Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til forslagene i Prop. 71 L (2012–2013).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen i denne saken har fremmet to lovforslag. Regjeringen foreslår å innføre en ordning med elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Ordningen vil innebære at retten kan beslutte at siktede skal oppholde seg på bestemte steder og være undergitt elektronisk kontroll i stedet for fengsling. Hjemmelsgrunnlaget for den foreslåtte ordningen vil være straffeprosessloven § 188. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår videre to mindre justeringer i vilkårene for bruk av elektronisk kontroll ved straffegjennomføring, jf. straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd. Erfaringene med elektronisk kontroll har vist at det er behov for å erstatte uttrykket «prøveløslatelse» med «løslatelse» og presisere at den ubetingede fengselsstraffen ikke må overstige fire måneder.

Flertallet mener at bruk av elektronisk kontroll som varetektssurrogat er positivt av flere grunner. Elektronisk kontroll utenfor fengsel vil være mindre inngripende enn tradisjonell varetekt og vil derfor være et nyttig supplement. Varetektsinstituttet har blitt kritisert på grunn av negative konsekvenser for den fengslede. Elektronisk kontroll vil redusere bruken av tradisjonell varetektsfengsling. Ordningen vil også frigi fengselsplasser til andre formål.

Flertallet vil videre peke på at man ved elektronisk kontroll kan øke domfeltes muligheter for vellykket tilbakeføring til samfunnet etter endt soning. Ordningen legger til rette for at domfelte kan opprettholde sosiale relasjoner til samfunnet under soningen, fordi domfelte vil kunne opprettholde arbeid, skole eller annen aktivisering under straffegjennomføringen. Fengsel kan føre til store påkjenninger for den enkelte domfelte, blant annet i form av tapt kontakt med familie, tapt arbeidsfortjeneste, tapt skolegang og tap av normal sosial omgang.

Flertallet viser videre til at ønsket om at domfelte skal kunne opprettholde studier eller jobb også er bakgrunnen for at det vil stilles krav til aktivisering og oppfølging av domfelte under soning. Domfelte skal være aktivisert i et minimum antall timer per uke, normalt mellom 20 og 40 timer. Aktiviseringen kan være arbeid, skole, studier, behandling, kursvirksomhet og liknende. I de tilfellene det er praktisk mulig, skal det også oppnevnes en kontaktperson på sysselsettingsstedet. Minimum to ganger i uken skal domfelte møte kriminalomsorgen for samtaler, programvirksomhet eller annet individuelt tilrettelagt innhold.

Flertallet vil påpeke at kontrollnivået under straffegjennomføringen er og vil være høyt. Den som gjennomfører straff med elektronisk kontroll, fullbyrder ubetinget fengselsstraff, og det er etablert et kontrollregime som ivaretar nettopp dette. Av hensyn til sikkerheten og kvaliteten på straffegjennomføringen er det viktig med døgnkontinuerlig kriminalomsorgsfaglig kompetanse alle dager i uken. Dette vil sikre god kontroll og mulighet for å treffe nødvendige beslutninger til enhver tid. Brudd på gjennomføringen skal håndteres effektivt, om nødvendig ved umiddelbar innsettelse i fengsel.

Flertallet mener prøveprosjektet med elektronisk kontroll så langt har vært vellykket, og at det er all mulig grunn til å videreutvikle elektronisk kontroll som soningsform. I perioden 2008–oktober 2012 har over 4 100 gjennomført straffen på denne måten. I 190 av disse tilfellene er det registrert brudd på reglene. Dette er en andel på 4,6 pst. og er svært lavt. De fleste tilfellene skyldes inntak av mindre mengder alkohol eller brudd på avtaler med kriminalomsorgen.

Flertallet er positive til at regjeringen legger frem de nevnte lovforslag. Elektronisk kontroll er en moderne soningsform, der tilbakeføring fokuseres. Flertallet stiller seg bak lovforslagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at regjeringen i denne saken har fremmet to lovforslag. Regjeringen foreslår å innføre en ordning med elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Ordningen som foreslås hjemlet i straffeprosesslovens § 188 innebærer at retten i stedet for fengsling kan beslutte at siktede skal oppholde seg på bestemte steder og være undergitt elektronisk kontroll. Dette er et ledd i regjeringens arbeid for å bygge ned soningskøene. Videre fremmer regjeringen to mindre justeringer i vilkårene for bruk av elektronisk kontroll ved straffegjennomføring, jf. straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd. Forslaget går ut på å erstatte uttrykket «prøveløslatelse» med «løslatelse» og presisere at den ubetingede fengselsstraffen ikke må overstige fire måneder. Disse medlemmer viser til at forslagene til endring er sendt ut på en bred høring, og har merket seg at flere høringsinstanser, bl.a. Riksadvokaten, har uttalt seg negativt om forslaget.

Disse medlemmer viser til at reglene om bruk av varetektsfengsling behandles i straffeprosesslovens fjerde del, kapittel 14. Disse medlemmer vil bemerke at pågripelse og deretter varetektsfengsling oppleves som et sterkt inngrep av de som blir utsatt for det. Varetektsfengsling bør kun benyttes i de tilfeller hvor det er et sterkt behov for det, og det følger av straffeprosessloven §§ 171 og 172 at det er en rekke vilkår som må oppfylles før et slikt tvangsmiddel kan benyttes. Det kan dreie seg om tilfeller hvor det er stor fare for gjentagelse, at den siktede vil unnlate seg straffeforfølgning, fare for bevisforspillelse, fjerning av spor eller påvirkning av vitner. Det påligger påtalemyndigheten en betydelig bevisbyrde å sannsynliggjøre overfor retten at det er behov for å benytte varetekt. Straffeprosessloven §§ 188 flg. har videre bestemmelser om bruk av varetektssurrogat i særskilte tilfeller.

Disse medlemmer viser til at regjeringen begrunner forslaget om innføring av elektronisk kontroll som varetektssurrogat med at Norge flere ganger har blitt kritisert for utstrakt bruk av varetektsfengsling av ulike internasjonale og regionale overvåkingsorganer som for eksempel «The UN Committee Against Torture (CAT)». Regjeringen begrunner videre forslaget med at innføring av elektronisk soning også vil bidra til en tilgang på flere fengselsplasser og dermed redusere soningskøen.

Disse medlemmer mener at det i dag er forholdsvis strenge regler for bruk av varetekt og at den pågrepne må fremstilles for varetektsfengsling i retten senest den tredje dagen etter pågripelsen. Det er videre liten grunn til å tro at politiet i noen særlig grad benytter varetektsfengsling uten at det er et sterkt behov for bruk av et slikt tvangsmiddel. Videre vil disse medlemmer påpeke at straffeprosessloven oppstiller svært strenge vilkår for bruk av varetektsfengsling og at tvangsmiddelet kun skal benyttes i tilfeller hvor det er grunn til å anta at den siktede vil fortsette sin ugjerning, unndra seg straffeforfølgning eller bidra til bevisforspillelse og at det er rettslig prøving av bruken av tvangsmiddelet. Dette er alvorlige tilfeller hvor det er helt vesentlig både for samfunnssikkerheten og den videre etterforskning av saken at den siktede holdes i varetekt. At vedkommende da soner i en av kriminalomsorgens enheter som er opprettet for dette formålet, skaper en trygghet og kontroll for at den siktede ikke foretar seg noe i den perioden vedkommende sitter i varetekt. Disse medlemmer vil presisere at dette ofte dreier seg om svært farlige personer og vinningsforbrytere som i utgangspunktet ikke har respekt for de regler og normer som samfunnet er bygget på. En vesentlig del av disse vil også forsøke å unndra seg straffeforfølgning, og det vil i betydelig grad gjelde det store antallet utenlandske forbrytere som har kommet til Norge i de senere år. Regjeringen viser i forslaget til at Norge flere ganger skal ha fått kritikk fra internasjonale organer for utstrakt bruk av varetektsfengsling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at internasjonale organer ikke kan påvirke hvordan Norge benytter seg av varetektsfengsling i et samfunnssikkerhetsperspektiv, og at denne kritikken først og fremst har vært rettet mot bruken av glattceller i forbindelse med varetektsfengsling. Disse medlemmer mener at det må være samfunnets behov for sikkerhet, faren for gjentagelse og faren for bevisforspillelse som må være avgjørende for om varetekt skal benyttes eller ikke. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også påpeke at Norge er et av de land i verden som har det mildeste regimet for straffegjennomføring, herunder bruk av og standard på varetektsfengsling.

Disse medlemmer stiller seg undrende til at bruk av elektronisk kontroll vil egne seg som et surrogat for ordinær varetektsfengsling. Innføring av et slikt tvangsmiddel vil også bidra til et betydelig klasseskille innen kriminalomsorgen ved at det kun er de som har svært ordnede boforhold og en stabil familiesituasjon som kan benytte seg av ordningen. Formålet med varetektsfengsling er å sikre kontroll av den siktede og begrense tilgang på personer og informasjon til denne i løpet av varetektstiden. Derfor benytter man i mange tilfeller ordningen med brev og besøksforbud. Ved å innføre et system med elektronisk soning, vil formålet med varetektsfengslingen bli betydelig uthullet, og det vil også bidra til at private hjem blir en del av kriminalomsorgen og at familiemedlemmer av den siktede vil bli involvert i soningen. Det vil også gjelde eventuelle mindreårige barn som er en del av husstanden. Disse medlemmer mener dette er uheldig. Det vil også gjøre det enklere for den som soner å rømme og å snakke med personer som er involvert i saken. Videre er disse medlemmer av den oppfatning at bruk av elektronisk soning som varetektssurrogat i stor grad bryter med de formål og prinsipper som gjelder for bruk av varetekt. Dersom innføring av en slik ordning skal bidra til frigjøring av et større antall fengselsplasser for å redusere soningskøen, vil elektronisk soning i forbindelse med varetekt måtte benyttes i et stort antall tilfeller. Disse medlemmer kan ikke se at dette ivaretar formålene med bruk av varetektsfengsling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at mangel på lukkede fengselsplasser til varetektsfengslinger alene ikke er et argument for å innføre elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Lukkede fengselsplasser til varetektsfengslinger benyttes i dag når det er fare for bevisforspillelse, rømning, nye straffbare handlinger, eller en kombinasjon av disse. Ved å innføre elektronisk kontroll som varetektssurrogat mener disse medlemmer at faren for at siktede kan forspille bevis vil kunne øke.

På samme måte mener disse medlemmer at også siktede vil ved elektronisk kontroll som varetektssurrogat i gitte situasjoner lettere kunne rømme eller utføre straffbare handlinger. Ved elektronisk kontroll som varetektssurrogat vil dette registreres av kriminalomsorgen, og politiet vil bli varslet, men kriminalomsorgen og politiet vil ikke kunne forhindre at siktede rømmer eller utfører nye handlinger, da elektronisk kontroll som varetektssurrogat kun registrerer når siktede forlater sitt hjem.

Disse medlemmer er enig i at det i enkelte tilfeller kan ha negative konsekvenser for den fengslede å bli varetektsfengslet. Disse medlemmer mener allikevel at lukkede fengselsplasser til varetektsfengslinger er det som i størst grad reduserer faren for at bevis forspilles, rømning og at nye straffbare handlinger skal bli begått. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til årelange påpekninger av at deler av norsk varetektspraksis er uholdbar og at det påligger regjeringen å gjennomføre tiltak for å møte denne kritikken. Disse medlemmer viser til behovet for at kapasitetsplan for kriminalomsorgen blir underlagt behandling i Stortinget. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer gjentatte ganger har foreslått dette, men dessverre har blitt nedstemt. Disse medlemmer mener at dette er en viktig grunn til at dimensjoneringen av kriminalomsorgen preges av ad hoc-løsninger og at varetektssituasjonen er så vidt krevende som den er.

Disse medlemmer støtter ikke det fremlagte forslaget til straffeprosessloven § 188 nytt tredje ledd i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det ikke legges strenge nok restriksjoner for når elektronisk kontroll som varetektssurrogat kan benyttes.

Disse medlemmer ber regjeringen fremme nytt lovforslag om elektronisk kontroll som varetektssurrogat hvor dette bare kan benyttes med disse restriksjonene som den klare hovedregel:

• Siktede har ikke vært straffedømt tidligere.

• Siktede er under 18 år.

• Mindre alvorlig kriminalitet. Elektronisk kontroll som varetektssurrogat må ikke benyttes i saker som omhandler liv, legeme og helbred da brudd vil kunne få alvorlige konsekvenser for offeret i straffesaken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter forslaget til endring i lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. § 16 annet ledd første punktum.