Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 11. februar 2013

Svar på spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ifm. Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011 – Dokument 1 (2012–2013)

Jeg viser til brev datert 31. januar 2013 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité med spørsmål vedrørende Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011 – Dokument 1 (2012–2013).

Vedlagt følger svar.

Svar på spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vedrørende Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011 – Dokument 1 (2012–2013)

Spørsmål nr. 1

Riksrevisjonen mener å kunne dokumentere at det er forsinkelser i nær halvparten av de reviderte investeringsprosjektene i forsvarssektoren. Riksrevisjonen mener forsinkelsene i stor grad skyldes ressurssituasjonen i FLO, mens departementet selv mener at det skyldes leverandørforsinkelser. Hva er det som er riktig?

Svar:

Det er uheldig at kontraktsfestede leveranser av materiell til Forsvaret blir forsinket, men det er ikke uvanlig. Forsinkelser i flere store investeringsprosjekter skyldes i hovedsak leverandørforsinkelser og ligger således i vesentlig grad utenfor Forsvarets kontroll.

Dette fører til at Forsvaret må endre rekkefølgen på gjennomføringen av andre investeringsprosjekter. Dermed kan det oppstå tilfeller der prosjektorganisasjonen må løse oppdrag uten planlagte personellressurser, noe som kan gi utfordringer. Forsinkelsene i investeringsporteføljen skyldes i mindre grad ressurssituasjonen i FLO. Der dette er tilfellet skyldes det økt ressursbehov i forbindelse med de forsinkede, store investeringsprosjektene.

Det er iverksatt tiltak for å styrke gjennomføringskapasiteten i investeringsvirksomheten gjennom å leie inn personell på midlertidig prosjektfinansiert basis. Ved utgangen av 2012 var det tilsatt 55 personer, mens om lag 75 ytterligere slike stillinger var i prosess.

Omsetningsevnen følges tett opp av departementet i etatsstyringen av Forsvaret, og departementet har gitt egne styringsparametre for mål- og resultatoppnåelse innenfor kontraheringsgrad som forsvarssjefen rapporterer på inn i etatsstyringsmøtene.

Spørsmål nr. 2

Bemanningssituasjonen for de nye fregattene er krevende. Særlig gjelder dette for teknisk personell som kan føre til problemer med å holde fartøyene i operativ stand. Departementet har opplyst at det vil ta noe tid før iverksatte tiltak gir nødvendig effekt. Når kan det forventes at bemanningen er på et akseptabelt nivå?

Svar:

Jeg er kjent med at det fortsatt er bemanningsutfordringer knyttet til enkelte personellkategorier i fregattvåpenet. Det er iverksatt en rekke tiltak for å rekruttere og beholde tilstrekkelig og kompetent personell, blant annet gjennom økt inntak ved Sjøforsvarets skoler, lønnstillegg for å beholde personell og re-rekruttering av personell som har sluttet. Som eksempler på at tiltakene virker har Generalinspektøren for Sjøforsvaret trukket frem at en del av stillingene på lavere nivå er meget godt bemannet og at elevproduksjonen ved Sjøforsvarets skoler går for fullt. Dette legger grunnlaget for en tilfredsstillende dekningsgrad for kompetanse også på høyere gradsnivå.

Forsvarsdepartementet bemerker samtidig at Sjøforsvaret seiler fregattene stadig mer. Aktiviteten i 2011 var allerede oppe på det nivået som var planlagt ved langtidsplanperiodens utløp i 2012. Aktiviteten ble videreført på dette høye nivået i 2012, og planlegges ytterligere økt i 2013. Norge vil i 2013 også stille med en fregatt som kommandofartøy i NATO-operasjonen Ocean Shield utenfor kysten til Somalia. Dette viser at vi har et meget kompetent og slagkraftig fregattvåpen som høster internasjonal anerkjennelse.