017, og forventet produksjonsperiode er 16 år.

Komiteen merker seg også at investeringsrammen er på 29,1 mrd. 2013-kroner, og norske leveranser i utbyggingsfasen er estimert til å kunne utgjøre 40 pst. I driftsfasen er de norske leveransene anslått til 74 pst. av de samlede driftskostnadene, og vil være betydningsfullt både lokalt og nasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Olje- og energidepartementet har samtykket i at rettighetshaverne har inngått kontraktsmessige forpliktelser på totalt 16,1 mrd. 2013-kroner, og at eksponeringen frem til PUD-godkjenning i Stortinget er 1,9 mrd. kroner inklusiv kanselleringskostnader.

Disse medlemmer legger til grunn at ordningen med denne type samtykker er noe som skal representere unntaket, ikke hovedregelen, og at store kanselleringskostnader kan bidra til å stille spørsmålstegn ved Stortingets uavhengige vurderinger av utbyggingsprosjekter, siden staten gjennom petroleumskattesystemet vil måtte ta en stor andel av disse kostnadene.

Disse medlemmer vil videre vise til at olje- og energiministeren i et svarbrev til energi- og miljøkomiteen, datert 7. mai 2013, skriver at Gina Krog-utbyggingen er omfattet av overgangsordning for endringer i petroleumskattesystemet som ble lagt frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013. På spørsmål om de varslede endringene i petroleumsskatten vil ha innvirkning på lønnsomheten til prosjektet Gina Krog, skriver statsråden blant annet at:

«I forbindelse med behandlingen av PUD vurderer Olje- og energidepartementet om utbyggingsprosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Lønnsomhetsbegningene referert i stortingsproposisjonen for Gina Krog-utbyggingen er av denne grunn beregninger før skatt. Disse beregningene påvirkes ikke av de foreslåtte endringene i petroleumsskatteloven.»

Komiteen ser at den anbefalte utbyggingsløsningen vurderes som god og fleksibel mht. fremtidig innfasing av tredjepartsressurser.

Komiteen er kjent med at Gina Krog-feltet inngår i et prosjekt der en større kraft fra land-løsning vurderes i sammenheng til feltene på den sørlige delen av Utsirahøyden, og at den valgte utbyggingsløsningen gir god ressursforvaltning – og oppfyller myndighetenes krav.

Komiteen merker seg også at dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres, og Gina Krog-feltet tilknyttes, skal rettighetshaverne i Gina Krog-feltet dekke sin forholdsmessige andel av investerings- og driftskostnadene ved deltaking i en slik løsning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til svarbrev til energi- og miljøkomiteen fra olje- og energiministeren datert 30. april 2013, hvor det vises til at Statoil siden høsten 2011 har ledet utredningen av en samordnet løsning for kraft fra land til feltene Johan Sverdrup, Ivar Aasen og Gina Krog, og at prosjektet har en fremdriftsplan med konseptvalg i løpet av 2013, investeringsbeslutning i 2014, installasjon til havs i 2017 og oppstart i 2018.

Disse medlemmer viser til at olje- og energiministeren i sitt svarbrev skriver at foreløpige tall fra operatøren indikerer at kraft fra land kan være lønnsomt.

Disse medlemmer understreker betydningen av at nye felt på sokkelen benytter elektrisitet fra land dersom dette er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig, og har en forventning om at lisensene vil tilstrebe grep som bidrar til klimavennlige løsninger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er svært opptatt av at det pågående arbeidet med en samordnet kraftløsning fra land for feltene på Utsirahøyden skal lykkes. Dette medlem mener det ikke finnes noe reelt alternativ til elektrifisering av feltene Gina Krog, Johan Sverdrup, Edvard Grieg og Ivar Aasen dersom Norge skal ha mulighet til å realisere målsettingen om nasjonale reduksjoner av klimagassutslipp som Stortinget har vedtatt i klimaforliket. Dette medlem understreker departementets avgjørende rolle som pådriver for å sikre realisering av kraft fra land til Utsirahøyden.

Dette medlem mener det er grunn til å stille spørsmålstegn ved valg av midlertidig kraftløsning for Gina Krog-feltet. Planlagt produksjonsstart for Gina Krog er 1. kvartal 2017 med en forventet produksjonsperiode på 16 år. Planlagt oppstart for en samordnet kraft fra land-løsning er 2018, ett år senere. Dette medlem viser til at operatøren har valgt en midlertidig kraftforsyningsløsning basert på en konvensjonell gass- og dieselturbin som gir vesentlig større NOx-utslipp enn en lav-NOx-turbin ville gjort. Gina Krog-feltet vil slippe ut 400–450 tonn NOx per år fram til elektrifisering er på plass.

Dette medlem viser til høringsuttalelse fra Klif til konsekvensutredningen, hvor det påpekes at utbyggingsplanen når det gjelder kraftgenerering ikke er i tråd med prinsippet om bruk av best tilgjengelige teknikker (BAT). I uttalelsen etterlyser Klif en vurdering av muligheten av å samordne oppstart av Gina Krog-feltet med tilgang på strøm, og hvilke negative konsekvenser miljøgevinsten må veies opp mot. Dette medlem deler Klifs vurdering på dette punktet.

Dette medlem mener BAT burde vært lagt til grunn også for den midlertidige kraftløsningen på Gina Krog-feltet, og forutsetter at denne løsningen blir nettopp midlertidig, og avløses av en permanent samordnet løsning med kraft fra land til alle feltene på Utsirahøyden i tråd med gjeldende tidsplan i 2018.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet godkjenner plan for utbygging og drift av Gina Krog-feltet.

II

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet gir tillatelse til anlegg og drift av gassrørledninger for Gina Krog-feltet.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 16. mai 2013