8. Forsvarsdepartementet
- 8.1 Sammendrag
- 8.2 Komiteens merknader
Samlet utgiftsbevilgning til Forsvarsdepartementet i 2011 utgjorde 42 871 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011 utgjorde 5 336 mill. kroner. Forsvarsdepartementet har ansvaret for fire virksomheter og ett selskap.
Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten merknad, og ett revisjonsbrev med merknad til Forsvaret.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at flere av de forholdene som tas opp under Forsvaret også har gitt grunnlag for merknad tidligere år.
Riksrevisjonen har tatt opp kritikkverdige forhold rundt Forsvarets bruk av FIF 2.0 flere ganger de siste årene. Riksrevisjonen ser alvorlig på at nær halvparten av Forsvarets driftsanskaffelser i 2011, nær tre år etter at FIF 2.0 ble innført, ikke fulgte hovedprosessen i systemet. Riksrevisjonen vil peke på at det er viktig at hovedprosessen benyttes for anskaffelser for at bruken av budsjettmidler skal fanges opp i forpliktelsesregnskapet. Mangelfull bruk går ut over kvaliteten på budsjettprognosene, noe som igjen kan påvirke Forsvarets muligheter for å utøve effektiv økonomistyring.
Riksrevisjonen viser til Innst. 211 S (2011–2012) til Dokument 1 (2011–2012) og Innst. 101 S (2011–2012) til Dokument 3:9 (2010–2011), hvor kontroll- og konstitusjonskomiteen særlig hadde merket seg at IT-forvaltningssystemet SAP i så liten grad ble brukt i anskaffelsesprosesser. Komiteen viste til at et avansert økonomi- og regnskapssystem (FIF 2.0), ikke i større grad har bidratt til å bedre kvaliteten på budsjettprognosene og den økonomiske styringen. Komiteen forventet at Forsvarsdepartementet sørget for at Forsvaret svært raskt iverksatte tiltak for å rette opp i dette.
Riksrevisjonen har merket seg departementets opplysning om at hovedprosessen ble fulgt i 80 prosent av tilfellene i mai 2012, og at planen er å øke måltallet til minimum 90 prosent i løpet av kommende langtidsplanperiode. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp forholdet særskilt i styringsdialogen med Forsvaret.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at betydelige mengder materiell ikke var regnskapsført i FIF 2.0 som forutsatt. Riksrevisjonen har de siste årene tatt opp flere forhold rundt etablering av et komplett, sentralt materiellregnskap i FIF 2.0. Forsvarsdepartementet opplyste i svaret til Dokument 1 for 2010 at det fortsatt sto igjen arbeid med å få etablert et komplett, sentralt materiellregnskap.
Riksrevisjonen merker seg at Forsvarsdepartementet viser til at forsvarssjefen har informert om at Forsvaret har god regnskapsmessig kontroll over materiellbeholdningene. Riksrevisjonen registrerer at Forsvarsdepartementet opplyser videre å være kjent med at det finnes materiell som ikke er kodifisert og lagt inn i materiellregnskapet, og at dette regnskapsføres lokalt i påvente av overføring til sentralt register.
Riksrevisjonen er kritisk til at det ikke ble ført ammunisjonsregnskap i godkjent regnskapssystem lokalt ved avdelingene i sjø- og luftforsvaret. Mangelfull regnskapsføring av ammunisjon er tatt opp tidligere av Riksrevisjonen, senest for revisjonen av 2009-regnskapet. I svaret til Dokument 1 for 2010 presiserte statsråden at et komplett og sentralt materiellregnskap skal være på plass så snart som mulig, og at dette også inkluderer lokale beholdninger av ammunisjon.
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet vil følge opp materiellforvaltningen løpende gjennom styringsdialogen med Forsvaret, og at beholdningene av ammunisjon ved lokale avdelinger legges inn i SAP i løpet av 2012.
Riksrevisjonen konstaterer at Forsvaret har kompetanse- og kapasitetsutfordringer på flere sentrale områder innen støttevirksomhet for logistikk, og at dette tidvis har fått følger for flere forsvarsgreners tilgang på viktig materiell og mulighet for å drive nødvendig øving og trening.
Forsvarsdepartementet vedgår at Forsvaret har kompetansemessige utfordringer, og at det på flere områder er behov for bedre og riktigere sammensatt kompetanse.
Riksrevisjonen vil minne om at et nytt system for å forbedre og effektivisere kompetansestyringen i Forsvaret har vært varslet i flere årlige budsjettproposisjoner siden 2008, og senest i Prop.1 S (2010–2011) hvor det framgår at det i 2011 fortsatt skulle være fokus på arbeidet med å få på plass et system for kompetansestyring. Riksrevisjonen er kritisk til at et slikt kompetansestyringssystem fortsatt ikke er etablert, men merker seg at kompetansesituasjonen som helhet vil bli tatt opp i en egen stortingsmelding.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt avdekkes mangler ved etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, og at det avdekkes mangler i internkontrollen. Svakheter i anskaffelsesprosessene har vært tatt opp av Riksrevisjonen gjennom mange år, og de tiltakene som har blitt iverksatt har ikke hatt forventet effekt.
Riksrevisjonen merker seg Forsvarsdepartementets opplysninger om at det i 2011 og 2012 er iverksatt en rekke tiltak for bedre etterlevelse av anskaffelsesregelverket, for eksempel rekruttering av personell med riktig kompetanse.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at nær halvparten av 42 mellomstore investeringsprosjekter som er revidert, var forsinket med ett år eller mer i forhold til opprinnelige planer. Åtte av disse var forsinket med minst tre år. Revisjonen omfattet ikke store investeringsprosjekter. Riksrevisjonen mener å kunne dokumentere at forsinkelsene i de reviderte mellomstore prosjekter i stor grad skyldes ressurssituasjonen i FLO. Riksrevisjonen merker seg at departementet viser til leverandørforsinkelser som hovedårsak til forsinkelser i flere store investeringsprosjekter.
Riksrevisjonen vil peke på at forsinkelser i leveranser av materiell over tid kan svekke den operative evnen.
Riksrevisjonen registrerer at det er iverksatt tiltak for å styrke kompetansen og gjennomføringskapasiteten innenfor Forsvarets investeringsvirksomhet. Riksrevisjonen har også merket seg at departementet gjennom styringsdialogen med Forsvaret vil gi klare prioriteringer knyttet til investeringsporteføljen.
Riksrevisjonen ser alvorlig på utfordringene med bemanning av teknisk personell om bord på fregattene. Riksrevisjonen vil peke på at fregattene er komplekse systemer som stiller høye krav til kompetanse. Mangel på kvalifisert personell for gjennomføring av daglig drift og periodisk vedlikehold kan føre til problemer med å holde fartøyene i operativ stand. Riksrevisjonen har merket seg Forsvarsdepartementets opplysninger om en anstrengt personellsituasjon innenfor de deler av FLO som skal understøtte Sjøforsvarets operative struktur, og at det vil ta noe tid før iverksatte tiltak gir nødvendig effekt.
Forsvarsdepartementet har ikke svart på hvordan planene for å sikre bemanning til fregattene – som departementet opplyste om i forbindelse med revisjonen for 2006, jf. Dokument nr. 1 (2007–2008) – er fulgt opp, og hvordan resultatet er evaluert. Riksrevisjonen merker seg departementets opplysning om at seilingsaktivteten for 2011 var oppe på det nivået som var planlagt for utløpet av langtidsplanperioden, men at departementet likevel følger utviklingen nøye.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende saker avsluttet:
anskaffelse av feltsykehus
krav til effektivisering
informasjonssikkerhet
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:
etatsstyring av Forsvarsbygg
materiellforvaltning
driftsanskaffelser
regnskaps- og årsavslutning – betaling før forfallsdato
forsinkelser i investeringsprosjekter
styrkeproduksjon og operativ virksomhet
virksomhetsstyring
LOS-programmet
forvaltning av forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg
Komiteen viser til at Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten merknad, og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Forsvaret.
Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen har vesentlige merknader knyttet til regnskapene for Forsvarets materiellforvaltning, til styrkeproduksjon og operativ virksomhet, til anskaffelser, til forsinkelser i investeringsprosjekter og til regnskapet for de nye fregattene.
Komiteen vil vise til at Riksrevisjonen ser alvorlig på at nær halvparten av Forsvarets driftsanskaffelser i 2011, nær tre år etter at FIF 2.0 ble innført, ikke fulgte hovedprosessen i systemet, da hovedprosessen skal brukes for anskaffelser for at bruken av budsjettmidler skal fanges opp i forpliktelsesregnskapet, og dermed forbedre Forsvarets muligheter for å utøve effektiv økonomistyring. Komiteen registrerer at hovedprosessen ble fulgt i 80 prosent av tilfellene i mai 2012. Komiteen forutsetter i likhet med Riksrevisjonen at departementet i styringsdialogen med Forsvaret særskilt følger opp dette forholdet.
Komiteen merker seg i likhet med Riksrevisjonen at Forsvarsdepartementet vil følge opp materiellforvaltningen løpende gjennom styringsdialogen med Forsvaret, og legger til grunn at beholdningene av ammunisjon ved lokale avdelinger ble lagt inn i IT-forvaltningssystemet SAP i løpet av 2012.
Komiteen merker seg videre at Forsvarsdepartementet vedgår at Forsvaret har kompetansemessige utfordringer, og at det på flere områder er behov for bedre og riktigere sammensatt kompetanse. Komiteen venter at kompetansesituasjonen i Forsvaret i sin helhet vil bli tatt opp i en egen, kommende stortingsmelding.
Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen fastslår at tiltak som har blitt iverksatt for å møte svakheter i anskaffelsesprosesser ikke har hatt forventet effekt, men at Forsvarsdepartementet for eksempel arbeider for å rekruttere personell med riktig kompetanse.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen ser alvorlig på at nær halvparten av 42 mellomstore investeringsprosjekter som er revidert, var forsinket med ett år eller mer i forhold til opprinnelige planer, og at åtte av disse var forsinket med minst tre år. Ifølge Riksrevisjonen kan disse forsinkelsene i stor grad komme av ressurssituasjonen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Komiteen vil vise til at Stortinget tidligere ved flere anledninger har kritisert store forsinkelser i Forsvarets investeringsprosjekter. Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet gjennom styringsdialogen med Forsvaret vil gi klare prioriteringer knyttet til investeringsporteføljen.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen ser alvorlig på utfordringene med bemanning av teknisk personell om bord på fregattene. Fregattene er komplekse systemer som stiller høye krav til kompetanse. Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet medgir at det vil ta noe tid før iverksatte tiltak innenfor deler av FLO, som skal understøtte Sjøforsvarets operative struktur, vil gi nødvendig effekt. Komiteen vil understreke viktigheten av at arbeidet med å sikre høy operativ evne for fregattene prioriteres av Forsvarsdepartementet. Komiteen merker seg departementets opplysning om at seilingsaktiviteten for 2011 var oppe på det nivået som var planlagt for utløpet av langtidsperioden 2009–2012.
Komiteen merker seg til slutt at tidligere rapporterte forhold knyttet til anskaffelse av feltsykehus, krav til effektivisering og informasjonssikkerhet er avsluttet av Riksrevisjonen, mens blant annet materiellforvaltning, driftsanskaffelser, forsinkelser i investeringsprosjekter og forvaltning av forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg er av de sakene som Riksrevisjonen vil følge opp i den løpende revisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Riksrevisjonen registrerer at det er avvik mellom styrkestrukturens behov for logistisk understøttelse og støtteapparatets kapasitet og evne til å dekke dette behovet. Dette påvirker Forsvarets operative evne ved at avdelinger ikke får nødvendig trening og øving.
Disse medlemmer merker seg at det har vært varslet at Forsvaret skal iverksette et strategisk arbeid for å gjøre noe med sektorens kompetanseutfordringer, i budsjettproposisjonene for 2008, 2009, 2011 og 2012 og forventer at Forsvaret nå gir dette arbeidet prioritet.