3.1 Generelt

Presidentskapet viser til rapporten fra arbeidsgruppen for innholdsmessig revisjon av Stortingets forretningsorden i Dokument 14 (2012–2013), og vil i all hovedsak støtte arbeidsgruppens vurderinger og forslag. Presidentskapet merker seg arbeidsgruppens drøftelse av enkelte temaer i rapporten kapittel 3, men vil – i likhet med arbeidsgruppen selv – ikke foreslå endringer i forretningsordenen når det gjelder disse temaene.

På enkelte punkter i rapporten kapittel 2 har arbeidsgruppen delt seg i et flertall og et mindretall. På enkelte andre punkter vil presidentskapet foreslå visse justeringer av arbeidsgruppens forslag. Disse punktene er nærmere kommentert i merknadene nedenfor. Presidentskapet har også gjort enkelte mindre endringer av ordlyden i de enkelte bestemmelsene, som ikke har innholdsmessig betydning og som derfor ikke er kommentert i det følgende.

3.2 Endringer i § 3

I Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.1 har arbeidsgruppen foreslått å oppheve fo. § 3 annet ledd. Presidentskapet er enig i at det er unødvendig å presisere at en tjenestemann i Stortingets administrasjon skal være sekretær i fullmaktskomiteen, og støtter forslaget.

Presidentskapet vil i tillegg foreslå en justering av § 3 første ledd. I § 3 første ledd første punktum heter det at Stortinget skal velge en komité som skal prøve fullmaktene for «representantene og vararepresentantene i det nye storting». I annet punktum heter det at Stortinget også skal velge «like mange vararepresentanter som representanter». Det at det brukes samme begreper begge steder, er egnet til å forvirre. Stortinget skal åpenbart ikke velge vararepresentanter til «det nye storting». Det det siktes til i annet punktum er varamedlemmer og medlemmer i den forberedende fullmaktskomité. Presidentskapet foreslår at dette presiseres i § 3 første ledd annet punktum.

3.3 Endringer av beskrivelsene av komiteenes ansvarsområder i § 14

Presidentskapet viser til Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.2, der arbeidsgruppen foreslår en rekke endringer av beskrivelsene av de forskjellige komiteenes ansvarsområder i fo. § 14. Presidentskapet støtter arbeidsgruppens forslag.

I § 14 nr. 6 om justiskomiteens ansvarsområder har arbeidsgruppen foreslått å ta ut ordene «sivile vernepliktige». Dette er begrunnet med at siviltjenesten ble avviklet med virkning fra 1. juni 2012. Arbeidsgruppen har imidlertid ikke foreslått å endre § 14 nr. 9 fjerde punktum bokstav e, der det heter at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal behandle «meldinger fra Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige».

Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige er ikke formelt avviklet, men ettersom siviltjenesten er avviklet, er det neppe lenger behov for en egen ombudsmannsnemnd for sivile vernepliktige. Eventuelle klager om forhold ved en tidligere avtjent siviltjeneste kan antakelig behandles av Ombudsmannsnemnda for forsvaret. Og dersom Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige oppheves, vil det ikke lenger være behov for en egen melding til Stortinget om virksomheten til Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige, som frem til nå har blitt avgitt hvert fjerde år ved begynnelsen av hver valgperiode (Dokument 6 i Stortingets dokumentserie). Neste Dokument 6, om nemndas virksomhet i perioden 2010–2013, vil etter all sannsynlighet bli den siste meldingen fra Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Etter presidentskapets mening er det ikke lenger behov for å presisere i fo. § 14 nr. 9 fjerde punktum bokstav e at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal behandle meldinger fra «Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige». Presidentskapet foreslår derfor at denne delen av bestemmelsen strykes.

Under arbeidet med saken har presidentskapet fått enkelte innspill fra partigruppene om ytterligere justeringer av beskrivelsene av komiteenes ansvarsområder, herunder om at enkelte saksområder bør flyttes fra én komité til en annen. Presidentskapet vil imidlertid ikke foreslå ytterligere endringer nå. Eventuelle nye justeringer og flytting av ansvarsområder mellom komiteene bør utstå til etter valget og vurderes av det nye storting.

3.4 En tredjedel av komiteens medlemmer kan kreve at det skal avholdes høring i en sak

Presidentskapet viser til Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.7, der arbeidsgruppen har foreslått at en tredjedel av medlemmene i en komité skal gis rett til å kreve at komiteen avholder høring i en sak. Presidentskapet støtter i hovedsak arbeidsgruppens forslag.

Det forrige presidentskapet gjennomgikk så sent som i mai 2009 en rekke forslag om styrking av mindretallets rettigheter i Stortinget og komiteene, jf. Innst. S. nr. 235 (2008–2009). Etter en bred vurdering ble mindretallsrettighetene i komiteene styrket på flere punkter, blant annet ved at et mindretall på en tredjedel kan bringe et flertallsvedtak om tidspunkt for å avgi innstilling inn for presidentskapet til avgjørelse (nåværende § 23 annet ledd), at saksordføreren kan kreve at komiteen stiller bestemte skriftlige spørsmål til en statsråd (nåværende § 24 tredje ledd) og at et mindretall på en tredjedel kan bringe et avslag på krav om høring inn for presidentskapet til avgjørelse (nåværende § 26 annet ledd tredje punktum). Presidentskapet foreslår nå en ytterligere styrking av mindretallsrettighetene i komiteene, men vil samtidig påpeke at en fortsatt utvikling i retning av flere mindretallsrettigheter kan gå på bekostning av grunnleggende prinsipper om demokratisk representasjon og flertallsstyre.

I tillegg til regelen om at en tredjedel av komitémedlemmene kan kreve at det avholdes høring, har arbeidsgruppen foreslått en regel om at et annet mindretall i komiteen kan bringe beslutningen om å avholde høring inn for presidentskapet til avgjørelse. Dette er ment å fungere som en slags «sikkerhetsventil», for å unngå at «komiteen må avholde høring i uforholdsmessig mange saker, og at dette kan gå på bekostning av komiteens andre oppgaver», jf. Dokument 14 (2012–2013) s. 8 første spalte. Men slik forslaget er formulert, vil regelen også gi grunnlag for et mindretall i komiteen til å bringe beslutninger fattet av et flertall av komitémedlemmene om å avholde høring, inn for presidentskapet til avgjørelse. Etter presidentskapets mening er det ikke hensiktsmessig å gi et mindretall i komiteen en slik mulighet til å «anke» flertallsbeslutninger om å avholde høring, inn for presidentskapet. Denne muligheten bør forbeholdes tilfeller der det bare er et mindretall som står bak kravet om høring. Presidentskapet foreslår derfor at nye § 27 første ledd fjerde punktum formuleres slik:

«En beslutning om å avholde høring som bare er støttet av et mindretall av komitémedlemmene, kan ved beslutning i samme møte av et mindretall på minst en tredjedel av komiteens medlemmer bringes inn for presidentskapet til avgjørelse.»

3.5 Forbud mot å avholde høringer mens grunnlovsforslag behandles i plenum

I Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.8 foreslår en samlet arbeidsgruppe å ta inn en regel i nye fo. § 27 nytt tredje ledd om at det ikke er adgang til å avholde komitéhøring under behandlingen av grunnlovsforslag i Stortinget. Det foreslås også noen ytterligere justeringer av nye § 27. Presidentskapet støtter arbeidsgruppens forslag.

Et mindretall i arbeidsgruppen, medlemmet Tenden, foreslår i tillegg et generelt forbud mot kontrollhøringer når det er møter i plenum, også under den ordinære spørretimen. Presidentskapet ser behovet for å gi flest mulig representanter anledning til å være til stede i stortingssalen også under den ordinære spørretimen. Men dersom adgangen til å holde åpne kontrollhøringer blir underlagt for strenge begrensninger, kan det bli vanskelig for komiteene å finne egnete tidspunkter for disse. Presidentskapet vil derfor ikke foreslå et generelt forbud mot å avholde kontrollhøringer under den ordinære spørretimen.

3.6 Mulighet for avvisning av enkeltforslag som er behandlet tidligere

Presidentskapet viser til Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.13, der en samlet arbeidsgruppe har foreslått å endre avvisningsregelen i gjeldende § 37 femte ledd slik at den ikke bare gjelder for hele saker, men også for forslag. Den vil dermed gi grunnlag for å avvise enkelte forslag i en større sak. Presidentskapet støtter dette forslaget.

Første visepresident Øyvind Korsbergviser i tillegg til forslaget fra et mindretall i arbeidsgruppen, medlemmet Kielland Asmyhr, om at begrensningen i adgangen til å ta opp forslag på nytt ikke bør gjelde for forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Som regel fremmes det da en rekke forslag, og dette bør ikke være til hinder for at de samme forslagene kan tas opp til en bredere og grundigere behandling på et senere tidspunkt i sesjonen. I tråd med forslaget fra arbeidsgruppens mindretall vil derfor dette medlem foreslå følgende tillegg til nye § 38 femte ledd, som et nytt tredje punktum i bestemmelsen:

«Forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet kan tas opp igjen senere i samme stortingssesjon.»

3.7 Endring av reglene om finanskomiteens behandling av statsbudsjettet mv.

I Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.15 har arbeidsgruppen foreslått å oppheve bestemmelsen i gjeldende § 41 fjerde ledd om at finanskomiteen skal avgi innstilling blant annet om «rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner» samtidig med innstillingen om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet (Innst. 2 S). Dette henger sammen med forslaget i rapporten punkt 2.2 om å overføre ansvaret for «rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner» fra finanskomiteen til kommunal- og forvaltningskomiteen.

Presidentskapet støtter disse forslagene. Av hensyn til budsjettarbeidet i kommunene og fylkeskommunene er det imidlertid uheldig om dette skulle føre til at budsjettinnstillingen om rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, og Stortingets behandling av denne, kommer betydelig senere enn i dag. I dag er budsjettinnstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen en av de siste budsjettinnstillingene som avgis og behandles i Stortinget (de siste fire årene har det vært Innst. 16 S, avgitt i begynnelsen av desember). Kommunal- og forvaltningskomiteens budsjettinnstilling bør derfor avgis og behandles tidligere enn i dag dersom denne komiteen skal avgi innstilling om rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Presidentskapet forutsetter at dette kan ordnes på en praktisk måte ved å endre rekkefølgen på de enkelte fagkomiteenes budsjettinnstillinger og behandlingen av dem i Stortinget.

3.8 Utvidet adgang for komiteene til å ta opp saker eller aktuelle tema til bred debatt – Stortinget som aktuell debattarena

I Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.16 har arbeidsgruppen foreslått å gi komiteene adgang til inntil to ganger i hver stortingssesjon å ta initiativ til debatter i Stortinget utenom konkrete saker komiteen har fått til behandling, om tema som faller innenfor komiteens ansvarsområde. Presidentskapet støtter dette forslaget.

Arbeidsgruppen har også foreslått et særlig opplegg for slike debatter, der lederne av partifraksjonene i komiteen gis adgang til et ubegrenset antall innlegg. Imidlertid er ikke alle partier representert i alle komiteer. Det kan også tenkes at det er andre i partiet enn lederen av partifraksjonen i den aktuelle komiteen som har spesielle kunnskaper om eller interesse for et bestemt tema. Etter presidentskapets mening bør det derfor overlates til partigruppene å bestemme hvilke av partiets representanter som skal få et ubegrenset antall innlegg i debatten.

Presidentskapet foreslår derfor at nye § 51 tredje ledd annet punktum bokstav d formuleres slik:

• «d) I debatter i saker etter § 22 syvende ledd annet punktum gis én representant fra hvert parti adgang til et ubegrenset antall innlegg.»

Presidentskapet vil understreke at det her bare gjøres unntak fra hovedregelen i nye § 51 (gjeldende § 49) tredje ledd første punktum om at ingen taler må ha ordet mer enn to ganger under en debatt. De øvrige reglene om debatter i Stortinget i forretningsordenen kapittel 7 vil gjelde som vanlig for slike debatter.

3.9 Oppmykning av reglene om avvisning av interpellasjoner

I Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.17 har flertallet i arbeidsgruppen foreslått å «myke opp» reglene om avvisning av interpellasjoner i fo. § 66 (nye § 68) ved å presisere at det ikke gir grunn til avvisning at en interpellasjon gjelder noe som er tatt opp i enkeltforslag i en mer omfattende sak.

Presidentskapet støtter dette forslaget. Det vil gi grunnlag for en mer fleksibel vurdering av om en interpellasjon bør avvises fordi tilsvarende spørsmål allerede ligger til behandling i komiteene eller Stortinget. Slik sett imøtekommer forslaget også forslaget til arbeidsgruppens mindretall, medlemmet Kielland Asmyhr, om at avvisningsgrunnene i gjeldende § 66 første ledd annet punktum bokstav b, c og d oppheves. Presidentskapet ser derfor ikke grunn til å gå videre med det sistnevnte forslaget.

3.10 Kortere frist for å innlevere spørsmål til ordinær spørretime

I Dokument 14 (2012–2013) punkt 2.19 har et mindretall i arbeidsgruppen, medlemmet Kielland Asmyhr, foreslått at fristen for innlevering av spørretimespørsmål skal være kortere enn i dag, og settes til senest kl. 12.00 siste mandag før spørretimen.

I likhet med arbeidsgruppens flertall mener presidentskapets flertall, alle unntatt første visepresident Øyvind Korsberg, at den gjeldende fristen på ca. seks dager for å levere inn spørsmål til den ordinære spørretimen, er hensiktsmessig, særlig for at statsrådene skal ha mulighet til å forberede seg og kunne gi presise og utfyllende svar på spørsmålene. Flertallet ser derfor ikke grunn til å forkorte denne fristen.

Første visepresident Øyvind Korsberg støtter forslag til arbeidsgruppens mindretall, og viser til begrunnelsen for dette i Dokument 14 (2012–2013) s. 14.

3.11 Ikrafttredelse

Arbeidsgruppen har ikke tatt stilling til når eventuelle endringer i forretningsordenen bør tre i kraft.

Arbeidsgruppens forslag innebærer ganske omfattende endringer av forretningsordenen og omnummerering av de fleste paragrafene. Samtidig er det nå relativt kort tid igjen av inneværende valgperiode. Etter presidentskapets mening bør derfor endringene først tre i kraft 1. oktober 2013, det vil si ved starten av neste valgperiode. Det nye storting vil dermed bygge på den reviderte forretningsordenen, samtidig som den gjeldende forretningsordenen kan bestå ut inneværende valgperiode.